Gunhild Stoffsdatter

Gunhild var ifølge et diplom fra 1513 odelsarving til gården Lunde i Telemark. I brevet får vi vite at hun og mannen kjøper parten som Tord Gunnarsson og kona Maritte Ormsdatter eide. Samt innløser gjelden på hennes odelsgods som Ketil Vermundssson hadde pantsatt. Ifølge Per Reidar Christiansen og Per Holte Rosenkilde er det ikke tvil om at hun måtte være etterkommer av Ketil Vermundsson og at det er odelen etter hans sønn Gunnar som Gunhild nå overtar. Gunhild og mannen løser ut mer enn dobbelt så mye jord som det Ketil og sønnen Gunnar hadde pantsatt og i tillegg kommer et halvt markebol som de kjøpte i 1516. Gunhilds farsnavn viser at faren må hete Stoff, et navn som ikke er veldig utbredt, men er vanlig i Grenland. Ut fra ættesammenheng og status mener Rosenkilde at faren til Gunhild kan være lagrettsmannen Stoff Mattisson. Utfra odelsretten må denne da være gift med en datter av Gunnar Ketilsson, som også var lagrettsmann og sannsynlig væpner. Hvis Stoff er kortform for Kristoffer kan hun være datter av en Christopher Gunnarsson, som tidligere var lagt inn som hennes far.

Angående odelsrett i middelalderen har Øystein Jonassen skrevet en avhandling og kommet frem til dette: Etter Gulatingsloven måtte en gård være eid i seks generasjoner (rett arvelinje) før den kunne bli kalt odelsjord, mens i Frostatingsloven holdt det med fire generasjoner. Etter Magnus Laganbøters landslov 1274 holdt dette med seksti år, med innløsningsrett innen seksti år. I loven sto det også at en kvinne kunne ikke ha odel hvis hun arvet sammen med menn. Innløsningsretten på seksti år holdt seg frem til Christian IVs lov av 1604.

Kilder:

• Per Holte Rosenkilde: "Karen von Ansbachs morsaner"
• Per Holte Rosenkilde: Epost: 25 og 27 Januar 2013.
• odelsretten Christian IVs lov av 1604.
• Øystein Jonassen: "Fra Torfæus til Krag....."
• Digitalarkivet: Debatt om odelsrett.

Feil informasjon

Gunhild er kjent i en eneste kilde, nemlig i 1513, og het Gunhild Stoffsdotter, ikke Gunhild Staffansdotter. Ifølge Eivind Vågslid: Norderlendske fyrenamn (1988), s. 337, er mannsnavnet Stoff en sideform av Storolv eller Storulv, altså er helt annet nevn enn Staffen (Stefan ol.). I denne kilden vises det at hun har odelsgods på Lunde i Telemark. Senere har hennes patronym blitt i slektsoversikter til Staffansdatter og koblet som sønnedatter av Engelbrecht Staffansson Månestjerne. Men ifølge andre er denne forbindelsen ikke kildebelagt og en sønn av Engelbrecht som skulle hete Staffan er heller ikke funnet i kilder og er ifølge Tore Vigerust fri fantasi. Han påpeker også at alt kjent jordegods etter Ulvild og Engelbrekt gikk til familien på Holme(a) på Stangenes. Noen mener at forbindelsen er gjort for å forsvare Gunhilds ekteskap med en adelsmann (man gifter seg jo ikke under sin stand) Men kilder mangler uansett. Hvem som står bak denne konstruksjonen, og når den er forfattet, er noe ukjent, men det er iallfall tatt med i Dansk Adels Aarbog av Huitfeldt-Kaas i 1885.

Kilder:

• Tore H. Vigerust: Spørsmål om forbindelse mellom adelsslektene Rose (Sørum-ætten), Månestjerne, Friis og Skakk
• Diplomatarium Norvegicum X, nr 307, 24 Juni 1513.

Forbindelsen til Månestjerne

Ifølge Danmarks Adels Aarbog 1903 s.305 er Jon Nielsen (Skak) til Jomfruland nevnt i 1513 som gift med Gunild Steffansdatter "Maanestierne" Det samme gjentas i Danmarks Adels Aarbog 1915 s.487 I utgavene 1903 s.305 og 1915 s.487 er hun anført som datter af rigsråd Engelbrekt Staffensens sønn Staffen, men dette er svært usikkert, for i årboken 1915 s.497 anføres også en : Jon Nielsen Skak som skulle være gift med en Gunild Engelsbrektsdatter Skade/Kraus, denne Jon Nielsen Skak skulle være død 1578.

Kilder:

• Dion Maaneskjold: Sveriges släktforskarförbunds anbytarforum
• NST 1, side 196.
• DAA 20, side 305.
• DPT 4, 6 side 198.

Kildeinformasjon

1513: DN X, nr 307, 24 Juni 1513: (Samme som DN XI, nr 294) Thord Gunnarssön erkjender, at han med Samtykke af sin Hustru Maritte Ormsdatter har solgt 31/2 Markebol Jord i nedre Lunde i Lundehered ved Kirken til Jon Nilssön paa Jomfruland og hans Hustru Gunhild Stofsdatter, hvis Odel det er, og derpaa oppebaaret 20 Mark Sölv for hvert Markebol, hvorhos Jon Nilssön af Herlaug Peterssöns Arvinger har indlöst 11/2 Markebol i Lunde, som Ketil Vermundssön havde pantsat. Som beseglere sammen med Thord Gunnarsson, nevnes Falkvor Nielsson, Eiluf Svendsson, Torbjørn Ollusson, Laugrettismend.

Div informasjon

Salget på Jomfruland var i 1513 og Jon Nilsen og kona levde. I ein annen samanheng, om Jon Nielsen på Foss, er det opplyst at Jon var født 1420 og døde 1478. Men, det dreier seg om ulike personer. Den Jon Nilsson som er kjent i kilder mellom 1447 og 1478, samt lenge etter sin død i 1519, er en annen. Han giftet seg til Foss på Eiker. Men han er aldri nevnt i forbindelse med Jomfruland eller Ulefoss. Den Jon Nilsson som var det (knyttet til Jomfruland og Ulefoss), var den første Jon Nilssons dattersønn. Jon Nielsen Skak på Foss hadde ei datter, Åsa. Denne Åsa er oppført som eier av halve Foss i 1485.