Lars Dannevig

Oberstløytnant Lars Dannevig ble født i Tønsberg 20. juni 1874. sønn av lege Niels Dannevig og Vilhelmine Margrethe Heyerdahl og gift i 1909 med Gunvor Bull. Han var preseterist til artium, ble uteksaminert fra Krigsskolens øverste avdeling i 1896, fra Militære Høyskole i 1900, ble premierløytnant i Infanteriet 1896, kaptein 1911, major 1918 og oberstløytnant i 1925.

Dannevig var i en rekke år premierløytnant ved Garden og Krigsskolen, senere fast lærer ved Infanteriets Skyteskole og samtidig kompanisjef ved J. R. 6. Han har vært sjef for 2. Divisjons Underoffisersskole, sjef for Vefsen bataljon, for Trondenes bataljon og for Oslo bataljon. Han var garnisonerende bataljonssjef og regimentskommandør ved J. R. 4 fra 1929-1930. Han søkte avskjed i 1930.

I Oslo Militære Samfund var Dannevig intendant fra 1903 til 1907 og formann i 1929 og 1930. Han utførte som intendant og formann et utmerket arbeid for Samfundet.

Under hele sin militære løpebane stilte oberstløytnant Dannevig de største krav til seg selv og sine underordnede. Ved hærens skoler hadde Dannevig stor innflytelse på befalets utdannelse. Den kraftige, vakre og velutrustede offiser, med sitt lyse og muntre sinn, men med sin bestemte og krevende opptreden, var nettopp den sjef som befalsaspirantene kunne ønske seg. Respekt, hengivenhet og beundring er knyttet til oberstløytnant Dannevigs minne.

11. april 1940 dro oberstløytnant Dannevig fra Oslo over Halden-Sverige og inn i Norge, nord for de tyske linjer, hvor han i Gudbrandsdalen meldte seg til krigstjeneste. Den 66-årige oberstløytnant førte blant annet en større tysk fangetransport til fots over fjellet til Sogn. Her måtte fangene frigis i forbindelse med kampenes opphør på Vestlandet. En skuffet, men bevæpnet Dannevig kapret en skøyte i Vadheim, dro utenskjærs til Stavanger og derfra til Oslo, hvor han allerede sommeren 1940 begynte det undergrunnsarbeid som senere skulle kreve hans liv.

Som den glødende entusiast han var, gikk han med all sin kraft inn for oppbygning av norske styrker på norsk grunn klar til å gripe til våpen, når tiden var inne.

Han var en av pionerene som grunnla de norske hjemmestyrker. Organisasjonen var godt utbygd da han allerede i februar 1942 sammen med en del andre måtte søke ut av landet. Flukten var planlagt over Sverige, men Dannevig ville direkte til England. Alene dro han til Ålesund, hvor han sammen med en gruppe på 18 unge nordmenn ble tatt under fluktforsøket. De unge ble skutt som gisler. Oberstløytnant Dannevig ble ført til Trondheim, forhørt av Fehmer og døde under forhør i mars 1942. Hans endelige skjebne er ikke kjent, og hans jordiske levninger er heller ikke funnet.

Et rykte forteller at Dannevig under forhøret løftet en tysker i været og kastet ham i gulvet. Fra en annen tysker smalt et pistolskudd - og Dannevig falt. Medfører ryktet sannhet, var det en verdig død for en gammel kriger alene i kamp mot overmakten.

Portrettet i Oslo Militære Samfund er malt av Wladimir Friedrich i 1948.

J. Treider.