Henric Johansson Pietilä

Folketelling 1885: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01053314000512

Kirkebok Vadsø prestegjeld 1877: Ekteskap http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6793&idx_id=6793&...

Utflyttede fra Vadsø 11.juli 1877 til Hammerfest (nr. 12og 13), viet samme dag: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6793&idx_id=6793&...

Folketelling 1900: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037587000710

Folketelling 1910 Nord- Varanger Prestelven, Kiby. Gullgraver: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036990001158

http://www.randisjolie.com/index.html/?Hus_i_nord_-_Houses_in_the_n...

Bietilægården i Vadsø I dag en del av Vadsø museum – Ruija kvenmuseum.

Da Henrik Bietilæ som 26 åring innvandret til Vadsø fra Finland i 1877 ble grunnlaget lagt for den store familien som bygde og utviklet sitt hjem og arbeidsplass på Bietilægården i Vadsøs indre kvænby. På denne tomta, ved fjæra og da utafor byen, ble det første huset bygd i slutten av 1870-åra. Dette huset, ei to roms lafta stue, er fortsatt kjernen i det store sveitserhuset som ligger der i dag. I takt med hard arbeid og bedre økonomi ble anlegget utvidet. Det store bolighuset ble bygd i 1910 av Henrik og hans to sønner Johannes og Frans Oskar, som etter hvert etablerte seg med sine familier i hver sin del av huset. Huset inneholder to hovedleiligheter, der begge har to innganger, en fin og en til kverdags. Det har også vært egne leiligheter i 2. etasje. Det staselige utseende har sammenheng med at det på den tida var mulig å kjøpe ferdig høvlet panel med et utvalg av forskjellige profiler. Før måtte en jo håndhøvle slike profiler som vi finner som panel og listverk på Bietilægården. I Vadsø kunne man bestille slik trelast fra bl.a. Namsen Trælastforening i Namsos. Stilen Bietilæfamilien valgte var den internasjonale sveitserstilen, en stil som pekte framover og hang sammen med industriell utvikling. Takkonstruksjonen er elegant og sperrene er lagd av råved, som det høver seg for en fisker og båtbygger. Flere andre hus i Varanger fra denne tida er også bygd i samme stil.

Familien Bietilæ drev jordbruk og fiske. Sildefisket var viktig, og etter bruk var det nødvendig å barke (en impregnering) og tørke nøtene. De bygde egen båt på egen slipp og hadde også egen kai. Den eldre generasjonen satt standarden: Når det var for dårlig vær til å dra på sjøen, måtte arbeidet med å bygge båten Kjartan prioriteres. Familien brukte to år på å bygge den.

Gården og dens hus er bygd opp med nøysomhet og flid, til et felles bosted for familien, med flere hushold i samme gård. Ved sida av hovedbygningen er det derfor tre fjøs, ei notbu med kai og notbane, en slipp med motortrekk, et nyere båthus, foruten hage, potetåker og selvfølgelig jordbruksland. Jordbrukslandet ble for øvrig ekspropriert til vei og tomt da Varanger krafts nybygg skulle bygges på 1960-tallet. Flere av husene er flyttet til gården og har inngått i et videre gjenbruk der. En del av nothuset har inskripsjoner tilbake til 1749 med bl.a. russiske bokstaver og ble flyttet hit i 1937. Det østligste fjøset sto som rorbu i Kramvik i Vardø, før det ble flyttet hit og påbygd et lite grisehus som i dag er revet.

Gården var i drift som jordbruk til 60-tallet. Allerede rundt 1975 mente verneinteresserte at denne gården og flere andre i Vadsø burde tas vare på. Da var alle gamle bygninger i kommunen blitt registrert i en database, byen hadde fått sin verneplan, og bevegelsen Gamle trebyer i Norden hadde satt også Vadsø på sitt vernekart. Selve verneprosessen tok mye over 20 år, fra dette første initiativet, til restaureringsarbeidene ble satt i gang i 1998.

http://www.varangermuseum.no/besok-oss/besokssteder/bietilaegarden/