Garnisonsprest Kjeld Lauritzen Stub

Hans Excellence Kjeld Stub (1607–1663) sogneprest og offiser.

Sønnsønn sønn av Hans Excellence Nils Stub (c1500-1580) Rikskansler i Norge. Etterkommere av Nils Stub betraktes som edel gjennom mannlig linje ved fødsel av rangadel i kongeriket Danmark-Norge og hertugdømmet Schleswig og Holstein.

Foreldre: Sogneprest Lauritz Stub (1570-1621) og Margrethe Hansdatter.

Gift 1) 1636 i Christiania med Cathrine Glostrup (død 1641), datter av biskop Nils Glostrup (ca. 1585–1639) og Anna Wincke (død etter 1639); 2) 1644 med Gunhild Andersdatter (død 1648), datter av borgermester i Fredrikstad Anders Olufsen (død tidligst 1653) og Berthe Rasmusdatter; 3) 1650 el. 1653 med Maren Mikkelsdatter (død 1669), datter av sogneprest i Vang (Hedmark) Mikkel Aalborg (nevnt 1610–26) og Karen Lauridsdatter. Farfar til Christian Stub (1693–1736); morfar til Hans Colbjørnsen (ca. 1675–1754) og Peder Colbjørnsen (1683–1738); farmors far til Herman Colbjørnsen (1727–94); mormors far til biskop Eiler Hagerup (1718–89).

Kjeld Stub var prest i Christiania og senere i Ullensaker på midten av 1600-tallet, men huskes i dag mest for at han i krigsårene 1644–45 – den såkalte Hannibalsfeiden – organiserte befestningsarbeider i Norge, drev etterretning i Sverige og trykte propaganda som motvekt til den svenske agitasjonen.

Stub gikk på skole i Landskrona og Slagelse og ble student ved Københavns universitet 1626. Her studerte han teologi og matematikk, og 1628 tok han baccalaureusgraden. Deretter reiste han utenlands og besøkte Tyskland, Bøhmen, Ungarn, Italia, Flandern, Brabant og Holland. I Brabant vervet han seg som soldat hos den tyske keiseren og deltok på katolikkenes side under Trettiårskrigen.

Stub avanserte til ingeniørkaptein i keiserens hær, men 1631 tok han avskjed og vendte hjem til Danmark, hvor han samme år ble lærer ved Københavns lærde skole. Her ble han ikke lenge, for allerede på slutten av året reiste han igjen utenlands. Han besøkte England, Frankrike og Holland og virket bl.a. som informator (huslærer) for unge adelsmenn. I Frankrike møtte han kardinal Richelieu, og på kardinalens oppfordring gikk han i fransk krigstjeneste som kaptein. 1635 vendte han tilbake til København. Her tok han samme år magistergraden, og senere på året ble han utnevnt til sogneprest i Christiania.

Her kom Stub i en bitter strid med byens borgermester, Lauritz Ruus. Konflikten gikk så langt at Stub nektet å gi Ruus nattverden og ville lyse ham i bann. Det ble en stor sak, og på herredagen i Bergen 7. juli 1641 ble Stub fradømt sitt embete, men kongen ville bevilge ham et nytt. Stub fikk bytte kall med sognepresten i Ullensaker, Trugels Nielssøn.

Da det desember 1643 brøt ut krig mellom Danmark-Norge og Sverige, kom Norges stattholder Hannibal Sehested til å benytte seg mye av Stubs krigserfaring og administrative dyktighet. Stub ble hans rådgiver og fikk tittelen kammerråd. Stub kom ikke til å føre noen direkte kommando under krigen, men han kom i praksis til å lede bøndene som skulle holde vakt ved svenskegrensen mellom Røros og Svinesund. Det var adelsmannen Gunde Lange som hadde det formelle ansvaret for grensebevoktningen, men siden han var gammel og syk, utøvde Stub denne ledelsen i hans sted.

Stub fikk rik anledning til å bruke de erfaringene han hadde som ingeniøroffiser, for han fikk også ansvaret for å lede og inspisere utbyggingen av skanser, blokkhus og forhugninger ved grensen. Han anla flere skanser og forskansninger, bl.a. en større skanse ved Eidskog (Midtskogs) kirke. Han gjorde også mye for å få i gang en organisert forsyningstjeneste med proviant og ammunisjon og for å få bygd varder og organisert vakthold av dem. Det ser ut til at Stub hadde et godt forhold til den militære ledelsen, og han nøt stor tillit hos allmuen.

Stub drev også med omfattende etterretning, og gjennom kontakter i Sverige skaffet han den norske hærledelsen viktige opplysninger. Som motvekt til den svenske propagandaen trykte han flygeblader på svensk (nå alle tapt), som han spredte i Värmland og Dalarne. De oppfordret de svenske bøndene til å opprettholde gammel tradisjon og holde seg i ro så lenge nordmennene ikke trengte seg inn i deres land.

Stub kom ikke til å høste økonomiske fordeler av sine militære oppdrag. 1653 skrev han en innberetning hvor han hevdet at han hadde hatt forskjellig utlegg under krigen, og at han hadde 1722 riksdaler til gode. Han er også antakelig forfatteren av skriftet Aggershusiske Acters første Quartaels summariske Beskriffuelse paa nerverende Aar 1644 flitteligen samlet oc forfattet, som ble trykt i Christiania og er det første forsøk på å utgi en avislignende periodisk trykksak i Norge; den er en viktig kilde til den norske delen av krigen.

Etter krigens slutt 1645 vendte Stub tilbake til sitt prestekall, og 1647 ble han prost over Øvre Romerike og Solør. Stubs prestegjerning ser ikke ut til å ha vært helt plettfri. Flere bønder i Ullensaker anmeldte ham for overgrep og urimelige krav i forbindelse med kirkelige handlinger, og 1657 ble han stevnet på tinget. Sakens utfall er uklart, men han ble iallfall sittende i sine embeter frem til sin død.

Stub var også forretningsmann. Han var eier eller medeier av flere gårder, drev trelasthandel og var en tid medeier i Eidsvoll jernverk. Januar 1663 ble han alvorlig skadet i en kjøreulykke. Han ble ikke helt frisk etter uhellet og døde tre måneder senere mens han holdt preken i Ullensaker kirke. En gate i Vika i Oslo fikk 1864 navnet Kjeld Stubs gate, en Kjeld Stubs gate finnes også i Larvik, og på Jessheim og Strømmen er det veier oppkalt etter ham.

Verker

• Aggershusiske Acters første Quartaels summariske Beskriffuelse paa nerverende Aar 1644 flitteligen samlet oc forfattet, 1644 (opptrykt 1883)
• Dødsens Betænckning, udi heroiske og Anacreontiske Riim, i H. Stockfleth: De Sande Leffvendes Lif oc Løn, likpreken over Gregers Krabbe, Sorø 1656, s. 181–188

Etterlatte papirer

• Stubs innberetning om de økonomiske utlegg han hadde hatt under krigen, avgitt 28.1.1653, finnes i Det Kgl. Bibliotek, København (Ny kgl. Saml. nr. 1056 fol.); trykt i Norsk militært Tidsskrift, rk. 3, bd. 7, 1862, s. 476–485

Kilder og litteratur

• Norsk biografisk leksikon: Kjeld Stub
• English Wikipedia: Kjeld Stub
• Store norske leksikon: rangadel
• Norsk militært Tidsskrift, bd. 36, 1873, s. 207–224, 280–302, 311–331 og 359–380
• L. Daae: biografi i DBL1, bd. 16, 1902
• Ehrencron-Müller, bd. 8, 1930
• R. Holtermann: biografi (med bibliografi) i NBL1, bd. 15, 1966

Portretter m.m.

• Maleri (brystbilde) av ukjent kunstner, u.å.; Eidsvollsbygningen; gjengitt i C. W. Schnitler m.fl.: Eidsvold 1814, 1914, s. 49
• Maleri (halvfigur) av ukjent kunstner, u.å.; Halden historiske samlinger; gjengitt i ANH, bd. 5, 1995, s. 156
• Maleri av ukjent kunstner, u.å.; Ullensaker kirke
• Kobberstikk (brystbilde, antakelig etter et av de ovennevnte malerier) av ukjent kunstner, u.å.; gjengitt i Skilling-Magazin 1857, s. 297