Gaute Gunnarsson Kane

https://forum.arkivverket.no/topic/238381-riksr%C3%A5d-simon-thorge...

Gaute *Gunnarsson Kane er en fullstendig apokryf person. Altså ikke-eksisterende. Det finnes to kildebelagte personer ved Gaute Kane i norsk middelalder, og de var søskenbarn. Den ene var ridder og riksråd Gaute Kane Toraldesson, n. 1437-1452, sønn av Toralde Kane (n. 1413-1435) og dennes første ektefelle Turid (Guttormsdotter). Den andre var ridder og riksråd Gaute Kane Nikulasson, n. 1460-1483, sønn av ridder og riksråd Nikulas Kane (n. 1413-1444). Det finnes ingen andre belagte brødre av Toralde og Nikulas.

----------------------------------------------

Om Gaute Kane, se debatt: https://forum.arkivverket.no/topic/105021-19285-kven-kjenner-nils-k...

"Det er jo mange som har spunne mykje kring denne Nils Kenne og søstersønene hans gjennom tidene og det finst ein god del skrive om saka i lokale tidsskrift.

Dei fleste har rekna med at Nils Kenne har tilhøyrd Kaneætta, eit synspunkt eg deler.

Det viktigaste dokumentet om Nils Kenne og krinsen kring han finst i dette brevet (Lenke, se over). I dette brevet er det snakk om to gardar, Nesje i Romsdal og Hoven i Sunndal på Nordmøre. Desse gardane hadde tilhøyrd Brynhild Simonsdotter og då ho døydde fekk sonen, Nils Kenne gardane i arv etter henne. No føre året 1480 var Nils avliden og dei rette arvingane til dei to gardane var søstersonane hans, Trond og Arne Jonssonar. Når det er så tydeleg understreka at arven kom frå Brynhild er det helst fordi det var andre aktuelle arvingar om gardane hadde tilhøyrd far til Nils og systra. Faren kunne til dømes ha gifta seg på nytt etter at Brynhild døydde og avla born også i det nye ekteskapet.

Av nokre forfattarar er det framstilt som om det var Brynhild som hadde arva gardane etter sonen, men teksta i sjølve originaldokumentet skulle visa tydeleg nok at Nils hadde arva dei to gardane etter mor si og at det var Nils som var avliden sist av dei to. Elles bør ein merka seg kven som var vitne i brevet frå 1480.

Heile samanhengen kunne vera som følgjer;

Gaute Nilsson Kane vart først gift med ei Brynhild Simonsdotter, ei kvinne som hadde jordeigedomar på Nordmøre og i Romsdal, men elles er av ukjend opphav. I dette ekteskapet var det to born som var liv laga, nemleg Nils Kenne (Kane) og søstra (Magnhild?) Gautesdotter. Då Brynhild døydde gifta Gaute seg på nytt med ei ukjend dotter til Ivar Trondsson i Aspa. Denne dotra fekk ei drusteleg heimegåve, slik som dei andre dotrene til Ivar hadde fått. Heimegåva omfatta også garden Straum, saman med ein del andre omkringliggjande gardar. Straum vart seinare sætesgarden til Gaute og fekk namnet Kanestraum, eit namn som i dag er det offisielle bygdenamnet på staden. Gaute og Ivarsdotra fekk berre ei dotter i ekteskapet sitt, nemleg Kirsten g. Galle.

Då Ivar døydde fekk NN Ivarsdotter g.m. Gaute Kane Nilsson fleire eigedomar, m.a. ein del av Skjeggen i Bergen som Ivar hadde kjøpt nokre år før han døydde, samt Ornes som hadde fått etter Katarina Markvardsdotter Buk då Hartvik Krummedike døydde i 1476. Kanskje var det også gods på Austlandet blant dette arvegodset."

----------------------------------

Kane, utdødd norsk adelsslekt. Dens eldste kjente medlem er Gunnar Kane (visstnok identisk med fehirde i Bergen ca. 1340, Gunnar Toraldsson). Hans sønnesønner Torald Sigurdsson Kane og Gunnar Toraldsson Kane var på slutten av 1300-tallet medlemmer av det norske riksråd. Sistnevntes sønnesønn Gaute Toraldsson Kane beseglet 1450 som ridder og riksråd foreningen mellom Norge og Danmark. Slektens mannslinje døde sannsynligvis ut med Gautes sønn Arild Kane, som ble drept av bøndene på Sunnmøre 1496.

http://www.snl.no/Kane

http://home.online.no/~aaroenes/artikler/nesje_diplomane.htm

Han tilhørte landets stormannsætter og var gift med ei Romsdalsjente og med henne hadde han fatt et betydelig jordegods i Romsdalen bl. a. Mjelve gard og gods i Fanne.

1 kyrlag jord i Rødven tilhørte denne godssamlinga, og dette kyrlag var lagt under erkebispestolen med urette av erkebiskop Aslak Bolt. Erkebiskop Gaute gav godset tilbake til ætta, og sa at han ville gjøre det samme med annet gods, som erkebispestolen hadde fått med urette.
I 1520 budde en Jon i Rødven. Han betaler d. å. 3 lodd sølv i personleg skatt og 2 lodd sølv og 1 mark i penge for jordegods. Jon var en velstandsmann og helst lensmann i Rødven otting.
Garden nevnes atter i 1547. Det er et brev som forteller oss, at Olav Frykeson og hustru Ranny Andersdotter nå eier dette ene kyrlag i Rødven og selger det til sogneprest til Veøy Nils Knutson og hustru Gurå Rasmusdotter for 30 romsdalske kyrlag. Brevet er bare på 5 linjer, men gir oss mange opplysninger.
Sognepresten til Veøy, Nils Knutson, var den siste katolske prest i Veøy. Han nevnes i et notat over "skienk i Bud" til riksmøtet 1533. Han var den største gaveyter av alle de som gav matvarer til dette store møtet. Han var sjølvsagt en rik mann, prest til ett av landets største prestegjeld og kannik til Trond heim domkirke. Mere vet vi ikke om han før nå i dette brevet av 1547. Han har som mange andre prester føyet seg etter forholdene og skiftet tro, og fortsatt som sogneprest til Veøy. Han har gifta seg, kona heter Gurå Rasmusdotter, og han kjøper jord. Dette kyrlag i Rødven var hans kones odel og selgerne var hennes slektninger.
Den første mann vi finner som eier dette store jordegodset, var ridder eller helst vepneren Svein Arneson. Han levde i første halvdel av fjortenhundredeårene og var eier av en mengde jord i Romsdalen. Mjelve i Fanne var ættas sætegard. Svein Arneson var gift to gange. Navnet på første kona hans er ukjent, men med henne hadde han sønnen Bård Sveinson. Andre kona hans var Kristina Taraldsdotter Kane. Foreldra hennes var ridder og riksråd Tarald Sigurdson Kane, gift med Adalis Ellingsdotter, ho ætta vel helst fra Finneætta på Voss. Kristina Taraldsdotter var søkkrik og ble kalt "Smørhetta" og ho var i alt gift 4 ganger.
Bård Sveinson, sønn av Svein Arneson og første kona hans, fikk arven etter foreldra. Bård hadde 3 sønner, Svein, Aslak og Anders Bådsønner og ei dotter Ragna. Ho ble gift med Torstein Askelson Bjørke. Det var slike stormannsætter prestekone Guri Rasmusdotter hørte heime i. Det er ikke fleire opplysninger kjent fra arkivene om presten Nils Knutson, men så dukker det plutselig opp et dokument På garden Holsbø i Kleive. Det gjelder en dom av 31/5 1605 angående jordegods i Osen og Kleive, hvor Anders Torstenson på Hurrel og broren Rasmus Torsteinson Farstad legger fram i retten breve om sin eiendom i Osen og Kleve datert 1526. Det ene brevet forteller, at Torstein Rasmussen Hurrel eier et nærmere oppgitt jordegods i Fanne. Denne Torstein Rasmusson var bror til prestekona Gurå Rasmusdotter.
Videre er der et brev om, at Anders Nilson på Dalset og Ane Nilsdotter i Rødven, Ingebrikt Olson på Berg og Ola Olson på Hammervoll hadde solgt endel jordegods i Fanne til Anders Torsteinson Hurrel. Anders Nilson på Dalset og Ane Nilsdotter i Rødven er søsken og deres foreldre presten Nils Knutson og Gurå Rasmusdotter. Ingebrikt Olson Berg og Ola Olson Hammervoll er også medeiere og er antakelig gift med hver sin søster, døtre av presten Nils Knutson og hustru Gurå Rasmusdotter.
1597 er Anders Nilson bruker på Dalset og eier 3 våg 1 pund fiskeleie jord. Anne Nilsdotter i Rødven eier s. å. 1 våg 2 pund fisk jord. Anne Nilsdotter er gift med Lars Jemt som bor i Rødven 1597 og han eier 1 1/2 våg fisk jord. Lars Jemt må være en slektning av presten Nils Jemt, sogneprest i Grytten og død 1581. Da passer det godt at han og presten Nils Knutsons datter var ektefolk.
1597 var Harvoll allerede utskilt fra Rødven som egen gard og Vollan finner vi som sjølstendig bruk 1617. Rødven, Vollan og Harvoll hadde hver en skyld av 1 1/2 våg fisk, tilsammen 41/2 våg fisk, som var regnet for 11/2 heilgard.
Lars Jemt i Rødven må være død mellom 1597 og 1603. Dette år er sønnen Erik Larson bruker sammen med Ane Nilsdotter. Det fortsetter slik årene utover, men etter 1628 er hun borte fra regnskapene. Hun måtte da være gammel, 80 år eller derover.
Erik Larson Jemt er nevnt i skattemanntallene til 1651. Han var lensmann i Rødven otting, og Rødven er lensmannsgard og tingsted. 1645 er lensmannen nevnt i koppskattemanntallet. Han hadde kone og 1 sønn heime på garden, tjenestedreng og to piker. Han åtte 1 1/2. våg fiskeleie odelsgods og var skattefri. Han hadde vel flere bam, men bare to sønner kjennes: Jon som 1636 gifta seg med ei enke på storgarden Myklebostad i Vistdal. Tron som brukte 2 våg og 2 pund fisk i denne gard var død, og Jon gifta seg med enka. 1651 nevnes lensmann Erik Larson for siste gang og sønnen Knut har overtatt garden og 11/2 våg fiskeleie odelsgods, som var hele daværende Rødven gard.
1657 fødde han 3 hester, 18 kjør, 15 småfe og 1 gris på garden. Husmannen Erik hadde to kjør.
1695 hadde Veøy kirke fått tak i 2 pund av landskylda og eier heile bøkselretten. Knut eier nå 2 pund fisk i egen gard.
1664 er Knut Erikson 50 år gammel, han hadde 3 sønner, Erik 11 år, Ola 8 år og Lars 3 år. Knut hadde 1671 bøksla Veøy kirkes gard Ottestad, storgard på 4 våg fisk. Han mente vel å drive begge garder, men så døde han i 1672 eller 73. Enka gifta seg med en Børre og han ble nu bruker i Rødven. De to pund fisk, som ætta eier i garden er blitt delt mellom enka og bama med ett pund på hver
Garden hadde utover 1600 tallet både sag og kvern.
Knuts eldste sønn Erik, som var 17 år da hans far døde ble på Ottestad og ætta forsvinner nå fra Rødven gard for framtida.
Børre som ble gift med enka etter Knut Erikson brukte garden utover til 1711, da han også brukte Vollan samtidig med Rødven.
1708 får vi opplysning om husa på garden. 1698 kom det inn i bygda en familie av et helt annet slag enn folk flest. Navnet hans var Peder Pederson, kopperslager av profesjon og svensk av fødsel. Han hadde bade kjerring og barn med seg og slo seg ned i Ottestadvika, som sia ble kalla Koppervika. Slog og lur var han og 1708 ble han tilsatt som bygdevekter og hadde oppsyn med hele fogderiet.
Han hadde satt inn ei kiste hos Børre Rødven og i den var det vitnefast 100 engelske kroner.
Natta til den 21. januar 1708 kom det en kar fra ei anna bygd og tok pengene. Han hadde tatt en stige og brutt opp loftsvinduet. Her får vi vite at i Rødven var toetasjes hus med vinduer i loftet. Olafsen mener, at husa på Veøy prestegard var den første loftsbygning i Veøy, denne var bygget 1750. Gardsbygninga i Rødven må være bygget av lensmann Erik Larson eller sønnen Knut før 1671.
1695 eier Veøy prestestol 21/2pund fisk i garden, brukeren Børre eig 1 pund og Knut Rødvens barn 1 pund. Prestebolet eier heile bøkselretten.
...............
Omkring 1600, da vi begynner å få mer utførlige skriftlige kilder, stiger bygda fram med gard og tun omtrent som i dag. Korsan og Bakken finnes første gang i skattelistene 1603, likeså nedre Hunnes. Vollan kommer til 1617 samtidig med Stangenes og Lybergsvik. Ætta etter presten Nils Knutson satte nok sitt preg på bygda. De fleste av denne ætta gikk ut fra Dalset og personnavnene der er preget av noe fremmed, utenom bondenavneskikken. Navn som David, Isak og Jakop finnes der i denne tid og Nils, Rasmus, Knut, Torstein og Anders er minner etter presten Nils Knutson og Gurå Rasmusd. Det er ikke mange her i bygda og nabobygdene, som ikke får disse to personer til stamfedre. Ætta etter Lasse Jemt i Rødven kom bort fra garden omkring 1671, men den lever på andre steder. På Landre bodde i 1640 ei ætt, som etter et tingsvitne d. å. stammer ned fra den gamle Kane og Trygge ætt, og på Ottestad og nedre Hunnes satt ei ætt som eide odel i begge gardene. På Nedre Hunnes kan vi følge denne ætta mann etter mann fra sist i 1500 tallet til i dag og ætta har levd på sin odelsjord i 400 år eller mer.
På Hammervoll var ei ætt, som må vere både av presteætta og Aspe-Kaneætta. Utover fra 1600 var Knut og Nils brukere og odelseiere. Nils eide sammen med Knut Anderson Nesje odelsgods, og Knut Anders. Nesje var av Trygge - Kane-ætta. Han var far til den Mogens i Stenså, som var hovedperson i tingsvitnet om Nesje 1640. Når de eier gammelt odelsgods sammen, må de være slektninger.
1637 har Nils sag i elva, og han eier odelsgods 3 våg 2 pund. Etter han kommer Anders som fullgardsmam og odelsmann. Ætta etter Anders og sønnen Ingebrikt lever den dag i dag.
Kilde: Romsdal sogelags årsskrift 1964 - Rødven gard og ætta. Kåseri holdt ved innvielsen av Rødven kirke 15/7 1964 Av Herlof Grüner