Karen Axelsdatter Mowat

Karen Axelsdatter Movat

http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I67620&tree=2

Karen, født 1630, fødested Hovland i Tysnes, Hordaland, død 1675, dødssted Christiania. Arving og godseierhustru. Foreldre: Admiral og godseier Axel Mowat (1592–1661) og Karen Knudsdatter Bildt (død 1662). Gift 1657 eller 1658 med Ludvig Holgerssøn Rosenkrantz (1628–85). Mor til Axel Rosenkrantz (1670–1723).

Karen var gift med Ludvig Rosenkrantz, den første baron til Rosendal, og arbeidet energisk for å skaffe herresetet Hatteberg et økonomisk eksistensgrunnlag. Godset ble opphøyet til baroni med navnet Rosendal tre år etter hennes død.

Karen var den yngste av Axel og Karen Mowats tre barn. Da hennes to brødre begge døde tidlig, ble hun den rikeste arvingen på Vestlandet, og da foreldrene døde, gikk deres enorme jordegodssamling gjennom henne over til Ludvig Rosenkrantz, en forgjeldet dansk adelsmann som hun giftet seg med 1657, året før han ble utnevnt til krigskommissær nordafjells med sete i Bergen.

Ekteparet slo seg ned på gården Hatteberg i Kvinnherad, som var en del av Karens arv. På gården lot de 1663–66 oppføre en ny hovedbygning, som fortsatt står der, og gården skiftet navn til Rosendal.

Ekteskapet med Ludvig Rosenkrantz ser ut til å ha vært preget av kjærlige følelser, og Karen stod last og brast med ektemannen i kampen for å skaffe nok penger til et liv som sømmet seg for en storgodseier og hans hustru. Rosenkrantz var nokså forgjeldet allerede da han kom til Norge, samtidig som byggingen av den nye hovedbygningen på Hatteberg kostet store summer. I likhet med sin mann hadde Karen lange opphold i Bergen, og hun hadde en viss forkjærlighet for å bo på storgården Ask på Askøy utenfor byen.

I ekteskapet med Ludvig Rosenkrantz fikk Karen fem sønner og fire døtre. Den eldstefødte Holger arvet baroniet etter faren. Liksom to yngre brødre gikk han i den tyske keiserens tjeneste, kjempet mot tyrkerne under deres fremrykking mot Wien og senere mot Ludvig 14s Frankrike. Han døde 1689 av sårene han fikk under beleiringen av Metz i Frankrike. Baroniet gikk etter tur over til hans yngre brødre Christian og Frederik og til slutt 1691 til den yngste broren Axel Rosenkrantz. Axel døde 1723 som den femte og siste baron til Rosendal.

En av Karens døtre var den ille beryktede Justine Cathrine Rosenkrantz (1659–1746), som var kammerjomfru hos Christian 5s dronning Charlotte Amalie. Hun prøvde å forgifte en yngre hoffdame hos dronningen, Anna Emilie von Dalwig, og ble dømt til døden 1699, men ble benådet av kongen til livsvarig fengsel. Hun døde i Rønne på Bornholm.

Da Karen Rosenkrantz døde under et opphold i Christiania 1675, og hennes tante, Karen Mowat (som var enke etter admiral Erik Ottesen Orning) døde på Stord 1679, døde også slekten Mowat ut i Norge, med mindre vi regner med Axel Mowats utenomekteskapelige sønn, Anders Axelsen Helvik, som bodde på Ænes inntil faren, som anerkjente sønnen, gav ham gården Helvik på Herøy i Husnes annekssogn. Der levde også hans etterkommere som gårdbrukere inntil de siste i slekten utvandret til Amerika rundt 1850.

Kilder og litteratur

• Norsk biografisk leksikon: Karen Mowat
• cosoft.org: Mowat of Hugoland
• B. E. Bendixen: Baronerne Rosenkrands til Rosendal med 2 tillæg, BHFS nr. 3, 1897
• A. M. Wiesener: “Axel Mowat og hans Slegt”, i BHFS nr. 36, 1930
• F. Tennfjord: Stamhuset Rosendal, 1944
• T. Hansen: Rosendal baroni, Bergen 1991

Ludvig Rosenkrantz utsatte Karen for heftig kurtise, og fridde til henne på et julegilde på Bergenhus.Han sørget samtidig for å redde sin skakkjørte økonomi.

Ekteparet slo seg ned på gården Hatteberg i Kvinnherad, som var en del av Karens arv. Ludvig gikk straks i gang med å realisere sin drøm om et lite slott, nå hadde han penger. Han tegnet og satte i gang bygging av en ny hovedbygning på gården. Bygget sto ferdig i 1665, og navnet ble endret til Rosendal. Noen år senere ble Ludvig baron, men Karen ble aldri baronesse.

Karen fikk fort oppleve at hennes danske ektemann var av et annet kaliber enn hennes egen nøkterne vestlandsslekt.

Ludvig var mye borte, ofte i København der han slo seg løs med adelen. Festene skal ha vært ganske ville, gjerne med kongen til stede. At adelsmennene holdt seg med elskerinner var ingen hemmelighet. Ludvig likte å leve på stor fot, og på kort tid ødslet han bort den enorme formuen Karen hadde skaffet ham. Snart var både han, Karen og godset nedtynget i gjeld. Hjemme satt Karen med alle problemene og med ungeflokken som økte for hver gang Ludvig var hjemom og gjorde henne gravid. Ni barn fikk hun, tre døde tidlig og tre sønner ble drept i kriger.

Ifølge brevvekslingen sitter Ludvig i København og trygler henne om å ta med seg barna og komme ned. Han lover henne vakre smykker og skrev at hun skulle få kjøre rundt i Københavns gater i karjol. Hun nekter og ber ham komme hjem til Norge. Det er der hun mener de hører hjemme – sammen. Innimellom intense kjærlighetserklæringer beskylder hun ham for å sette dem i gjeld gjennom å leve som storkar i København. Hun kalte til slutt oppførselen hans «Ret gallschap» – ren galskap.