John Jonassen Mauland

• Fødte og døpte 1861, SAST, Lye sokneprestkontor, 30BA/L0007: Ministerialbok nr. A 6, 1856-1871, s. 52, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051213010512
• Fødte og døpte 1861, SAST, Lye sokneprestkontor, 30BB/L0002: Klokkerbok nr. B 2, 1852-1867, s. 93, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070627640279
• Konfirmerte 1875, SAST, Lye sokneprestkontor, 30BA/L0008: Ministerialbok nr. A 7, 1872-1881, s. 192, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070219640691
• Viede 1893, SAST, Hå sokneprestkontor, 30BA/L0010: Ministerialbok nr. A 9, 1879-1896, s. 192, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051212011097
• Viede 1893, SAST, Hå sokneprestkontor, 30BB/L0003: Klokkerbok nr. B 3, 1883-1894, s. 146, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051212020141
• RA, Folketelling 1865 for 1121P Lye prestegjeld, 1865, s. 80, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft20090731630206
• SAST, Folketelling 1875 for 1121P Lye prestegjeld, 1875, s. 288, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft20110119670052
• RA, Folketelling 1891 for 1121 Time herred, 1891, s. 652, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10061102235537
• RA, Folketelling 1891 for 1121 Time herred, 1891, s. 861, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10061102235746
• SAST, Folketelling 1900 for 1121 Time herred, 1900, s. 291, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft20091006320295
• g. og æ. i Time, s. 292, nr. 11c
• g. og æ. i Time, s. 292, nr. 12
• Time Gard og ætt band VI, side 770-771
• Time Gard og ætt, band VI, s. 788, Mauland, Bruk 1, nr. 11.8
• Time Gard og ætt band VI, side 788, Mauland, bruk 1, nr. 13
• Stavanger Aftenblad 5 juli 1939, side 9, dødsfall
• Stavanger Aftenblad 7 juli 1939, side 9, dødsfall

Time Gard og ætt, band VI, s. 788, Mauland, Bruk 1, nr. 11 (1847-1883) Jonas Olson, Mauland (1.10.8), f. 17.11.1817, d. 28.7.1883 av tarmslyng. Gift 16.11.1847 med Ane Berte Olsdtr., Garborg (7.7.6), f. 15.11.1826, d. 21.11.1912. Ved FT 1891 og 1900 hadde ho folge hos sonen, Jon. Jonas fekk skøyte 29.10.1845, tgl. 10.11.1846. Han kjøpte 1 1/2 sp. av Øvre Haugland og bruket hans var i alt på 13 1/2 sp. I 1894 delte enkja til Jonas bruket i 3, bnr. 1 til sonen Jon, bnr. 3 brukte ho sjølv og bnr. 4 til sonen Andreas. Born:

1. Ola, f. 30.11.1848, Mauland (3.2).
2. Rakel, f. 2.10.1850, Lende (3.8).
3. Olai, f. 15.11.1852, heimedøypt.
4. Ommund, f. 5.10.1853, Grødem (3.13).
5. Sille Marie, f. 2.8.1855, d. 23.12. s.å.
6. Ane Bergitte, f. 3.10.1856, b. Torland (75) i Nærbø, g. 17.11.1882 m. Tobias Taraldson, Torland (51.4), f. 224.1845, d. 4.1.1924.
7. Sille Marie, f. 17.12.1858, d. 10.11.1942, b. Bø (125) i Nærbø, g. 30.11.1883 m. Rasmus Rasmusson, Bø (99.3), f. 7.11.1860, d. 6.3.1947.
8. Jon, f. 15.4.1861, Mauland (1.13).
9. Andreas, f. 28.4.1863, Mauland (4.1).
10. Anna, f. 30.4.1865, g. 22.1.1893 m. farmer i Montana, Jakob Larsson Rapstad, f. 1860, son til Lars Torjusson.
11. Olaus, f. 8.1.1869, b. USA, g. m. Anna Olsdtr. Garborg.
12. Sven, f. 26.9.1870, b. USA, g. m. ei frå Helleland.
13. Reinert Johan, f. 11.4.1874, b. USA, ug.

Ved FT 1865 hadde dei tenestejenta Ragnhild Gabrielsdtr., 23 år.

Time Gard og ætt band VI, side 788, Mauland, bruk 1, nr. 13 (1894-19xx) Jon Jonasson, Mauland (1.11.8), f. 15.4.1861, d. 4.7.1939. Gift 16.6.1893 med Ane Berte Toresdtr., Våland (25.1) i Nærbø, f. 10.2.1865, d. 2.1.1948 el. 1949. Jon fekk skøyte 26.10.1893, tgl.s.d., og gav samstundes 1/2 folge til foreldra. Born:

1. Jonas, f. 20.4.1894, Mauland (1.14).
2. Tore, f. 14.6.1895, Mauland (1.15).
3. Anna, f. 10.11.1897, d. 23.11.1967, ug, b. Mauland.
4. Magnhild, f. 1.8.1900, d. 2.7.1981, b. Røyneberg i Sola, g. 16.8.1930 m. enkem. Ola Helmikson, Røyneberg, f. 16.3.1897, d. 19.5.1985, foreldre ertha og Helmik Severin R.
5. Johan Adolf, f. 11.1.1904, d. 8.10.1969 i Time, b. Gudmestad (60) i Nærbø, g. 1.9.1928 m. Sally Ingrid Sangvig, Søgne, f. 31.8.1902, d. 20.3.1993, foreldra Ida Tallaksen og Severin Olsen S.

Ved FT 1891 budde her Elen Maria Eriksdtr. Valberg, f. 1825, som legdslem. Ho var blind. Ved FT 1900 hadde dei tenestejenta Bertine Risa, f. 1882 i Nærbø.

Gård og ætt på Røyneberg og Mauland skrevet av Arnold Røyneberg sommeren 2009. Jon giftet seg med Ane 15/6 1893. De fikk 5 barn og hadde 1 fosterbarn. Jon og broren Andreas overtok gården etter foreldrene i 1885. Da Jon giftet seg ble gården delt likt mellom brødrene. Jon gjennomgikk lærerskole i Egersund med hovedkarakteren meget godt. Han var spesielt flink i regning hvor han fikk karakteren utmerket godt (S). For øvrig står det i eksamensvitnemålet at sangstemmen var mindre ren, for øvrig god og hans øre for musikk var godt. Under punktet på vitnemålet om forhold under opphold på lærerskolen fikk han karakteren nesten meget godt. Denne anførselen "nesten" ødela hans fremtidige karriere som lærer. Han fikk en kortere jobb som vikarlærer, men ingen fast ansettelse. Anførselen skyldes at han i skoletiden hadde innledet et forhold til en dame i Egersund. Det var tydeligvis en alvorlig sak for en ung, ugift lærerskolestudent den gangen. Rektor skrev seinere på anmodning en attest hvor det bl.a. står at den mindre tilfredsstillende karakter han erholdt for forhold, ikke var slik at han ansåes som en moralsk fordervet person, men skyldes visstnok mer af ubetenksomhet og ungdommelig lettsindighet, som i det vanlige liv lett kunne unnskyldes, men på en lærerskole, hvor elevenes oppførsel må være eksemplarisk, må tages strengt. Rektor skriver videre at hans forhold under den siste del av lærerskolen var særdeles godt og at han derfor trygt kan anbefale ham for en lærergjerning. Jon Mauland søkte flere lærerstillinger, men fikk ingen fast ansettelse. Han tenkte derfor på å emigrere til Amerika og tilskrev onkelen i Amerika om økonomisk bistand. Det ble ingen ting av emigrasjonen. I stedet overtok han i 1885 gården på Mauland sammen med broren sin, Andreas. Han var da 24 år gammel og Andreas 21 år. Det at moren overlot gården til brødrene i så ung alder, var kanskje for å sikre at de ikke reiste til Amerika. Også senere i livet opplevde Jon en uheldig damehistorie. Han rotet seg borti et utenomekteskapelig forhold med en ung jente. Det ble en voldsom belastning for ekteskapet, og han valgte da i 1903 å reise til Amerika hvor han var i ca. 5 år og arbeidet på farmen til broren Olaus i Montana. John reiste til Amerika og kom dit via Liverpool i England 12. april 1903. Av brevene som han sendte hjem, fremgår det at forholdet mellom ektefellene, hvertfall i de første årene, var heller kjølig. Bank og postvesen var ikke særlig utviklet på den tiden. Dollarene som ble sendt hjem ble lagt i konvolutten sammen med brevene. Jon Mauland hadde i sine yngre år en del politiske verv. Han var bl.a. medlem av kommunestyret og formann i fattigstyret. Jon var en flink bonde og likte å dyrke jord - han var en mester i å lø steingarder fortelles det. Etter hvert ble eldste sønnen, Jonas med i gårdsdriften. Far og sønn fikk et nært forhold til hverandre. Da Jonas døde av kreft i 1938, gikk det hardt innpå faren. Han mistet livsgnisten og ble etter hvert svært svekket. Han døde året etter 78 år gammel. Magnhild mente han døde av sorg. Rett før Jon døde ble gården overført til nest eldste sønnen, Tore.

Time Gard og ætt band VI, side 770-771. Gardsdrift på 1800-talet. Dette var framleis eit rimeleg godt bruk og jamvel med ein så stor barneflokk, var det overskot for sal. Såleis pløygde dei kring 24 dekar åker. Der hausta dei 3,5 tonn havre, 230 kilo bygg, 230 kilo rug og seks tonn poteter. Jamvel då dei var tolv personar i huslyden, avla dei nær det doble av det dei sjølv trong. Buskapen endra seg mindre. Mest auka sauehaldet slik at dei kring 1870 åtte kring 30 dyr. Som frå gammalt hadde dei også tolv mjølkekyr. Men sidan kvar ku nå mjølka tusen liter årleg mot bare det halve femti år tidlegare, vart det tilsvarande meir mjølk, smør og ost. Størstedelen av barneflokken vart gåande heime til dei var godt vaksne - 20 år og meir. Dei erstatta då dei mange tenestefolka som hadde vore vanleg før om åra på bruket. Slik gjekk åra fram til sommaren 1883 då Jonas brått fekk vondt i magen - tarmslyng meinte legen. Den 28. juni same sommaren var han ikkje meir. Ane Berte var då 56 år gammal og med halve barneflokken framleis buande heime, vart det ikkje til at ho gifta seg opp att. I staden dreiv ho bruket vidare i lag med borna. Sist på 1880-talet tok formeldt sømene Jon og Andreas over skøytet. Ved sida av gardsdrifta gjekk dei kring som jordbruksarbeidarar og tente også noko som sauehandlarar.

Bruket blir delt i tri. Slik dreiv dei til i 1893. Då vart bruket delt i tri partar. Det året gifta sonen Jon seg med Ane Berte Våland og behovet melde seg for å få ein klart avgrensa eigedom å leva av. Same året vart difor bruk 1 delt i tri nye bruk. Jon fekk då halda fram på bruk 1 som utgjorde litt mindre enn halvparten av det gamle bruket, eit stykke som utgjorde kring 5% av det gamle bruket vart skilt ut som fllgestykke til Ane Berte medan sonen Andreas fekk ta over den halvparten som vart til bruk 4. Etter kvart flytta gamle Ane Berte frå folgestykket og inn hjå Jon. Paret hadde også ei tenestejente til å hjelpa seg i huset og med gardsarbeidet. Jon og Ane Berte rakk å få fem born før Jon kring 1904 brått skal ha drege til Amerika. Koss dette enn var, var han vend heim i 1910. I 1909 reiste dei seg også ny løe på bruket og i 1927 nytt våningshus. Sonen Jonas vart gåande heime og hjelpa foreldra med gardsdrifta, men kom ikkjetil å gifta seg.