Født ca 1781 Skolemesterstuen u/Tande OP

Død 04.12.1871 Holten i Namdalseide i NT

http://www.borgos.nndata.no/Pejo1.htm

Anne Minken: Tatere i Norden før 1850 (UIT, 2009) https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/3399/thesis.pdf?sequence=1

http://fylkesbiblioteket.ntfk.no/gogd.aspx?id=5787''' ;

Nystufolket

Opplysningene her er fra kirkebøker, folketellinger, Eilert Sundts tellinger

Ragnhild og Reidar Sæther. Marianne F. Pettersen, Toril Ellingsen. Arvid Lillehammer. Nina Berg i Trondheim. Andre på DigitalarkivetsDebatt. Kaspar Flekstads bok ”Omstreifere og Sigøynere”. Mary Barthelemy.

Peder Johannesen, f. 1787 i Lesja (Foreldre: Johannes Pedersen og Anna (Anniken) Christiansdatter) Peder døde i 1858 i Hundset-legd på Namdalseid. Og kona Karen Andersdatter,  f. ca. 1782 i Fron, død 1871 i Holten-legd på Namdalseid. Ho er da 93 år gammel og er etter dette f. 1778.  (Foreldre: Anders Johansen og Marie Nilsdatter) Presten har ført innflyttinga i 1832, men de kan godt ha kommet mange år før det.

”Da Peder var omtrent 10 eller 11 år, slo hans far seg sammen med de såkalte leserne, og forlot heimen, og senere hørte man ikke mer til han. Peder ble konfirmert i Fron prestegjeld. Han tjente i 7 år hos en hestedoktor og lærte å behandle hester for forskjellige slags sykdommer. Senere ble han oppasser hos en eksaminert dyrlæge, som ga han undervisning i dyrlegekunsten. Han fikk amtets tillatelse til å drive som hesteskjærer i Valdres fogderi, der han oppholdt seg i 18 år i Vang prestegjeld.” (fra Marianne og Torills hjemmeside)

”Karen (eller Kari) Andersdatter. Mens hun ennå var barn flytta foreldra til Lesja prestegjeld, der faren kort etter døde. Mora gifta seg senere på nytt, da Kari var i 14-15 års alderen. Hun måtte da forlate heimen, og reiste tilbake til Fron der hun ble konfirmert. Før Kari gifta seg med Peder, levde hun sammen med Fredrik Hartmann. De fikk to sønner, Fredrik Vilhelm og Kristian Fredrik. Kaspar Flekstad sier dette om henne: ” Hun levde i hvertfall sitt liv som omstreiferske, fektet seg fram som så mange andre på den norske fantesti, var selvbevist og slagferdig og nyttet ut folks overtru til egen fordel” . (M og T)

Fra Kaspar Flekstads bok ”Omstreifere og Sigøynere”: ”I 1832 kom Per Hesteskjærer og hans hustru Kari til Beitstad med sin familie. De kjøpte en nyoppført stue, Nystua på Overgård på Namdalseid. Stua måtte de siden flytte, først til Buvarp og siden til Tinglum” (Fredrikke budde på Tinglum, Nystua sto på Holstad ) ”I denne stua tok Per og Kari og deres slektninger inn når de kom fra sine utferder. Her hvilte de ut til de igjen tok ut på nye ekspedisjoner. De ble således sterkere knyttet til Namdalseid enn til andre bygder. Det ble også antatt at de hadde vunnet heimstavn på Namdalseid. Mennene drev hestehandel og var smarte hestehandlere. Kvinnene handlet med småsaker, tagg og kurerte syke husdyr. Kari var særlig flink til å gi gode råd og prate med folk. Hun fikk da også oppnavnet ”Kari med kjeften.” ”De klarte seg på denne måten uten å søke offentlig fattighjelp, og Per døde i Nystua, omkring år 1858. Kari levde ennå noen år og fortsatte reiselivet til hun var i 84-årsalderen. Da klarte hun ikke å reise lenger, og ble av fattigvesenet bortsatt på omgangslegd. En tid etter døde hun på gården Holten på Namdalseid. Hennes stue ble overtatt av kommunen og solgt for å skaffe dekning for de utgifter komunnen hadde hatt.” Holten er en nabogård til Nystu på Holstad.

I 1847 forklarer Per (Peder) og Kari at de om sommeren gjorde turer til Nærøy og Kolvereied. Sønnen Magnus sa at han var med og rodde og seilte på disse turer. Ellers reiste de mye på markeder. Magnus forklarte også at han hjalp sin far med å skjære til og sette inn glassruter. Kari borttusket nåler og knapper for matvarer. Endelig hadde de hatt med vevskjeer som de selv hadde forferdiget. (KF)

Per og Kari ble gift i Fron 23.04. 1811, han ungkarl og gjørtler. På grunn av dårlige tider flyttet de fra Valdres og Peder fikk tillatelse til å drive som hesteskjærer i Orkdalen og Gauldalen fogderi. Paret bosette seg i Ålen sokn, der Peder forpaktet en selveierplass. De flyttet etter noen år lenger nordover. Da de flytta til Namdalseid var 4 av barna med: 1. Peder, f. 1819 2. Magnus, f. 1822 3. Alexander, f. 1825 4. Johannes, f. 1827 De bosatte seg først på Overgaard der Hans Barlien regjerte, han ga plass til alle som kom og var en kar som var svært forut for sin tid. Da han reiste til Amerika i 1837 vart Nystu flytta etter hvert. Nina Berg i Trondheim skriver: De kom opp til Beitstad i 1832. Fikk satt opp ei lita stue ”Nystua”. Den ble flytta rundt. De fikk tak i glass fra Glassverket (som var på en nabogård til Overgaard) som de reiste rundt i distriktet og solgte. Delvis også i båt på sommeren. Kari kunne også lese på dyra og var kjent for sine gode talegaver. Derfor sa også Peder at han ville ikke bytte bort Kari for den største gården på hele Namdalseidet. I 1858 døde en Peder Pedersen Nystuen, 74 år på Holstadplass.

Nystu vart flytta til Buvarp. Da Alexander Pedersen gifter seg i 1849 bur han på Buvarpplass. I 1856 bur familien på Holstadplass. Nystu er da flytta dit.

Så til Holstad. Nystu-tomta på Holstad ligg på ”Berget” gården. Svært nære grensa til Martin på Vengstad og ned mot rinnarbekken ved Holten. Det er ei lita tomt inni skogen. Fra tomta til gården går det en avlingsveg nedover til skogen og gjennom et skogholt, tomta ligg ved vegen til venstre der.

Det var også en plass på Staven, det vi sikkert veit er at etterkommere etter Per og Kari budde.

Fredrikke Fredriksdatters stue på Tinglum lå til venstre for vegen opp Anne Marta bakken, trulig nærmere elva. Kanskje var det på den gamle Ole Knudsen-plassen ho budde.

Fra 1842 tellinga Eilert Sundt (Funnet på internett) Per Hesteskjærer, (også kjent som FarkePeer.) Han er omtrent 70 år gammel når hans følge blir påtruffet i Trondheim stift. Han er gift med Kari med kjæften, og de har barna: Fredrik Peersen /Næseløs Fredrik, Anders Peersen, Peer Peersen, Magnus Peersen, Alexander Peersen, Johannes Peersen og Marie Peersdatter.

Sundt i 1865: Kari med kjæften. Har reist med Carl Fredrik Hartman. Hun har datteren Ingeborg i Kvinesdal. Kari reiste siden med Per Hesteskjærer og bor med han på plassen Nystuen på Namdalseid. Om Carl Fredrik Hartman skrives det: han er bror til Laurentse Hartman, en halvbror heter Palm. Han kom fra Sverige og har reist med Kari med kjæften og de har barna Christian og Fredrik/Neseløs Fredrik. Barn: Karis barn med Carl Fredrik Hartman 1. Fredrik Carlsen Hartman/Neseløs Fredrik 2. Christian Carlsen Hartman, reiser med Lovise Glad usikkert hvem er faren: 3. Ingeborg i Kvinesdal, g.m. Christian Rasmussen (Sundt 1865)

Kari og Peder (Peer) sine barn (kilder: Kirkebok og Nina Berg på DigitalarkivetsDebatt: 1. Anne Marie, f. 1809 i Vang. I Eilert Sundts telling i 1842-30 -35 år og streifer om med hennes foreldre. Hun var gift med Henrik Nilsen Stølan. 2. Johannes Pedersen, f. 1811 i Vardal. 3. Johannes Pedersen, f. 1816 i Fron, død i Øksnes i 1876, gift 1.gang med Katrine Jacobsdatter, død i 1869 i Øksnes i Nordland. Gift 2.gang med Henrikke Magdalene Henriksdatter f. 1844 i Stadsbygd (søskenbarn). Eilert Sundt skriver i 1842, ”streifer om i Nordlandene”. 4. Anders Pedersen Holand, f. 1817 i Jevnaker. Eilert Sundt tellinga i 1842: Han er i 1845 omtrent 30 år og treffes da i Trondheim i følge med sine foreldre, Peer Hesteskjærer og Kari med Kjæften. Han lever sammen med Johanne. I 1865 skriver Sundt under Beitstaden: Anders Pedersen 40 år og brordatteren Nikoline, 30 år, siger seg bosatt paa Helgeland og er plassert sammen med 4 barn i klassen ”saadanne som nok have Hus æller Hjem, men Endda streife en større eller mindre del af aaret.” 5. Peder Pedersen, f. 1820 i Elverum, død 1858 på Holstadplass, Nystu. 6. Magnus Pedersen, f. 1822 på Kvikne, død 27 år gammel. Gift med Anne Marie Larsdatter. 7. Alexander Pedersen, f. ca. 1825, gift med Fredrikke Fredriksdatter på Namdalseid i 1849. Fredrikke f. i Gausdal, 20 år, far: Fredrik Carlsen. Alexander er 23 år og født på Land. Alexander døde ca. 1860. Fredrikke fikk da barn og reiste med Carl Martin Hansen, husmand, ho kalla husmandsenke. Fredrikke budde da på Tinglumsplass på Namdalseid. 8. Johannes Pedersen, f. 1827 i Holtålen, konf. 1849 på Namdalseid, død 1853 Nystu på Namdalseid.

Så litt mer om Fredrikke Fredriksdatter som var gift med 7. Alexander Pedersen.

Fredrikke Fredriksdatter oppgir da ho giftet seg med Alexander å være 20 år gammel (i 1849) f. i Gausdal, far Fredrik Carlsen.

Faren Fredrik Carlsen Moen døpt på Lesja i 1799, død 1872 på Røros gift med Katrine Henriksdatter døpt 1794 Grytten, død 1875 på Røros.

Fredrik Carslen fikk også et barn med Marte Henriksdatter f. ca. 1789. Marte er da mor til Fredrikke.

Fredrik Carlsens foreldre: Den kjente spillemannen ”Fant-Karl”. Karl Johansen Rosenberg, f. ca. 1775 i Fron? eller Sverige. han var gift i 1798 med Magdalena Børresdatter, døpt i Flesberg i 1777, død 1859 på Stormoen, Røros.

Magdalena Børresdatters foreldre: Børre Christiansen og Katrine Gundersdatter.

”Fant – Karls” foreldre: Johan Lustig og Anne Marie Lind, hun døde 1804 i Christiania.

Vil du lese mer om den kjente spillemannen ”Fant-Karl” les Mary Barthelemys masteroppgave om han: Fant-Karl – En vandring i tradisjon og historie etter spor av en electriserende taterspellmann. Masteroppgave i tradisjonskunst, Høgskolen i Telemark, 2006.

Inger Marie Hanssen Setter Namdalseid