Mari Gulbrandsdatter Sandaker

Hun var født på Sandåker gård på Seterstøa i Nes kommune i Viken fylke Norge

Hun var bruker av Sandaker gård hele livet, og bodde det i 1801, da 80 år gammel.

Kilder:

Folketellingen i 1801

Hun ble døpt, konfirmert, gift og begravet i Nes kirkeruiner på Vormsund

Hennes mann Ole var født på Helgedagsrud gård på Skarnes i Sør-Odal.

Ole var bruker på Eie gård, da gården ble kalt Eye, før delinga av gården i 1779, i Store-Eie og Vesle-Eie, på Seterstøa i Nes kommune i Viken fylke Norge. Han Ole er født på Eye gård i åra kort før zhalkasserer Jacob Juul kjøper gården for underslåtte penger fra Statskassen.

Litt senere historikk om gården Eye som Ole var født på: Han Peder Aslaksen Schøyen kjøpte både Store Eie gård og Vesle Eie gård i 1779 (minus skogen fra begge). De to gårdene var da ved kjøpet samlet i én gård Eye gård, som han altså splittet i 1779, fra zhalkasserer Jocob Juul i 1779. Jacob Juul beholdt skogene. Juul måtte selge for å få inn penger til å dekke sitt underslag fra Statskassen, tilsvarende totalt ca et halvt års norsk statsbudsjett! Juul rømte fra sikringsfengslet på Akershus festning, til Värmland i Sverige og drev jernverk der.

Store Eie gård har da vært i slekta Eie i 242 år (i år 2021).

"I Odal

Se mye om Seterstøas historikk og de aktuelle slektninger og sambygdninger her: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Av_Seterst%C3%B8aomr%C3%A5de...

MOMENTER TIL SETERSTØAOMRÅDETS HISTORIKK ved Rolf Jerpseth

[Materialet er stort sett hentet fra Nes bygdebok og materiale i Riksarkivet, Oslo; særlig panteregistre for Nes Sorenskriveri. Dessuten bygdebok for Sør-Odal og fra internett folketellinger 1801, 1865, 1900 og 1910. Oppsettet er et påbegynt og uferdig arbeidsmateriale. Noe er skrevet etter hukommelsen, en skrøpelig innretning].

Historikken omfatter fortrinnsvis bruk med gårdsnummer 142. Brukene er omtalt i bygdeboka Nes på Romerike, bind IV, 1968. Seterstøa har navn etter båtstøene for Sætergårdene hvor ferjen senere kom – ”Sundet”. Brukene ble skilt ut fra Eyer gård, som i gammelnorsk tid utgjorde to garder, Eid og Helgeid. Begge var fullgarder. Eid ble halvgard i 1577 og forble det senere. Gardenes eldre historie er omtalt i bygdeboka. I 1779 ble Eye delt i Store-Eye og Lille-Eye. Begge gårdene ble solgt, men justisråd Jakob Juel beholdt skogen. Skogen hadde samme eiere fram til 1839. Da ble Vesle-Eie skog og Store-Eie heimskog solgt til Gulbrand Hansen Maarud, som allerede eide Vesle-Eie. Seinere har denne skogen tilhørt eierne av Vesle-Eie. Peder Aslaksen fra Schøyen i Sør-Odal fikk skjøte på Lille Eye. Peder Schøyen overdro i 1795 Sæterstøen, nå gnr. 142 brn.1, til sin husmann Søren Sørensen. Festeavgiften skulle være 1 rdl. årlig til gården. Plassen Sæterstøen dekket stort sett området mellom bekken som renner mellom dagens Åserud og Fjellstad mot nord og dagens Øvre Munkelien i sør. Disse gårdsnumrene ble opprettet 1836 til fortrengsel for tidligere matrikuleringsnumre

Både plassen Sæterstøen og gården Eye avga i 1858 grunn til den nye jernbanen.

Først etter at jernbanestrekningen mellom Lillestrøm og Kongsvinger ble åpnet i 1862, og at Sæterstøen jernbanestation dermed ble anlagt, ble det ny vekst. I 1864 ble Munkelien skilt ut fra Eye skog til Andreas Olsen Munkelien f. ca 1824 på Land, Oppland. Foruten å være stasjonsholder, åpnet han forretning, meieri og bakeri på eiendommen.

En tabell gir en første grov oversikt:

Br.nr. 1 Seterstøen skjøtet 1795 fra Peder Schøyen til Søren Sørensen. Eier 1950: Hans Kristoffersen.

Br.nr. 3 Eie store skjøtet i 1779 fra Jakob Juell til Peder Schøyen: Skjøte 1779 fra Justitsraad Jakob Juel til Peder Schøyen. skjøtet videre 1852 fra Lars Andersen Sandaker til sønnen Ole Larsen. Eiere 1950: Ole, Håkon og Eiler Eie.

Jacob Juel (født 1744, død 21. april 1800) var en norsk-dansk embetsmann og forretningsmann. Jacob Juel var bror til Maren Juel og ble zahlkasserer etter sin svoger Peder Holter. Jacob Juel ble notorisk ved å begå det største underslag noensinne i norgeshistorien.

I 1774 ble Juel kasserer i Zahlkassen, Norges hovedkasse. I løpet av seks år forsynte han seg med 556 000 riksdaler av statskassen, tilsvarende fem og en halv tønner gull, eller halvparten av de norske statsinntektene i ett år, eller 10 % av Danmark-Norges årlige inntekter. Pengene investerte han først og fremst i trelast, og ble Norges nest største trelasteksportør (etter vennen Bernt Anker).

I september 1783 ble underslaget oppdaget av en utsendt revisor fra København, og Jacob Juel satt i husarrest. Da bobestyrer Bernt Anker ble klar over underslagets omfang, ble Jacob Juel overført til Akershus festning. Herfra rømte han i september 1784 ved hjelp av en utro vakt og falske nøkler. De siste seks årene av sitt liv drev han et jernverk i Värmland, mens danskekongen etter seksten års bobehandling satt igjen med et tap på rundt 200 000 riksdaler. Maren Juel arbeidet aktivt, med støtte fra sine tre ektemenn, for å få broren hjem, men myndighetene i København gav aldri etter for bønnen om amnesti for Jacob Juel. Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Juel''

Det har også vært en plass Flaen ved Eie (Smedsrud) skole nordøst for Eieenga.

Eie g.nr 142 Ifølge Nes bygdebok var både Store-Eie og Vesle-Eie gårder før Svartedauen 1349-50. Plassen Bratsrud ble lagt ut som husmannsplass til Store-Eie etter Svartedauen. Store-Eie var 2 bruk 1701 – 1737 og fra 1764 2 bruk med 2 eiere. Store-Eie var uten brukere 1811 – ca. 1860. Gårdene hadde felles matr.nr. 1819 – 1838. I 1838 ble matr.nr. 81 og matr.nr. 138 slått sammen til matr.nr. 138 og brukene under gården gitt lpnr. 209 – 215.

Vesle-Eie ble delt i to bruk i 1701.Det var utskiftning av sameiet mellom Store-Eie, Vesle-Eie og Sandaker i 1779. Da ble gardene skilt fra skogen og solgt til Peder Aslaksen fra Skøyen i Sør-Odal. Året etter skjøtet Aslaksen halve garden til Hans Sørensen fra Sør-Odal. Den andre halvparten ble festet til Aslak Pedersen. I 1834 arvet Gulbrand Hansen Maarud i Sør-Odal Vesle-Eie. Han kjøpte til Vesle-Eie skog og Store-Eie heimskog. (Nes bygdeboka bd. IV s. 31). Dermed ble Vesle-Eie større enn Store-Eie.

Seterstøen 142/1 Plassen ble skilt ut 1795 fra brn. 3 Eye av Peder Schøyen som ga festekontrakt til sin husmann Søren Sørensen mot årlig avgift 1 rdl til gården Eyer.

Skjøte 1796 fra Peder Schøyen til Søren Sørensen.

Vesle-Eie 142/5 Peder Aslaksen fra Schøyen i Sør-Odal fikk skjøte i 1779 da Vesle-Eie ble skilt ut. Han skjøtet i 1788 ½ gården til broren Hans Sørensen. Den andre ½ festet Peder Schøyen til Aslak Pedersen. I 1801 ble hele gården brukt av Amund Christophersen som i 1804 var husmann på Eiehagen.

Hun var født på Sandåker gård på Seterstøa i Nes kommune i Viken fylke Norge

Hun var bruker av Sandaker gård hele livet, og bodde det i 1801, da 80 år gammel.

Kilder:

Folketellingen i 1801

Hun ble døpt, konfirmert, gift og begravet i Nes kirkeruiner på Vormsund

Hennes mann Ole var født på Helgedagsrud gård på Skarnes i Sør-Odal.

Ole var bruker på Eie gård, da gården ble kalt Eye, før delinga av gården i 1779, i Store-Eie og Vesle-Eie, på Seterstøa i Nes kommune i Viken fylke Norge. Han Ole er født på Eye gård i åra kort før zhalkasserer Jacob Juul kjøper gården for underslåtte penger fra Statskassen.

Litt senere historikk om gården Eye som Ole var født på: Han Peder Aslaksen Schøyen kjøpte både Store Eie gård og Vesle Eie gård i 1779 (minus skogen fra begge). De to gårdene var da ved kjøpet samlet i én gård Eye gård, som han altså splittet i 1779, fra zhalkasserer Jocob Juul i 1779. Jacob Juul beholdt skogene. Juul måtte selge for å få inn penger til å dekke sitt underslag fra Statskassen, tilsvarende totalt ca et halvt års norsk statsbudsjett! Juul rømte fra sikringsfengslet på Akershus festning, til Värmland i Sverige og drev jernverk der.

Store Eie gård har da vært i slekta Eie i 242 år (i år 2021).

"I Odal

Se mye om Seterstøas historikk og de aktuelle slektninger og sambygdninger her: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Av_Seterst%C3%B8aomr%C3%A5de...

MOMENTER TIL SETERSTØAOMRÅDETS HISTORIKK ved Rolf Jerpseth

[Materialet er stort sett hentet fra Nes bygdebok og materiale i Riksarkivet, Oslo; særlig panteregistre for Nes Sorenskriveri. Dessuten bygdebok for Sør-Odal og fra internett folketellinger 1801, 1865, 1900 og 1910. Oppsettet er et påbegynt og uferdig arbeidsmateriale. Noe er skrevet etter hukommelsen, en skrøpelig innretning].

Historikken omfatter fortrinnsvis bruk med gårdsnummer 142. Brukene er omtalt i bygdeboka Nes på Romerike, bind IV, 1968. Seterstøa har navn etter båtstøene for Sætergårdene hvor ferjen senere kom – ”Sundet”. Brukene ble skilt ut fra Eyer gård, som i gammelnorsk tid utgjorde to garder, Eid og Helgeid. Begge var fullgarder. Eid ble halvgard i 1577 og forble det senere. Gardenes eldre historie er omtalt i bygdeboka. I 1779 ble Eye delt i Store-Eye og Lille-Eye. Begge gårdene ble solgt, men justisråd Jakob Juel beholdt skogen. Skogen hadde samme eiere fram til 1839. Da ble Vesle-Eie skog og Store-Eie heimskog solgt til Gulbrand Hansen Maarud, som allerede eide Vesle-Eie. Seinere har denne skogen tilhørt eierne av Vesle-Eie. Peder Aslaksen fra Schøyen i Sør-Odal fikk skjøte på Lille Eye. Peder Schøyen overdro i 1795 Sæterstøen, nå gnr. 142 brn.1, til sin husmann Søren Sørensen. Festeavgiften skulle være 1 rdl. årlig til gården. Plassen Sæterstøen dekket stort sett området mellom bekken som renner mellom dagens Åserud og Fjellstad mot nord og dagens Øvre Munkelien i sør. Disse gårdsnumrene ble opprettet 1836 til fortrengsel for tidligere matrikuleringsnumre

Både plassen Sæterstøen og gården Eye avga i 1858 grunn til den nye jernbanen.

Først etter at jernbanestrekningen mellom Lillestrøm og Kongsvinger ble åpnet i 1862, og at Sæterstøen jernbanestation dermed ble anlagt, ble det ny vekst. I 1864 ble Munkelien skilt ut fra Eye skog til Andreas Olsen Munkelien f. ca 1824 på Land, Oppland. Foruten å være stasjonsholder, åpnet han forretning, meieri og bakeri på eiendommen.

En tabell gir en første grov oversikt:

Br.nr. 1 Seterstøen skjøtet 1795 fra Peder Schøyen til Søren Sørensen. Eier 1950: Hans Kristoffersen.

Br.nr. 3 Eie store skjøtet i 1779 fra Jakob Juell til Peder Schøyen: Skjøte 1779 fra Justitsraad Jakob Juel til Peder Schøyen. skjøtet videre 1852 fra Lars Andersen Sandaker til sønnen Ole Larsen. Eiere 1950: Ole, Håkon og Eiler Eie.

Jacob Juel (født 1744, død 21. april 1800) var en norsk-dansk embetsmann og forretningsmann. Jacob Juel var bror til Maren Juel og ble zahlkasserer etter sin svoger Peder Holter. Jacob Juel ble notorisk ved å begå det største underslag noensinne i norgeshistorien.

I 1774 ble Juel kasserer i Zahlkassen, Norges hovedkasse. I løpet av seks år forsynte han seg med 556 000 riksdaler av statskassen, tilsvarende fem og en halv tønner gull, eller halvparten av de norske statsinntektene i ett år, eller 10 % av Danmark-Norges årlige inntekter. Pengene investerte han først og fremst i trelast, og ble Norges nest største trelasteksportør (etter vennen Bernt Anker).

I september 1783 ble underslaget oppdaget av en utsendt revisor fra København, og Jacob Juel satt i husarrest. Da bobestyrer Bernt Anker ble klar over underslagets omfang, ble Jacob Juel overført til Akershus festning. Herfra rømte han i september 1784 ved hjelp av en utro vakt og falske nøkler. De siste seks årene av sitt liv drev han et jernverk i Värmland, mens danskekongen etter seksten års bobehandling satt igjen med et tap på rundt 200 000 riksdaler. Maren Juel arbeidet aktivt, med støtte fra sine tre ektemenn, for å få broren hjem, men myndighetene i København gav aldri etter for bønnen om amnesti for Jacob Juel. Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Juel''

Det har også vært en plass Flaen ved Eie (Smedsrud) skole nordøst for Eieenga.

Eie g.nr 142 Ifølge Nes bygdebok var både Store-Eie og Vesle-Eie gårder før Svartedauen 1349-50. Plassen Bratsrud ble lagt ut som husmannsplass til Store-Eie etter Svartedauen. Store-Eie var 2 bruk 1701 – 1737 og fra 1764 2 bruk med 2 eiere. Store-Eie var uten brukere 1811 – ca. 1860. Gårdene hadde felles matr.nr. 1819 – 1838. I 1838 ble matr.nr. 81 og matr.nr. 138 slått sammen til matr.nr. 138 og brukene under gården gitt lpnr. 209 – 215.

Vesle-Eie ble delt i to bruk i 1701.Det var utskiftning av sameiet mellom Store-Eie, Vesle-Eie og Sandaker i 1779. Da ble gardene skilt fra skogen og solgt til Peder Aslaksen fra Skøyen i Sør-Odal. Året etter skjøtet Aslaksen halve garden til Hans Sørensen fra Sør-Odal. Den andre halvparten ble festet til Aslak Pedersen. I 1834 arvet Gulbrand Hansen Maarud i Sør-Odal Vesle-Eie. Han kjøpte til Vesle-Eie skog og Store-Eie heimskog. (Nes bygdeboka bd. IV s. 31). Dermed ble Vesle-Eie større enn Store-Eie.

Seterstøen 142/1 Plassen ble skilt ut 1795 fra brn. 3 Eye av Peder Schøyen som ga festekontrakt til sin husmann Søren Sørensen mot årlig avgift 1 rdl til gården Eyer.

Skjøte 1796 fra Peder Schøyen til Søren Sørensen.

Vesle-Eie 142/5 Peder Aslaksen fra Schøyen i Sør-Odal fikk skjøte i 1779 da Vesle-Eie ble skilt ut. Han skjøtet i 1788 ½ gården til broren Hans Sørensen. Den andre ½ festet Peder Schøyen til Aslak Pedersen. I 1801 ble hele gården brukt av Amund Christophersen som i 1804 var husmann på Eiehagen.