Jon Nilsson Skak til Overgaard

How are you related to Jon Nilsson Skak til Overgaard?

Connect to the World Family Tree to find out

Jon Nilsson Skak til Overgaard's Geni Profile

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Jon Nilsson Skak, Jomfruland

Swedish: Jon Nilsson Skak til Kaupang, Jomfruland
Also Known As: "Nilsson", "Nielssøn", "Nielsson Skak"
Birthdate:
Birthplace: Kaupanger, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norge (Norway)
Death: after 1542
Jomfruland, Kragerø, Telemark, Norge (Norway)
Immediate Family:

Son of Nils Thormodssøn and Åsa Jonsdatter Skak
Husband of Gunhild Stoffsdatter
Father of Niels Jonsson Skak, til Kaupang og Ulefoss; Gunnar Jonsson Skak and Kristine Jonsdatter Skak

Occupation: Væpner
Managed by: Private User
Last Updated:

About Jon Nilsson Skak til Overgaard

Han er antakelig oppkalt etter sin morfar Jon Nilsson Skak på Foss og er i flere tilfeller blandet sammen med han.

1513: Skrev seg til Jomfruland, var da gift med Gunhild Stoffsdatter.

1514 og 1529: Skrev seg til Søndre Eker.

1514: Overfalt Oluf Ottessøn Rømer, svenn, med en daggert etter en tvist på sin fars Nils Tormodssøns vegne.

1517: Får Holmfoss av Gunhild Haavadsdatter, mot å ta omsorg for hennes og foreldrenes sjeler.

1522: Eide Ullern på Eker.

1523 og 1529: Fikk bevilling for å kunne kjøpe og selge (på?) sin gård som andre riddersmenn.

1528: Bodde på Jomfruland (Norske Regnskaber og Jordebøger bind IV)

1542: Jon Nilssøn til Overgård og hans sønn Gunnar Jonssøn fikk vernebrev på livstid på Overgård på Jomfruland i 1542. Livstid skulle imidlertid vise seg ikke å være så lenge for de to, allerede i 1549 var det svigersønnen og svogeren Christopher Andersson Jomfruland som fikk vernebrev på Overgård. (Se Norske Riks-Registranter, bind I, side 64.)

Også nevnt 1541 og 1549.

Kilder:

  • NST 1, side 196, 199,
  • DAA 32, side 497,
  • DPT 4, 6, side 198.
  • Mogens Bugge: Våre forfedre, side 143.

Feil informasjon

Jon. Petrus Valand hevder i artikkelen "Storslekten på Bringsvær" fra 1957 at "det er en viss grunn til å tro at hennes første mann kan ha vært Jon Nilsen Skak på Jomfruland i hans annet? ekteskap." Men han går selv fra denne teorien i artikkelen "Bringsvær-problemer" fra 1960, der han argumenterer for at hennes første mann er Jon Eivindsen (Skinsnes)."

Kilde: http://forum.arkivverket.no/topic/91-gunder-jonsen-bringsvcr-en-ben...

Kildeinformasjon

1495: DN II, nr 981, 12 Mars 1495: Herlag Biskop i Oslo, Jon Paalssön (Prost i Mariakirken i Oslo) Norges Riks Kantsler, Hr. Knut og Hr. Odd Alfssönner, riddere og Erik Erikssön, Lagmann i Oslo, paadömme en til dem af Rigsraadet henvist Sag mellem Nils Thormodssön og Thord Roarssön angaaende 1 Markebol i Gaarden Foss i Haugs Sogn paa Eker, der efter de fremlagte Breve tildömmes Nils. (jfr. No. 918. 934. 942.) I brevet nevnes at Tord Roarsson og Jon Skack hadde arv i Foss og at Jon måtte betale erstatning til Tord (?) noe han ikke gjorde. I dommen blir det nevnt flere saker de to hadde kranglet om, en kvern og noen kvernrettigheter. Tord skal ha ført vann fra Nils sin kvern til sin og på den måten fått intekt som tilhørte Nils. Tord påsto at han aldri hadde fått de tolv merkene som forliket i 1459 skulle gitt han. Dette motbeviste Nils og Tord ble fordi han hadde skjult de motatte pengene fradømt retten til markebolet.

1513: DN X, nr 307, 24 Juni 1513: (Samme som DN XI, nr 294) Thord Gunnarssön erkjender, at han med Samtykke af sin Hustru Maritte Ormsdatter har solgt 31/2 Markebol Jord i nedre Lunde i Lundehered ved Kirken til Jon Nilssön paa Jomfruland og hans Hustru Gunhild Stofsdatter, hvis Odel det er, og derpaa oppebaaret 20 Mark Sölv for hvert Markebol, hvor hos Jon Nilssön af Herlaug Peterssöns Arvinger har indlöst 11/2 Markebol i Lunde, som Ketil Vermundssön havde pantsat. Som beseglere sammen med Thord Gunnarsson, nevnes Falkvor Nielsson, Eiluf Svendsson, Torbjørn Ollusson, Laugrettismend.

Ved Dom, dat. nedre Lunde i Lundehered 26 Marts 1599, tilkjendtes Thomas Christenssön, Borger i Skien, paa sin Hustrus, Bodel Söfrensdatters, Vegne 11/2 Tönde Skyld i nedre Lunde, da han ved Fremlæggelsen af nærværende Brev fra 1513 havde godtgjort, at hendes Godefader (Bedstefader) havde kjöbt en Del af Gaarden, medens Modparterne Nils Klyve i Solum Hered, Annul Eg og Aage Havredal i Bamle Prestegjeld intet ansaaes for at have bevist ved Fremlæggelsen af Brev af 27 Jan. 1516 (Dipl. Norv. IX No. 488) samt et fra Kong Christophers Tid.

1514: DN VIII, nr 481, 4 April 1514: Nils, Abbed i St. Olafs Kloster i Tunsberg, og Borgermesteren sammesteds Eilif Borgarssön bevidne, at Olaf Jenssön, Olaf Ottessön (Römers) Foge, 17 Juni 1513 gjorde en Aftale med Lagmanden Jon Jonssön paa Væbneren Nils Thormodssön Vegne angaaende noget Sölv, der tilhörte Olaf Jenssön men var Nils frataget paa Söen; senere samme Dag fragik imidlertid Olaf ligeoverfor (Nils´s Sön) Jon Nilssön (Skak) sit Löfte og undsagde ham, hvorfor denne slog ham med en Draggert i Skuldrene. Vitner til dette var Eilif Borgarsson og Anders Arnesson herr Niels Henrikssons svenn med flere gode men.

1516: DN IX, 27 Januar 1516: Anund Toresson og Arne Herbrandson, Lagrettemænd kundgjöre, at Audun Nilssön erkjendte at have solgt 1/2 Markebol Jord i Lunde i Lundehered næst ved Kirken til Jon Nilssön og Arnulf Söfrenssön og at have oppebaaret Betalingen.

1519: DN II, nr 1060, 5 Mai 1519: Arne Gudulsson, Olaf Haldorsson, Torleif Gudulsson og Herlog Torstensson, Lagrettemænd kundgjöre, at Gunhild Haavardsdatter stadfæstede sin Gave til sin Frænde Jon Nilssön en Kværnefoss på nordsiden i Holmefoss ved Jons Kvernefoss paa Eker, imod at han sörger for hendes og Forældrenes Sjæle med 6 Mark. (jfr. No. 942.) I brevet nevnes at denne fossen hadde tilhørt(?) Jons morfar Jon Skack. Han var Gunhilds søstersønn.

1520: DN XIII, nr 181, 20 Juni 1520: Torkell Olufsson, Folkvar (Falkvar) Nilsson, Tord Gundersson, Torbjørn Olufsson, Torstein (Tosten) Nilsson, Lagrettemænd i Hollen Sogn og Böhered gjöre vitterligt, at de i Nærværelse af Lensmanden i Böhered hörte Prov af 4 Vidner, Orem Helgetvedt, Steinar Ovem, Gunlik Bjerven og Jon Tvedan, som Jon Nilssön paa Jomfruland havde hidstevnet, angaaende Delet mellem övre og nedre Lunde i Lundehered, hvorved ogsaa Sognepresten paa Bö, Hr. Laurits (Hermanssön), var tilstede, da Presten havde Ret til et Töirebeite under Messen ved Lunde Kirke for sin Hest i Sommerhalvaaret, naar han selv medförte Töiret. Vitnene kunne også fortelle at Øvre og Nedre Lunde engang hadde vært eid av Marita Ormsdatter, og hvordan hun hadde skilt tomten mellom øvre og nedre Lunde.

1522: DN X, nr 323, 30 Juli 1522: Klas Hansson, Jens Søffrensson, Rolf Thorgersson, Amund Olafsson, Olaf Sebjønsson, Peder Embretsson og Gunnar Eriksson, Lagrettemænd af Eker og Lider kundgjöre, at de vare beskikkede til at undersöge Delet mellem Gaardene Gevelt og Ulleren i Sandefjerdingen i Haugs Sogn paa Eker, hvilket de ogsaa fastsatte efter de Vidnesbyrd, som aflagdes af tre Vidner, Tormod Gundersson (Oppvokst på Gevelt) Tor Erlandsson og Orm Jacobsson, som fremförtes af Eieren af Ulleren, Væbneren Jon Nilssön (Skak), i Nærværelse af Kongens Ombudsmand og Lensmand. (NB! Ifølge Tore Vigerust er dette brevet falskt)

1529: DN VIII, nr 605, 3 September 1529: Hertug Christiern, Arving til Norge, tillader Jon Nilssön (Skak) for Troskab og villig Tjeneste, han har bevist Norges Rige, at kjöbe og sælge med Indlændinger og Udlændinger paa sin Gaard og andensteds ligesom en anden Riddermandsmand i Norge. Med Haand fra 18de Aarhundrede: Dette er een speciel privilegium given Joen Nielssön Hartgjenger ellers kaldet Rosensverd til Oustgaar paa een öe udj Opslofiorden 1529.

Div informasjon

'I 1630 var det makeskifte: Christen Hjort på Ve i Topdal skulle ha 2 1/2 h i Store Heindal i Vegusdal og Vrold Rasmussen Flosta og Tarald Rasmussen skulle få en ø ved Jomfruland av skyld 1 hud og dessuten 180 rd'.

A:Ulvhild Brynjulfsdt. Gm. Engelbrecht Staffansson, riksråd og nevnt i 1438 - 50. Barn: Steffan, nn og Catharinna/Karen

B: nn Engelbrechtsdtr. Gm. Jon Nilsen Skak, nevnt 1447. Barn: Aasa Jonsdtr. Skak. Gm rådmann og væpner Niels Tormodsen. Nevnt 1482 og 1514. Til Foss på Eiker i Buskerud. Jon Nielsen Skak. (Tok vel navnet til moren.) Til Jomfruland, nevnt 1541 og 1549. Gm. Gunhild Stoffsdtr./ Stafffansdtr ( se over) Barnebarn: Jonsdtr. Skak. Gift før 1549 med Christopher Andersen, fogd Jomfruland. Oldebarn: nn Christophersdtr. Gm. Eilev Arnoldsen ca.1540-1617, lensmann i Landvik og Tveit Vest-Agder. Bodde først på Udjus i Landvik

Arnulf på Udjus i Landvik sogn. Aruoldt Wdgius forklarte 18/7-1558, som nr. 3 av 12 svorne lagrettemenn i Nedenes len, omstendighetene omkring et skip som allmuen hadde lovet til Peder Huitfeldt (DN XXII nr. 490, Bringsvær ting i Fjære). I seglet hans kan det leses "ARNO", hvilket bekrefter at han het Arnulf. Hans sønn må være den Eilif Arnulfsson, som først var bosatt på Udjus og siden på Ryen i Tveit sogn, og som var svigersønn til fogden Kristoffer Andersson [Hjort og 3 bølger i våpenet]. Fra Folk På Agder 1500-1560, av Per Reidar Christiansen [26.09 2001, rettet 01.11 2001].http://www.genealogi.no/kilder/ Se I forbindelse mod loregAende avsnitt seriens 228: makeskiftet le03 mellom velbårne Nlels Mund pa Jomfruland og Christen Hjorts Far, Eliluf (Elilv) Arnulvson på Ryen i Tveit, som ved de tider satt med betydelig gods i Bamle i Bratsberg len, jtr. seriens 228 og 221: Elilv Anulvson, nevnt l.rnm I llaugs sogn på ECiker 4. okt. 144e og Elilv Arnulvson Ryen, ?edt 1530, nevnt ovenfor. Se derpå Dombog 2 Nedenes, jfr. AH 1957, sak anlagt av Svend Jacobsen Hrestad i Høvåg l mal 1732, hvorunder et makeskiftebrev av 24. januar 1624 ble fremlagt: Christen Ellefsen (Hjort, se fol. 361, jfr. 359) boende på Vee 1 Topdai. � har gjort et vensommeligt makeskifte, således at denne min broder for meg skai frelseligen nyde, felge og beholde tre huder udl Søtholt, liggende udl Bamle prg. udl Bratsberg lehn, som er mitt rette og sanne odel, hvortor bemeldle min bro. der tti vederlag har gitt meg I 1/2 hud udl Stendal.

I Fædrelandsvennen nr 25. januar 1973. Niels Bentsens sønn, Listerfog. den Bent Nielsen, brukte riktig. nok et annet merke 1 1596, se ovenfor. Del er dog et Munk'merke: Tre kuler eller spillebrikker, I, i h, jfr. Adelslex av 1904 og DAA 1905 Munk, samt vår forrige artlkkel. d. Vl gjentar: Hustru Ulvhlld Brynjuivadatter, født ca. 1410 ( t4P2 ) var datter av rikeråd Brynjulv Jonson Roos og fru Ingeborg Benktsdatter, datter av riksråd 1388 og 13 - Benkt Nilson og Hustru Ulvhlld Torgautedatter, t. ea. 1380, tr. NST VII � 281. Førstnevnte hustru Ulvhild var gift med Herr Engelbrekt Staffanson. Når det gjelder etterkommere etter de sistnevnte to, er der på et enkelt punkt en uoverensstemmelse mellom de høyt fortente genealoger, riksarkivar Hultfeldt-Kaas på den ene side og på den annen side de danske aarbogsredaktørene Hiort-Lorenzen og A. Thiated, som er ansyarlige for alle Dansk Adels Aarbøger fra 1. blnd I 1S84 tll 34. bind i 1917, da begge redaktørene døde. Stridens eple er Hustru Ulvhlld Brvnjulvsdatter. I sin slektstavle av 1885 fremholder Riksarkivaren at en datter av Hustru Ulvhlld og hennes husbond var gift med væpneren Jon Nlelsen Skak. nevnt som «svigersønn av Hustru Ulvhlld og Sigurd Jonsons frende», se DN I � 802, fr. AHA 1962/63 s. 51, merk dlplomets Hustru Ulvhlld (uten patronym Ikon ) . I sin aarbogstavle 30 år senere fremholder de to redaktørene at en sønnedatter av Hustru Ulvhild og hennes husbond, nemlig Gunhlld Staffansdatter var gift med Jon Nlelsen Skak til Jomfruland. (1513), som var dattersønn tll førstnevnte Jon Nielsen Skak, se D6A 1915 (Skade/lLraus) s. 486/487, Jtr. vår tavle I nr. 21g, samt Ole P. Lølands artlkkel I Fv. 6/12 1969. Vl tllføyer at riksarkivaren og de to redaktørene ellers er I Full overensstemmelse med hverandre, när det gjelder så vel Hustru Ulvhild og Herr Engelbrekt som deres datter Karen Engelbrektsdatter, gm. Henrik Friis av Haraldskjær til Holmegård i Bahus, jfr. DN V 965 Slekten Shade/Kraus Se DAA 1915: Den norske riksrad Engelbrekt Staffansen førte dog ytterligere to stjerner, henholdsvis over og under månene og en fjerbusk over panterhodet på hjelmen. Vi siterer de to redaktørene ( side 486/487 ): var: 1. Karen, gm Henrik Friis (av Haraidekjeer) til Holmegaard. 2. Stalfan Engelbrektsen, hans datter: Gunhild, gm Jon Nielsen Skak til Jomfruland 3513 Sammenhold dette med tavlen i 219 ledd III (jfr NST I � 199): Jon Nielsen Skak til Kaupanger, Jomfruland og Foss i Eiker, nevnt 1513, gm. Gunhild Staffansdatter. Han var farfar til Anne Nielsdatter Skak, som var gift med fogden Christopher Andersen, morfar ttl Christen Hjort på Ve i Tveit

Arnulf på Udjus i Landvik sogn. Aruoldt Wdgius forklarte 18/7-1558, som nr. 3 av 12 svorne lagrettemenn i Nedenes len, omstendighetene omkring et skip som allmuen hadde lovet til Peder Huitfeldt (DN XXII nr. 490, Bringsvær ting i Fjære). I seglet hans kan det leses "ARNO", hvilket bekrefter at han het Arnulf. Hans sønn må være den Eilif Arnulfsson, som først var bosatt på Udjus og siden på Ryen i Tveit sogn, og som var svigersønn til fogden Kristoffer Andersson [Hjort og 3 bølger i våpenet].

Se I forbindelse mod loregAende avsnitt seriens 228: makeskiftet le03 mellom velbårne Nlels Mund pa Jomfruland og Christen Hjorts Far, Eliluf (Elilv) Arnulvson på Ryen i Tvelt, som ved de tider satt med betydelig gods i Bamle i Bratsberg len, jtr. seriens 228 og 221: Elilv Anulvson, nevnt l.rnm I llaugs sogn på ECiker 4. okt. 144e og Elilv Arnulvson Ryen, ?edt 1530, nevnt ovenfor. Se derpå Dombog 2 Nedenes, jfr. AH 1957, sak anlagt av Svend Jacobsen Hrestad i Høvåg l mal 1732, hvorunder et makeskiftebrev av 24. januar 1624 ble fremiagt: Christen Ellefsen (Hjort, se fol. 361, jfr. 359) boende på Vee 1 Topdai. � har gjort et vensommeligt makeskifte, således at denne min broder for meg skai frelseligen nyde, felge og beholde tre huder udl Søtholt, liggende udl Bamle prg. udl Bratsberg lehn, som er mitt rette og sanne odel, hvortor bemeldle min bro. der tti vederlag har gitt meg I 1/2 hud udl Stendal.

Cappelens Norgeshistorie, Bind 4, side 306-309.
Norsk Biografisk Leksikon, 1936, Bind 7, side 103-105. Aschehougs Leksikon 1974, «Sudreim». Axel Coldevin: Elingaard, Et gammelt herresete og dets historie, side 12. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 95. 6 Henning Sollied: Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter - II Bolt, NST Bind VIII (1942), side 71.

Brevtekst (fra den trykte utgaven): Ollum monnum thæim sæm thetta breff se ædher høra sendir .b.III s.531 Pædher Wlfsson q. g. oc sina oc kennes jak thes mæd thesso mino opno brefue at jak hafuer fangit Bryniulff Jonsons barn Knwth oc Vlfuildæ saa mykit gotz igen som jak fik æfter Bryniulff huar thet hælz liggia kan j Norighe sem herre Jon Haftorsson attæ gud hans sæl nadhe for vttan thet goz a Rommorike ligger oc mins faders køpagoz tha scola the thet friælsligha fylghia oc landskyld op at bæra j saa mangh aar som jak hafuer thet fyrnemda goz fylkt oc the fult hafua for thet jak hafuer opboreth oc sidhan sculom vi komma til reth skifte mæd vinskap oc kærlek ær thet oc saa at vi fyr skyfte satte værda en the thera fulnadh hafua tha skulu the thet goz fylghia saa lenge at the fult hafua for then vpburd æ huar the konno thet op at spyria. Ok efter thet at ek ey siælfuer inzcigle hafde tha beiddes ek Knuut Bryn- iulfsson Haftoor Nigilssons jnzcigle for thetta breff (oc) Engilbrikt Staff- anssons. Ok bidhiom wi badhe thessa godha men vm siin jnzcigle for thetta breff som hær æfter næmfnas Mattes Jegepsson Kolbiorn Gest Torgaut Beinzsson oc Henrik Skakt. Scrifuat j Oslo miduikudaghen nest æfter dominicam jnuocauit anno domini mo. cdo. xxx septimo. Tillegg: Bagpaa med noget yngre Hænder: Jtem eth norsk breff. - Ett breff om nogre skifftas godz i Danmarck. – Sammendrag: Peter Ulfssön oplader til Brynjolf Jonssöns Börn Knut og Ulfhild alt det Gods i Norge, han havde faaet efter deres Fader og som Hr. Jon Hafthorssön havde eiet, med Undtagelse af Godset paa Romerike og Faderens Kjöbegods, og skulle de hæve Landskylden heraf i ligesaamange Aar som han, hvorpaa ret Skifte skal foregaa. Kilde: Efter Orig. p. Perg. i svenske Rigsarkiv. (Oxenstj. Saml.) De 6 Segl hele. Nummer: 739. Dato: 20 Februar 1437. Sted: Oslo.

Førstnevnte hustru Ulvhild var gift med Herr Engelbrekt Staffanson. Når det gjelder etterkommere etter de sistnevnte to, er der på et enkelt punkt en uoverensstemmelse mellom de høyt fortente genealoger, riksarkivar Hultfeldt-Kaas på den ene side og på den annen side de danske aarbogsredaktørene Hiort-Lorenzen og A. Thiated, som er ansyarlige for alle Dansk Adels Aarbøger fra 1. blnd I 1S84 tll 34. bind i 1917, da begge redaktørene døde. Stridens eple er Hustru Ulvhlld Brvnjulvsdatter. I sin slektstavle av 1885 fremholder Riksarkivaren at en datter av Hustru Ulvhlld og hennes husbond var gift med væpneren Jon Nlelsen Skak. nevnt som «svigersønn av Hustru Ulvhlld og Sigurd Jonsons frende», se DN I � 802, fr. AHA 1962/63 s. 51, merk dlplomets Hustru Ulvhlld (uten patronym Ikon ) . I sin aarbogstavle 30 år senere fremholder de to redaktørene at en sønnedatter av Hustru Ulvhild og hennes husbond, nemlig Gunhlld Staffansdatter var gift med Jon Nlelsen Skak til Jomfruland. (1513), som var dattersønn tll førstnevnte Jon Nielsen Skak, se D6A 1915 (Skade/lLraus) s. 486/487, Jtr. vår tavle I nr. 21g, samt Ole P. Lølands artlkkel I Fv. 6/12 1969. Vl tllføyer at riksarkivaren og de to redaktørene ellers er I Full overensstemmelse med hverandre, när det gjelder så vel Hustru Ulvhild og Herr Engelbrekt som deres datter Karen Engelbrektsdatter, gm. Henrik Friis av Haraldskjær til Holmegård i Bahus, jfr. DN V 965 Slekten Shade/Kraus Se DAA 1915: Den norske riksrad Engelbrekt Staffansen førte dog ytterligere to stjerner, henholdsvis over og under månene og en fjerbusk over panterhodet på hjelmen. Vi siterer de to redaktørene ( side 486/487 ): var: 1. Karen, gm Henrik Friis (av Haraidekjeer) til Holmegaard. 2. Stalfan Engelbrektsen, hans datter: Gunhild, gm Jon Nielsen Skak til Jomfruland 3513 Sammenhold dette med tavlen i 219 ledd III (jfr NST I � 199): Jon Nielsen Skak til Kaupanger, Jomfruland og Foss i Eiker, nevnt 1513, gm. Gunhild Staffansdatter. Han var farfar til Anne Nielsdatter Skak, som var gift med fogden Christopher Andersen, morfar ttl Christen Hjort på Ve i Tveit

Staffan Engelbrektsen, hans datter: Gunhild, gm Jon Nielsen Skak til Jomfruland 3513 Sammenhold dette med tavlen i 219 ledd III (jfr NST I � 199): Jon Nielsen Skak til Kaupanger, Jomfruland og Foss i Eiker, nevnt 1513, gm. Gunhild Staffansdatter.

Da Jon Nilsson omtales i 1513, er det trolig i forbindelse med dødsskiftet etter Gunhild. De hadde sønnen Nils Jonsen som er nevnt på samme tid.

Jon Nilsson overfalt i 1514 Oluf Otteson Rømers svenn med en daggert. Jon hadde en tvist med ham på vegne av far sin, Nils Tormodsson. Jon Nilsson fikk i 1517 Holmfoss av Gunhild Haaversdatter mot å dra omsorg for hennes egen sjel og hennes foreldre sine sjeler. Jon eide i 1522 Ullern på Eiker, og han fikk i 1523 og 1529 bevilling på å kjøpe og selge sin gård som andre riddersmenn.Jon Nilsson Skak, til Kaupanger og Jomfruland, og som i 1514 og 1529 skrev seg til Søndre Eiker i Buskerud. Han var sønn til Nils Tormodsson Skak og hustru Åse Jonsdatter Skak.



Jon Nilsson overfalt i 1514, med en daggert, Oluf Otteson Rømers svenn. Han hadde en tvist med ham på vegne av far sin, Nils Tormodsson. Fikk i 1517 Holm Jon Nielsen SKAK TIL JOMFRULAND 21254 Jon Nielsen SKAK TIL JOMFRULAND ble født på/i Foss, Sør-Audnedal i 1480. Han døde ca 1542 på/i Norge. Han var sønn av Niels Tormodsson FOSS og Åsa Jonsdatter SKAK. Biografi Jon Nilsson overfalt i 1514, med en daggert, Oluf Otteson Rømers svenn. Han hadde en tvist med ham på vegne av far sin, Nils Tormodsson. Fikk i 1517 Holmfoss av Gunhild Haaversdatter. Eide i 1522 Ullern på Eiker



Jon fikk handelsprivilegium fra kong Christian III 3.9.1529. Dette dokument er senere påskrevet: ".. Joen Nilssøn Hartgjenger ellers kaldet Rosensverd til Oustgaar ..." Valand peker på at Jon Nielssøn er av slekten Rosensverd, og at han kan være sønn til Nils Sigurdson (Rosensverd), rådmann i Sarpsborg 1489.


Jon Nilsson overfalt i 1514, med en daggert, Oluf Otteson Rømers svenn. Han hadde en tvist med ham på vegne av far sin, Nils Tormodsson.

Jon Nilsson Skak blegm. Ingeborg Gundersdatter Bringsvær. De hadde sønnene Eivind, Olav (Oluf) og Jon Jonssønner Jon, som sannsynligvis var yngst, og som levde i 1599 ble samme året nevnt som en halvbror til Bent Nilsen. Denne Jon levde fremdeles i 1610 og oppholdt seg da på Skinnsnes i Halse sogn. Olav, som var eldre enn broren Jon, nevnes som lagrettemann den 11. mars 1554. Navnet hans er og nevnt i en gårdssak av 1633 i Fjære sogn. I en sak om gården Lien i Fjære sogn av 02.oktober 1633 siteres skifte etter Anne Torgrimsdatter Øvre Møll som ble holdt i oktober 1612 i Holum.

Om Jon Nilsson Skak til Kaupang, Jomfruland (svenska)

Förnamn Jon Förnamn (svenska) Jon Mellannamn Nilsson Mellannamn (svenska) Nilsson Efternamn Skak Nilsson Skak till Kaupang Efternamn (svenska) Skak til Kaupang Födelseort Kaupanger, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norge Kaupanger, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway Dödsort Jomfruland, Kragerø, Telemark, Norge Jomfruland, Kragerø, Telemark, Norway


Han er antakelig oppkalt etter sin morfar Jon Nilsson Skak på Foss og er i flere tilfeller blandet sammen med han.

1513: Skrev seg til Jomfruland, var da gift med Gunhild Stoffsdatter.

1514 og 1529: Skrev seg til Søndre Eker.

1514: Overfalt Oluf Ottessøn Rømer, svenn, med en daggert etter en tvist på sin fars Nils Tormodssøns vegne.

1517: Får Holmfoss av Gunhild Haavadsdatter, mot å ta omsorg for hennes og foreldrenes sjeler.

1522: Eide Ullern på Eker.

1523 og 1529: Fikk bevilling for å kunne kjøpe og selge (på?) sin gård som andre riddersmenn.

1528: Bodde på Jomfruland (Norske Regnskaber og Jordebøger bind IV)

1542: Jon Nilssøn til Overgård og hans sønn Gunnar Jonssøn fikk vernebrev på livstid på Overgård på Jomfruland i 1542. Livstid skulle imidlertid vise seg ikke å være så lenge for de to, allerede i 1549 var det svigersønnen og svogeren Christopher Andersson Jomfruland som fikk vernebrev på Overgård. (Se Norske Riks-Registranter, bind I, side 64.)

Også nevnt 1541 og 1549.

Kilder:

  • NST 1, side 196, 199,
  • DAA 32, side 497,
  • DPT 4, 6, side 198.
  • Mogens Bugge: Våre forfedre, side 143.

Feil informasjon

Jon. Petrus Valand hevder i artikkelen "Storslekten på Bringsvær" fra 1957 at "det er en viss grunn til å tro at hennes første mann kan ha vært Jon Nilsen Skak på Jomfruland i hans annet? ekteskap." Men han går selv fra denne teorien i artikkelen "Bringsvær-problemer" fra 1960, der han argumenterer for at hennes første mann er Jon Eivindsen (Skinsnes)."

Kilde: http://forum.arkivverket.no/topic/91-gunder-jonsen-bringsvcr-en-ben...

Kildeinformasjon

1495: DN II, nr 981, 12 Mars 1495: Herlag Biskop i Oslo, Jon Paalssön (Prost i Mariakirken i Oslo) Norges Riks Kantsler, Hr. Knut og Hr. Odd Alfssönner, riddere og Erik Erikssön, Lagmann i Oslo, paadömme en til dem af Rigsraadet henvist Sag mellem Nils Thormodssön og Thord Roarssön angaaende 1 Markebol i Gaarden Foss i Haugs Sogn paa Eker, der efter de fremlagte Breve tildömmes Nils. (jfr. No. 918. 934. 942.) I brevet nevnes at Tord Roarsson og Jon Skack hadde arv i Foss og at Jon måtte betale erstatning til Tord (?) noe han ikke gjorde. I dommen blir det nevnt flere saker de to hadde kranglet om, en kvern og noen kvernrettigheter. Tord skal ha ført vann fra Nils sin kvern til sin og på den måten fått intekt som tilhørte Nils. Tord påsto at han aldri hadde fått de tolv merkene som forliket i 1459 skulle gitt han. Dette motbeviste Nils og Tord ble fordi han hadde skjult de motatte pengene fradømt retten til markebolet.

1513: DN X, nr 307, 24 Juni 1513: (Samme som DN XI, nr 294) Thord Gunnarssön erkjender, at han med Samtykke af sin Hustru Maritte Ormsdatter har solgt 31/2 Markebol Jord i nedre Lunde i Lundehered ved Kirken til Jon Nilssön paa Jomfruland og hans Hustru Gunhild Stofsdatter, hvis Odel det er, og derpaa oppebaaret 20 Mark Sölv for hvert Markebol, hvor hos Jon Nilssön af Herlaug Peterssöns Arvinger har indlöst 11/2 Markebol i Lunde, som Ketil Vermundssön havde pantsat. Som beseglere sammen med Thord Gunnarsson, nevnes Falkvor Nielsson, Eiluf Svendsson, Torbjørn Ollusson, Laugrettismend.

Ved Dom, dat. nedre Lunde i Lundehered 26 Marts 1599, tilkjendtes Thomas Christenssön, Borger i Skien, paa sin Hustrus, Bodel Söfrensdatters, Vegne 11/2 Tönde Skyld i nedre Lunde, da han ved Fremlæggelsen af nærværende Brev fra 1513 havde godtgjort, at hendes Godefader (Bedstefader) havde kjöbt en Del af Gaarden, medens Modparterne Nils Klyve i Solum Hered, Annul Eg og Aage Havredal i Bamle Prestegjeld intet ansaaes for at have bevist ved Fremlæggelsen af Brev af 27 Jan. 1516 (Dipl. Norv. IX No. 488) samt et fra Kong Christophers Tid.

1514: DN VIII, nr 481, 4 April 1514: Nils, Abbed i St. Olafs Kloster i Tunsberg, og Borgermesteren sammesteds Eilif Borgarssön bevidne, at Olaf Jenssön, Olaf Ottessön (Römers) Foge, 17 Juni 1513 gjorde en Aftale med Lagmanden Jon Jonssön paa Væbneren Nils Thormodssön Vegne angaaende noget Sölv, der tilhörte Olaf Jenssön men var Nils frataget paa Söen; senere samme Dag fragik imidlertid Olaf ligeoverfor (Nils´s Sön) Jon Nilssön (Skak) sit Löfte og undsagde ham, hvorfor denne slog ham med en Draggert i Skuldrene. Vitner til dette var Eilif Borgarsson og Anders Arnesson herr Niels Henrikssons svenn med flere gode men.

1516: DN IX, 27 Januar 1516: Anund Toresson og Arne Herbrandson, Lagrettemænd kundgjöre, at Audun Nilssön erkjendte at have solgt 1/2 Markebol Jord i Lunde i Lundehered næst ved Kirken til Jon Nilssön og Arnulf Söfrenssön og at have oppebaaret Betalingen.

1519: DN II, nr 1060, 5 Mai 1519: Arne Gudulsson, Olaf Haldorsson, Torleif Gudulsson og Herlog Torstensson, Lagrettemænd kundgjöre, at Gunhild Haavardsdatter stadfæstede sin Gave til sin Frænde Jon Nilssön en Kværnefoss på nordsiden i Holmefoss ved Jons Kvernefoss paa Eker, imod at han sörger for hendes og Forældrenes Sjæle med 6 Mark. (jfr. No. 942.) I brevet nevnes at denne fossen hadde tilhørt(?) Jons morfar Jon Skack. Han var Gunhilds søstersønn.

1520: DN XIII, nr 181, 20 Juni 1520: Torkell Olufsson, Folkvar (Falkvar) Nilsson, Tord Gundersson, Torbjørn Olufsson, Torstein (Tosten) Nilsson, Lagrettemænd i Hollen Sogn og Böhered gjöre vitterligt, at de i Nærværelse af Lensmanden i Böhered hörte Prov af 4 Vidner, Orem Helgetvedt, Steinar Ovem, Gunlik Bjerven og Jon Tvedan, som Jon Nilssön paa Jomfruland havde hidstevnet, angaaende Delet mellem övre og nedre Lunde i Lundehered, hvorved ogsaa Sognepresten paa Bö, Hr. Laurits (Hermanssön), var tilstede, da Presten havde Ret til et Töirebeite under Messen ved Lunde Kirke for sin Hest i Sommerhalvaaret, naar han selv medförte Töiret. Vitnene kunne også fortelle at Øvre og Nedre Lunde engang hadde vært eid av Marita Ormsdatter, og hvordan hun hadde skilt tomten mellom øvre og nedre Lunde.

1522: DN X, nr 323, 30 Juli 1522: Klas Hansson, Jens Søffrensson, Rolf Thorgersson, Amund Olafsson, Olaf Sebjønsson, Peder Embretsson og Gunnar Eriksson, Lagrettemænd af Eker og Lider kundgjöre, at de vare beskikkede til at undersöge Delet mellem Gaardene Gevelt og Ulleren i Sandefjerdingen i Haugs Sogn paa Eker, hvilket de ogsaa fastsatte efter de Vidnesbyrd, som aflagdes af tre Vidner, Tormod Gundersson (Oppvokst på Gevelt) Tor Erlandsson og Orm Jacobsson, som fremförtes af Eieren af Ulleren, Væbneren Jon Nilssön (Skak), i Nærværelse af Kongens Ombudsmand og Lensmand. (NB! Ifølge Tore Vigerust er dette brevet falskt)

1529: DN VIII, nr 605, 3 September 1529: Hertug Christiern, Arving til Norge, tillader Jon Nilssön (Skak) for Troskab og villig Tjeneste, han har bevist Norges Rige, at kjöbe og sælge med Indlændinger og Udlændinger paa sin Gaard og andensteds ligesom en anden Riddermandsmand i Norge. Med Haand fra 18de Aarhundrede: Dette er een speciel privilegium given Joen Nielssön Hartgjenger ellers kaldet Rosensverd til Oustgaar paa een öe udj Opslofiorden 1529.

Div informasjon

'I 1630 var det makeskifte: Christen Hjort på Ve i Topdal skulle ha 2 1/2 h i Store Heindal i Vegusdal og Vrold Rasmussen Flosta og Tarald Rasmussen skulle få en ø ved Jomfruland av skyld 1 hud og dessuten 180 rd'.

A:Ulvhild Brynjulfsdt. Gm. Engelbrecht Staffansson, riksråd og nevnt i 1438 - 50. Barn: Steffan, nn og Catharinna/Karen

B: nn Engelbrechtsdtr. Gm. Jon Nilsen Skak, nevnt 1447. Barn: Aasa Jonsdtr. Skak. Gm rådmann og væpner Niels Tormodsen. Nevnt 1482 og 1514. Til Foss på Eiker i Buskerud. Jon Nielsen Skak. (Tok vel navnet til moren.) Til Jomfruland, nevnt 1541 og 1549. Gm. Gunhild Stoffsdtr./ Stafffansdtr ( se over) Barnebarn: Jonsdtr. Skak. Gift før 1549 med Christopher Andersen, fogd Jomfruland. Oldebarn: nn Christophersdtr. Gm. Eilev Arnoldsen ca.1540-1617, lensmann i Landvik og Tveit Vest-Agder. Bodde først på Udjus i Landvik

Arnulf på Udjus i Landvik sogn. Aruoldt Wdgius forklarte 18/7-1558, som nr. 3 av 12 svorne lagrettemenn i Nedenes len, omstendighetene omkring et skip som allmuen hadde lovet til Peder Huitfeldt (DN XXII nr. 490, Bringsvær ting i Fjære). I seglet hans kan det leses "ARNO", hvilket bekrefter at han het Arnulf. Hans sønn må være den Eilif Arnulfsson, som først var bosatt på Udjus og siden på Ryen i Tveit sogn, og som var svigersønn til fogden Kristoffer Andersson [Hjort og 3 bølger i våpenet]. Fra Folk På Agder 1500-1560, av Per Reidar Christiansen [26.09 2001, rettet 01.11 2001].http://www.genealogi.no/kilder/ Se I forbindelse mod loregAende avsnitt seriens 228: makeskiftet le03 mellom velbårne Nlels Mund pa Jomfruland og Christen Hjorts Far, Eliluf (Elilv) Arnulvson på Ryen i Tveit, som ved de tider satt med betydelig gods i Bamle i Bratsberg len, jtr. seriens 228 og 221: Elilv Anulvson, nevnt l.rnm I llaugs sogn på ECiker 4. okt. 144e og Elilv Arnulvson Ryen, ?edt 1530, nevnt ovenfor. Se derpå Dombog 2 Nedenes, jfr. AH 1957, sak anlagt av Svend Jacobsen Hrestad i Høvåg l mal 1732, hvorunder et makeskiftebrev av 24. januar 1624 ble fremlagt: Christen Ellefsen (Hjort, se fol. 361, jfr. 359) boende på Vee 1 Topdai. � har gjort et vensommeligt makeskifte, således at denne min broder for meg skai frelseligen nyde, felge og beholde tre huder udl Søtholt, liggende udl Bamle prg. udl Bratsberg lehn, som er mitt rette og sanne odel, hvortor bemeldle min bro. der tti vederlag har gitt meg I 1/2 hud udl Stendal.

I Fædrelandsvennen nr 25. januar 1973. Niels Bentsens sønn, Listerfog. den Bent Nielsen, brukte riktig. nok et annet merke 1 1596, se ovenfor. Del er dog et Munk'merke: Tre kuler eller spillebrikker, I, i h, jfr. Adelslex av 1904 og DAA 1905 Munk, samt vår forrige artlkkel. d. Vl gjentar: Hustru Ulvhlld Brynjuivadatter, født ca. 1410 ( t4P2 ) var datter av rikeråd Brynjulv Jonson Roos og fru Ingeborg Benktsdatter, datter av riksråd 1388 og 13 - Benkt Nilson og Hustru Ulvhlld Torgautedatter, t. ea. 1380, tr. NST VII � 281. Førstnevnte hustru Ulvhild var gift med Herr Engelbrekt Staffanson. Når det gjelder etterkommere etter de sistnevnte to, er der på et enkelt punkt en uoverensstemmelse mellom de høyt fortente genealoger, riksarkivar Hultfeldt-Kaas på den ene side og på den annen side de danske aarbogsredaktørene Hiort-Lorenzen og A. Thiated, som er ansyarlige for alle Dansk Adels Aarbøger fra 1. blnd I 1S84 tll 34. bind i 1917, da begge redaktørene døde. Stridens eple er Hustru Ulvhlld Brvnjulvsdatter. I sin slektstavle av 1885 fremholder Riksarkivaren at en datter av Hustru Ulvhlld og hennes husbond var gift med væpneren Jon Nlelsen Skak. nevnt som «svigersønn av Hustru Ulvhlld og Sigurd Jonsons frende», se DN I � 802, fr. AHA 1962/63 s. 51, merk dlplomets Hustru Ulvhlld (uten patronym Ikon ) . I sin aarbogstavle 30 år senere fremholder de to redaktørene at en sønnedatter av Hustru Ulvhild og hennes husbond, nemlig Gunhlld Staffansdatter var gift med Jon Nlelsen Skak til Jomfruland. (1513), som var dattersønn tll førstnevnte Jon Nielsen Skak, se D6A 1915 (Skade/lLraus) s. 486/487, Jtr. vår tavle I nr. 21g, samt Ole P. Lølands artlkkel I Fv. 6/12 1969. Vl tllføyer at riksarkivaren og de to redaktørene ellers er I Full overensstemmelse med hverandre, när det gjelder så vel Hustru Ulvhild og Herr Engelbrekt som deres datter Karen Engelbrektsdatter, gm. Henrik Friis av Haraldskjær til Holmegård i Bahus, jfr. DN V 965 Slekten Shade/Kraus Se DAA 1915: Den norske riksrad Engelbrekt Staffansen førte dog ytterligere to stjerner, henholdsvis over og under månene og en fjerbusk over panterhodet på hjelmen. Vi siterer de to redaktørene ( side 486/487 ): var: 1. Karen, gm Henrik Friis (av Haraidekjeer) til Holmegaard. 2. Stalfan Engelbrektsen, hans datter: Gunhild, gm Jon Nielsen Skak til Jomfruland 3513 Sammenhold dette med tavlen i 219 ledd III (jfr NST I � 199): Jon Nielsen Skak til Kaupanger, Jomfruland og Foss i Eiker, nevnt 1513, gm. Gunhild Staffansdatter. Han var farfar til Anne Nielsdatter Skak, som var gift med fogden Christopher Andersen, morfar ttl Christen Hjort på Ve i Tveit

Arnulf på Udjus i Landvik sogn. Aruoldt Wdgius forklarte 18/7-1558, som nr. 3 av 12 svorne lagrettemenn i Nedenes len, omstendighetene omkring et skip som allmuen hadde lovet til Peder Huitfeldt (DN XXII nr. 490, Bringsvær ting i Fjære). I seglet hans kan det leses "ARNO", hvilket bekrefter at han het Arnulf. Hans sønn må være den Eilif Arnulfsson, som først var bosatt på Udjus og siden på Ryen i Tveit sogn, og som var svigersønn til fogden Kristoffer Andersson [Hjort og 3 bølger i våpenet].

Se I forbindelse mod loregAende avsnitt seriens 228: makeskiftet le03 mellom velbårne Nlels Mund pa Jomfruland og Christen Hjorts Far, Eliluf (Elilv) Arnulvson på Ryen i Tvelt, som ved de tider satt med betydelig gods i Bamle i Bratsberg len, jtr. seriens 228 og 221: Elilv Anulvson, nevnt l.rnm I llaugs sogn på ECiker 4. okt. 144e og Elilv Arnulvson Ryen, ?edt 1530, nevnt ovenfor. Se derpå Dombog 2 Nedenes, jfr. AH 1957, sak anlagt av Svend Jacobsen Hrestad i Høvåg l mal 1732, hvorunder et makeskiftebrev av 24. januar 1624 ble fremiagt: Christen Ellefsen (Hjort, se fol. 361, jfr. 359) boende på Vee 1 Topdai. � har gjort et vensommeligt makeskifte, således at denne min broder for meg skai frelseligen nyde, felge og beholde tre huder udl Søtholt, liggende udl Bamle prg. udl Bratsberg lehn, som er mitt rette og sanne odel, hvortor bemeldle min bro. der tti vederlag har gitt meg I 1/2 hud udl Stendal.

4 Cappelens Norges Historie, Bind 4, side 306-309. Norsk Biografisk Leksikon, Bind VII (1936), side 105. 5 Norsk Biografisk Leksikon, 1936, Bind 7, side 103-105. Aschehougs Leksikon 1974, �Sudreim�. Axel Coldevin: Elingaard, Et gammelt herresete og dets historie, side 12. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 95. 6 Henning Sollied: Kildekritiske unders�kelser vedr�rende nogen middelalderslekter - II Bolt, NST Bind VIII (1942), side 71.mykit gotz igen som jak fik �fter Bryniulff huar thet h�lz liggia kan j Norighe sem herre Jon Haftorsson att� gud hans s�l nadhe for vttan thet goz a Rommorike ligger oc mins faders k�pagoz tha scola the thet fri�lsligha fylghia oc landskyld op at b�ra j saa mangh aar som jak hafuer thet fyrnemda goz fylkt oc the fult hafua for thet jak hafuer opboreth oc sidhan sculom vi komma til reth skifte m�d vinskap oc k�rlek �r thet oc saa at vi fyr skyfte satte v�rda en the thera fulnadh hafua tha skulu the thet goz fylghia saa lenge at the fult hafua for then vpburd � huar the konno thet op at spyria. Ok efter thet at ek ey si�lfuer inzcigle hafde tha beiddes ek Knuut Bryniulfsson Haftoor Nigilssons jnzcigle for thetta breff (oc) Engilbrikt Staffanssons. Ok bidhiom wi badhe thessa godha men vm siin jnzcigle for thetta breff som h�r �fter n�mfnas Mattes Jegepsson Kolbiorn Gest Torgaut Beinzsson oc Henrik Skakt. Scrifuat j Oslo miduikudaghen nest �fter dominicam jnuocauit anno domini mo. cdo. xxx septimo.� Tillegg: Bagpaa med noget yngre H�nder: Jtem eth norsk breff. - Ett breff om nogre skifftas godz I Danmarck. Sammendrag: Peter Ulfss�n oplader til Brynjolf Jonss�ns B�rn Knut og Ulfhild alt det Gods i Norge, han havde faaet efter deres Fader og som Hr. Jon Hafthorss�n havde eiet, med Undtagelse af Godset paa Romerike og Faderens Kj�begods, og skulle de h�ve Landskylden heraf i ligesaamange Aar som han, hvorpaa ret Skifte skal foregaa. Kilde: Efter Orig. p. Perg. i svenske Rigsarkiv. (Oxenstj. Saml.) De 6 Segl hele.

Førstnevnte hustru Ulvhild var gift med Herr Engelbrekt Staffanson. Når det gjelder etterkommere etter de sistnevnte to, er der på et enkelt punkt en uoverensstemmelse mellom de høyt fortente genealoger, riksarkivar Hultfeldt-Kaas på den ene side og på den annen side de danske aarbogsredaktørene Hiort-Lorenzen og A. Thiated, som er ansyarlige for alle Dansk Adels Aarbøger fra 1. blnd I 1S84 tll 34. bind i 1917, da begge redaktørene døde. Stridens eple er Hustru Ulvhlld Brvnjulvsdatter. I sin slektstavle av 1885 fremholder Riksarkivaren at en datter av Hustru Ulvhlld og hennes husbond var gift med væpneren Jon Nlelsen Skak. nevnt som «svigersønn av Hustru Ulvhlld og Sigurd Jonsons frende», se DN I � 802, fr. AHA 1962/63 s. 51, merk dlplomets Hustru Ulvhlld (uten patronym Ikon ) . I sin aarbogstavle 30 år senere fremholder de to redaktørene at en sønnedatter av Hustru Ulvhild og hennes husbond, nemlig Gunhlld Staffansdatter var gift med Jon Nlelsen Skak til Jomfruland. (1513), som var dattersønn tll førstnevnte Jon Nielsen Skak, se D6A 1915 (Skade/lLraus) s. 486/487, Jtr. vår tavle I nr. 21g, samt Ole P. Lølands artlkkel I Fv. 6/12 1969. Vl tllføyer at riksarkivaren og de to redaktørene ellers er I Full overensstemmelse med hverandre, när det gjelder så vel Hustru Ulvhild og Herr Engelbrekt som deres datter Karen Engelbrektsdatter, gm. Henrik Friis av Haraldskjær til Holmegård i Bahus, jfr. DN V 965 Slekten Shade/Kraus Se DAA 1915: Den norske riksrad Engelbrekt Staffansen førte dog ytterligere to stjerner, henholdsvis over og under månene og en fjerbusk over panterhodet på hjelmen. Vi siterer de to redaktørene ( side 486/487 ): var: 1. Karen, gm Henrik Friis (av Haraidekjeer) til Holmegaard. 2. Stalfan Engelbrektsen, hans datter: Gunhild, gm Jon Nielsen Skak til Jomfruland 3513 Sammenhold dette med tavlen i 219 ledd III (jfr NST I � 199): Jon Nielsen Skak til Kaupanger, Jomfruland og Foss i Eiker, nevnt 1513, gm. Gunhild Staffansdatter. Han var farfar til Anne Nielsdatter Skak, som var gift med fogden Christopher Andersen, morfar ttl Christen Hjort på Ve i Tveit

Staffan Engelbrektsen, hans datter: Gunhild, gm Jon Nielsen Skak til Jomfruland 3513 Sammenhold dette med tavlen i 219 ledd III (jfr NST I � 199): Jon Nielsen Skak til Kaupanger, Jomfruland og Foss i Eiker, nevnt 1513, gm. Gunhild Staffansdatter.

Da Jon Nilsson omtales i 1513, er det trolig i forbindelse med dødsskiftet etter Gunhild. De hadde sønnen Nils Jonsen som er nevnt på samme tid.

Jon Nilsson overfalt i 1514 Oluf Otteson Rømers svenn med en daggert. Jon hadde en tvist med ham på vegne av far sin, Nils Tormodsson. Jon Nilsson fikk i 1517 Holmfoss av Gunhild Haaversdatter mot å dra omsorg for hennes egen sjel og hennes foreldre sine sjeler. Jon eide i 1522 Ullern på Eiker, og han fikk i 1523 og 1529 bevilling på å kjøpe og selge sin gård som andre riddersmenn.Jon Nilsson Skak, til Kaupanger og Jomfruland, og som i 1514 og 1529 skrev seg til Søndre Eiker i Buskerud. Han var sønn til Nils Tormodsson Skak og hustru Åse Jonsdatter Skak.



Jon Nilsson overfalt i 1514, med en daggert, Oluf Otteson Rømers svenn. Han hadde en tvist med ham på vegne av far sin, Nils Tormodsson. Fikk i 1517 Holm
Jon Nielsen SKAK TIL JOMFRULAND 21254 Jon Nielsen SKAK TIL JOMFRULAND ble født på/i Foss, Sør-Audnedal i 1480. Han døde ca 1542 på/i Norge. Han var sønn av Niels Tormodsson FOSS og Åsa Jonsdatter SKAK. Biografi Jon Nilsson overfalt i 1514, med en daggert, Oluf Otteson Rømers svenn. Han hadde en tvist med ham på vegne av far sin, Nils Tormodsson. Fikk i 1517 Holmfoss av Gunhild Haaversdatter. Eide i 1522 Ullern på Eiker



Jon fikk handelsprivilegium fra kong Christian III 3.9.1529. Dette dokument er senere påskrevet: ".. Joen Nilssøn Hartgjenger ellers kaldet Rosensverd til Oustgaar ..." Valand peker på at Jon Nielssøn er av slekten Rosensverd, og at han kan være sønn til Nils Sigurdson (Rosensverd), rådmann i Sarpsborg 1489.


Jon Nilsson overfalt i 1514, med en daggert, Oluf Otteson Rømers svenn. Han hadde en tvist med ham på vegne av far sin, Nils Tormodsson.

Jon Nilsson Skak blegm. Ingeborg Gundersdatter Bringsvær. De hadde sønnene Eivind, Olav (Oluf) og Jon Jonssønner Jon, som sannsynligvis var yngst, og som levde i 1599 ble samme året nevnt som en halvbror til Bent Nilsen. Denne Jon levde fremdeles i 1610 og oppholdt seg da på Skinnsnes i Halse sogn. Olav, som var eldre enn broren Jon, nevnes som lagrettemann den 11. mars 1554. Navnet hans er og nevnt i en gårdssak av 1633 i Fjære sogn. I en sak om gården Lien i Fjære sogn av 02.oktober 1633 siteres skifte etter Anne Torgrimsdatter Øvre Møll som ble holdt i oktober 1612 i Holum.

view all

Jon Nilsson Skak til Overgaard's Timeline

1480
1480
Kaupanger, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norge (Norway)
1506
1506
Kaupanger, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norge (Norway)
1510
1510
1542
1542
Age 62
Jomfruland, Kragerø, Telemark, Norge (Norway)
????
????