Hugleik Audunson Hestakorn, til Hegranes

Fra et brev Audun Hugleiksson sendte til Munkeliv kloster het hustruen Gyrid og de hadde flere barn sammen, men disse er ikke navngitte. Gyrid kan komme fra den mektige Eillifsætta fra Naustdal, nabokommunen til Jølster. I en opptegnelse over prester i Jølster finnes en Hugleik Audunsson som antagelig er en sønn av stormannen. Han bosatte seg senere i Bødalen i Loen, Stryn kommune, og der forsvinner stormannens slekt i historiens mørke.

Neida Vi fortsetter historien her på Geni :-)

https://forum.arkivverket.no/topic/97404-11510-audun-hugleiksson/pa...

Guest_Ole G Taraldset_*
Far til Einar Hugleikson, farfar til Ragnhild, var Hugleik Audunson til Hegranes og son til den ulukkelege Audun Hugleikson (Hestakorn). Overlærer Olav Taraldset (sist på Lungegården skole i Bergen) frå Innvik var av denne Nesdalætta (og Bødalsætta). Han hadde også tumla med desse spørsmåla. På ei ferd opp i Lodalen skulle han ha fått sjå ei eldgammal kiste eller skrin der det låg 3 utgamle skinnbrev. Han hadde greidd å finne ut at det eine var skøyta frå Audun Hugleikson til sonen Hugleik på ymse garder, mellom dei eigna i Lodalen. Skøyta skulle ha vore oppsett så pass tidleg at desse gardane ikke kom under kruna. Dette hadde han så fortalt dei på Taraldset (gård i Innvik, Stryn). Husetuft hadde no vore hjå folket der og fått dette stadfest. Denne eldgamle skatten hadde vorte sopt på vannet under Lodalsulukka i sept 1936 ' Olav Taraldset (1867-1936) var min bestefar (sønn av Anders Knutsen Bødal og Dorte Olsdatter Nesdal) og var vel forhåpentlig som overlærer seriøs nok i sine undersøkelser og undertegnede har som han også lurt litt på mulig tilknytning til AH og har satt opp følgende :(DN 13/707-1555) : Siurd på Møklebø (Bødal) tildømmes 8 m.m. i Bødal i 1555 og legger frem 2 (thuennde) gamle pergamentbrev (som senere mangler i diplomet, men som kan ha vært de som gikk tapt i Lodalsulykken?) og 2 brev fra 1360 (DN 13/22-1360) og 1367 (DN 13/28-1367).(DN 13/22-1360) : Isak Helgeson kjøper i 1360 8 m.m. i Bødal av Einar Hugleikson (som kan være sønn til Hugleik Audunsson, søn til AH) Dersom det er riktig at Isaks sønn Sigurd var gift med Einars datter Ragnhild er et salg her naturlig innenfor slekt. En solgte vel ikke eiendom ut av slekten uten videre?(DN 13/28-1367) : Siurd på Møklebø kan være i slekt med Sigurd Isakson som kan være gift med Einar Hugleikson sin datter Ragnhild.Sigurd Isaksson bytter til seg 8 m.m. i Bødal mot bl. a. 1/2 m.m. i Helgheim i Jølster der AH hadde sin borg. Denne eiendommen kan Sigurd ha fått som medgift av Einar Hugleikson. De 4 menn som stadfester handelen er Isak Sigurdson far til Sigurd, Erlend Jonson (som eier en stor del av Nesdal) far til Sigrid, Einar Hugleikson far til Ragnhild , og Anfinn Bårdson gift med Gyrid.(datter til Øystein Simonssons av Augustinusætten) I 1655 var det odelstrette i Bødal. Kolbein Lasseson Bødal (Sjurd på Møklebø var hans oldefar) la da frem 2 pergamentbrev. 1) et dagsett 1400 , det skal vel være DN 13/57-1401 som tilhørte Anders A Nesdal som er i slekt med Kolbein. Diplomet henviser og til nr. 22 og 28 ovenfor, og til DN 13/135-1469. 2) et dagsett 1554, det skal vel være DN 13/707-1555. (se side 344 i boken av Jacob Aaland: Bygdesoga Innvik-Stryn) Disse dokumentene beviste at godset opphavelig lå under Kolbein sin ætt. Kolbein Lasseson Bødal var oldefar til Elling Kolbeinson Bødal (som er eier av diverse DN). Kolbein er min 6- Tippoldefar.Audun skal ha hatt en sønn Hugleik nevnt i gamle dokumenter som lå i Bødal før Loenulykken. Presten Andreas Doth i Jølster 1792-1817 nevner en prest Hugleik Audun Hestakornsson der før 1300 (kilde : Ludvig Eikaas og Anne Cecilie Kapsted: Kongens sendebod/Audun Hugleiksson) og det kan være han som flyttet til Bødal. Hugleiknavnet er så godt som bare blitt brukt i indre Nordfjord.I manntalet 1664 heter min 5-T oldefar Elling Gulichsøn (ca 1631/38 - etter 1705) , i 1701 Elling Hulichsen og han har da bl.a. sønnene Huglich og Gulich (Hugleik, Gudleik?).