Jonas Lauritz Idemil Lie

Jonas Lauritz Idemil Lie (6 November 1833 – 5 June 1908) was a Norwegian novelist, poet, and playwright who is considered to have been one of the Four Greats of 19th century Norwegian literature, together with Henrik Ibsen , Bjørnstjerne Bjørnson , and Alexander Kielland .

LINKS

http://en.wikipedia.org/wiki/Jonas_Lie

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Jonas_Lie/utdypning_%E2%80%93_1

STORE NORSKE LEKSIKON

Jonas Lie, Jonas Lauritz Idemil Lie, født 6. november 1833, fødested Hokksund i Eiker (nå Øvre Eiker), Buskerud, død 5. juli 1908, dødssted Sandvika, Bærum. Forfatter.

Foreldre: Prokurator, senere sorenskriver Mons Lie (1803–81) og Pauline Christine Tiller (1799–1877). Gift 26.5.1860 med sin kusine Thomasine Henriette Lie (26.12.1833–6.10.1907), datter av prokurator Michael Strøm Lie (1807–52) og Ingeborg Birgitte Møinichen (1801–62). Sønnesønns sønn av Mons Lie (1757–1827); farfar til Jonas Lie (1899–1945); svoger til Erika Nissen (1845–1903).

Jonas Lie regnes som en av “de fire store” i norsk litteratur ved siden av Ibsen, Bjørnson og Kielland. Han har betydd mye for utviklingen av romansjangeren i Norden.

Jonas Lauritz Idemil Lie (født 6. november 1833 i Modum, død 5. juli 1908 i Stavern) er kalt «hjemmets dikter» og hører til gullalderen i norsk litteratur. Sammen med Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Henrik Ibsen, er Lie kjent som en av de fire store forfatterne fra tidsepoken realismen.

Han var embetsmannsønn og vokste opp i Hokksund og i Tromsø fra han var fem år gammel. I 1846 ble Jonas sendt til Fredriksvern for å utdanne seg til sjøoffiser, men måtte slutte fordi han var nærsynt og strøk til opptaksprøven. Han tok juridisk embetseksamen i 1858 og giftet seg med sin kusine Thomasine Lie i 1859. Paret fikk fem barn, hvorav to døde unge. Jonas møtte Bjørnson på Heltbergs studentfabrikk, og de ble nære venner. Han slo seg ned som sakfører på Kongsvinger, men spekulerte i trelast og fikk store økonomiske problemer. Han var bladutgiver og skrev dikt. Men det var først da han flyttet til Kristiania at han begynte å skrive for alvor. Lie var en mystiker og trodde på hemmelighetsfulle krefter i menneskesinnet. Jonas og Thomasine bodde mange år i Tyskland og i Paris (1882–1906), de flyttet tilbake til Norge i 1906. Han befant seg i Oslo i 3 år, der han skrev 23 noveller som aldri ble utgitt.

22. juli 1906 flyttet Thomasine og Jonas Lie inn i et hus i Stavern. Det fikk navnet Elisenfryd etter et landsted som Lies bestefar hadde i Trøndelag.

Lie utmerket seg først og fremst som romanforfatter og var en nyskaper såvel tematisk som formmessig. Han er sjødikteren fremfor noen i norsk litteratur, men dessuten den som innfører den impresjonistiske stilen, som finnes i virtuos utgave i mesterverket «Familien på Gilje» (1883).

Av sjøfortellingene Lie skrev kan en nevne «Lodsen og hans hustru» (1874) samt «Gaa Paa!» (1882). Han forfattet dessuten sosialt radikale famlieromaner, hvor han satte «problemer under debatt», som for eksempel kvinnens stilling («Familien på Gilje» (1883) samt «Kommandørens døtre» (1886)).

Ubevisste krefter, drifter, psykologisk dybdeboring samt det mystiske («Onde Magter» 1890 samt «Trold» 1891–1892) opptok ham også.

Lie var en mangfoldig forfatter, liberal og moderne, men også sterkt tradisjonsbundet.

Jonas Lie er oversatt til finsk av bl.a Lauri Soininen.

Kongen utnevnte 21. januar 1904 Lie til storkors av St. Olavs Orden «for udmerket virksomhed som digter».

Han var onkel til forfatteren Bernt Lie, far til forfatteren Erik Lie. Han må ikke forveksles med sønnesønnen med samme navn, Jonas Lie, nazistisk politiminister under andre verdenskrig.

Se også [rediger]

   * Elisenfryd

Bibliografi [rediger]

   * Digte (1866)

   * Den Fremsynte (1870)

   * Tremasteren Fremtiden (1872)

   * Fortællinger og Skildringer fra Norge (1872)

   * Lodsen og hans Hustru (1874)

   * Faustina Strozzi (1875)

   * Thomas Ross (1878)

   * Adam Schrader (1879)

   * Grabows Kat (1880)

   * Drammen og vakre historier derfra (1880)

   * Rutland (1880)

   * Gaa Paa! (1882)

   * Livsslaven (1883)

   * Familien paa Gilje (1883)

   * En Malstrøm (1884)

   * Otte Fortællinger (1885)

   * Kommandørens Døtre (1886)

   * Et Samliv (1887)

   * Majsa-Jons (1888)

   * Digte (1889)

   * Onde Magter (1890)

   * Trold (1891)

   * Hunnørnen (1892)

   * Niobe (1893)

   * Lystige Koner (1894)

   * Naar Sol gaar ned (1895)

   * Dyre Rein (1896)

   * Lindelin (1897)

   * Faste Forland (1899)

   * Wullfie og Compani (1900)

   * Naar Jerntæppet falder (1901)

   * Ulfvungerne (1903)

   * Østenfor Sol, vestenfor Maane og bagom Babylons Taarn! (1905)

   * Havets Fantasier (Utkom etter hans død, 1909)