Per Reidar Christiansen: Fra Fjære i Aust-Agder: fakta, feil og fiksjon om Ommund Persson i Lia og Bringsvær-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 42.3/4 (2010) side 163-205

Den 02. oktober 1633 stevnet sorenskriver Rasmus Lauritsen Toftenes (Halse) Daniel Olsen Vik (Fjære) for gods etter Ingeborg Gundersdatter.

Det er heller intet belegg for at Ingeborg giftet Jon Eivindsen Skiftenes

Feil informasjon

Jon. Petrus Valand hevder i artikkelen "Storslekten på Bringsvær" fra 1957 at "det er en viss grunn til å tro at hennes første mann kan ha vært Jon Nilsen Skak på Jomfruland i hans annet? ekteskap." Men han går selv fra denne teorien i artikkelen "Bringsvær-problemer" fra 1960, der han argumenterer for at hennes første mann er Jon Eivindsen (Skinsnes)."

Kilde: http://forum.arkivverket.no/topic/91-gunder-jonsen-bringsvcr-en-ben...

Ingeborg Gundersdatter, Gunder Jonssons datter, var gift to ganger. Hennes første ektemann var enkemannen Jon Nilsson Skak på Jomfruland, som tidligere hadde vært gift med Gunhild Steffansdatter Månestjerne, men hun døde trolig rundt 1513.

Jon Nilsen på Overland på Jomfruland er nevnt i 1542 med sønn Gunder Jensson, som kan være død uten livsarvinger. I 1613 er det en sak om Ballestad i Gjerpen mellom Omund Kise (fra Nes på Hedmark) og Bendix Olufsson som var gift med Margrete Bentsdatter ”Schredder”. Denne Omund i Hedmark må visst også ha vært en ætling av Bringsværfolket siden han også hadde gårdspart i Ballestad. I koppskattmanntallet fra 1645 finnes en oppsitter på Kise ved navn Gunder Kise. Omund er kanskje sønn til den Steffen Kise som er forsegler i 1591, og som da nevnes med fullt navn.

Jon Skak hadde som tidligere nevnt vært gift med Gunhild Steffansdatter. Staffan Kise kan dermed være sønn til Ingeborg Gundersdatters svigersønn, Omund Pedersson Lien, og således være oppkalt etter en avdød sønn til Jon Skak og Gunhild Steffansdatter, men dette sistnevnte blir ren hypotese siden intet bevis foreligger.

Omund eller Amund Lien må være den personen som solgte sin part i Langsev til Erik Munk, og som i 1587 kalles for Amund Bringsvær. Han har sønnene Gunder Lien i Fjære sogn og Nils Amundsen Bringsvær, lensmann, som i 1610 satt som eier av ½ hud i gården Bringsvær, 4 huder i gården Bache i Tønsberg len og 1 hud i Nevesdal. Gunder Amundsen Lien eide blant annet 6 huder jordegods i Norumgården på Romerike. Nils Amundsen Bringsvær makeskiftet bort sitt jordgods i Bringsvær i bytte med gods i Tøndelsjø med Gunde Lange, som også fikk en eier part i Moholt. Tøndelsjø pantsatte Nils i 1625 til Jens Lofstad og i den forbindelse fremkommer at Bringsvær og Moholt var Nils Amundsens fars og mors odelsgods. I et dokument av 1589 kan det tolkes slik at Amund Lien var Nils Bringsværs far, og hadde skiftet Tingstvedts gods mellom Anders Herlofssons barn.

Ingeborg Gundersdatter Bringsvær hadde i ekteskapet med Jon Nilsson Skak også sønnene Eivind, Olav (Oluf) og Jon Jonssønner. Jon, som sannsynligvis var yngst, og som levde i 1599 ble samme året nevnt som en halvbror til Bent Nilsen. Denne Jon levde fremdeles i 1610 og oppholdt seg da på Skinnsnes i Halse sogn. På Skinsnesgården satt også hennes to andre sønner, Olav og Jon. Olav, som var eldre enn broren Jon, nevnes som lagrettemann den 11. mars 1554. Navnet hans er og nevnt i en gårdssak av 1633 i Fjære sogn. I en sak om gården Lien i Fjære sogn av 02. oktober 1633 siteres skifte etter Anne Torgrimsdatter Øvre Møll som ble holdt i oktober 1612 i Holum. Hun hadde sittet med den største parten i Lien som var på 3 huder, men denne var pantsatt til Omund Hevåkers og søster, Ingeborg Sigversdatter Høyes foreldre. Undertegnede har tidligere omtalt dette skifte, men vil likevel tilføye følgende: Anna Torgrimsdatter hadde vært gift med Anders Eivindsen Skinsnes Møll, og de hadde barna Eivind Andersen Øvre Møll, Rasmus Andersen Møll, Joran Andersdatter, Valborg Andersdatter og Gunvor Andersdatter. Eivind Andersen hadde datteren Ragnhild Eivindsdatter Øvre Møll, som var gift med David Willumsen Fuskeland, som var sønn til Willum Fuskeland.

Anders Møll var sønn til Eivind Jonsen Skinsnes, som var Ingeborg Gundersdatters eldste sønn, og dermed den som hadde fremst odelsrett til slektens jordgods blant sine søsken. Det har og vært hevdet at denne Eivind kan ha vært sønn til Omund Pedersson Lien med den begrunnelse at sorenskriver Rasmus Lauritsen Toftenes, som var gift med Svane Bentsdatter ”Schredder” eide en part i noe jordegods i gården Lien i Fjære sogn. Men dette må være feil, for all annen tilgjengelig dokumentasjon viser at Eivind var sønn til Jon Nilsson Skak og Ingeborg Gundersdatter Bringsvær.

Den 02. oktober 1633 stevnet sorenskriver Rasmus Lauritsen Toftenes (Halse) Daniel Olsen Vik (Fjære) for gods etter Ingeborg Gundersdatter. Det var ? gods i Fjære sogn: Bringsvær 2 huder, Hessnesøya 4 ksk., Et engstykke i Lien på 4 ksk. I Landvik sogn: Mollholt 1 hud og 4 ksk. (kalvskinn). Øyestad sogn: Halve Tingstveds laksefiske, nok i Hardangergodset 1/6 part: Axnes 3 løber smør, 1 hud, Sætveit 1½ løb smør, 1 hud. Ytre Ulvig 2 løber smør og 1 bsk. (bukkeskinn), og Indre Ulvig ½ løb smør. Dette godset ville Daniel Olsen Vik tilegne seg alene. Det ble lagt frem et kjøpebrev av 25. september 1628, da Olav Skinsnes barn og arvinger: Tosten Olavsson Røberg (Sør-Audnedal), Aanen Olavsson Eskeland (Halse) og deres medarvinger solgte til sorenskriver Rasmus Lauritsen deres salige fars arvelodd etter unge Gunder Gundersson (som må ha vært Sigrid Bjørnsdatters siste gjenlevende barn med Gunder Jonsen d. y.). Dette må ha vært en del av eller hele det godset som Sigrid Bjørnsdatter satt med i hennes livstid (til 1616), og som sorenskriveren hadde opplatt til sin svoger, Daniel Vik, halvdelen av Olav Skinsnes brorlodd uten penger. Daniel Vik unte Rasmus Lauritsen ½ rett i Skjævelands laksefiske i Øyslebø sogn, som fra da av skulle følge hans barn til odel og eie.

Når en så sammenligner disse opplysningene med det som er beskrevet i skatte- og odelsmanntallet i lensregnskapene så oppstår det en tvil om hvor denne familien egentlig har hatt sitt hovedsete og hvor de er kommet fra.. Det som viser seg å være mest korrekt er at Gunder Jonsen i en kortere eller lengre periode må ha bodd på Bringsvær. Men han har også hatt bopel lengre øst – på Østlandet, og dette må begrunnes med at brevet fra arveprins Christian i 1507 er datert på Våle i Vestfold. Det er derfor en med stor sikkerhet også kan påregne at Gunder Jonsen hadde jordgods i dette området, enten som odelsgods eller gjennom sin hustru.

Gunder Jonsens hustru var Svane Amundsdatter (Anundsdatter), som ble født ca. 1465. Hun var datter av Amund (Anund) Aslaksson Hylgeland, som nevnes i 1477 og hustru som ikke er navngitt, men hun var datter av Skjeldulf Olavsson Grini.

Gunders far var død før 1486, mens moren ennå levde. I et dokument av 1503 som stadfestes av biskop Øystein om makeskifte av en del av Østre Øyestad som skal følge prestebolet mot Løddesøl som skal følge Asle Gundersen (1480-1503). Denne Asle Gundersen må ha vært blant barna til Gunder Jonsen, men mest sannsynlig død uten livsarvinger. Gunder Jonsen selv var født ca. 1450, men hvor? Datteren Ingeborg, som var enearving ved siden av frillesønnen Stian Gundersson Løddesøl, må være født omkring år 1500. Hun hadde visstnok bare sønnen Bent Nilsen med sin andre ektemann, fogd Nils Bentsen. Ingeborg satt blant annet med odelsgods i Ballestad i Gjerpen.

Den 14. november er det skifte over et ualminnelig stort jordegods etter Gunhild Skjeldulfsdatter og hennes andre ektemann Tollef Amundsens arvinger. En Nerid Pedersson opptrer på vegne av Gløder Olavsson som tidligere hadde vært gift med Gunhild, og på vegne av sine stebarn. De fikk blant annet parter i Tveitane i Vinje sogn i Telemark, og i samme skifte nevnes Tyrebø i Telebark og Ballestad i Gjerpen.

Den 20. februar 1469 er det en stor odelssak på Grini i Styrvoll sogn. Der omtales familieforholdet, og i den sammenheng nevnes både Gløder Olavsson og sønnen Olav Glødersson, og hustruen (Svanaug) Svane. Se nærmere om denne slekten under: De eldste kjente slekter i Holum og Øyslebø, del 1.

På begynnelsen av 1490-tallet satt Reidar Borgarsson og Gunder Jonsen med jordegods i Tveitane i Vinje sogn. Den 3. oktober 1491 selger de dette godset til Sven Arnesson, og samtidig selger en Skjeldulf Anundsson av Griniætten gods i denne samme gården. Det jordgodset som selges må mest sannsynlig være to søsterlodder og en brorlodd, for utsagnet i dokumentet tyder på det. Utsagnet som fremkommer viser tilbake på de to svogrene, og den Gunder som der omtales kan ikke være andre enn Gunder Jonsen Bringsvær. Begrunnelsen må være at samme odelen kan settes i forbindelse med skifte i Skien i 1477. Dermed legges til grunn for slektsoppstillingen at Gunder Jonsen var gift med Svane Amundsdatter (Anundsdatter) Hylgeland, og at hennes mor tilførte Griniætten i Vestfold. En ytterligere dokumentasjon for å hevde dette kan sees i odelsmanntallet av 1611 på Vik i Fjære sogn. Det var da skifte etter avdøde Apelone, som var enke etter fogd Bent Nilsen. Hans mor var Ingeborg Gundersdatter Bringsvær. Apelone står oppført med følgende gods i 1611: 3 huder i Vik; dette kan ha vært Apelones odelsgods, 5 ksk. i Ytre Bø i Telemark; et gods som også nevnes i 1477, 1 hud i Spethallen i Fjære sogn, 2½ hud i Neffuisdal i Øyestad sogn, 1 hud i Stene i Øyestad sogn, og 4 huder i Ballestad i Gjerpen; dette er Ingeborgs odelsgods og nevnes også i 1477.

-----------------------------------

I en sak den 2. oktober 1633 mellom ætlingene etter Gunder Jonsen på den ene side og hans søster på den annen side fremkommer en masse slektshistoriske opplysninger: ”Det var Engel Jensen, forrige lagmann i Skien (Jørgen v. Ansbachs svigersønn) på egen og medeiers vegne og Nils Amundsson (sønn til Amund Pedersson Lien i Fjære, Ingeborgs svigersønn) som stevnet 6 lagrettemenn for en dom om Tingstvedt, da Olav Tingstvedt (som var gift med ætling etter Anders Herlofsson Langsev), Olav Krovåg av Dypvog sogn, Torkild Dorrolds stesønner: Anders og Ramund Tolleivssønner (sønner til Tolleiv Andersson Langsev) ble tildømt ½ Tingstvedt. Det opplyses at Guttorm Monssøn, kannik i Stavanger, prest på Øyestad, Launo Arildssøn, sogneprest i Landvik, Eiluff Bergulfson og Gunnar Eriksson, lagrettemann, kunngjør at de 21. januar 1486 så og hørte handerband mellom Herlof Halvorsson på den ene side og Gunder Jonsson med sin mor på den annen side at de var forlikte om arveskiftet med Gunders mors samtykke om at Herlof Halvorsson skal beholde Quannes i Høvåg sogn og Tingstvedt i Øyestad sogn).
-----------------------------------------