Jørgen Jensen Brose

Jørgen Jensen Brose 1660-1732 - sa Jens Andersen og Maren Larsdtr på Fatland i Fjeldberg
- ss av prest Anders Jensen Brose
- 1.g. gm Birgitte Bugge - da prest Samuel B i Eid - ingen barn
- 2.g. gm Kirsten Gjerdrum - 6 barn
(Kvinnherad BB-5 - Fatland s.298)
Lampe: https://www.nb.no/items/527d8d56e5c9183846b1bd646291b123?page=407

- finnes ikke gravl 1732 Ullensvang (kilde mangler) !

Jørgen var født i 1660 og fikk sin første opplæring hos den dyktige sogneprest Peder Heltberg i Fjelberg, deponerte i 1678 fra skolen i Bergen og fikk så plass som "famulus" hos biskop Niels Randulf, gjorde og en tid tjeneste som huslærer, til han i 1688 ble pers. kapellan hos den sykelige sogneprest Henrik Tobiasson Dosen i Ullensvang. Hittil hadde han slitt seg frem og hatt det trangt. Nå lysnet det for ham. Han reiste omkring i prestegjeldet og ba om gaver. Folk var snille. I restanselisten sin i 1688-90 fører han opp 17 kyr, 14 kviger, 6 okser, 23 bukker, 28 sauer, 1 geit, 2 åklær og 5 rdl. "som er meg lovet". Med Dosen gjorde han avtale at dersom han fikk embetet etter han så skulle han yte presteenken 100 rdl. i årlig pensjon og ta sønnen Peder til kapellan. Da Dosen var død, reiste han straks til København med denne kontrakten i lommen og fikk embetet. Da han kom ut igjen fra kongen gråt han av glede. Dette misforsto en medsøker som traff ham i trappen. "Gråt ikke, Brose," sa han, "du skal få fortsette som kapellan hos meg og". Da rettet Brose seg opp og sa: "Jeg takker Gud og kongen for det jeg har i lommen og trenger ikke å bli kapellanen din". Brose var 31 år den gangen og han kom til å sitte i samme embetet i 41 år. I alt var prestetjenesten hans i Ullensvang 44 år. Noen lærd mann var han ikke, men i 1718 reiste han ned til København og tok (kjøpte) magistergraden. Fra 1723 var han prost i Hardanger og Voss.

KIRKENE BLIR PRIVATEIDE: For å skaffe penger i den tomme statskassen rådet biskop Deichman kongen til å selge landskirkene i Norge med de inntekter og herligheter som lå til, mot at de private eierne tok på seg de plikter soknene tidligere hadde hatt. Kongen grep tanken, og resolverte i 1721 at landskirkene i Norge skulle selges på auksjon til de som bød mest. Auksjonen over kirkene i Hardanger ble avholdt i Bergen 9 februar 1724, og sogneprest Jørgen Brose fikk tilslaget på de tre kirkene i prestegjeldet hans for 506 rd l. I handelen følgte det da med 5 lp. 1 pd. 14 mrk. jordegods og 65 leiekyr. Kirkene skulle etter skjøtet holdes forsvarlig vedlike, etter pålegg fra kirketilsynet, og ingen hadde rett til å skille jordegods eller andre eiendeler fra kirken. Dersom de solgte kirken måtte alt selges under ett. Brose har virkelig tatt i et krafttak da han ble kirkeeier med å få de i forsvarlig stand. Han var interessert i å pynte de opp innvendig, i det minste Ullensvangkirken.

Notat til auksjonen: Det var opphavelig kaptein Albricht Bentzleben som fikk tilslaget til likvidering i lønn han hadde til gode. Men han overdrogg det til sogneprest Brose mot å få utbetalt summen. Skjøtet til Brose er utskrevet av Fredrik IV på Fredriksberg slott 26 mars 1725. Jordegodset som fulgte med var (tilhører Kinsarvik hovedkirke): 18 mrk.sm., 1 sausk., 1 kalvsk. i Rateig, 1/2 lp., 1 sausk., 1 kalvsk. i Instanes ( indretun), 1/2 lp.sm., 1 gtsk. i Haugen i Granvin, 18 mrk.sm. i Indre Djønno, 6 mrk.sm., 1 sausk. i Reiseter, 9 mrk.sm., 1 lp. salt i Hauso, 3 spann salt i Sekse, 1 lp. salt i Trappetun, (tilhører Ullensvang kirke): 1 1/2 lp.sm., 3 pd. salt i klokkergården Måkestad, 18 mrk.sm., 1 gtsk. i Helleland, 1 pd., 6 mrk.sm. i Åkre, 9 mrk.sm. i Reiseter, 8 1/2 mrrk.sm. i Indre Bleie, 9 mrk.sm. i Store Nå, 11 mrk.sm., 1 sausk. i Frøynes, 18 mrk.sm. i Engeseter, 1/2 lp. salt i Rogde, (Odda anneks hadde ikke jordegods).

Særlig godt ettermele har ikke bygdesogene gitt magister Brose. Han var svært glad i penger og ble etterhvert en grunnrik mann. Bondegutten fra Fjelberg etterlot seg et bo på 8974 rdl. Det har vel ikke vært rikere prest i Ullensvang. Han hadde også ord på seg for å være svært "kvinnekjær ", og det lever flere sladderhistorier i så måte. Om hans prestegjerning er det lite vi vet. Schnabel sier bare: "Skjønt han ikke vides at have efterladt sig noget skrift, var han dog berømt i sin tid for en lærd, klog og aktiv mand". Magister Brose døde brått 3 mai 1732, da han skulle til å stige opp i båt en for å reise til Odda i embedsforretninger. I Ullensvang kirke henger epitafiet hans, som er et fint billedskjærerarbeid, og Henrik G. Miltzow lagde teksten:

"Her hviler udi denne grav en hellidommens vægter, som disse Guds huus prydning gav, af Colding-Broses slægter; en mans af gammelt Levi blod og selv en god levit, der for Guds folk i gabet stod, en sand isralit. I fyrretyve tvende aar han HErrens huus betiente, en anden Nehemias var, hvis aand af iver breændte. For HErrens tempel velbehag og stedets bygningsværk, han derfor stræbet nat og dag og var i aanden stærk. Han HErrenss huus forsynte vel; Gud ei hans huus forglemte, men gav ham kraft til liv og siel, hans tarv og bedste fremte. Den sidste dag han levet her til Guds huus var hans agt, men som Elias sielekier han blev til himlen bragt. Det udi steen og marmor bør med jernstiil stande prentet at aldri nogen Guds mand før i vore tid er hentet, saa herlig helge-skik til himlen i sit kald, som denne Guds mand, der han fik i kald et saadant fald".

Om det er dårlig poesi, så har det ikke manglet på vilje fra rimsmeden sin side til å forgylle Jørgen Broses minne. Brose var gift to ganger: 1.med prestedatteren Birgit Samuelsdatter Bugge (d:1708) fra Eid i Nordfjord, 2. med Kirsten Olsdatter Gjerdrum (1678-1733), begge var døtre av velstående prester.

N. Hertzberg har skrevet dette om Brose i kallsboken:

"Af en gammel Skifteprotokol, begyndt 1713, jeg har i Hænde, sees, at Broses Enke Christine Gjerdrum, som sad i uskiftet Boe efter Manden og døde 14 januari 1733, Massa Bonorum var over 15.000 Rigsdaler, og beholden Boe, blev subtractis subtracendis, 8874 Rigsdaler til Deling imellem Børnene. Deraf er at mærke, at 300 Rdr. befindes at være af Brose laante til Kong Frederik de 4de, men da ingen Obligation derfor fandtes udsteædt, kun som hedder det "skriftlig Missive fra forige Kammerraad Moreszen" vovede - staar der - Skifteforvalteren ei ansee de 300 Rdl. anderledes end "uvis Gjæld", som de vel delede paa, men om de finge dem? non liqvet. Liggende Penge fandtes i jernbeslagne Skrin smukt i sine Punge, hver Mynt sort for seg, fra reducerede Ulfeldts 2 Skillinger, 8 Skillinger, 10 Skillinger, 15 Skillinger etc. etc., lige til danske, engelske Kroner, Ducater, Specier, alle in Summa 1691 Rdl. 4 Ort, 12 Skilling. Desuden arbeidet Sølv for 2000 Rdl., deriblandt 10 sølvkander fra 100 til 60 Lod hver, den 11te Kaffekande 66 Lod, 53 Bæger og Boller, for det Meste indentil forgyldt; af Sølvskeer en Skare, dem jeg ikke gider at eftertælle, vist 12 Dusin, Qvindeprydelse af Guld for 399 Rdl., hvoriblandt et Guldarmbaand 11 Lod, 18ten Overdyner, 30 Underdyner, 43 Hovedputer, 51 Aaklæder og Quitler. Hvad Bøger angaar, blev disse vurderet til 103 Rdl., de var ogsaa gamle Skrolde. - Var Brose bleven Magister Philosophiæ af dem, da var nok det Magisterskab derefter. Jordegods kun for 90 Rdl., forud en Kaldets 3 Kirker, han havde kjøbt af Kongen for 506 Rdl., Obligationer omtrent 300 Rdl. Nok Herom! Kun dette snurrige: Af det til hendes Begravelse udleiede Sølv til Brug staaer: at Ringlespil af Sølv udlevert til den liden Søn Ole. Han anføres dog at være 7 aar gammel. Hvor nu alle disse Midler vare kommet fra, da Intet findes hverken af Sagn eller Andet, eller at Brose fik Midler med sine Koner, med den sidste sees at han fik omtrent 300 a 400 Rdl. i Liggendefæ, veed jeg ikke; kun det veed jeg: at nu efter de 100 Aar er ei mere Spoer af disse Midler end Eierens Støv".

I en fotnote skriver Hertzberg:

"Man fortælled at da Brose lod mahle Ullensvangs Altertavle, var engang en Mand fra Odde Sogn tilstede. Brose bad Maleren tegne Judas med den Mands ansigt og sagde til Manden: Jeg har tenkt at give den største Skjelm i Odde en Tønde Korn, kan du sige mig hvem der er den største Skjelmen der? - Dæ mæg, la meæ faae Tøndo"

En annen fotnote:

"Han døbte engang et uægte Barn, hvis Morfaders Navn var Adam Hansen, kaldte Drengen Adam Hansen. "Nei", svarede en gammel mand, der var Fadder: "Badne skee heita Jøron Jenson". Sagen er prode dolor! men paa mange Munde. Ligesaa døbte han et uægte Pigebarn, hvis Fader ei var bekjendt. "Det maa have en Hulder til Fader", sagde han, "det skal hede Hildegunde". - "Eller en som gaaer i graa vampe", sagde Konen som skulde bære barnet, "slig gaaer Faren i daglig, han". Det Barnet døde ungt. "Da konde gjedna livt, da hadde inkje ringare Faren", skal det senere være sagt. Moderen hedte Gjøa. Udi Ministerialbogen 1699 findes af Brose selv: "Gjøe Larsdatter - besovet paa Ullensvang af en omstreifende Bissekræmmer benævnte skulde hede Adam Johansen, hun blev aabenbare skriftet 16 apr il 1699", og det af Brose selv".

Det er til denne siste hendelsen sagnene knytter seg, at Brose gikk til klokkeren og spurte hva han burde bruke til tekst ved skriftemålet. Klokkeren sa at han fikk ta 4. Mosebok 22, om Biliam og eselet. Etterpå gikk klokkeren til Gjøa og sa hva hun skulle svare. Med stor salvelse leste Brose: "Havde jeg et sverd i min hånd, så vilde jeg nu slået deg ihjel ". Da svarte Gjøa: "Herre, spar den aseninde du selv har redt paa".

Da Brose døde i 1730, kom også kirkene hans på skiftet mellom arvingene. De bodde spredt, sønnen Ole Brose bodde i Bergen, Hans Høeg var prest i Danmark, Peder Krogh Hind var prest i Nordland, Christian Gran var tollkontollør på Stord og kaptein Niels Tausan bodde i Strandebarm. Tausan var den nærmeste og det ble han som ble fullmektig for de andre. Kirkene ble lyst ut til salgs på auksjon på Utne 7 april 1754. Generalkrigskommissær Joachim Geelmuyden i Bergen kjøpte dem, visstnok mest på "narre skap", fordi han han syntes det var stort å eie mange kirker (om han finnes det mange rare fortellinger).

• finnes ikke gravl 1732 Ullensvang (kilde mangler) !