Jørgen Jensen Bull

Jørgen Jenssøn Bull var sogneprest i Stadsbygd. Han var født i Støren i 1585.

Jørgen ble immatrikulert ved Rostocks universitet i oktober 1611 som "Georgius Johannis Bullius Nidrosiensis". Antagelig har han arvet noen penger etter faren, og brukt disse til å reise ut for. (Muligens er han også den "Georgius Johannis Nidrosiensis" som 12. mai 1613 er immatrikulert ved Københavns universitet, se A. E. Eriksen: Norske studenter 1611-1635, hvor det antaes at det er sogneprest i Sparbu Jørgen Parelius som ble innskrevet under denne dato). Det er ukjent når han ble sogneprest i Stadsbygd, men ifølge et pergamentsbrev og Mentzers Journal (1625) var han der i 1623.

Jørgen Jenssøn Bull eide Skjelbred gård i Rissa med tilhørende sagbruk og senere også Østvatnets sag. Skjelbred var i sin tid utskilt fra Indal bruk, men noen ordentlig utskiftning eller grenseoppgang hadde ikke funnet sted mellom Indal og Skjelbred, så skog og utmark ble tildels brukt i fellesskap. Følgen var stadige stridigheter om hugstretten. Det hendte ofte at Jørgen Bull hugget i skogteiger som etter gjengs oppfatning hørte til under Indal. Særlig skjedde dette i mens Peder Grumbs enke, Kierstin Nilsdatter, eide Indal. Men hun var gammel og halvblind og ville nødig komme i konflikt med sognepresten, dessuten var skogen så stor at det var nok til begge, mente hun (se side 31 i Joh. E. Brodahl: Trondhjems Guldsmeder). Hvor Jørgen Bull har fått eiendommen fra er ikke opplyst, men hans sønn Jens fremhever gang på gang at Skjelbred er hans "odel" (s. 39 og 43 i Trondhjems Guldsmeder). Men det kan også hende det ikke betyr odel i juridisk forstand, men bare fri eiendom.

I 1628 hadde Jørgen Bull ytt 200 lodd sølv til det lån som kongen tok opp for å skaffe penger "thill denne besværlige Kriigs fornødenheter". Som sikkerhet for lånet "jndtill saa lenge hand eller hans Arffuinger forschreffne 200 Lod Sølff igien contenteret bliffuer" fikk han pant i landskylden av gården Barstad i Rissa. Pantebrevet ble utstedt den 16. juli 1628 av stattholderen Jens Juel og kansleren Jens Bjelke på Østråt. Landskylden skulle formodentlig bare utgjøre renter, ikke også avdrag, for noen rentefor er ikke nevnt i pantebrevet, og noe avdrag er ikke betalt. I 1662 er nemlig Bull fremdeles innehaver av pantebrevet; han overdro den 3. juli ved en påtegning på dokumentet sin rett til foged i Guldalen Jens Pedersøn Randulff mot 100 "Rixdlr in specie"; dog forplikter han seg, sin hustru og arvinger til atter å utløse Jens Pedersøn, hvis denne skulle ønske det. Gården kalles i påtegnelsen Burstad, ikke Barstad. Hans hustru, Ellen Samuelsdatter, levde altså i juli 1662.

Jørgen Bulls portrett hang i Stadsbygds hovedkirke og brente med denne den 20. oktober i 1837. Portrettet hadde føglende innskrift: "ættis 75 - Anno 1660 - obiit 1665" (75 år gammel - år 1660 - døde 1665). "Af Herrens Velsignelse for vist, har denne Bull faaet Roed og Qvist Fremvoxen nu med Normands frugt, Som end grønnis og blomstris smugt Indtil det Træ med Roed tillige, Fuldkommelig blomstris i Guds Rige." Ved siden av verset var det malt hans våpen, - en brun, liggende trestamme i grønt felt, og istedet for hjelm, en gren med grønne blad på hver side. Han har også i 1662 brukt et segl med to korslagte stammer.

I et gammel manuskript om prestene i Stadsbygd heter det at Jørgen Bull var meget korpulent og måtte ha en sterk skysskar da han kjørte til Rissa kirke, for at sleden ikke skulle velte. Dette hendte likevel i Skalet, og derfor kalles stedet ennå for prestekleiven. Hans hustru ble av almuen kalt "hustru Ellen".

Jørgen Jenssøn Bull døde Stadsbygd på sensommeren 1665. Han omtales som "salig" i et dokument fra 18. juli dette året.

Kilder

1. Boken ”Den trønderske slekt Bull” av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.
2. https://nose.dk/Norge/bullballe.html#3
3. https://www.nermo.org/slekt/d0015/g0000016.html#I5162
4. https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I14657&tree=IEA