Matching family tree profiles for Gunhild Mikkelsdatter Vestgarden
view all 13
Immediate Family
-
husband
-
-
daughter
-
daughter
-
daughter
-
daughter
-
-
-
father
About Gunhild Mikkelsdatter Vestgarden
Hun var fra Vestgarden, født ca 1690.
Hun ble døpt i Nes kirkeruiner i ca 1690, og konfirmert i ca 1705 i Nes kirkeruiner.
Hún giftet seg i 1722 med enkemann Gulbrand Engelsen
Hún var bruker av Sandåker gård på Setetstøa i Nes kommune, Akershus.
Og døde på gården ca i 1763.
Hun ble gravlagt i Nes kirkeruiner i ca 1763.
Vestgarden
Vestgarden ligger på sand- og mjelegrunn med litt leire i stort sett slett lende. Garden grenser i vest mot Kjus langs Drogga, i sør etter daldrog mot Lundberg, i øst mot Østgarden etter gjerde over jordet og gjennom skog like til Sagstuåa, som er dele i nordøst mot Vennevål. I nord går delet etter gjerde over dyrket mark og gjennom skogholt mot Hunstad. Vestgarden og Østgarden er to bruk av en gard som ble delt i gammalnorsk tid. (Dette er nærmere omtalt i avsnittet om Østgarden.) Vestgarden var i bruk også i nedgangstida etter svartedauen. Gardsnavnet må i gammalnorsk tid ha hatt formen Vest-garbr. Men de eldste bevarte skriftformene er fra dansketida: Westergard (1499), Westergordtth (1557), Vestergaardt (1578), Wester-gaard (1594 og 1666), Westgaard (1723). Bygdeuttalen er Væ'ssgaln. Garden ble i 1764 delt i to like store bruk med husa ved ett tun der det søndre bruket er nå. De blir til daglig kalt Søgarn og Nordgarn. Husa i Nordgarn ble visstnok flyttet over til østsida av bygdevegen omkring 1850. Husa i Søgarn står fortsatt ved det gamle tunet vest for vegen. Søndre Vestgarden (br.nr. 1) ble i 1871 delt i tre. Amund Sørensen Kjuus fikk innmarka og havnehagen (6/13 av det hele), Peder Evensen Rotnes fikk seterskogen (også 6/13 av hele skylda) og Casper P. Henaug, Peder Evensen Rotnes og Halvor Kjøl-stad fikk halvparten av plassen Sagstua og halve vannfallet. Alt på 1600-tallet hadde garden kvern «til egen nytte og til andres». Den lå ved Sagstuåa øst for innmarka. 6. februar 1794 ble det gitt bevilling på å opprette bygdesag på Vest-gardens grunn, men så tidlig som i 1660-åra fikk byborgeren Gjord Andersen bygd sag ved Sagstuåa like nedafor utløpet fra Falsjøen. Den ble i alminnelighet kalt Auli (eller Nordre Auli) sag, men den lå på Vestgardens grunn. I 1685 overtok Mogens Lauritzøn på Linderud i Aker både den saga og Fol-berg sag lenger nede ved Sagstuåa. I 1685 ble det skåret 48 000 «deler» på Auli sag. Året etter var det vel 2000 mindre og i 1687 bare 1320 «deler». Sagene på Folberg og Auli ble «av-dømt» av sagbrukskommisjonen i 1687 og skulle legges ned. I 1692 fikk Mogens Lauritzøn tingsvitne om hvor gjerne bøndene i Nes ville ha sagene ved Auli og Folberg i gang igjen. Myndighetene avslo. Men husmannen i Sagstua (Vestgards-saga) blir i 1693 og utover til 1695 kalt sagmester av presten, enten det nå bare var den gamle «titelen» som hang igjen, eller det virkelig ble skåret noe på saga. Mogens Lauritzøn fikk endelig 2. juni 1702 privilegium på Auli sag (og Staksvoll sag) etter flere forgjeves forsøk. Det tillatte skurkvantumet var 7200 bord for de to sagene tilsammen om året, men det ble skåret atskillig mer som regel, i 1720 over 21 000 og enda litt til to år seinere. I 1731 ble kvantumet for Auli sag satt opp til 6000 bord om året. Hesten 1734 søkte Erik Mogensen om å få flyttet dette kvantum over til Burås sag i Hakadal. Søknaden ble innvilget.
Husmannsplasser
SAGSTUA, også kalt VESTGARDSSAGA, er den første plass&I som blir nevnt til garden. I kirkebøkene blir den omtalt med engang de begynner — i 1689, men helst var det sagstue her helt fra saga ble bygd i 1660-åra. Sagstua ligger sør for Sagstuåa like etter utløpet av Falsjøen. HAGEN kom opp øst på eiendommen tidlig på 1700-tallet. I første halvdel av hundreåret etter ble det to plasser her, SØHAGEN og NORDHAGEN, en til hvert bruk på Vestgarden. Det er et stort skogstykke mellom de to plassene. I 1865 hadde br.nr. 1 også plassen BRENNERHAUGEN. Ti år etter blir to av plassene til br.nr. 1 kalt VESTGARDSHAGEN, en tredje plass hette DALEN (jordet kalles nå Dalslykkja). Sagstua var solgt fra sammen med skogen (se foran). I 1891 var det en plass uten jord til br.nr. 1. Den ble kalt ENGA. I seterskogen (br.nr. 3) var det tre plasser uten jord: RALLERUD, NILSSTUA og MYRVIKA. Den ene plassen Vestgards-hagen var solgt fra og hadde br.nr. 6. I Vestgardshagen til br.nr. 5 bodde det en innerst, bare i TRINBORGHOLEN under br.nr. 8 var det husmann med jord. Br.nr. 1 hadde i 1900 to husmenn med jord, og de bodde i Vestgardshagen og SKJØNHAUG. I MOEN til samme gard var det forpakter. Br.nr. 5 hadde en husmann med jord i NORDHAGEN. I KORSMO var det ei stue uten jord. Den ble revet om-kring 1920. Under br.nr. 6 lå det en plass uten jord som hette NYBAKK.
Folketallet.
Bondefolk
1711 1801 1865
7 I 10 7 i
Tjeneste-folk Husm.- folk Handv.- folk Arbeids-folk Fattig-folk Andre 2 4 4 8 9 43 0 0 4 0 0 2 0 2 2 0 0
MATRIKKELGARDEN VESTGARDEN G.nr. — 161
Vestgarden var i middelalderen fullgard på om lag 32 øyresbol. Skylda var i 1647 og seinere 2 skp. tunge. Garden skattet i 1657 av 4 hester, 14 fe, 10 sauer og 2 svin. 1661: Har skog til husbygging, brensel og gjerdefang. Har ei flomkvern til egen nytte og til andres. Tiende av 30 tn. havre og 10 tn. blandkorn. 1665: Skog til all husnytte. En liten humlehage og ei bekkekvern. Tiende av 30 tn. havre, 10 tn. blandkorn og 1 tn. hamalkorn. 1722: Middels jord. Seter og sagtømmerskog. Kvern til husnytte. En husmann med 2 skjepper utsæd. Garden fikk matr.nr. 102. 1739: Har seterskog som er 1/4 mil lang og 1/8 mil brei, og der er det furuskog som kan være tjenlig til hustømmer. 1803: Skarp jord, mager og ufruktbar. Ei bygdesag og ei kvern. Tre brukere. Takst 2200 rd. 1819: Tålelig jord, nødvendig havn og skog. Har et vannfall som driver ei bygdesag og et kvernbruk. En husmannsplass. 1838: Ny skyld på løpenr. 256 4 dr. 3 ort 22 skill., på løpenr. 257 det samme. 1866: Vest-garden, løpenr. 256a: 65 tønneland middels kvalitet + 2½ tønneland naturlig eng. Måtelig og utilstrekkelig havn ved innmarka. Dessuten havn i skogen 3/4 mil fra garden. 3 tylfter tømmer kan selges om året. Eiendommen er frostlendt. 1½ vannfall. Vestgarden, løpenr. 256b: 2½ tønneland meget god kvalitet. En mindre del av eiendommen frostlendt. Ingen skog. Vestgarden, løpenr. 257a: 36% tønneland middels kvalitet. Måtelig og util-strekkelig havn ved innmarka. Også havn i skogen omtrent 3/4 mil fra garden. 2⅔ tylfter tømmer kan selges om året. Har vannfall. En del av eiendommen frostlendt. Vestgarden, løpenr. 257b: 9 tønneland dårlig kvalitet + 1½ tønneland naturlig eng. Rett i Vestgardens havnehaga og skog, løpenr. 257a, til husmaterialer, ved, gjerdefang og jordtak uten utvisning samt havn og fri sagskur. En del av eiendommen frostlendt. Vest-garden, løpenr. 257c: Y4 tønneland dårlig kvalitet. Buskap og utsæd på hvert bruk 1866: Vestgarden, løpenr. 256a: 3 hester, 15 fe, 6 sauer, 3 svin. Sår '/8 tn. hveite, 2½ tn. bygg, ½ tn. erter, 1/8 tn. lin, '/2 tn. rug, 20 tn. havre, 8 tn. poteter. Vestgarden, løpenr. 256b: 1 ku, 1 sau. Sår 14 tn. bygg, 1 tn. havre, 1 tn. poteter. Vestgarden, løpenr. 257a: 2 hester, 10 fe, 5 sauer, 2 svin. Sår 1/8 tn. hveite, 1½ tn. bygg, 14 tn. erter, 1/8 tn. lin, tn. rug, 11 tn. havre, 5 tn. poteter. Vestgarden, løpenr. 257b: 3 fe, 1 sau. Sår 1/8 tn. rug, tn. havre, 1/4 tn. bygg, 2 tn. poteter. Vestgarden skole, løpenr. 257c: Utsæd 1 tn. poteter.
EIERE
I 1595 var 2 skp. i garden gods som hadde hørt til felles-underholdet for kannikene ved Oslo domkirke, og % skp. var av den gamle korguttporsjonen, dvs, lønn for katedralskole-guttene som sang i domkirken. I 1595 var begge disse partene utlagt biskop Jens Nielssøn, og hele garden lå til biskopsstolen helt til den ble solgt til brukerne i 1825 og 1838. Skylda var 1647 og seinere bare 2 skp.
Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
Hester
Kuer , ungte
Sauer
Geiter
Utsted tn.
Avling
1661 ":-'.-.9-g4 10 I 9 40 1722 C, 8 4 13% 47% 1819 10 1866 13 42 224
Høyavling 1722 — 36 lass, 1866 — 137 skp. 1866 — 5 griser.
BRUKERE
KOLBJØRN JONSSON var med mot futen Lasse Skjold i 1497 og gav bot to år etter. TRULS skattet av garden i 1557. KRISTOFFER var br. seinest 1593-1626 og deretter til ca. 1658. KRISTOFFER forekommer av og til i skattelistene fram til 1630-åra. Seks lagrettesmenn i Nes dømte 17. mars 1606 Kristoffer fra bygsla, men han har trolig tatt garden i bruk igjen. Erik gav i 1645 koppskatt for seg sjøl, kona og to jenter. Han var gift med Kari Kristoffersd., som vel var datter til den forrige brukeren. Av barn nevnt Kristoffer (37 år i 1664), hadde fallesjuke, og Jon (29 år i 1664). Enka brukte halve garden i mange år, til slutten av 1670-åra. Hun ble i 1662 saksøkt for ikke å ha levert langtømmer i 1659. Den andre halvparten brukte sønnen, som tok over det hele da mora døde: JON ERIKSEN 1618-98 var g m Ingeborg 1606-1703. Jon var bruker til garden i 1694 ble tatt over av MIKKEL TORGERSEN 1643-1711, g m Gunhild Brynilsd. fra Folberg 1646-1725. Barn: Mari (se neste), datter 1684-93, Gunhild, f 1690, g 1722 m enkemann Gulbrand Ingelsen Sand-åker, Anne, f 1694, g 1719 m Ole Jonsen Hofsrud, ble hr. av Bodding. Skiftet etter Mikkel ble gjort opp med 82½ rd. i formue og 37% rd. i gjeld. Husdyr: 2 hester, 5 kuer, 2 kviger, 4 sauer, 3 geiter, 2 griser. Bygselbrev ble i 1704 utstedt til en svigersønn: OLE TORESEN fra Fossum 1675-1756 ble g 1704 m Kari Mikkelsd. Barn: Mikkel (se neste), Kari, f 1708, g 1763 m enkemann Ole Kristensen Bodding, Ingeborg, f 1712, se husmenn, Tord (se nedafor), Ole 1720-56, Gunhild 1723-48, Erik, f 1724, g 1761 m Johanne Østgarden, Amund (se nedafor). Ole fikk i 1710 nytt bygselbrev på Vestgarden «med til-hørende sag og bekkekvern». Eldste sønn bygslet halve garden høsten 1733: MIKKEL OLSEN 1706-42 ble g 1735 m Marte Eriksd. fra Nedre Skøyen. (Marte hadde en bror på Kjus og en på Øst-garden.) Barn: Anne, f 1736, g m Anders Tordsen Vestgards-eie, Mari, f 1738, g m Arne Larsen Folberg. Enka ble i 1742 g m LARS ANDERSEN fra Funni 1711-65. Barn: Mikkel 1743-44, Mari, f 1745. Lars Andersen overlot i 1749 den halvparten han brukte i garden, til far til Mikkel Olsen. Lars skulle få en plass under garden. I 1756 fikk en bror til Mikkel Olsen bygselbrev: TORD OLSEN (1714-69) var bruker av hele garden til 1764, seinere av halve (se br.nr. 1 nedafor). Bror til Tord fikk bygselbrev på halve garden i 1764. Mor deres skiftet mellom barna to år etter. Av sølv var det et beger med «Ole Tordsen og Kad Michelsdatter 1679» på. Husdyr: 1 hest, 9 storfe, 5 sauer, 4 geiter, 1 svin, 2 gjess. Bruttoformue 61 rd., netto 43% rd. Kad Mikkelsd. inngav seg til sønnen Tord. Skiftet etter ham ble holdt i 1769 og gjort opp med 138% rd. i formue og 683/4 rd. i gjeld. Husdyr: 3 hester, 9 storfe, 2 kalver, 12 sauer, 4 geiter, 2 svin.
VESTGARDEN gnr. 161, br. nr • • , • • 1
AMUND OLSEN, f 1727, g 1763 m Guro Amundsd. Kjus ca. 1725-1811, var br. av halve garden fra 1764. Barn: Ole, f og d 1764, Ole 1765-73, Lisbet og Kari 1769-70. Enka ble i 1772 g m ANDERS ANDERSEN fra Seter england i Sør-Odal ca. 1733-1808. Barn: Mali, f 1773, g 1795 m enkemann Jakob Olsen Inngjerd, Anders, f og d 1775, Anders, f og d 1776, Anders, f 1777, g 1797 m enke Dorte Eriksd. Hunstad, Anne, f 1780, g 1800 m enkemann Sven Hansen Veset-eie, til Fallet (119/5). Anders Andersen fikk i 1792 bygselbrev på den halvdelen av plassen og saga som lensmann Knudsen hadde brukt før. Husdyr 1797: 3 hester, 5 storfe, 8 sauer, 7 griser. En sønn tok over garden: ANDERS ANDERSEN 1777-1864 ble g 1797 m Dorte Eriksd., enke fra Hunstad, 1763-1847. Barn: Olea, f og d 1799. Anders Andersen overdrog bruken av garden i 1810 på fem år til OLE TORESEN RØTNES. Anders fikk kongeskjøte på garden 25. september 1838 for 1000 spd. Høsten samme året solgte han den for kjøpesummen til ENGEBRET SEVERIN AMUNDSEN fra Råholt (kom seinere til Dysterudbrua 136/9). Han var g m Anne Marthea Torgersd. Barn født her: Anders Theodor 1837-38, Anders 1839-40, Ole Theodor, f 1841. Engebret Amundsen solgte i 1842 skog med sag og mølle-bruk (skyld 212 lsp.) for 500 spd. til Ole Dysterud. I 1845 fore-tok de to makeskifte, og OLE OLSEN DYSTERUD fra Dysterud i Sør-Odal ble eier av hele garden for 700 spd. Ole Dysterud var g m Elisabeth Kri-stoffersd. Barn født her: Karl, f og d 1850, Karl, f 1850. I 1848 ble en part med skyld 2 lsp. solgt til Hans Hansen Østgarden. DYBWAD & SØN i Kristiania var eier i 1865 og hadde Hans Pedersen fra Kråkstad (34 år) som fullmektig. Han dreiv garden med hjelp av en tjenestegutt og to jenter. Martin Dysterud (38 år) bodde også på garden, ugift. «Har solgt sine eien-domme», hette det om ham. LARS ENGEBRETSEN HUSMO fra Nordre Folmo (151/1) 1810-85, g 1849 m Grethe Karoline Gulbrandsd. fra Søndre Husmo, f 1825, var eier i 1875. Lars hadde før brukt Husmoflaen. Barn (se Husmoflaen). Enka bodde her i 1891. Far hennes (Gulbrand Saksesen 1799-1875) døde hos datter si. I 1884 skjøtet Lars Engebråten garden for 6000 kroner til dattera( !) KAJA ANDERSDATTER, men i 1891 bodde bare føderådskone Grethe Karoline Gulbrandsdatter, f 1825, her. Hun hadde datter-sønnen Torbjørn Johannes G. Sæther, f 1886, på besøk. I 1900 ble garden brukt av GULBRAND SÆTHER fra Røsholmseter i Aurskog, f 1860. Han var g m Kaja Andersd., f 1858, og hun eide garden. Barn ifl. folketellinga 1900: Torbjørn, f 1886, g m Anna Kristine Nygård fra Aurskog, Karl, f 1887, Lars, f 1889, Haakon, f 1892, Gudrun, f 1894, gift til Aurskog, Ragnhild, f 1895, Astrid, f 1897. De fleste av familien reiste til Amerika. Auksjonsskjøte ble i 1904 gitt for 15 000 kroner til KARL NILSEN, som i 1909 solgte for 18 500 kroner til JOHAN K. BORGEN (seinere på Hunstad). HANS HOLTER fra Fenstad var eier ei tid. Garden ble solgt i 1917 for 33 250 kroner til J. H. OVERBY, som flyttet til Drammen og skjøtet garden i 1918 for 65 000 kroner til M. L. TITLAND. Året etter fikk han 63 000 av ARNT SKUGSTAD fra Blaker, f 1889. Søstera Maren, f 1882, d 1964, stod for huset. Av husa er hovedbygningen midtkammersbygning i to fulle høgder. Bryggerhuset er også en eldre bygning. Stabburet ble satt opp i 1932, fjøs med låve i 1935, redskapsskjul og grise-hus i 1934. Innmarka er 180 mål dyrket. Hagaskog og beite er ca. 100 mål. Besetningen var i 1962 12-14 kuer, 8-10 ungdyr, 1 hest, 6 purker. Garden er nå forpaktet bort med dyr og det hele.
VESTGARDEN g.nr. 161, br.nr. 5
FORD OLSEN (se foran) 1714-69, g 1746 m Marte Gunnersd. Løken 1716-49, var br. her fra 1764. Barn: Berte 1747-63. Tord ble g 2. gang 1764 m Anne Knutsd. Folmo ca. 1729-96. Barn: Berte (se nedafor), Ole, f 1769. Tord bygslet hele farsgarden i 1756, men overlot halvparten til broren Amund i 1764. Dermed ble Vestgarden delt i to like store bruk. Enka etter Tord ble i 1769 g m AMUND ERIKSEN fra Auli (158/4) 1736-1808. Stesviger-sønnen bygslet halve garden og halvdelen av plassen Sagstua og saga høsten 1791 og resten av garden fem år etter: Sersjant ARNE OLSEN fra Øvre Skøyen 1760-1813 ble 1790 g m Berte Toresd. 1765-1847. Barn: Berte, f og d 1791, Ole (se neste), Anne 1793-1801, Berte, f 1795, g 1821 m Anders Andersen Nes på Grue, Tore, f og d 1796, Kari 1797-98, Amund, f 1801, g 1831 m enke Ragnhild Persd. Brauter, Arne, f 1803, til Knebrøt. Eldste sønn fikk kongeskjøte på garden 18. oktober 1825 for 1000 spd. OLE ARNESEN 1792-1853 ble g 1826 m Mari Andersd. De hadde ikke barn. Enka overdrog Vestgardshagen (Søhagen) i 1854 til Andreas Amundsen. Resten arvet Hans Hansen Øst-garden, som brukte Vestgarden derfra. I 1872 ble auksjons-skjøte utstedt for 1600 spd. til AMUND SØRENSEN KJUUS på Kjus, og i 1891 ble auksjons-skjøte gitt på br.nr. 2 og br.nr. 5 til DANIEL OLSEN fra Sverige, f 1854, g m Karen Sofie Andreasd. fra Enebakk, f 1845. Barn ifl. folketellinga 1900: Hans, f 1885 i Kristiania. Kona hadde før vært gift med en Holm og hadde barna Kristian Julius, f 1871, Hanna Kaspara, f 1874, Hjalmar Anton, f 1877, Nils Martin, f 1879, alle født i Kråkstad. Daniel Olsen solgte garden i 1904 for 10 000 kroner til ANTON JAHR. Han skjøtet til JOHANNES J. VOLDENGEN, SOM 11. januar 1906 (kjøpekontrakt 1905) solgte for 11 300 kroner til DITLEF HALVORSEN TVETER fra Tveiter i Ullensaker 1847-1911, g m Anne Kirstine Reiri fra Røyri i Lørenskog 1857- ca. 96. Barn: Milla, f 1885, ugift, Hilda, f 1887, ugift, Thora, f 1889, g m Anders Aulie i Roligheta, Adolf (se neste), Karen, f 1895, g m Viktor Aule i Frammigarn Auli. Sønnen tok over i 1912 for 12 000 kroner. ADOLF TVETER 1891-1947, g m Asta Aulie fra Frammigarn Auli, f 1892. Barn: Dille]; f 1915, g m Randi Rode-Hære fra Røtnes, Emma, f 1916, g m Halvor Jødahl på Jødal i Blaker, Håkon, f 1918, g m Else Engebretsen fra Årnes, Anne-Kirstine, f 1920, sykepleierske, Thora, f 1922, g m Hans Rode-Hære på Røtnes, Åsmund, f 1924, g m Anna Bodding, Dagfin (se neste), Reidun, f 1928, g m Ivar Amundsen fra Sør-Odal, bor Valstad i Asker, Grete, f 1930, g m Arve Moen på Moen i Sør-Odal, Berit, f 1935, g m Erik Lunder på Yn, Ragnhild, f 1937, g m Torkild Johannessen fra Årnes, bor Moelv. En sønn er bruker fra 1947: DAGFIN TVETER, f 1926, g m Tolvi Enerud fra Skøyen i Fenstad, f 1931. Hovedbygningen er 6-laftet og i to fulle etasjer. Den er trolig fra slutten av 1700-tallet. Bua ble satt opp ca. 1918, grisehuset i 1947 og låve, stall og fjøs i 1952. Tidligere lå også husa i det andre Vestgarden på denne sida (vestsida) av vegen. Innmarka er 150 mål, havnehaga og beite 40 mål og skogen 100 mål. Driver bare med gris. I 1967 ble det funnet steinøks med skafthol under nybrottsarbeid på Vestgardsmoen.
Kilde: Nes gardshistorie bind 4 - Vestgarden
Om Gunhild Mikkelsdatter Vestgarden (Norsk)
Hun var fra Vestgarden, født ca 1690.
Hun ble døpt i Nes kirkeruiner i ca 1690, og konfirmert i ca 1705 i Nes kirkeruiner.
Hún giftet seg i 1722 med enkemann Gulbrand Engelsen
Hún var bruker av Sandåker gård på Setetstøa i Nes kommune, Akershus.
Og døde på gården ca i 1763.
Hun ble gravlagt i Nes kirkeruiner i ca 1763.
Vestgarden
Vestgarden ligger på sand- og mjelegrunn med litt leire i stort sett slett lende. Garden grenser i vest mot Kjus langs Drogga, i sør etter daldrog mot Lundberg, i øst mot Østgarden etter gjerde over jordet og gjennom skog like til Sagstuåa, som er dele i nordøst mot Vennevål. I nord går delet etter gjerde over dyrket mark og gjennom skogholt mot Hunstad. Vestgarden og Østgarden er to bruk av en gard som ble delt i gammalnorsk tid. (Dette er nærmere omtalt i avsnittet om Østgarden.) Vestgarden var i bruk også i nedgangstida etter svartedauen. Gardsnavnet må i gammalnorsk tid ha hatt formen Vest-garbr. Men de eldste bevarte skriftformene er fra dansketida: Westergard (1499), Westergordtth (1557), Vestergaardt (1578), Wester-gaard (1594 og 1666), Westgaard (1723). Bygdeuttalen er Væ'ssgaln. Garden ble i 1764 delt i to like store bruk med husa ved ett tun der det søndre bruket er nå. De blir til daglig kalt Søgarn og Nordgarn. Husa i Nordgarn ble visstnok flyttet over til østsida av bygdevegen omkring 1850. Husa i Søgarn står fortsatt ved det gamle tunet vest for vegen. Søndre Vestgarden (br.nr. 1) ble i 1871 delt i tre. Amund Sørensen Kjuus fikk innmarka og havnehagen (6/13 av det hele), Peder Evensen Rotnes fikk seterskogen (også 6/13 av hele skylda) og Casper P. Henaug, Peder Evensen Rotnes og Halvor Kjøl-stad fikk halvparten av plassen Sagstua og halve vannfallet. Alt på 1600-tallet hadde garden kvern «til egen nytte og til andres». Den lå ved Sagstuåa øst for innmarka. 6. februar 1794 ble det gitt bevilling på å opprette bygdesag på Vest-gardens grunn, men så tidlig som i 1660-åra fikk byborgeren Gjord Andersen bygd sag ved Sagstuåa like nedafor utløpet fra Falsjøen. Den ble i alminnelighet kalt Auli (eller Nordre Auli) sag, men den lå på Vestgardens grunn. I 1685 overtok Mogens Lauritzøn på Linderud i Aker både den saga og Fol-berg sag lenger nede ved Sagstuåa. I 1685 ble det skåret 48 000 «deler» på Auli sag. Året etter var det vel 2000 mindre og i 1687 bare 1320 «deler». Sagene på Folberg og Auli ble «av-dømt» av sagbrukskommisjonen i 1687 og skulle legges ned. I 1692 fikk Mogens Lauritzøn tingsvitne om hvor gjerne bøndene i Nes ville ha sagene ved Auli og Folberg i gang igjen. Myndighetene avslo. Men husmannen i Sagstua (Vestgards-saga) blir i 1693 og utover til 1695 kalt sagmester av presten, enten det nå bare var den gamle «titelen» som hang igjen, eller det virkelig ble skåret noe på saga. Mogens Lauritzøn fikk endelig 2. juni 1702 privilegium på Auli sag (og Staksvoll sag) etter flere forgjeves forsøk. Det tillatte skurkvantumet var 7200 bord for de to sagene tilsammen om året, men det ble skåret atskillig mer som regel, i 1720 over 21 000 og enda litt til to år seinere. I 1731 ble kvantumet for Auli sag satt opp til 6000 bord om året. Hesten 1734 søkte Erik Mogensen om å få flyttet dette kvantum over til Burås sag i Hakadal. Søknaden ble innvilget.
Husmannsplasser
SAGSTUA, også kalt VESTGARDSSAGA, er den første plass&I som blir nevnt til garden. I kirkebøkene blir den omtalt med engang de begynner — i 1689, men helst var det sagstue her helt fra saga ble bygd i 1660-åra. Sagstua ligger sør for Sagstuåa like etter utløpet av Falsjøen. HAGEN kom opp øst på eiendommen tidlig på 1700-tallet. I første halvdel av hundreåret etter ble det to plasser her, SØHAGEN og NORDHAGEN, en til hvert bruk på Vestgarden. Det er et stort skogstykke mellom de to plassene. I 1865 hadde br.nr. 1 også plassen BRENNERHAUGEN. Ti år etter blir to av plassene til br.nr. 1 kalt VESTGARDSHAGEN, en tredje plass hette DALEN (jordet kalles nå Dalslykkja). Sagstua var solgt fra sammen med skogen (se foran). I 1891 var det en plass uten jord til br.nr. 1. Den ble kalt ENGA. I seterskogen (br.nr. 3) var det tre plasser uten jord: RALLERUD, NILSSTUA og MYRVIKA. Den ene plassen Vestgards-hagen var solgt fra og hadde br.nr. 6. I Vestgardshagen til br.nr. 5 bodde det en innerst, bare i TRINBORGHOLEN under br.nr. 8 var det husmann med jord. Br.nr. 1 hadde i 1900 to husmenn med jord, og de bodde i Vestgardshagen og SKJØNHAUG. I MOEN til samme gard var det forpakter. Br.nr. 5 hadde en husmann med jord i NORDHAGEN. I KORSMO var det ei stue uten jord. Den ble revet om-kring 1920. Under br.nr. 6 lå det en plass uten jord som hette NYBAKK.
Folketallet.
Bondefolk
1711 1801 1865
7 I 10 7 i
Tjeneste-folk Husm.- folk Handv.- folk Arbeids-folk Fattig-folk Andre 2 4 4 8 9 43 0 0 4 0 0 2 0 2 2 0 0
MATRIKKELGARDEN VESTGARDEN G.nr. — 161
Vestgarden var i middelalderen fullgard på om lag 32 øyresbol. Skylda var i 1647 og seinere 2 skp. tunge. Garden skattet i 1657 av 4 hester, 14 fe, 10 sauer og 2 svin. 1661: Har skog til husbygging, brensel og gjerdefang. Har ei flomkvern til egen nytte og til andres. Tiende av 30 tn. havre og 10 tn. blandkorn. 1665: Skog til all husnytte. En liten humlehage og ei bekkekvern. Tiende av 30 tn. havre, 10 tn. blandkorn og 1 tn. hamalkorn. 1722: Middels jord. Seter og sagtømmerskog. Kvern til husnytte. En husmann med 2 skjepper utsæd. Garden fikk matr.nr. 102. 1739: Har seterskog som er 1/4 mil lang og 1/8 mil brei, og der er det furuskog som kan være tjenlig til hustømmer. 1803: Skarp jord, mager og ufruktbar. Ei bygdesag og ei kvern. Tre brukere. Takst 2200 rd. 1819: Tålelig jord, nødvendig havn og skog. Har et vannfall som driver ei bygdesag og et kvernbruk. En husmannsplass. 1838: Ny skyld på løpenr. 256 4 dr. 3 ort 22 skill., på løpenr. 257 det samme. 1866: Vest-garden, løpenr. 256a: 65 tønneland middels kvalitet + 2½ tønneland naturlig eng. Måtelig og utilstrekkelig havn ved innmarka. Dessuten havn i skogen 3/4 mil fra garden. 3 tylfter tømmer kan selges om året. Eiendommen er frostlendt. 1½ vannfall. Vestgarden, løpenr. 256b: 2½ tønneland meget god kvalitet. En mindre del av eiendommen frostlendt. Ingen skog. Vestgarden, løpenr. 257a: 36% tønneland middels kvalitet. Måtelig og util-strekkelig havn ved innmarka. Også havn i skogen omtrent 3/4 mil fra garden. 2⅔ tylfter tømmer kan selges om året. Har vannfall. En del av eiendommen frostlendt. Vestgarden, løpenr. 257b: 9 tønneland dårlig kvalitet + 1½ tønneland naturlig eng. Rett i Vestgardens havnehaga og skog, løpenr. 257a, til husmaterialer, ved, gjerdefang og jordtak uten utvisning samt havn og fri sagskur. En del av eiendommen frostlendt. Vest-garden, løpenr. 257c: Y4 tønneland dårlig kvalitet. Buskap og utsæd på hvert bruk 1866: Vestgarden, løpenr. 256a: 3 hester, 15 fe, 6 sauer, 3 svin. Sår '/8 tn. hveite, 2½ tn. bygg, ½ tn. erter, 1/8 tn. lin, '/2 tn. rug, 20 tn. havre, 8 tn. poteter. Vestgarden, løpenr. 256b: 1 ku, 1 sau. Sår 14 tn. bygg, 1 tn. havre, 1 tn. poteter. Vestgarden, løpenr. 257a: 2 hester, 10 fe, 5 sauer, 2 svin. Sår 1/8 tn. hveite, 1½ tn. bygg, 14 tn. erter, 1/8 tn. lin, tn. rug, 11 tn. havre, 5 tn. poteter. Vestgarden, løpenr. 257b: 3 fe, 1 sau. Sår 1/8 tn. rug, tn. havre, 1/4 tn. bygg, 2 tn. poteter. Vestgarden skole, løpenr. 257c: Utsæd 1 tn. poteter.
EIERE
I 1595 var 2 skp. i garden gods som hadde hørt til felles-underholdet for kannikene ved Oslo domkirke, og % skp. var av den gamle korguttporsjonen, dvs, lønn for katedralskole-guttene som sang i domkirken. I 1595 var begge disse partene utlagt biskop Jens Nielssøn, og hele garden lå til biskopsstolen helt til den ble solgt til brukerne i 1825 og 1838. Skylda var 1647 og seinere bare 2 skp.
Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
Hester
Kuer , ungte
Sauer
Geiter
Utsted tn.
Avling
1661 ":-'.-.9-g4 10 I 9 40 1722 C, 8 4 13% 47% 1819 10 1866 13 42 224
Høyavling 1722 — 36 lass, 1866 — 137 skp. 1866 — 5 griser.
BRUKERE
KOLBJØRN JONSSON var med mot futen Lasse Skjold i 1497 og gav bot to år etter. TRULS skattet av garden i 1557. KRISTOFFER var br. seinest 1593-1626 og deretter til ca. 1658. KRISTOFFER forekommer av og til i skattelistene fram til 1630-åra. Seks lagrettesmenn i Nes dømte 17. mars 1606 Kristoffer fra bygsla, men han har trolig tatt garden i bruk igjen. Erik gav i 1645 koppskatt for seg sjøl, kona og to jenter. Han var gift med Kari Kristoffersd., som vel var datter til den forrige brukeren. Av barn nevnt Kristoffer (37 år i 1664), hadde fallesjuke, og Jon (29 år i 1664). Enka brukte halve garden i mange år, til slutten av 1670-åra. Hun ble i 1662 saksøkt for ikke å ha levert langtømmer i 1659. Den andre halvparten brukte sønnen, som tok over det hele da mora døde: JON ERIKSEN 1618-98 var g m Ingeborg 1606-1703. Jon var bruker til garden i 1694 ble tatt over av MIKKEL TORGERSEN 1643-1711, g m Gunhild Brynilsd. fra Folberg 1646-1725. Barn: Mari (se neste), datter 1684-93, Gunhild, f 1690, g 1722 m enkemann Gulbrand Ingelsen Sand-åker, Anne, f 1694, g 1719 m Ole Jonsen Hofsrud, ble hr. av Bodding. Skiftet etter Mikkel ble gjort opp med 82½ rd. i formue og 37% rd. i gjeld. Husdyr: 2 hester, 5 kuer, 2 kviger, 4 sauer, 3 geiter, 2 griser. Bygselbrev ble i 1704 utstedt til en svigersønn: OLE TORESEN fra Fossum 1675-1756 ble g 1704 m Kari Mikkelsd. Barn: Mikkel (se neste), Kari, f 1708, g 1763 m enkemann Ole Kristensen Bodding, Ingeborg, f 1712, se husmenn, Tord (se nedafor), Ole 1720-56, Gunhild 1723-48, Erik, f 1724, g 1761 m Johanne Østgarden, Amund (se nedafor). Ole fikk i 1710 nytt bygselbrev på Vestgarden «med til-hørende sag og bekkekvern». Eldste sønn bygslet halve garden høsten 1733: MIKKEL OLSEN 1706-42 ble g 1735 m Marte Eriksd. fra Nedre Skøyen. (Marte hadde en bror på Kjus og en på Øst-garden.) Barn: Anne, f 1736, g m Anders Tordsen Vestgards-eie, Mari, f 1738, g m Arne Larsen Folberg. Enka ble i 1742 g m LARS ANDERSEN fra Funni 1711-65. Barn: Mikkel 1743-44, Mari, f 1745. Lars Andersen overlot i 1749 den halvparten han brukte i garden, til far til Mikkel Olsen. Lars skulle få en plass under garden. I 1756 fikk en bror til Mikkel Olsen bygselbrev: TORD OLSEN (1714-69) var bruker av hele garden til 1764, seinere av halve (se br.nr. 1 nedafor). Bror til Tord fikk bygselbrev på halve garden i 1764. Mor deres skiftet mellom barna to år etter. Av sølv var det et beger med «Ole Tordsen og Kad Michelsdatter 1679» på. Husdyr: 1 hest, 9 storfe, 5 sauer, 4 geiter, 1 svin, 2 gjess. Bruttoformue 61 rd., netto 43% rd. Kad Mikkelsd. inngav seg til sønnen Tord. Skiftet etter ham ble holdt i 1769 og gjort opp med 138% rd. i formue og 683/4 rd. i gjeld. Husdyr: 3 hester, 9 storfe, 2 kalver, 12 sauer, 4 geiter, 2 svin.
VESTGARDEN gnr. 161, br. nr • • , • • 1
AMUND OLSEN, f 1727, g 1763 m Guro Amundsd. Kjus ca. 1725-1811, var br. av halve garden fra 1764. Barn: Ole, f og d 1764, Ole 1765-73, Lisbet og Kari 1769-70. Enka ble i 1772 g m ANDERS ANDERSEN fra Seter england i Sør-Odal ca. 1733-1808. Barn: Mali, f 1773, g 1795 m enkemann Jakob Olsen Inngjerd, Anders, f og d 1775, Anders, f og d 1776, Anders, f 1777, g 1797 m enke Dorte Eriksd. Hunstad, Anne, f 1780, g 1800 m enkemann Sven Hansen Veset-eie, til Fallet (119/5). Anders Andersen fikk i 1792 bygselbrev på den halvdelen av plassen og saga som lensmann Knudsen hadde brukt før. Husdyr 1797: 3 hester, 5 storfe, 8 sauer, 7 griser. En sønn tok over garden: ANDERS ANDERSEN 1777-1864 ble g 1797 m Dorte Eriksd., enke fra Hunstad, 1763-1847. Barn: Olea, f og d 1799. Anders Andersen overdrog bruken av garden i 1810 på fem år til OLE TORESEN RØTNES. Anders fikk kongeskjøte på garden 25. september 1838 for 1000 spd. Høsten samme året solgte han den for kjøpesummen til ENGEBRET SEVERIN AMUNDSEN fra Råholt (kom seinere til Dysterudbrua 136/9). Han var g m Anne Marthea Torgersd. Barn født her: Anders Theodor 1837-38, Anders 1839-40, Ole Theodor, f 1841. Engebret Amundsen solgte i 1842 skog med sag og mølle-bruk (skyld 212 lsp.) for 500 spd. til Ole Dysterud. I 1845 fore-tok de to makeskifte, og OLE OLSEN DYSTERUD fra Dysterud i Sør-Odal ble eier av hele garden for 700 spd. Ole Dysterud var g m Elisabeth Kri-stoffersd. Barn født her: Karl, f og d 1850, Karl, f 1850. I 1848 ble en part med skyld 2 lsp. solgt til Hans Hansen Østgarden. DYBWAD & SØN i Kristiania var eier i 1865 og hadde Hans Pedersen fra Kråkstad (34 år) som fullmektig. Han dreiv garden med hjelp av en tjenestegutt og to jenter. Martin Dysterud (38 år) bodde også på garden, ugift. «Har solgt sine eien-domme», hette det om ham. LARS ENGEBRETSEN HUSMO fra Nordre Folmo (151/1) 1810-85, g 1849 m Grethe Karoline Gulbrandsd. fra Søndre Husmo, f 1825, var eier i 1875. Lars hadde før brukt Husmoflaen. Barn (se Husmoflaen). Enka bodde her i 1891. Far hennes (Gulbrand Saksesen 1799-1875) døde hos datter si. I 1884 skjøtet Lars Engebråten garden for 6000 kroner til dattera( !) KAJA ANDERSDATTER, men i 1891 bodde bare føderådskone Grethe Karoline Gulbrandsdatter, f 1825, her. Hun hadde datter-sønnen Torbjørn Johannes G. Sæther, f 1886, på besøk. I 1900 ble garden brukt av GULBRAND SÆTHER fra Røsholmseter i Aurskog, f 1860. Han var g m Kaja Andersd., f 1858, og hun eide garden. Barn ifl. folketellinga 1900: Torbjørn, f 1886, g m Anna Kristine Nygård fra Aurskog, Karl, f 1887, Lars, f 1889, Haakon, f 1892, Gudrun, f 1894, gift til Aurskog, Ragnhild, f 1895, Astrid, f 1897. De fleste av familien reiste til Amerika. Auksjonsskjøte ble i 1904 gitt for 15 000 kroner til KARL NILSEN, som i 1909 solgte for 18 500 kroner til JOHAN K. BORGEN (seinere på Hunstad). HANS HOLTER fra Fenstad var eier ei tid. Garden ble solgt i 1917 for 33 250 kroner til J. H. OVERBY, som flyttet til Drammen og skjøtet garden i 1918 for 65 000 kroner til M. L. TITLAND. Året etter fikk han 63 000 av ARNT SKUGSTAD fra Blaker, f 1889. Søstera Maren, f 1882, d 1964, stod for huset. Av husa er hovedbygningen midtkammersbygning i to fulle høgder. Bryggerhuset er også en eldre bygning. Stabburet ble satt opp i 1932, fjøs med låve i 1935, redskapsskjul og grise-hus i 1934. Innmarka er 180 mål dyrket. Hagaskog og beite er ca. 100 mål. Besetningen var i 1962 12-14 kuer, 8-10 ungdyr, 1 hest, 6 purker. Garden er nå forpaktet bort med dyr og det hele.
VESTGARDEN g.nr. 161, br.nr. 5
FORD OLSEN (se foran) 1714-69, g 1746 m Marte Gunnersd. Løken 1716-49, var br. her fra 1764. Barn: Berte 1747-63. Tord ble g 2. gang 1764 m Anne Knutsd. Folmo ca. 1729-96. Barn: Berte (se nedafor), Ole, f 1769. Tord bygslet hele farsgarden i 1756, men overlot halvparten til broren Amund i 1764. Dermed ble Vestgarden delt i to like store bruk. Enka etter Tord ble i 1769 g m AMUND ERIKSEN fra Auli (158/4) 1736-1808. Stesviger-sønnen bygslet halve garden og halvdelen av plassen Sagstua og saga høsten 1791 og resten av garden fem år etter: Sersjant ARNE OLSEN fra Øvre Skøyen 1760-1813 ble 1790 g m Berte Toresd. 1765-1847. Barn: Berte, f og d 1791, Ole (se neste), Anne 1793-1801, Berte, f 1795, g 1821 m Anders Andersen Nes på Grue, Tore, f og d 1796, Kari 1797-98, Amund, f 1801, g 1831 m enke Ragnhild Persd. Brauter, Arne, f 1803, til Knebrøt. Eldste sønn fikk kongeskjøte på garden 18. oktober 1825 for 1000 spd. OLE ARNESEN 1792-1853 ble g 1826 m Mari Andersd. De hadde ikke barn. Enka overdrog Vestgardshagen (Søhagen) i 1854 til Andreas Amundsen. Resten arvet Hans Hansen Øst-garden, som brukte Vestgarden derfra. I 1872 ble auksjons-skjøte utstedt for 1600 spd. til AMUND SØRENSEN KJUUS på Kjus, og i 1891 ble auksjons-skjøte gitt på br.nr. 2 og br.nr. 5 til DANIEL OLSEN fra Sverige, f 1854, g m Karen Sofie Andreasd. fra Enebakk, f 1845. Barn ifl. folketellinga 1900: Hans, f 1885 i Kristiania. Kona hadde før vært gift med en Holm og hadde barna Kristian Julius, f 1871, Hanna Kaspara, f 1874, Hjalmar Anton, f 1877, Nils Martin, f 1879, alle født i Kråkstad. Daniel Olsen solgte garden i 1904 for 10 000 kroner til ANTON JAHR. Han skjøtet til JOHANNES J. VOLDENGEN, SOM 11. januar 1906 (kjøpekontrakt 1905) solgte for 11 300 kroner til DITLEF HALVORSEN TVETER fra Tveiter i Ullensaker 1847-1911, g m Anne Kirstine Reiri fra Røyri i Lørenskog 1857- ca. 96. Barn: Milla, f 1885, ugift, Hilda, f 1887, ugift, Thora, f 1889, g m Anders Aulie i Roligheta, Adolf (se neste), Karen, f 1895, g m Viktor Aule i Frammigarn Auli. Sønnen tok over i 1912 for 12 000 kroner. ADOLF TVETER 1891-1947, g m Asta Aulie fra Frammigarn Auli, f 1892. Barn: Dille]; f 1915, g m Randi Rode-Hære fra Røtnes, Emma, f 1916, g m Halvor Jødahl på Jødal i Blaker, Håkon, f 1918, g m Else Engebretsen fra Årnes, Anne-Kirstine, f 1920, sykepleierske, Thora, f 1922, g m Hans Rode-Hære på Røtnes, Åsmund, f 1924, g m Anna Bodding, Dagfin (se neste), Reidun, f 1928, g m Ivar Amundsen fra Sør-Odal, bor Valstad i Asker, Grete, f 1930, g m Arve Moen på Moen i Sør-Odal, Berit, f 1935, g m Erik Lunder på Yn, Ragnhild, f 1937, g m Torkild Johannessen fra Årnes, bor Moelv. En sønn er bruker fra 1947: DAGFIN TVETER, f 1926, g m Tolvi Enerud fra Skøyen i Fenstad, f 1931. Hovedbygningen er 6-laftet og i to fulle etasjer. Den er trolig fra slutten av 1700-tallet. Bua ble satt opp ca. 1918, grisehuset i 1947 og låve, stall og fjøs i 1952. Tidligere lå også husa i det andre Vestgarden på denne sida (vestsida) av vegen. Innmarka er 150 mål, havnehaga og beite 40 mål og skogen 100 mål. Driver bare med gris. I 1967 ble det funnet steinøks med skafthol under nybrottsarbeid på Vestgardsmoen.
Kilde: Nes gardshistorie bind 4 - Vestgarden
view all 12
Gunhild Mikkelsdatter Vestgarden's Timeline
| 1690 |
1690
|
Vestgarden, Seterstøavegen, Årnes, Nes, Akershus, 2150, Norway
|
|
|
1690
|
Nes kirkeruiner, 8 Ullershovvegen, Vormsund, Nes, Viken, 2160, Norway
|
||
| 1721 |
1721
|
||
| 1722 |
1722
|
||
| 1724 |
1724
|
Sandaker gård, Seterstøa, Nes, Viken, Norway
|
|
| 1727 |
1727
|
Sandåker gård, Seterstøa, Nes, Viken, Norway
|
|
| 1732 |
1732
|
||
| 1763 |
1763
Age 73
|
Sandåker gård, Seterstøavegen , Seterstøa, Nes, Akershus, 2150, Norway
|
|
|
1763
Age 73
|
Nes kirkeruiner, 8 Ullershovvegen, Vormsund, Nes, Viken, 2160, Norway
|