Follow Us
Like Us
Matching family tree profiles for Herman Leopoldus Løvenskiold
view all
Immediate Family
-
-
daughter
-
-
mother
-
sister
About Herman Leopoldus Løvenskiold
http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I105736&tree=IEA
Herman L Løvenskiold – utdypning (NBL-artikkel)
Forfatter: Terje Bratberg
Herman L Løvenskiold, Herman Leopoldus Løvenskiold, født 4. februar 1897, fødested Kristiania, død 16. juli 1982, dødssted Nesodden, Akershus. Ornitolog og heraldiker. Foreldre: Oberstløytnant, godseier og stortingsmann Herman Løvenskiold (1869–1927) og Anette Gjertsen (1871–1940). Gift 10.8.1929 med Rachel Marie (“Mia”) Ingebrigtsen (28.8.1907–), datter av hvalfanger Morten Andreas Ingebrigtsen (1848–1932) og Josefine Marie Hay (1861–1929). Dattersønn av Fredrik Gjertsen (1831–1904; se NBL1, bd. 4); sønnesønns sønnesønns sønn av Herman Løvenskiold (1701–59); svigerfar til Peter Martin Anker (1927–).
Herman L. Løvenskiold var en allsidig vitenskapsmann med store kunnskaper innenfor en rekke felter. Han var fugleekspert, ekspert på segl, heraldikk og personalhistorie. Han var den første formann i Norsk heraldisk forening og utgav en rekke bøker innenfor sine mange interesseområder.
Løvenskiold tilhørte en av Norges adelige slekter og vokste opp i Kristiania og på Rafnes ved Porsgrunn. Han tok examen artium 1916 og studerte deretter naturvitenskap ved universitetene i Kristiania, Zürich og Freiburg. I Freiburg tok han doktorgraden i kjemi 1925, og 1963 ble han dr.philos. ved Universitetet i Oslo på avhandlingen Avifauna Svalbardensis.
Løvenskiold fulgte familietradisjonen og ble vernepliktig offiser 1917. Han deltok som vernepliktig kaptein i frigjøringen av Finnmark 1945. Deretter var han 1945–48 kontorsjef ved Forsvarets krigshistoriske avdeling. For sin innsats under den annen verdenskrig ble han dekorert med Deltagermedaljen med rosett.
Sin vitenskapelige karriere innledet Løvenskiold 1932 da han ble amanuensis i farmakologi ved universitetet i Oslo og bestyrer av Statens Vitamininstitutt. Samme år utgav han en liten bok om matsopp. Han var en kjent ornitolog og ble statsstipendiat 1952. Løvenskiold beskrev fuglelivet på Fokstumyra i to bøker. Ellers var han kjent for sine håndbøker for fugleelskere: Våre småfugler, Håndbok over Norges fugler og Sneuglen og andre fugler. Han interesserte seg for fuglelivet i nordlige områder og utgav 1954 en studie av fuglelivet på Spitsbergen. 1960 skrev han om fugler i Skjervøy, Nordreisa og Ballangen, og 1963 utkom hans doktoravhandling om fuglelivet på Svalbard. Løvenskiold leverte også en rekke fotografier til Carl Schøyens bok Fuglefjell. 1965 mottok han Framkomiteens Nansen-belønning.
Ellers var Løvenskiolds arbeid preget av hans heraldiske og personalhistoriske interesser. Han fungerte som seglkonservator ved Riksarkivet og hadde der stor nytte av sine kunnskaper som kjemiker. Mange segl var i dårlig forfatning, og Løvenskiold berget flere av disse for ettertiden. Han arbeidet systematisk og registrerte en rekke segl, først og fremst med heraldiske motiver. En systematisering av seglenes heraldiske innhold resulterte i boken Heraldisk nøkkel (1978). Dessuten interesserte Løvenskiold seg sterkt for segl og våpen som var brukt i hans egen slekt. Han kjente sin slekts personalhistorie svært godt og utgav 1974 sammen med slektningen Axel Løvenskiold boken Slekten Løvenskiold gjennom 300 år i Norge. Dette er et standardverk om en av de adelsslekter som i nyere tid har hatt størst betydning i Norge, som politikere, godseiere, næringsdrivende og vitenskapsmenn. Løvenskiolds heraldiske interesser førte ham 1969–73 til vervet som den første formann i Norsk Heraldisk forening. Fra 1973 til sin død var han norsk styremedlem i Societas Heraldica Scandinavica.
Verker
Einige Studien über die Oxydationsvorgänge, dr.avh., München 1930
Dyrevandringer og fugletrekk, Universitetets radioforedrag 4, 1931
Fokstumyren, 1932 (forkortet utg. 1962)
Matsopp, Nyttevekstforeningens småskrifter 2, 1932
Våre småfugler og hvordan vi trekker dem til hus og have, 1934
Håndbok over Norges fugler, 1947–50
Studies on the avifauna of Spitsbergen, Norsk Polarinstitutt Skrifter 103, 1954
Sneuglen og andre fugler, 1957
Notes on birds of Skjervøy and Nordreisa in Troms and of Ballangen in Nordland during the summer of 1957 (sm.m. P. Valeur), UBÅ. Matem.-naturvit. serie 1960 nr. 8, Bergen 1960
Avifauna Svalbardensis, with a discussion on the geographical distribution of the birds in Spitsbergen and adjacent islands, dr.avh., Norsk Polarinstitutt Skrifter 129, 1963
Slekten Løvenskiold gjennom 300 år i Norge (sm.m. A. Løvenskiold), 1974
Heraldisk nøkkel, 1978
Kilder og litteratur
Stud. 1916, 1942, 1966
DAA 1949
A. Løvenskiold og H. L. Løvenskiold: Slekten Løvenskiold gjennom 300 år i Norge, 1974
HEH 1979
H. Cappelen: “Herman L. Løvenskiold 1897–1982”, i Heraldisk Tidsskrift 47, København 1983
DAA 1991–93, København 1994
Kilder:
Om Herman Leopoldus Løvenskiold (Norsk)
http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I105736&tree=IEA
Herman L Løvenskiold – utdypning (NBL-artikkel)
Forfatter: Terje Bratberg
Herman L Løvenskiold, Herman Leopoldus Løvenskiold, født 4. februar 1897, fødested Kristiania, død 16. juli 1982, dødssted Nesodden, Akershus. Ornitolog og heraldiker. Foreldre: Oberstløytnant, godseier og stortingsmann Herman Løvenskiold (1869–1927) og Anette Gjertsen (1871–1940). Gift 10.8.1929 med Rachel Marie (“Mia”) Ingebrigtsen (28.8.1907–), datter av hvalfanger Morten Andreas Ingebrigtsen (1848–1932) og Josefine Marie Hay (1861–1929). Dattersønn av Fredrik Gjertsen (1831–1904; se NBL1, bd. 4); sønnesønns sønnesønns sønn av Herman Løvenskiold (1701–59); svigerfar til Peter Martin Anker (1927–).
Herman L. Løvenskiold var en allsidig vitenskapsmann med store kunnskaper innenfor en rekke felter. Han var fugleekspert, ekspert på segl, heraldikk og personalhistorie. Han var den første formann i Norsk heraldisk forening og utgav en rekke bøker innenfor sine mange interesseområder.
Løvenskiold tilhørte en av Norges adelige slekter og vokste opp i Kristiania og på Rafnes ved Porsgrunn. Han tok examen artium 1916 og studerte deretter naturvitenskap ved universitetene i Kristiania, Zürich og Freiburg. I Freiburg tok han doktorgraden i kjemi 1925, og 1963 ble han dr.philos. ved Universitetet i Oslo på avhandlingen Avifauna Svalbardensis.
Løvenskiold fulgte familietradisjonen og ble vernepliktig offiser 1917. Han deltok som vernepliktig kaptein i frigjøringen av Finnmark 1945. Deretter var han 1945–48 kontorsjef ved Forsvarets krigshistoriske avdeling. For sin innsats under den annen verdenskrig ble han dekorert med Deltagermedaljen med rosett.
Sin vitenskapelige karriere innledet Løvenskiold 1932 da han ble amanuensis i farmakologi ved universitetet i Oslo og bestyrer av Statens Vitamininstitutt. Samme år utgav han en liten bok om matsopp. Han var en kjent ornitolog og ble statsstipendiat 1952. Løvenskiold beskrev fuglelivet på Fokstumyra i to bøker. Ellers var han kjent for sine håndbøker for fugleelskere: Våre småfugler, Håndbok over Norges fugler og Sneuglen og andre fugler. Han interesserte seg for fuglelivet i nordlige områder og utgav 1954 en studie av fuglelivet på Spitsbergen. 1960 skrev han om fugler i Skjervøy, Nordreisa og Ballangen, og 1963 utkom hans doktoravhandling om fuglelivet på Svalbard. Løvenskiold leverte også en rekke fotografier til Carl Schøyens bok Fuglefjell. 1965 mottok han Framkomiteens Nansen-belønning.
Ellers var Løvenskiolds arbeid preget av hans heraldiske og personalhistoriske interesser. Han fungerte som seglkonservator ved Riksarkivet og hadde der stor nytte av sine kunnskaper som kjemiker. Mange segl var i dårlig forfatning, og Løvenskiold berget flere av disse for ettertiden. Han arbeidet systematisk og registrerte en rekke segl, først og fremst med heraldiske motiver. En systematisering av seglenes heraldiske innhold resulterte i boken Heraldisk nøkkel (1978). Dessuten interesserte Løvenskiold seg sterkt for segl og våpen som var brukt i hans egen slekt. Han kjente sin slekts personalhistorie svært godt og utgav 1974 sammen med slektningen Axel Løvenskiold boken Slekten Løvenskiold gjennom 300 år i Norge. Dette er et standardverk om en av de adelsslekter som i nyere tid har hatt størst betydning i Norge, som politikere, godseiere, næringsdrivende og vitenskapsmenn. Løvenskiolds heraldiske interesser førte ham 1969–73 til vervet som den første formann i Norsk Heraldisk forening. Fra 1973 til sin død var han norsk styremedlem i Societas Heraldica Scandinavica.
Verker
Einige Studien über die Oxydationsvorgänge, dr.avh., München 1930
Dyrevandringer og fugletrekk, Universitetets radioforedrag 4, 1931
Fokstumyren, 1932 (forkortet utg. 1962)
Matsopp, Nyttevekstforeningens småskrifter 2, 1932
Våre småfugler og hvordan vi trekker dem til hus og have, 1934
Håndbok over Norges fugler, 1947–50
Studies on the avifauna of Spitsbergen, Norsk Polarinstitutt Skrifter 103, 1954
Sneuglen og andre fugler, 1957
Notes on birds of Skjervøy and Nordreisa in Troms and of Ballangen in Nordland during the summer of 1957 (sm.m. P. Valeur), UBÅ. Matem.-naturvit. serie 1960 nr. 8, Bergen 1960
Avifauna Svalbardensis, with a discussion on the geographical distribution of the birds in Spitsbergen and adjacent islands, dr.avh., Norsk Polarinstitutt Skrifter 129, 1963
Slekten Løvenskiold gjennom 300 år i Norge (sm.m. A. Løvenskiold), 1974
Heraldisk nøkkel, 1978
Kilder og litteratur
Stud. 1916, 1942, 1966
DAA 1949
A. Løvenskiold og H. L. Løvenskiold: Slekten Løvenskiold gjennom 300 år i Norge, 1974
HEH 1979
H. Cappelen: “Herman L. Løvenskiold 1897–1982”, i Heraldisk Tidsskrift 47, København 1983
DAA 1991–93, København 1994
Kilder:
view all
Herman Leopoldus Løvenskiold's Timeline
| 1897 |
February 4, 1897
|
Rafnes, Bamble, Telemark, Norway
|
|
| 1933 |
April 8, 1933
|
||
| 1982 |
July 16, 1982
Age 85
|
Nesodden, Akershus, Norway
|