Gabriel Kirsebom Kielland

http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I28328&tree=IEA

6 år gammel ble han satt han i skole i Stavanger. Det var hans ønske å bli sendt til sjøkadettakademiet. Da det imidlertid på grunn av farens formuesforhold ikke kunne bli noe av det, fortsatte han å gå på skole i Stavanger, mens han samtidig fikk undervisning i matematikk, fransk og tegning. Han var flittig og begavet som elev. 1810 ble han sendt til Herulfsholm skole i Danmark, hvor det hadde lykkes få en friplass. Han ble dimitert til København universitet og tok examen artium der 1816. Skjønt han hadde ønsket i noen semestre å høre forelesninger ved dette universitetet, reiste han etter morens ønske hjem igjen til Stavanger. Følgende år ble han immatrikulert ved universitetet i Christiania, og tok 1818 andeneksamen med laud prae ceteris. Han begynte så det teologiske studium, likesom han også gikk i det filologiske seminarium og fulgte forelesninger i filosofi, kjemi, engelsk og fransk. For økonomiens skyld ga han samtidig undervisning. Var således 1821-22 huslærer på Bogstad for Grev Wedel-Jarlsbergs to sønner, og kunde da yte sin bror Jan Theodor Kielland litt hjelp. Han sluttet seg til brødresosieteten i Christiania, og ble venn av dens forstander N. J. Holm. Teologisk embedseksamen avla han november 1823 med karakteren haud illaudabilis, og fikk den samme karakteren for den homiletiske, men laud for den praktiske prøven. Han ble sogneprest til Finnø 29. mars 1824. Hadde her flere unge gutter i huset, for å forberede dem til artium, bl.a. den senere biskop Andreas Grimelund. "Både i kirke og på husbesøk søkte han å ruske folk opp av den egenrettferdighetens søvn, hvori rasjonalismen dysset dem". Det ble vekkelse, og han begynte å holde oppbyggelse i prestegården, inntil biskopen nedla forbud, men gjennopptok dem under en ny biskop. På Finnø fikk han i stand et sogneselskap, med seg selv som formann, og skaffet folk frøsorter o.a. Han ble 2. mars 1837 utnevnt til sogneprest til Lyngdal. Også der nedla han et stort arbeid, bl.a. mot den overhåndtagende brennevinsdrikkingen. Fra Brødremenigheten hadde han mottatt en sterk interesse for hedningemisjonen, og begynte tidlig å arbeide for den på Finnø. Ved stiftelsen av Stavanger misjonsforening 1826 – landets eldste – var han med. Likeså hadde han en stor del i stiftelsen av Det Norske Misjonsselskap 1842, og ble en av dets første hovedstyres 4 rådgivende medlemmer. 1850 foretok han for sin helbreds skyld en reise i Tyskland sammen med sin hustru. Han kom forfrisket hjem, men sykdom meldte seg snart igjen, som han døde av. Hans hustru har satt ham, med hans stille men nidkjære og for den religiøse ånd i hans krets så betydningsfulle gjerning følgende smukke ettermæle:

"Han fremmet tro sin Herres Værk Paa hver en Maade han vidste, Hans Legem var svagt; hans aand var stærk Han virkede til det sidste. Men stille brændte den indre Ild, Den slog ikke ud i Flamme; Den var en Glød, saa hed, saa mild Og stedse var den den samme; Hvor helst blant de sorte Kul den laa, Begyndte de strax at gløde, Guds aand selv blæste med Kraft derpaa, Og vækkede Liv av Døde."

Et utvalg av hans etterlatte brev m.m. ble 1922 utgitt av hans sønn Hjalmar under tittel: "En gammel prests efterlatte papirer". Han førte en utstrakt brevveksling med venner i Norge og utlandet, og oversatte fra tysk en verdenshistorie for skole og familier.