Lars Larsen Runni

Han var født og oppvokst på Løken, Nordre Løken gård i Nes kommune i Viken fylke Norge.

Han ble bruker av Sandaker gård på Seterstøa i Nes kommune.

Kilder:

Folketellingen i 1801

Han ble døpt, konfirmert og gift i Nes kirkeruiner på Vormsund.

Han ble trolig også begravet på Nes kirkeruiner.

Hans navn (eller hans sønn, eller sønnesønn: alle tre generasjonene heter det samme: Lars Larsen Sandaker) står muligvis på høye spisse freda gravstøtta på Årnes kirke, i Nes kommune i Viken fylke Norge? Var han prost? Husker Sverre Eie

Sandaker Gl gnr 72 Nytt gnr 603

Sandaker ligger i baklien og jordarta er måtelig. Garden grenset fra gammalt i syd mot Syljebæk, i øst mot Skoug/Bokalrud, i nord mot Myhre, i vest mot Kjonerud. Avstanden til Mjøsa er 1/4 mil, ble det bemerket av matrikkelkommisjonen i 1866. Garden var udelt enda i 1801, det var heller ikke noen plasser eller innerstboliger. Men i løpet av første halvdel av 1800-tallet ble 5 bruk delt unna garden. Navnet kommer trolig av at jordarta her er sand-aktig - sandblandet grus og muldjord, het det i 1866. Garden var sikkert dyrket allerede i høgmid-delalderen, men var øde ei tid etter Svartedauen. Det er sannsynlig at den ble gjenryddet i siste halv-del av 1500-tallet. Skyld. Garden var plassert i ødegardsklassen i 1598. Da var skylda 3 kalveskinn, forhøyet til 4 kalveskinn i 1600, men nede i 3 igjen i 1608. Og det er tydelig at her ble det dyrket opp ny jord, for i 1616 var skylda kommet opp i 1 hud 6 kalveskinn og garden ble regnet med i halvgardsklassen, 18 lispund i 1669 og oppe i 2 huder fram til 1723. Enda ble skylda da foreslått å øke med 4 skinn, 2 huder også i 1802 og 1 skippund (20 lispund) i 1818. Men så ble garden de neste 50 åra oppdelt i flere små bruk. Se de enkelte bruk.

Eiere. Sandaker var krongods i 1616. Kongen eide hele eiendommen. Det ble betalt Hammer-penge, så trolig er garden gammelt bispegods. Kongen må ha solgt garden på slutten av 1600-tal-let, for i 1702 ble den solgt på offentlig auksjon i forbindelse med skiftet etter salig madam Anne Krefting, enke etter Johan Krefting. Auksjonen ble holdt 30. januar under overvær av samtlige hennes "Høyfornemme Arfinger" samt auksjonsforvalte-ren. Høgeste budet hadde fogden over Hede-markens fogderi, Fredrik Knudsen Hammer og fikk dermed tilslaget. Han solgte videre til oppsit-teren, Ole Ellingsen Sandaker, som da ble den første sjøleier. Han fikk tgl skjøte 17. juni 1702 på hele garden - 2 huder.

Skog og utmark Det lå en liten "Hauge" (skog) til garden i 1669 med litt bråteland i. 1 1723 hadde garden skog til gjerdefang og noe til brendeved. I ei førådskon-trakt fra 1746 står det at førådsfolka fikk lov til å hogge 1/2 mål sve årlig i gardens utmark. Slik var det også i 1801. De skulle hogge ved siden av der gardbrukeren sjøl hogg sve. I 1866 var garden delt i 6 bruk og hovedbølet hadde neppe nok til gjerde-fang og brendeved. Det var litt lauvbrudd, men bare til halv vinterIbring for sauene. Enga ble vurdert som temmelig god i 1669. I 1723 var høyavlinga 27 lass. Hamna var måtelig. Se de enkelte bruk. Seter Garden hadde ikke seter i 1669, men det hadde den i 1723. Seterdrift ble nevnt i førådskontrakter både i 1746, 1769 og 1801. Alle seterkoppene fulgte med i gardhandelen i 1801. Men i 1817 solgte eie-ren av Sandaker, Ole Olsen, ei lykkje eller seter-voll på Gautsetra i Ringsaker og Nes Almenning til Jakob Jensen Mælum, Veldre. Lykkja var inngjer-det og det stod noen seterhus der, men de var alde-les forfalne. I tillegg var det noe som ble kalt Tomten, hvor det lang tid tilbake hadde stått seter-hus. Kjøpesummen var 35 spd. Men retten til ham-negang i setermarken fulgte ikke med i handelen. Det halve av den solgte setervoll hadde før tilhørt Myhre i Nes prestegjeld. Derfor ble Myhres eier bedt om å skrive under skjøtet, slik at det ikke skulle komme noe krav derfra seinere. Sandakers eiere må ha skaffet seg ny seter, kan-skje bygd på et annet sted på Gautsetra? For i 1866 hadde Sandaker seter og hamnerett i almenningen med ei seterlykkje hvor det ble avlet 8 skippund høy årlig. Denne seterretten fulgte bruksnummer 2. De andre bruka hadde ikke seterrett.

Innmarka Matrikkelkommisjonen i 1723 vurderte garden som lettbrukt, men den lå i baklien. Jordarta var måtelig. Kommisjonen fra 1866 vurderte alle bru-ka som lettbrukte utenom Sandakersveen, som var noe tungbrukt. Navn på gamle jorder er "Stue-jordet", "Støtte", "Langåkeren", "Rundhaugen".

Det ble sådd 5 1/2 tønne korn i 1669 og tienden var 2 tønner 1 kvarter. Avlinga skulle da ha vært omtrent 22 1/2 tønne, foruten matkornet. Utsæden var ikke gått noe særlig opp til 1723, bare til 6. Men de neste hundre åra ble det dyrket mye jord på Sandaker. Den ble også da delt opp i mange små bruk.

Gardsredskap Ved en gardhandel i 1801 fulgte denne gardsred-skapen med: 2 ardredskaper, 1 plog, 1 treharv, 1 kløvgreie, 1 ferdsslae med fullt tilbehør, 1 vedslae med tilbehør, 2 møldcslaer, 1 sele, 1 størstang, 1 grev, 2 hakker, 3 såld, 1 lås, 2 høyslaer med tilbe-hør, 1 mannfolkridesal og 1 fruentimmerridesal.

Hus og innbo Fra en besiktigelse 30. august 1695 vet vi at stallen da var "udøgtig". Det måtte settes opp en ny og det kostet 18 rd. Taket både på låven og fehuset var også for dårlige og det måtte legges nye tak på dis-se. Hovedbygningen var ikke nevnt så den må ha vært i orden. Året etter, 18. desember 1696, var det skifte etter brukeren, Ole Eriksen. Av innbo nevnes da bare 1 skap, I hjulrokk, 1 lysestake, 5 hynner, 1 hampelerretsduk 6 1/2 alen og I lerretslaken. Av bohave nevnes 1 kobberkjele, 2 jerngryter, 1 skjer-ding, 1 handkvenn, 1 strykejern, 1 sikt, 1 såld og 7 kar, I stette og 1 øltønne. Av kornvarer var det i behold ved juletider 4 tønner bygg, 1 tønne rug og 1 tønne lettkorn. Låven og fehuset var ikke reparert enda på dette tidspunkt. Da garden i 1746 ble bortforpaktet for 6 år, tok eieren av føråd til seg og hustru. Til husrom skulle han ha lillestuen med loft og kåve. Han skulle også ha en liten låve og 1 fehus som han sjøl hadde satt opp det året. Dette er muligens begynnelsen til ett av de bruka som er blitt delt unna. DetTulgte en del jord med dette førådsbruket. Førådstakeren fra 1769 skulle nyte varmt hus felles med brukeren, så da var det trolig bare en bygning på garden. Men ei bu med loft over fikk han til egen rådighet. Fram til 1801 må det imidlertid ha blitt 2 stuebygninger. Den øvre stuebygning skulle settes istand av selge-ren med tak, golv og innredninger. Det tyder på at den var ny og skulle brukes fil hovedbygning. Den nedre stuebygning som skulle brukes til førådsbyg-ning, hadde over- og underværelser. Den skulle holdes vedlike av kjøperen (brukeren).

Hage Det var en humlehage på Sandaker i 1669. Humle ble også nevnt i førådskontrakter i 1769 og 1801. I 1767 ble "Abildgaarden" (eplehagen) nevnt i førådskontrakt. Den skulle førådsfolka sjøl behol-de. De skulle pynte og vedlikeholde den mot at brukeren fikk halvdelen av frukten unntatt av et epletre som de skulle beholde alene. Etter den tid oger ikke epler nevnt i førådskontrakter. Førådsfolka skulle ha 1/3 av kålhagen og 1/3 av potethagen i 1801. I førådskontrakt fra 1769 ble det bestemt at førådsfolka skulle ha 1 setting linfrø- og 1 setting hampfrølands "træde" eller hvor de sjøl ville så i åkeren. 11801 skulle det sås 1 setting linfrø for førådsfolka. Brukeren skulle ned- og oppvinde det og levere det spinneferdig. Det er også nevnt noen handarbeidsredskaper på garden, så både lin, hamp og ull av sauene ble nok videreforedlet til klær og lintøy til de som bodde her.

Folk og husholdning Det har aldri vært noen husmannsplass på Sandaker. I første halvdel av I800-tallet kunne det være en tjenestegutt eller ei tjenestejente. Men etterat garden ble delt i flere bruk, var det ikke behov for leid arbeidskraft. Derfor besto hushold-ningen av bare brukerfamilien og eventuelle føråds-folk.

Brukere mens garden var udelt: Kåre Sandaker ble nevnt som bruker 1612 og til ca 1640. Han var bruker sammen med Erik i 1645 (se under).

Erik Olsen f ca 1609 (fra Grøtlien) var bruker fra ca 1640. Han var også bruker 1664/66. Det var skifte etter ham i 1686. Barn: I. Erik f ca 1654 2. Ole f ca 1654. Neste bruker. 3. Nils f ca 1656. Se Røhnebæk. 4. Ole f ca 1660. Se Syljebæk.

Ole Eriksen Sandaker f ca 1654 var bruker etter faren. Det var skifte etter ham i 1696. Gm Marte Larsdtr. Marte g 2 m neste bruker. Se under. Barn: 1. Erik, kalt Rødningen da han ga avkall på arv i 1737. 2. Lauritz (Lars), nevnt 1751. 3. Inger gm Mads Olsen Karlstad (avkall på arv 1737).

Ole Ellingsen f ca 1669/71 fikk bygselseddel på Sandaker 1697 og skjøte på garden i 1702. Han ble den første sjøleier. Han var blitt gm enka etter Ole Eriksen, Marte Larsdtr. I 1704 pantsatte de gar-den til Laurits Håkonsen Røhr i Ringsaker for 120 rd kurant. Obligasjonen ble fornyet i 1715, da Jens Halvorsen Biskoplien hadde arvet disse pengene etter sin svigermor (avlest 1734). Ny obligasjon ble utstedt i 1734 til prok. Svedrup på Mette Marie Cramers vegne på 140 rd. I 1738 måtte Ole ut på lånemarkedet igjen. Denne gang lånte han 140 rd av Jens Pedersen Svennerud. Men i 1743 krevde Jens pengene utbetalt uten at Ole greide å skaffe ny kreditor. Så ble garden utlagt til kreditoren Jens Svennerud. Ole brukte vel garden et par år til, men i 1746 hadde han lånt så mye penger - 310 rd - av Hans Tommesen og hustru Berte Olsdtr at dette ekteparet fikk utlagt hele garden til brukelig pant. Ole tok av noe av jorda og noen hus til førådsbruk. Denne kontrakta skulle gjelde for 6 år. I 1749 vit-net Ole i en sak om Gautsetra - 80 år gammal. Og i 1752 solgte han garden med forbehold om at hvis han skulle dø før sin hustru og hun skulle inngå nytt ekteskap og ønske å kjøpe igjen garden (eller om noen av barna skulle makte det), skulle hun ha rett til det mot at kjøperen fikk tilbakebetalt kjøpe-summen og erstatning for forbedringer som i tilfel-le var gjort på hus og gard etter takst. Ole var blitt g 2 m Ingrid Pedersdtr Sund øvre (Bakkerud) dpt 1706. Med henne hadde han barn, trolig ikke barn i 1. ekteskap. Ved Oles død ble garden utlagt til kreditor for 380 rd. Ingrid var da straks blitt forlovet med Ole Kristensen som tok opp et lån hos sogneprest Bendeke på 380 rd aller-ede i 1755 og tok over bruken av garden (skiftet ble avsluttet i 1756). Det ble tatt opp en ny obliga-sjon hos Lars Gulbrandsen Børstad i 1762, fremde-les på 380 rd. Barn i Ingrids ekteskap med Ole Ellingsen: 1. Peder dpt 1739 2. Marte dpt 1740, nevnt i 1769, hadde arv å hente. 3. Mari dpt 1743 4. Peder dpt 1746. Seinere bruker.

Lars Pedersen fikk skjøte fra Ole Ellingsen tgl 1752. Kjøpesum var 360 rd + føråd, forbehold om at enka etter ham eller noen av barna kunne greie å ta over garden. Se foran. Og det var akkurat det som skjedde. 11755 solgte Lars garden tilbake til enka Ingrid Pedersdtr og hennes "trolovede Mand" Ole Kristensen for samme kjøpesum - "fordi jeg ikke lenger er god for at bestride denne Gaards Brug", står det i skjøtet. Lars var gm Marte Svendsdtr. Peder Olsen Sandaker dpt 1746 fikk skjøte på sin odelsgard tgl 1769 fra stefaren, Ole Kristensen. Kjøpesum var 700 rd + føråd til Ole, som da var enkemann. Kjøpesummen skulle betales på denne måte: 1. Han skulle innfri en obligasjon på 400 rd til pantehaveren. 2. Betale 100 rd til søstra, Marte Olsdtr. 3. 200 rd var kjøperens egen arvedel. Altså var det 500 rd han skulle betale ut. I 1770 utstedte han en obligasjon til Peder Tordsen Bye på 600 rd. Til pant satte han hele Sandaker og alt sitt løsøre. Men bare 7 år seinere solgte han garden ut av slek-ta. Peder var gm Mari Hovelsdtr. Barn: 1. Ole dpt 1769 2. Ragnhild dpt 1771 3. Ragnhild dpt 1772 4. Inger dpt 1775

Gulbrand Pedersen fikk skjøte tgl 1777 fra Peder Olsen. Kjøpesum var 850 rd. Han pantsatte garden og alt løsøre til Peder Tordsen Bye for 684 rd i 1778 (avlyst 1784). Gm Siri Eriksdtr Skinstad f 1740. Barn: 1. Ragnhild dpt 1769 2. Peder dpt 1778

Gulbrand og Siri solgte Sandaker i 1783 og kjøpte Engeskaug på Helgøya i 1888. Der døde Gulbrand. Barna levde nok ikke opp for de er ikke nevnt ved skiftet etter ham. Det var hans søsken som arvet. Se Engeskaug.

Vern Tomsen Godager fikk tgl skjøte fra Gul-brand Pedersen i 1783 (bodde allerede da i Enge-skaug). Kjøpesum var 900 rd dansk kurant. Vern solgte garden igjen året etter fordi han ikke hadde greid de økonomiske forpliktelsene sine. Jens Mengshoel var blitt utlagt garden ved en ekseku-sjonsforretning og han skrev under på at han var fornøyd med overdragelsen til neste eier. Ole Pedersen Hovinsholm-eie f ca 1737 - d 1810, fikk skjøte tgl 1784 for 750 rd fra Vern Toresen. Han hadde vært husmann i Harkerud og var bror til Gulbrand Pedersen, tidligere eier. Gm Eli Eriks-dtr f ca 1748 - d 1822. Barn: 1. Anne dpt 1774 (Hovin-eie). Neste bruker. 2. Peder dpt 1775 (Hovinsholm-eie) 3. Dotte (Dordi) dpt 1777 (Hovinsholm-eie) 4. Peder dpt 1779 (Hovelsrud) 5. Kirsti dpt 1782 (Harkerud) 6. Maite dpt 1782 (Harkerud) 7. Dorte dpt 1786 (Sandaker), heime 1801 8. Pernille dpt 1789 (Sandaker), heime 1801

Anne Olsdtr Sandaker dpt 1774 - d 1832, fikk skjøte fra faren, Ole Pedersen Sandaker, tgl 1801. Kjøpesum var 999 rd, halvdelen av kirkekjøps-pengene var iberegnet (10 rd ialt) + føråd til foreld-rene. Anne var da forlovet med Tornes Eriksen Wirshoug og ble seinere gift med ham. Barn: 1. Lars Evensen dpt 1798. Annes sønn med dragon Even Eriksen Nerlien. Han bodde heime hos mora og besteforeldrene i 1801. 2. Et barn heimedøpt i 1801 - døde straks. 3. Dorte f og d i 1802. Flere barn. Se Sandaker nedre. Anne og Tomes solgte Sandaker alt i 1804. Siden har de stevnt på odel, trolig i et av barnas navn og fått den tilbake, men solgte videre i 1811. Anne kjøpte seinere igjen en del av garden og bodde der til sin død. Se Sandaker nedre.

Hans Olmolsen Garatun hadde skjøte tgl 2. mai 1804 fra Tomes Eriksen Wirshoug. Kjøpesum var 1499 rd kirkekjøpspenger iberegnet + føråd til hans svigerforeldre. Hans var ugift. Skjøtet er skrevet under på garden Ringsaker, så trolig var han fra Ringsaker.

Engebret Nilsen fikk skjøte tgl 1805 fra Hans Olmolsen Garatun. Kjøpesum var 1400 rd. Det kvilte ingen flere heftelser på garden enn føråds-kontrakta fra 1801. Engebret var gm Lisbet Hal-vorsdtr. Men så døde Engebret alt året etter og det ble holdt skifte etter ham. Det viser at ekteparet ikke hadde barn. Hans mor og søsken arvet ham. Mora bodde i Vang og søskena var spredt over Vang, Stange, Løten og Ringsaker. Lisbet giftet seg igjen med Paul Sørensen Kaulum, stesønn på nordre Kaulum. De søkte skilsmisse i 1808, bodde på nordre Sterud i 1809, solgte Sandaker i 1811, søkte skilsmisse igjen i 1816, men flyttet begge to til Røste på Toten i 1825. Barn: 1. Herm. f 1808 (Sandaker) - d 1810 (nordre Sterud, 1 1/2 år).

Ole Hansen Kjelsrud fikk skjøte tgl 1811 fra Tomes Eriksen Sandaker gm Anne Olsdtr, som tydelig hadde fått kjøpt igjen garden ved å stemme på odel. Men "da jeg igjen med frivillig Opladelse har fåed i eie og besiddelse Gaarden Sandager af skyld 2 Huder med bøxel og herlighed, hvortil min kjære Hustru Anne Olsdtr er den første og nærmes-te Odelsbaame, og jeg ikke koster mig istand til lenger at vedblive denne Gaard, saa har jeg beslut-tet, at igjen at selge den..." Kjøpesum var 6000 rd. Da fulgte endel løsøre med i handelen, førådet til Eli Eriksdtr fra 1801 kvilte på garden enda og det ble tatt forbehold om odelsinnløsning.

Anstein Vernsen Mellomberg fra Ringsaker fikk skjøte fra Ole Hansen tgl 1814. Kjøpesummen var sunket til 4000 rd. Året etter makeskiftet Anstein garden med Kommerstad i Ringsaker. Mellom-laget var 4000 rd. Sandaker var laksen til 6000 rd og Kommerstad til 10000 rd.

Ole Olsen Kommerstad fra Ringsaker fikk skjøte tgl 1815. Anstein Vemsen hadde betalt mellomla-get på gardbyttet og flyttet til Kommerstad. Ole flyttet til Sandaker. Begge garder var beheftet med føråd. På Kommerstad levde Ole Olsens foreldre og på Sandaker Ole Pedersens enke. Byttinga skulle skje 14. april 1816. I 1818 ga Ole Olsen sine to søstre en obligasjon i garden hver, Alis Olsdtr på vel 129 rd og Anne Olsdtr gm Tosten Olsen Ånde-rud på vel 69 rd, trolig var det arv etter foreldrene, Ole Olsen og Marte Andersdtr. Det var Ole Olsen som begynte oppdelinga av garden, for da han solgte den igjen i 1820 hadde han solgt unna 4 bruk samt noe av husa. Han hadde også solgt setra på Gautsetra. Ole kalte seg da Huuse og skjøtet ble underskrevet på Stor-Deglum gård.

Sandaker nedre 603 - 1 Bruksnummer 1 av Sandaker er restene av hoved-bølet, altså den opprinnelige garden. Skylda på hele garden var i 1818 1 skippund eller 20 lispund. Hovedbølet hadde igjen bare 9 1/6 lispund i 1838 fordi 4 bruk var solgt unna. Skylda ble da omgjort til 1 mark 3 ort 7 skilling. I 1866 var skylda 1-2-15 omgjort til 3 mark 50 øre i 1888. Idag er skylda på dette bruksnummeret 3 mark. I 1866 hadde dette bruket 35 mål dyrket jord som besto av sandblandet grus og muldjord, taksert til 236 spd. Det var noe mindre enn alminnelig godt dyrket. Den naturlige enga var på 26 mål, verdsatt til 108 spd, og gardens hamnegang var på 96 mål. Den lå omtrent 500 alen fra husene. Jordsmonnet besto av sandmuld, sterkt grusblandet og lå delvis på skalberg. Hamna var tilstrekkelig til 2 kyr og 6 sauer og verdsatt til 136 spd. Høy-avlinga var på 20 skippund. Matrikkelkommi-sjonen vurderte det udyrkede arealet slik at det nok kunne dyrkes. Men jordbunnens mindre gode beskaffenhet ville formentlig gi små renter av den kapital som oppdyrkingen ville koste. Skogen var neppe nok til brendeved og gjerdefang. De neste hundre åra ble det dyrket endel likevel, for i 1942 var det blitt 65 mål dyrket og ca 1969 82 mål. Idag er det dyrkede arealet på 100 mål, skogen er på 25 mål.

Det fortsatte å være 1 hest, 3-5 mjølkekuer, noen griser, sauer og høner på dette bruket også i første halvdel av 1900-tallet. I 1951 ble alle kuer utmeldt fra brannkassa unntatt ei. Idag er det ikke husdyr på bruket.

Avlinga i 1866 var 2 tønner rug, 3 tønner bygg, 10 tønner blandkorn, 6 tønner erter og 60 tønner pote-ter. I 1930-åra kunne avlinga år om annet være 17 sekker bygg, 50 sekker havre, 200 hl poteter og 500 hl med turnips og kålrot. Idag avles det kom på ca 95 mål og poteter på ca 5 mål.

Hus og innbo Etter branntaksta vet vi dette om husa på nedre Sandaker: 1. Hovedbygning med 12 vinduer og 6 dører ble assurert 1854-64. I 1884 ble den målt til å være 10 x 6,5 x 5,5 meter, assurert for 800 kr. Om-kring 1910 ble bygningen restaurert og sto i 7000 kr i 1920/25 og nede i 5000 igjen 1931. Fram til 1947 var assuransen oppe i 10000 kr og trolig da restaurert på nytt. Bygningen skal være meget gammel og er nok hovedbygningen fra den gang garden var udelt. Den er også hoved-bygning på garden idag. Opprinnelig var den i to etasjer og rappet. 2. etasje ble tatt ned av Teodor Myhre. Tømmerbjelkene i stua skal komme fra Baldisholkirka. I stueveggen er det også inn-bygd ei 3 m høg dør som tradisjonen sier skal stamme fra den samme kirka, Innbo i hovedbygningen i 1867 var 1 toetasjes kakkelovn, 1 skap, 1 kommode, 2 bord, 1 slagur, 1 dusin stoler og 2 sengesteder. 2. Låve ble assurert fra 1854. Låve og fjøs under ett i 1874 assurert for 200 spd og låve, fjøs og stall under ett 1884 for 800 kr. Huset målte 22,5 x 6 x 2,5 meter. Dette ble assurert for 4000 kr i 1920/25, men nede i 3500 kr i 1931, oppe igjen i 6500 kr i 1947. 3. Fjøset ble assurert i 1854, men utmeldt 1867. Da var det trolig bygd et nytt uthusanlegg som rom-met både låve, fjøs og stall.. Både 2, 3 og 4 ble utmeldt samtidig. 4. Stabbur assurert for 57 spd i 1854, oppført med sin resttakst på 25 spd i 1867. Det var trolig bygd nytt stabbur før 1874. Det ble da assurert for 30 spd. Det målte i 1884 6 x 5 x 2,5 meter og assurert for 150 kr. I 1920 stod det i 500 kr, 1931 400 kr, men utmeldt og trolig revet 1947. 5. Skåle assurert fra 1898 for 100 kr. Skåle og vognskur var assurert for 500 kr i 1920, 300 kr i 1931 og 1200 kr i 1947.

Brukere: Peder Kristoffersen Hovi dpt 1791 - d 1861, fikk tgl skjøte fra Ole Olsen på dette bruket i 1820. Kjøpesum var 700 spd. Førådskona Eli Eriksdtr levde enda og hun hadde rett til sommerhamn til ei ku og 2 sauer på bruket. (Peder ble kalt Lunde da skjøtet ble underskrevet.) Gm Marte Pedersdtr Purkildstad dpt 1790. Barn: 1. Maria f 1815. Neste bruker. 2. Berte f 1820. Seinere bruker. 3. Pemille f 1826 g 1858 m Hans Olsen Dalby f ca 1832. De reiste til USA. 4. Kristine f 1828 - d 1830.

Maria Pedersdtr Sandaker f 1815 g 1837 m Ole Olsen øvre Haug fikk skjøte 1846 fra Mari. for-eldre. Kjøpesum var 400 spd + føråd. Barn: 1. Andreas f 1837 2. Mathea f 1841 3. Peder f 1844 - d 1846. 4. Peder f 1848 Berte Pedersdtr Sandaker f 1820 g 1841 m Peder Andersen f 1814 (Grefsheim-eie),,kredder. De fikk skjøte tgl 1851 fra søster og svoger for 500 spd. Berte ble kalt kjøtthandler i 1875. Barn: 1. Andreas f 1845 - d 1862. 2. Matheas f 1848 g 1869 m Eli Johannesdtr f ca 1849 (Ringsaker). 3. Petter f 1850. Neste bruker. 4. Mathea f 1853 g 1880 m Gunder Eriksen Kjels-nid (da på Li). De hadde Bakkom, men flyttet seinere til Gjøvik, hadde slakterforretning der. 5. Halvor f 1855 - d 1872. 6. Arnt f 1857, heime hos foreldrene i 1875, skredder som faren. 7. Kristine f 1860 - d 1861. 8. Hans f 1862 - d 1863.

Petter Pedersen Sandaker f 1850 - d 1925, var oppført som skredderdreng i 1865 og stod som gardbruker i 1875. Men han var også kjøtthandler. Det ser ikke ut til at Petter har hatt tgl skjøte på garden. Foreldrene er imidlertid oppført som førådsfolk i 1875. Petter var g 1870 m Berte Samuelsdtr Dteli f 1849 - d 1920. Seinere Nygård/ Sigstad. Barn: I. Berte f 1870 2. Kristine f 1871 3. Peder f 1874, kom til nordre Sterud. 4. Sophia f 1876 (Sandaker) 5. Agnete f 1878 (Sigstad) 6. Anna f 1880 (Sigstad) 7. Olda f 1886 (Sigstad)

Lars Olsen Knatterudstuen f 1817 (før Myrum) fikk skjøte tgl 1879 direkte fra Peder Andersen Sandaker. Kjøpesum var 4000 kr. G 1854 m Randine Svendsdtr f 1822. Barn: 1. Agnete f 1852 2. Ole f 1855 g 1887 m Karen Larsdtr Dæli (Furnes) f 1855.

Ole og Agnete, som arvinger etter Lars Olsen, solgte denne delen av Sandaker (bnr 1) i 1907. Simen Tålesen f 1849 (fra Skjelvemoen) - d 1931, var bruker her i 1900, men han hadde ikke tgl skjø-te. Han var også postfører. Gm Eline Hansdtr f 1854 (i Ringsaker) - d 1946. Se Bokalrud. Barn: 1. Berta f 1889 2. Tea f 1891 - d 1947. 3. Emil f 1893. Seinere bruker. 4. Olav f 1896 - d 1949.

Teodor Toresen Myhre fikk tgl skjøte 1907 for 6000 kr fra Ole og Agnete Knatterudstuen. Han brukte dette sammen med Myhre øvre, men solgte det igjen i 1914. Se Myhre øvre. Anders K. Robøle f 1862 (Etnedal) - d 1942, fikk skjøte tgl 1914 fra Teodor Toresen Myhre. Gm Berte Anna Torshaug f 1870. De hadde først hatt Solbrekken i Etnedal, så Grødthaug på Toten før de kom hit. De betalte 10500 kr for garden.

Barn: 1. Eivind f 1892 (Etnedal) - d 1977, gm Sina (Syvertsen) Olestad f 1892 (Ringsaker) -d 1961. 2. Anna f 1895. Neste bruker. 3. Berit f 1897 - d 1977. Ugift. 4. Karoline f 1899 - d 1980, gm Willy Nicolaysen f 1897 - d 1977. De bodde på Hamar. 5. Sigrid f 1902 - d 1937, gm Paul Langseth f 1900 - d 1981. Se Heimly, Helgøya og Longset u. Kvam. 6. Asbjørn f 1905 - d 1916. 7. Inga f 1908 - d 1923. 8. Martha f 1910 (Toten) gm Gunnar H. Rustad f 1909, Oppegård. 9. Borghild f 1912 (Toten) gm Harald Haugan f 1914. Bosatt Seljord. 10. Arna f 1914 (Nes H) gm Egil Husum. Bosatt Lærdal.

Anna Andersdtr Robøle f 1895 - d 1993, gm Emil Sigvart Simensen Sandaker f 1893 - d 1968. De fikk skjøte tgl 1923 fra Anders Robøle. Kjøpesum var 12800 kr. Barn: 1. Sverre Emanuel f 1918 - d 1977, gm Nelly Nilsen f 1926. 2. Betzy Alette f 1919 (Bokalrud) gm Erling Korsgård f 1919. 3. Arthur Edvin f 1921 gm Lovise Solvang f 1924. 4. Edvin Olaf f 1922 gm Nilla Nyhus f 1926 (Ringsaker). 5. Astrid Synnøve f 1931 gm Eilert Randolf Randtun f 1925 - d 1963. 6. Trygve f 1932 gm Bjørg Fredriksen f 1936.

Even Larsen Myhre f 1894 (fra Myhrestua) - d 1962, fikk skjøte på Sandaker i 1925 fra Emil Sandaker for 15000 kr. G 1930 m Karstine Haga-nes f 1900 (datter av Fredrik Haganes og Tonetta f Espelien, Valdres) - d 1995. Enka tok over bruket etter mannens død i 1962. Barn: 1. Egil Lars f 1931. Neste bruker. Egil Lars Myhre f 1931 tok over i 1968. Gm Elisabeth Andersen f 1965. Barn: 1. Even Karstein f 1987

Sandaker Øvre 603 - 2 Ved avtagsforretning i 1822 fikk denne delen av garden ei skyld på 5 1/2 skinn. Skylda i 1838 var 4 7/12 skinn omgjort dl 4 art 3 skilling. I 1888 ble denne skylda omgjort til 1 mark 44 øre. Idag er skylda 1 mark 88 øre (Høysveen er lagt inntil). I 1866 hadde dette bruket et dyrket areal på 14 mål. Enga var på 49 mål, men det var ingen ham-negang heime. Istedet har nok seterretten og ham-neretten i almenningen fulgt denne delen av gar-den. Der var det ei seterlykkje som årlig ga 8 skip-pund høy. Avlinga var ellers på 3 tønner bygg, 4 1/2 tønne blandkorn, 6 tønner havre, 2 1/2 tønne erter og 30 tønner poteter. Skogen var litt til gjerde-fang, men neppe nok til brendeved. I 1930-åra var det blitt 50 mål dyrket og 75 mål med hamn og skog. Idag er det 135 mål samlet hvorav 86 mål er dyrket. Resten er skog og utmark.

Det var vanlig å ha en hest, 2-4 mjølkekuer, noen sauer og høner i siste del av 1800-talet og første halvdel av 1900-tallet. Det ble slutt med mjølke-produksjon mot slutten av 1940-åra. Idag drives det kombinert slaktegris- og smågrisproduksjon på bruket. På jorda dyrkes det bare korn.

Hus og innbo 1. Hovedbygning som var assurert for 120 spd i 1864. I 1832 var dette innboet nevnt: 1 skatoll underdel, 1 dørskap, 1 framskap, 1 spisebord, 1 gl bord, 1 sengested med himmel, 1 dobbelt sengested, 5 stoler, 2 urteskrin, 1 lyskiste og 1 skrin med skrap. Johannes Syljebæk hadde dette innboet i 1864: 1 stueur, 1 skatoll med skjenk, 1 skatoll uten skjenk, 1 framskap, 1 dørskap, 2 kommoder, 2 kleskister, 1 bjørketres bord, 1 slagbord, 2 andre bord, 1 dusin stoler, 2 senge-steder, 1 kanape og 2 kakkelovner. Han var også eier av 1 sølvlommeur og 1 nysølvlommeur, 2 arbeidskjerrer, 1 jernharv, 1 spiss-slae og 2 jern-stengte ferdsslaer. Hovedbygningen var i 1884 7 x 6 x 2,5 meter og assurert for 720 kr. Opp gjennom åra ble assuransen forhøyet noe, men det står ikke noe om at huset er nytt, så det er muligens den sam-me bygningen som var assurert for 7000 kr i 1920/25, nede i 5000 kr i 1944, men oppe i 7000 kr igjen i 1947. Den samme bygningen står idag, men påbygd noe i 1974. 2. Låve ble assurert for 150 spd i 1874 (låve og fehus under ett for 110 spd i 1864). Den var 14,5 x 7,5 x 2 meter i 1884 og assurert for 500 kr. 3. Fjøs og stall som var 8 x 5,5 x 2 meter var assu-rert for 300 kr i 1884. Låve, fjøs og stall ble utmeldt (800 kr ialt) og innmeldt låve, fjøs og stall under ett for 1400 kr. Trolig er det nytt eller restaurert/påbygd. Dette ble assurert for 5500 kr i 1920/25, 5000 i 1947. 4. Skåle ble assurert for 5 spd i 1874, 60 kr i 1884. Skåle og bu assurert for 500 kr i 1920/25 og også i 1947. 5. Uthus med verksted bygd 1982. 6. Redskapshus bygd 1986. 7. Førådsbygning bygd 1992.

Brukere: Anne Olsdtr. Sandaker dpt 1773 - d 1832, var datter på Sandaker og fikk skjøte på hele garden fra foreldrene i 1801. Den ble solgt igjen i 1805, men tatt igjen på odel og solgt videre i 1811 (se bnr 1). I 1822 fikk Anne skjøte på 1/4 av garden, som ble til bruksnummer 2. Dette ble skyldsatt og delt fra gar-den. Kjøpesum var 250 spd. Anne var g 1 m Tomes Eriksen Wirshoug f ca 1772 - d før 1821. G 2 1821 m Kristian Jonsen f ca 1796 (tjente på Kise da de giftet seg). Barn: 1. Lars Evensen dpt 1798. Far: Even Eriksen Nerlien, dragon. 2. Et bam f og d 1801 (hjemmedøpt, døde straks). 3. Dorte f og d 1802. 4. Ole Wirshoug, ikke døpt på Nes, men levde 1832. 5. Dorte gm Mikkel Kristoffersen, levde i 1832. 6. Eli f. 1810 (Sandaker), ugift 1832, hennes verge var Morten Syljebæk. 7. Peder f 1812 (Li-eie) - d før 1832.

Bare Ole, Dorte og Eli ble nevnt ved skiftet etter mora i 1832. 2. ekteskapet var barnløst. Brutto var boet på 377 rd, netto 50. Løsøret var taksert til vel 82 rd. Det er trolig at Tomes Eriksen har drevet med handel. Han hadde ihvertfall stiftet mye gjeld som han ikke greide å betale tilbake. I 1811 bodde familien på Li-eie. Da ble Tornes innkalt til forliks-rådet av Anders Andersen Holset, Vang. Gjelda til ham var 104 rd + omkostninger. De ble forlikt om at gjelda skulle betales inne 14. april 1812. Dette var i august. Men i mai 1811 var han blitt innkalt av Ole Eriksen Kvernengen, Furnes, angående gjeld på 80 rd + 1 tønne bygg. Komet ble omregnet i penger og Tomes skulle betale 102 rd innen 14. april. Auksjonsgjeld hadde han også. I forliksrådet 28. april 1812 står det at Tomes var umyndig (verge var Peder Rasmussen Kokshus og Peder Nilsen Skavang). Det ble enighet om at Peder til høsten skulle få 2 kuer, 1 kakkelovn og 1 skatoll for å dek-ke gjeld - alt tilhørte hans kone Anne Olsdtr. I juli 1812 var formynderen Børre Tveter. Da ble Tomes innkalt av Lars Årvold. Saken gjaldt "adskillige Ting beroende hos Nils Olsen til Afdrag paa en Regning han haver paa Thomes Eriksen stor 420 rd, for at prøve Forening.". Det ble ikke forlik, så saken gikk til retten. I september 1812 bodde Tom. på Disen-eie i Vang og formynder var Mikkel Disen. Også da gjaldt saken gjelda til Lars Årvold. Morten Jakobsen Syljebæk dpt 1787 - d 1864, fikk auksjonskjøte på Sandaker tgl 1834 for 300 spd (trolig fra Anne Olsdtr.s dødsbo). Så ble garden brukt under ett med Syljebæk i noen år. Også Høysveen ble lagt under Syljebæk. Disse tre eien-dommene overdro Morten til sønnen i 1847. Se Syljebæk.

Johannes Mortensen Syljebæk f 1821 - d 1870, fikk skjøte på Syljebæk, Sandaker (bnr 2) og Høysveen tgl 1847. Kjøpesum for alle 3 var 1600 spd. Da Johannes gikk konkurs på Syljebæk flyttet han først til Syljebækstua, men bodde i 1865 på Sandaker med sin 3. kone, Berte Pedersdtr Kleven. Se også Syljebæk. Barn som levde da: 1. Nils Johannessen f 1852. Han reiste til Amerika i 1871.

Johannes fikk auksjonsskjøte på Sandaker og Høysveen tgl 1865 for 400 spd. Etter hans død i 1870 ble denne parten igjen solgt på auksjon. Ole Larsen Baldishol fikk auksjonsskjøte tgl 1870 på både Syljebæk, Sandaker og Høysveen. Men han solgte straks Sandaker med Høysveen videre. Even Larsen f 1836, tømmermann, fikk skjøte tgl 1870 på Sandaker og Høysveen for 480 spd. Under folketellinga i 1865 bodde denne familien på Stabburet (Enger-eie). Even var g 1862 m Helene Olsdtr f 1835 (innerst på Kvams-eie 1862). Barn: 1. Elise f 1863 (Bokalrud), reiste til Kristiania 1886, attest 1896. 2. Lina f 1865 (Enger-eie) 3. Berte f 1867 (Myhrehagen), heime og ugift både 1891 og 1900. Bernt Larsen Kjendli kjøpte disse to eiendomme-ne i 1915 for 5000 kr fra Even Larsen Sandaker.

Gunnar A. Granberg kjøpte eiendommene i 1916, også for 5000 kr.

Martinius Kristoffersen var kjøper i 1917. Kjøpesum var 10000 kr. Karl Pedersen Bjerkvold f 1876, kjøpte eiendom-mene i 1918 for 15000 kr. G 1904 (hos sorenskri-veren) m. Sofie Evensdtr f 1883 (Bokaldrudstua) -d før 1924. Karl meldte seg ut av Statskirken 11. mars 1904. Etter konas død fikk han hjemmelsbrev på eiendommene i 1924. Barna fikk hver sin pante-obligasjon i eiendommene.

Barn: 1. Marie f 1904 - død som barn. 2. 2. Borghild f 1908 - d 1993. Ugift. 3. 3. Petter f 1909 - d 1989, g 1950 m Åse Emilie 4. Steffens, Oslo. Se Bakken u. Prestegarden. Anders Larsen Myhre kjøpte garden i 1930 for 12000 kr. Den var da solgt på tvangsauksjon. Ugift. Han eide også Myhre øvre.

Arve Myhre tok over øvre Sandalcer etter onkelen i 1962, men solgte igjen snart. Se Myhre.

Oliver Johnstad var neste eier.

Magne Olav Westrum f 1924 kjøpte eiendommen i 1973. Gm Aslaug Mangerud f 1928 (Brøttum). Barn: 1. Arne f 1948 2. 2. Torbjørn f 1950 3. 3. Stein f 1952 4. 4. Erik f 1952 5. 5. Ole Martin f 1966. Neste eier. Ole Martin Westrum f 1966 har tatt over eien- dommen og er dagens eier. Sm Kristin Engel- schiøn. Barn: I. Anette f 1984 2. Thomas f 1985 3. 3. Martin f 1994

Sandakersveen 603 - 3

Sandakersveen ble fradelt Sandaker ved avtagsforretning i 1821. Skylda ble satt til 2 1/2 skinn. I 1838 var skylda 2 1/12 skinn som ble omgjort til 1 ort 22 skilling, minket til 1 ort 10 skilling i 1888 omgjort til 66 øre. Idag er skylda 61 øre. 

I 1866 var det 10 mål dyrket jord verdsatt til 46 spd, 27 mål med naturlig eng verdsatt til 68 spd og 13 mål med hamnegang verdsatt til 6 spd. Ingen skog, bare litt lauvbrudd til 1/3 vinterfbring for sauene. Avlinga var på 2 tønner bygg, 4 1/2 tønne blandkorn, 6/8 tønne havre, 25 tønner poteter og 13 1/2 skippund høy. Jorda var skarp, tynn muldjord som kvilte på skalberg. Hele enga ble ansett som dyrkbar, men bruket var tungbrukt. Idag er bruket på totalt 40 mål. Sveenga bnr 7 er lagt inntil dette bruket. Det er på 2,5 mål.

Husdyrhold År hest ku sau gris

1835 2 5 1845 2 4 1865 3 4 1875 2 4

Det fortsatte å være 2-3 mjølkekuer, noen sauer og også gris og noen høner oppover i første halvdel av 1900-tallet. I 1947 var det til og med en hest. Idag drives det fortsatt mjølkeproduksjon her med 7 års-kyr.

Hus og innbo 1. Hovedbygning assurert for 100 spd i 1864. Den hadde 4 vinduer og 5 dører. Innbo assurert det året: 1 skatoll, 1 hengeskap, 1 komfyr med 4 gryter, 2 sengesteder, 1 bord, 1 stueur, 7 stoler, 1 slagbord, 1 kleskiste, 1 dragkiste, 1 rokk, 1 hjørneskap. Bygningen var 9 x 6 x 4,5 meter i 1884 og assurert for 600 kr. Assuransen var kommet opp i 5000 kr i 1920/25, 1939 4500 kr og forhøyet til 9000 kr i 1947, trolig er den blitt restaurert da. Ny hovedbygning bygd 1962.

2. Låve og fehus assurert for 85 spd i 1864. Låve, fjøs og stall som var 12 x 5,5 x 2,5 meter ble assurert for 350 kr i 1884. Trolig ny låve og fjøs som var 14 x 7 x 4 meter ble assurert for 850 kr.

Kilde: Nes bygdebok bind 2, side 839-849. https://www.nb.no/items/60ef608d1815a4591d7c8009a1fbb9bf?page=842&s...

Lars døde på Sandaker gård. Han ble født på Runni gård.

Kilde: Slekten Eie

Han var født og oppvokst på Løken, Nordre Løken gård i Nes kommune i Viken fylke Norge.

Han ble bruker av Sandaker gård på Seterstøa i Nes kommune.

Kilder:

Folketellingen i 1801

Han ble døpt, konfirmert og gift i Nes kirkeruiner på Vormsund.

Han ble trolig også begravet på Nes kirkeruiner.

Hans navn (eller hans sønn, eller sønnesønn: alle tre generasjonene heter det samme: Lars Larsen Sandaker) står muligvis på høye spisse freda gravstøtta på Årnes kirke, i Nes kommune i Viken fylke Norge? Var han prost? Husker Sverre Eie

Sandaker Gl gnr 72 Nytt gnr 603

Sandaker ligger i baklien og jordarta er måtelig. Garden grenset fra gammalt i syd mot Syljebæk, i øst mot Skoug/Bokalrud, i nord mot Myhre, i vest mot Kjonerud. Avstanden til Mjøsa er 1/4 mil, ble det bemerket av matrikkelkommisjonen i 1866. Garden var udelt enda i 1801, det var heller ikke noen plasser eller innerstboliger. Men i løpet av første halvdel av 1800-tallet ble 5 bruk delt unna garden. Navnet kommer trolig av at jordarta her er sand-aktig - sandblandet grus og muldjord, het det i 1866. Garden var sikkert dyrket allerede i høgmid-delalderen, men var øde ei tid etter Svartedauen. Det er sannsynlig at den ble gjenryddet i siste halv-del av 1500-tallet. Skyld. Garden var plassert i ødegardsklassen i 1598. Da var skylda 3 kalveskinn, forhøyet til 4 kalveskinn i 1600, men nede i 3 igjen i 1608. Og det er tydelig at her ble det dyrket opp ny jord, for i 1616 var skylda kommet opp i 1 hud 6 kalveskinn og garden ble regnet med i halvgardsklassen, 18 lispund i 1669 og oppe i 2 huder fram til 1723. Enda ble skylda da foreslått å øke med 4 skinn, 2 huder også i 1802 og 1 skippund (20 lispund) i 1818. Men så ble garden de neste 50 åra oppdelt i flere små bruk. Se de enkelte bruk.

Eiere. Sandaker var krongods i 1616. Kongen eide hele eiendommen. Det ble betalt Hammer-penge, så trolig er garden gammelt bispegods. Kongen må ha solgt garden på slutten av 1600-tal-let, for i 1702 ble den solgt på offentlig auksjon i forbindelse med skiftet etter salig madam Anne Krefting, enke etter Johan Krefting. Auksjonen ble holdt 30. januar under overvær av samtlige hennes "Høyfornemme Arfinger" samt auksjonsforvalte-ren. Høgeste budet hadde fogden over Hede-markens fogderi, Fredrik Knudsen Hammer og fikk dermed tilslaget. Han solgte videre til oppsit-teren, Ole Ellingsen Sandaker, som da ble den første sjøleier. Han fikk tgl skjøte 17. juni 1702 på hele garden - 2 huder.

Skog og utmark Det lå en liten "Hauge" (skog) til garden i 1669 med litt bråteland i. 1 1723 hadde garden skog til gjerdefang og noe til brendeved. I ei førådskon-trakt fra 1746 står det at førådsfolka fikk lov til å hogge 1/2 mål sve årlig i gardens utmark. Slik var det også i 1801. De skulle hogge ved siden av der gardbrukeren sjøl hogg sve. I 1866 var garden delt i 6 bruk og hovedbølet hadde neppe nok til gjerde-fang og brendeved. Det var litt lauvbrudd, men bare til halv vinterIbring for sauene. Enga ble vurdert som temmelig god i 1669. I 1723 var høyavlinga 27 lass. Hamna var måtelig. Se de enkelte bruk. Seter Garden hadde ikke seter i 1669, men det hadde den i 1723. Seterdrift ble nevnt i førådskontrakter både i 1746, 1769 og 1801. Alle seterkoppene fulgte med i gardhandelen i 1801. Men i 1817 solgte eie-ren av Sandaker, Ole Olsen, ei lykkje eller seter-voll på Gautsetra i Ringsaker og Nes Almenning til Jakob Jensen Mælum, Veldre. Lykkja var inngjer-det og det stod noen seterhus der, men de var alde-les forfalne. I tillegg var det noe som ble kalt Tomten, hvor det lang tid tilbake hadde stått seter-hus. Kjøpesummen var 35 spd. Men retten til ham-negang i setermarken fulgte ikke med i handelen. Det halve av den solgte setervoll hadde før tilhørt Myhre i Nes prestegjeld. Derfor ble Myhres eier bedt om å skrive under skjøtet, slik at det ikke skulle komme noe krav derfra seinere. Sandakers eiere må ha skaffet seg ny seter, kan-skje bygd på et annet sted på Gautsetra? For i 1866 hadde Sandaker seter og hamnerett i almenningen med ei seterlykkje hvor det ble avlet 8 skippund høy årlig. Denne seterretten fulgte bruksnummer 2. De andre bruka hadde ikke seterrett.

Innmarka Matrikkelkommisjonen i 1723 vurderte garden som lettbrukt, men den lå i baklien. Jordarta var måtelig. Kommisjonen fra 1866 vurderte alle bru-ka som lettbrukte utenom Sandakersveen, som var noe tungbrukt. Navn på gamle jorder er "Stue-jordet", "Støtte", "Langåkeren", "Rundhaugen".

Det ble sådd 5 1/2 tønne korn i 1669 og tienden var 2 tønner 1 kvarter. Avlinga skulle da ha vært omtrent 22 1/2 tønne, foruten matkornet. Utsæden var ikke gått noe særlig opp til 1723, bare til 6. Men de neste hundre åra ble det dyrket mye jord på Sandaker. Den ble også da delt opp i mange små bruk.

Gardsredskap Ved en gardhandel i 1801 fulgte denne gardsred-skapen med: 2 ardredskaper, 1 plog, 1 treharv, 1 kløvgreie, 1 ferdsslae med fullt tilbehør, 1 vedslae med tilbehør, 2 møldcslaer, 1 sele, 1 størstang, 1 grev, 2 hakker, 3 såld, 1 lås, 2 høyslaer med tilbe-hør, 1 mannfolkridesal og 1 fruentimmerridesal.

Hus og innbo Fra en besiktigelse 30. august 1695 vet vi at stallen da var "udøgtig". Det måtte settes opp en ny og det kostet 18 rd. Taket både på låven og fehuset var også for dårlige og det måtte legges nye tak på dis-se. Hovedbygningen var ikke nevnt så den må ha vært i orden. Året etter, 18. desember 1696, var det skifte etter brukeren, Ole Eriksen. Av innbo nevnes da bare 1 skap, I hjulrokk, 1 lysestake, 5 hynner, 1 hampelerretsduk 6 1/2 alen og I lerretslaken. Av bohave nevnes 1 kobberkjele, 2 jerngryter, 1 skjer-ding, 1 handkvenn, 1 strykejern, 1 sikt, 1 såld og 7 kar, I stette og 1 øltønne. Av kornvarer var det i behold ved juletider 4 tønner bygg, 1 tønne rug og 1 tønne lettkorn. Låven og fehuset var ikke reparert enda på dette tidspunkt. Da garden i 1746 ble bortforpaktet for 6 år, tok eieren av føråd til seg og hustru. Til husrom skulle han ha lillestuen med loft og kåve. Han skulle også ha en liten låve og 1 fehus som han sjøl hadde satt opp det året. Dette er muligens begynnelsen til ett av de bruka som er blitt delt unna. DetTulgte en del jord med dette førådsbruket. Førådstakeren fra 1769 skulle nyte varmt hus felles med brukeren, så da var det trolig bare en bygning på garden. Men ei bu med loft over fikk han til egen rådighet. Fram til 1801 må det imidlertid ha blitt 2 stuebygninger. Den øvre stuebygning skulle settes istand av selge-ren med tak, golv og innredninger. Det tyder på at den var ny og skulle brukes fil hovedbygning. Den nedre stuebygning som skulle brukes til førådsbyg-ning, hadde over- og underværelser. Den skulle holdes vedlike av kjøperen (brukeren).

Hage Det var en humlehage på Sandaker i 1669. Humle ble også nevnt i førådskontrakter i 1769 og 1801. I 1767 ble "Abildgaarden" (eplehagen) nevnt i førådskontrakt. Den skulle førådsfolka sjøl behol-de. De skulle pynte og vedlikeholde den mot at brukeren fikk halvdelen av frukten unntatt av et epletre som de skulle beholde alene. Etter den tid oger ikke epler nevnt i førådskontrakter. Førådsfolka skulle ha 1/3 av kålhagen og 1/3 av potethagen i 1801. I førådskontrakt fra 1769 ble det bestemt at førådsfolka skulle ha 1 setting linfrø- og 1 setting hampfrølands "træde" eller hvor de sjøl ville så i åkeren. 11801 skulle det sås 1 setting linfrø for førådsfolka. Brukeren skulle ned- og oppvinde det og levere det spinneferdig. Det er også nevnt noen handarbeidsredskaper på garden, så både lin, hamp og ull av sauene ble nok videreforedlet til klær og lintøy til de som bodde her.

Folk og husholdning Det har aldri vært noen husmannsplass på Sandaker. I første halvdel av I800-tallet kunne det være en tjenestegutt eller ei tjenestejente. Men etterat garden ble delt i flere bruk, var det ikke behov for leid arbeidskraft. Derfor besto hushold-ningen av bare brukerfamilien og eventuelle føråds-folk.

Brukere mens garden var udelt: Kåre Sandaker ble nevnt som bruker 1612 og til ca 1640. Han var bruker sammen med Erik i 1645 (se under).

Erik Olsen f ca 1609 (fra Grøtlien) var bruker fra ca 1640. Han var også bruker 1664/66. Det var skifte etter ham i 1686. Barn: I. Erik f ca 1654 2. Ole f ca 1654. Neste bruker. 3. Nils f ca 1656. Se Røhnebæk. 4. Ole f ca 1660. Se Syljebæk.

Ole Eriksen Sandaker f ca 1654 var bruker etter faren. Det var skifte etter ham i 1696. Gm Marte Larsdtr. Marte g 2 m neste bruker. Se under. Barn: 1. Erik, kalt Rødningen da han ga avkall på arv i 1737. 2. Lauritz (Lars), nevnt 1751. 3. Inger gm Mads Olsen Karlstad (avkall på arv 1737).

Ole Ellingsen f ca 1669/71 fikk bygselseddel på Sandaker 1697 og skjøte på garden i 1702. Han ble den første sjøleier. Han var blitt gm enka etter Ole Eriksen, Marte Larsdtr. I 1704 pantsatte de gar-den til Laurits Håkonsen Røhr i Ringsaker for 120 rd kurant. Obligasjonen ble fornyet i 1715, da Jens Halvorsen Biskoplien hadde arvet disse pengene etter sin svigermor (avlest 1734). Ny obligasjon ble utstedt i 1734 til prok. Svedrup på Mette Marie Cramers vegne på 140 rd. I 1738 måtte Ole ut på lånemarkedet igjen. Denne gang lånte han 140 rd av Jens Pedersen Svennerud. Men i 1743 krevde Jens pengene utbetalt uten at Ole greide å skaffe ny kreditor. Så ble garden utlagt til kreditoren Jens Svennerud. Ole brukte vel garden et par år til, men i 1746 hadde han lånt så mye penger - 310 rd - av Hans Tommesen og hustru Berte Olsdtr at dette ekteparet fikk utlagt hele garden til brukelig pant. Ole tok av noe av jorda og noen hus til førådsbruk. Denne kontrakta skulle gjelde for 6 år. I 1749 vit-net Ole i en sak om Gautsetra - 80 år gammal. Og i 1752 solgte han garden med forbehold om at hvis han skulle dø før sin hustru og hun skulle inngå nytt ekteskap og ønske å kjøpe igjen garden (eller om noen av barna skulle makte det), skulle hun ha rett til det mot at kjøperen fikk tilbakebetalt kjøpe-summen og erstatning for forbedringer som i tilfel-le var gjort på hus og gard etter takst. Ole var blitt g 2 m Ingrid Pedersdtr Sund øvre (Bakkerud) dpt 1706. Med henne hadde han barn, trolig ikke barn i 1. ekteskap. Ved Oles død ble garden utlagt til kreditor for 380 rd. Ingrid var da straks blitt forlovet med Ole Kristensen som tok opp et lån hos sogneprest Bendeke på 380 rd aller-ede i 1755 og tok over bruken av garden (skiftet ble avsluttet i 1756). Det ble tatt opp en ny obliga-sjon hos Lars Gulbrandsen Børstad i 1762, fremde-les på 380 rd. Barn i Ingrids ekteskap med Ole Ellingsen: 1. Peder dpt 1739 2. Marte dpt 1740, nevnt i 1769, hadde arv å hente. 3. Mari dpt 1743 4. Peder dpt 1746. Seinere bruker.

Lars Pedersen fikk skjøte fra Ole Ellingsen tgl 1752. Kjøpesum var 360 rd + føråd, forbehold om at enka etter ham eller noen av barna kunne greie å ta over garden. Se foran. Og det var akkurat det som skjedde. 11755 solgte Lars garden tilbake til enka Ingrid Pedersdtr og hennes "trolovede Mand" Ole Kristensen for samme kjøpesum - "fordi jeg ikke lenger er god for at bestride denne Gaards Brug", står det i skjøtet. Lars var gm Marte Svendsdtr. Peder Olsen Sandaker dpt 1746 fikk skjøte på sin odelsgard tgl 1769 fra stefaren, Ole Kristensen. Kjøpesum var 700 rd + føråd til Ole, som da var enkemann. Kjøpesummen skulle betales på denne måte: 1. Han skulle innfri en obligasjon på 400 rd til pantehaveren. 2. Betale 100 rd til søstra, Marte Olsdtr. 3. 200 rd var kjøperens egen arvedel. Altså var det 500 rd han skulle betale ut. I 1770 utstedte han en obligasjon til Peder Tordsen Bye på 600 rd. Til pant satte han hele Sandaker og alt sitt løsøre. Men bare 7 år seinere solgte han garden ut av slek-ta. Peder var gm Mari Hovelsdtr. Barn: 1. Ole dpt 1769 2. Ragnhild dpt 1771 3. Ragnhild dpt 1772 4. Inger dpt 1775

Gulbrand Pedersen fikk skjøte tgl 1777 fra Peder Olsen. Kjøpesum var 850 rd. Han pantsatte garden og alt løsøre til Peder Tordsen Bye for 684 rd i 1778 (avlyst 1784). Gm Siri Eriksdtr Skinstad f 1740. Barn: 1. Ragnhild dpt 1769 2. Peder dpt 1778

Gulbrand og Siri solgte Sandaker i 1783 og kjøpte Engeskaug på Helgøya i 1888. Der døde Gulbrand. Barna levde nok ikke opp for de er ikke nevnt ved skiftet etter ham. Det var hans søsken som arvet. Se Engeskaug.

Vern Tomsen Godager fikk tgl skjøte fra Gul-brand Pedersen i 1783 (bodde allerede da i Enge-skaug). Kjøpesum var 900 rd dansk kurant. Vern solgte garden igjen året etter fordi han ikke hadde greid de økonomiske forpliktelsene sine. Jens Mengshoel var blitt utlagt garden ved en ekseku-sjonsforretning og han skrev under på at han var fornøyd med overdragelsen til neste eier. Ole Pedersen Hovinsholm-eie f ca 1737 - d 1810, fikk skjøte tgl 1784 for 750 rd fra Vern Toresen. Han hadde vært husmann i Harkerud og var bror til Gulbrand Pedersen, tidligere eier. Gm Eli Eriks-dtr f ca 1748 - d 1822. Barn: 1. Anne dpt 1774 (Hovin-eie). Neste bruker. 2. Peder dpt 1775 (Hovinsholm-eie) 3. Dotte (Dordi) dpt 1777 (Hovinsholm-eie) 4. Peder dpt 1779 (Hovelsrud) 5. Kirsti dpt 1782 (Harkerud) 6. Maite dpt 1782 (Harkerud) 7. Dorte dpt 1786 (Sandaker), heime 1801 8. Pernille dpt 1789 (Sandaker), heime 1801

Anne Olsdtr Sandaker dpt 1774 - d 1832, fikk skjøte fra faren, Ole Pedersen Sandaker, tgl 1801. Kjøpesum var 999 rd, halvdelen av kirkekjøps-pengene var iberegnet (10 rd ialt) + føråd til foreld-rene. Anne var da forlovet med Tornes Eriksen Wirshoug og ble seinere gift med ham. Barn: 1. Lars Evensen dpt 1798. Annes sønn med dragon Even Eriksen Nerlien. Han bodde heime hos mora og besteforeldrene i 1801. 2. Et barn heimedøpt i 1801 - døde straks. 3. Dorte f og d i 1802. Flere barn. Se Sandaker nedre. Anne og Tomes solgte Sandaker alt i 1804. Siden har de stevnt på odel, trolig i et av barnas navn og fått den tilbake, men solgte videre i 1811. Anne kjøpte seinere igjen en del av garden og bodde der til sin død. Se Sandaker nedre.

Hans Olmolsen Garatun hadde skjøte tgl 2. mai 1804 fra Tomes Eriksen Wirshoug. Kjøpesum var 1499 rd kirkekjøpspenger iberegnet + føråd til hans svigerforeldre. Hans var ugift. Skjøtet er skrevet under på garden Ringsaker, så trolig var han fra Ringsaker.

Engebret Nilsen fikk skjøte tgl 1805 fra Hans Olmolsen Garatun. Kjøpesum var 1400 rd. Det kvilte ingen flere heftelser på garden enn føråds-kontrakta fra 1801. Engebret var gm Lisbet Hal-vorsdtr. Men så døde Engebret alt året etter og det ble holdt skifte etter ham. Det viser at ekteparet ikke hadde barn. Hans mor og søsken arvet ham. Mora bodde i Vang og søskena var spredt over Vang, Stange, Løten og Ringsaker. Lisbet giftet seg igjen med Paul Sørensen Kaulum, stesønn på nordre Kaulum. De søkte skilsmisse i 1808, bodde på nordre Sterud i 1809, solgte Sandaker i 1811, søkte skilsmisse igjen i 1816, men flyttet begge to til Røste på Toten i 1825. Barn: 1. Herm. f 1808 (Sandaker) - d 1810 (nordre Sterud, 1 1/2 år).

Ole Hansen Kjelsrud fikk skjøte tgl 1811 fra Tomes Eriksen Sandaker gm Anne Olsdtr, som tydelig hadde fått kjøpt igjen garden ved å stemme på odel. Men "da jeg igjen med frivillig Opladelse har fåed i eie og besiddelse Gaarden Sandager af skyld 2 Huder med bøxel og herlighed, hvortil min kjære Hustru Anne Olsdtr er den første og nærmes-te Odelsbaame, og jeg ikke koster mig istand til lenger at vedblive denne Gaard, saa har jeg beslut-tet, at igjen at selge den..." Kjøpesum var 6000 rd. Da fulgte endel løsøre med i handelen, førådet til Eli Eriksdtr fra 1801 kvilte på garden enda og det ble tatt forbehold om odelsinnløsning.

Anstein Vernsen Mellomberg fra Ringsaker fikk skjøte fra Ole Hansen tgl 1814. Kjøpesummen var sunket til 4000 rd. Året etter makeskiftet Anstein garden med Kommerstad i Ringsaker. Mellom-laget var 4000 rd. Sandaker var laksen til 6000 rd og Kommerstad til 10000 rd.

Ole Olsen Kommerstad fra Ringsaker fikk skjøte tgl 1815. Anstein Vemsen hadde betalt mellomla-get på gardbyttet og flyttet til Kommerstad. Ole flyttet til Sandaker. Begge garder var beheftet med føråd. På Kommerstad levde Ole Olsens foreldre og på Sandaker Ole Pedersens enke. Byttinga skulle skje 14. april 1816. I 1818 ga Ole Olsen sine to søstre en obligasjon i garden hver, Alis Olsdtr på vel 129 rd og Anne Olsdtr gm Tosten Olsen Ånde-rud på vel 69 rd, trolig var det arv etter foreldrene, Ole Olsen og Marte Andersdtr. Det var Ole Olsen som begynte oppdelinga av garden, for da han solgte den igjen i 1820 hadde han solgt unna 4 bruk samt noe av husa. Han hadde også solgt setra på Gautsetra. Ole kalte seg da Huuse og skjøtet ble underskrevet på Stor-Deglum gård.

Sandaker nedre 603 - 1 Bruksnummer 1 av Sandaker er restene av hoved-bølet, altså den opprinnelige garden. Skylda på hele garden var i 1818 1 skippund eller 20 lispund. Hovedbølet hadde igjen bare 9 1/6 lispund i 1838 fordi 4 bruk var solgt unna. Skylda ble da omgjort til 1 mark 3 ort 7 skilling. I 1866 var skylda 1-2-15 omgjort til 3 mark 50 øre i 1888. Idag er skylda på dette bruksnummeret 3 mark. I 1866 hadde dette bruket 35 mål dyrket jord som besto av sandblandet grus og muldjord, taksert til 236 spd. Det var noe mindre enn alminnelig godt dyrket. Den naturlige enga var på 26 mål, verdsatt til 108 spd, og gardens hamnegang var på 96 mål. Den lå omtrent 500 alen fra husene. Jordsmonnet besto av sandmuld, sterkt grusblandet og lå delvis på skalberg. Hamna var tilstrekkelig til 2 kyr og 6 sauer og verdsatt til 136 spd. Høy-avlinga var på 20 skippund. Matrikkelkommi-sjonen vurderte det udyrkede arealet slik at det nok kunne dyrkes. Men jordbunnens mindre gode beskaffenhet ville formentlig gi små renter av den kapital som oppdyrkingen ville koste. Skogen var neppe nok til brendeved og gjerdefang. De neste hundre åra ble det dyrket endel likevel, for i 1942 var det blitt 65 mål dyrket og ca 1969 82 mål. Idag er det dyrkede arealet på 100 mål, skogen er på 25 mål.

Det fortsatte å være 1 hest, 3-5 mjølkekuer, noen griser, sauer og høner på dette bruket også i første halvdel av 1900-tallet. I 1951 ble alle kuer utmeldt fra brannkassa unntatt ei. Idag er det ikke husdyr på bruket.

Avlinga i 1866 var 2 tønner rug, 3 tønner bygg, 10 tønner blandkorn, 6 tønner erter og 60 tønner pote-ter. I 1930-åra kunne avlinga år om annet være 17 sekker bygg, 50 sekker havre, 200 hl poteter og 500 hl med turnips og kålrot. Idag avles det kom på ca 95 mål og poteter på ca 5 mål.

Hus og innbo Etter branntaksta vet vi dette om husa på nedre Sandaker: 1. Hovedbygning med 12 vinduer og 6 dører ble assurert 1854-64. I 1884 ble den målt til å være 10 x 6,5 x 5,5 meter, assurert for 800 kr. Om-kring 1910 ble bygningen restaurert og sto i 7000 kr i 1920/25 og nede i 5000 igjen 1931. Fram til 1947 var assuransen oppe i 10000 kr og trolig da restaurert på nytt. Bygningen skal være meget gammel og er nok hovedbygningen fra den gang garden var udelt. Den er også hoved-bygning på garden idag. Opprinnelig var den i to etasjer og rappet. 2. etasje ble tatt ned av Teodor Myhre. Tømmerbjelkene i stua skal komme fra Baldisholkirka. I stueveggen er det også inn-bygd ei 3 m høg dør som tradisjonen sier skal stamme fra den samme kirka, Innbo i hovedbygningen i 1867 var 1 toetasjes kakkelovn, 1 skap, 1 kommode, 2 bord, 1 slagur, 1 dusin stoler og 2 sengesteder. 2. Låve ble assurert fra 1854. Låve og fjøs under ett i 1874 assurert for 200 spd og låve, fjøs og stall under ett 1884 for 800 kr. Huset målte 22,5 x 6 x 2,5 meter. Dette ble assurert for 4000 kr i 1920/25, men nede i 3500 kr i 1931, oppe igjen i 6500 kr i 1947. 3. Fjøset ble assurert i 1854, men utmeldt 1867. Da var det trolig bygd et nytt uthusanlegg som rom-met både låve, fjøs og stall.. Både 2, 3 og 4 ble utmeldt samtidig. 4. Stabbur assurert for 57 spd i 1854, oppført med sin resttakst på 25 spd i 1867. Det var trolig bygd nytt stabbur før 1874. Det ble da assurert for 30 spd. Det målte i 1884 6 x 5 x 2,5 meter og assurert for 150 kr. I 1920 stod det i 500 kr, 1931 400 kr, men utmeldt og trolig revet 1947. 5. Skåle assurert fra 1898 for 100 kr. Skåle og vognskur var assurert for 500 kr i 1920, 300 kr i 1931 og 1200 kr i 1947.

Brukere: Peder Kristoffersen Hovi dpt 1791 - d 1861, fikk tgl skjøte fra Ole Olsen på dette bruket i 1820. Kjøpesum var 700 spd. Førådskona Eli Eriksdtr levde enda og hun hadde rett til sommerhamn til ei ku og 2 sauer på bruket. (Peder ble kalt Lunde da skjøtet ble underskrevet.) Gm Marte Pedersdtr Purkildstad dpt 1790. Barn: 1. Maria f 1815. Neste bruker. 2. Berte f 1820. Seinere bruker. 3. Pemille f 1826 g 1858 m Hans Olsen Dalby f ca 1832. De reiste til USA. 4. Kristine f 1828 - d 1830.

Maria Pedersdtr Sandaker f 1815 g 1837 m Ole Olsen øvre Haug fikk skjøte 1846 fra Mari. for-eldre. Kjøpesum var 400 spd + føråd. Barn: 1. Andreas f 1837 2. Mathea f 1841 3. Peder f 1844 - d 1846. 4. Peder f 1848 Berte Pedersdtr Sandaker f 1820 g 1841 m Peder Andersen f 1814 (Grefsheim-eie),,kredder. De fikk skjøte tgl 1851 fra søster og svoger for 500 spd. Berte ble kalt kjøtthandler i 1875. Barn: 1. Andreas f 1845 - d 1862. 2. Matheas f 1848 g 1869 m Eli Johannesdtr f ca 1849 (Ringsaker). 3. Petter f 1850. Neste bruker. 4. Mathea f 1853 g 1880 m Gunder Eriksen Kjels-nid (da på Li). De hadde Bakkom, men flyttet seinere til Gjøvik, hadde slakterforretning der. 5. Halvor f 1855 - d 1872. 6. Arnt f 1857, heime hos foreldrene i 1875, skredder som faren. 7. Kristine f 1860 - d 1861. 8. Hans f 1862 - d 1863.

Petter Pedersen Sandaker f 1850 - d 1925, var oppført som skredderdreng i 1865 og stod som gardbruker i 1875. Men han var også kjøtthandler. Det ser ikke ut til at Petter har hatt tgl skjøte på garden. Foreldrene er imidlertid oppført som førådsfolk i 1875. Petter var g 1870 m Berte Samuelsdtr Dteli f 1849 - d 1920. Seinere Nygård/ Sigstad. Barn: I. Berte f 1870 2. Kristine f 1871 3. Peder f 1874, kom til nordre Sterud. 4. Sophia f 1876 (Sandaker) 5. Agnete f 1878 (Sigstad) 6. Anna f 1880 (Sigstad) 7. Olda f 1886 (Sigstad)

Lars Olsen Knatterudstuen f 1817 (før Myrum) fikk skjøte tgl 1879 direkte fra Peder Andersen Sandaker. Kjøpesum var 4000 kr. G 1854 m Randine Svendsdtr f 1822. Barn: 1. Agnete f 1852 2. Ole f 1855 g 1887 m Karen Larsdtr Dæli (Furnes) f 1855.

Ole og Agnete, som arvinger etter Lars Olsen, solgte denne delen av Sandaker (bnr 1) i 1907. Simen Tålesen f 1849 (fra Skjelvemoen) - d 1931, var bruker her i 1900, men han hadde ikke tgl skjø-te. Han var også postfører. Gm Eline Hansdtr f 1854 (i Ringsaker) - d 1946. Se Bokalrud. Barn: 1. Berta f 1889 2. Tea f 1891 - d 1947. 3. Emil f 1893. Seinere bruker. 4. Olav f 1896 - d 1949.

Teodor Toresen Myhre fikk tgl skjøte 1907 for 6000 kr fra Ole og Agnete Knatterudstuen. Han brukte dette sammen med Myhre øvre, men solgte det igjen i 1914. Se Myhre øvre. Anders K. Robøle f 1862 (Etnedal) - d 1942, fikk skjøte tgl 1914 fra Teodor Toresen Myhre. Gm Berte Anna Torshaug f 1870. De hadde først hatt Solbrekken i Etnedal, så Grødthaug på Toten før de kom hit. De betalte 10500 kr for garden.

Barn: 1. Eivind f 1892 (Etnedal) - d 1977, gm Sina (Syvertsen) Olestad f 1892 (Ringsaker) -d 1961. 2. Anna f 1895. Neste bruker. 3. Berit f 1897 - d 1977. Ugift. 4. Karoline f 1899 - d 1980, gm Willy Nicolaysen f 1897 - d 1977. De bodde på Hamar. 5. Sigrid f 1902 - d 1937, gm Paul Langseth f 1900 - d 1981. Se Heimly, Helgøya og Longset u. Kvam. 6. Asbjørn f 1905 - d 1916. 7. Inga f 1908 - d 1923. 8. Martha f 1910 (Toten) gm Gunnar H. Rustad f 1909, Oppegård. 9. Borghild f 1912 (Toten) gm Harald Haugan f 1914. Bosatt Seljord. 10. Arna f 1914 (Nes H) gm Egil Husum. Bosatt Lærdal.

Anna Andersdtr Robøle f 1895 - d 1993, gm Emil Sigvart Simensen Sandaker f 1893 - d 1968. De fikk skjøte tgl 1923 fra Anders Robøle. Kjøpesum var 12800 kr. Barn: 1. Sverre Emanuel f 1918 - d 1977, gm Nelly Nilsen f 1926. 2. Betzy Alette f 1919 (Bokalrud) gm Erling Korsgård f 1919. 3. Arthur Edvin f 1921 gm Lovise Solvang f 1924. 4. Edvin Olaf f 1922 gm Nilla Nyhus f 1926 (Ringsaker). 5. Astrid Synnøve f 1931 gm Eilert Randolf Randtun f 1925 - d 1963. 6. Trygve f 1932 gm Bjørg Fredriksen f 1936.

Even Larsen Myhre f 1894 (fra Myhrestua) - d 1962, fikk skjøte på Sandaker i 1925 fra Emil Sandaker for 15000 kr. G 1930 m Karstine Haga-nes f 1900 (datter av Fredrik Haganes og Tonetta f Espelien, Valdres) - d 1995. Enka tok over bruket etter mannens død i 1962. Barn: 1. Egil Lars f 1931. Neste bruker. Egil Lars Myhre f 1931 tok over i 1968. Gm Elisabeth Andersen f 1965. Barn: 1. Even Karstein f 1987

Sandaker Øvre 603 - 2 Ved avtagsforretning i 1822 fikk denne delen av garden ei skyld på 5 1/2 skinn. Skylda i 1838 var 4 7/12 skinn omgjort dl 4 art 3 skilling. I 1888 ble denne skylda omgjort til 1 mark 44 øre. Idag er skylda 1 mark 88 øre (Høysveen er lagt inntil). I 1866 hadde dette bruket et dyrket areal på 14 mål. Enga var på 49 mål, men det var ingen ham-negang heime. Istedet har nok seterretten og ham-neretten i almenningen fulgt denne delen av gar-den. Der var det ei seterlykkje som årlig ga 8 skip-pund høy. Avlinga var ellers på 3 tønner bygg, 4 1/2 tønne blandkorn, 6 tønner havre, 2 1/2 tønne erter og 30 tønner poteter. Skogen var litt til gjerde-fang, men neppe nok til brendeved. I 1930-åra var det blitt 50 mål dyrket og 75 mål med hamn og skog. Idag er det 135 mål samlet hvorav 86 mål er dyrket. Resten er skog og utmark.

Det var vanlig å ha en hest, 2-4 mjølkekuer, noen sauer og høner i siste del av 1800-talet og første halvdel av 1900-tallet. Det ble slutt med mjølke-produksjon mot slutten av 1940-åra. Idag drives det kombinert slaktegris- og smågrisproduksjon på bruket. På jorda dyrkes det bare korn.

Hus og innbo 1. Hovedbygning som var assurert for 120 spd i 1864. I 1832 var dette innboet nevnt: 1 skatoll underdel, 1 dørskap, 1 framskap, 1 spisebord, 1 gl bord, 1 sengested med himmel, 1 dobbelt sengested, 5 stoler, 2 urteskrin, 1 lyskiste og 1 skrin med skrap. Johannes Syljebæk hadde dette innboet i 1864: 1 stueur, 1 skatoll med skjenk, 1 skatoll uten skjenk, 1 framskap, 1 dørskap, 2 kommoder, 2 kleskister, 1 bjørketres bord, 1 slagbord, 2 andre bord, 1 dusin stoler, 2 senge-steder, 1 kanape og 2 kakkelovner. Han var også eier av 1 sølvlommeur og 1 nysølvlommeur, 2 arbeidskjerrer, 1 jernharv, 1 spiss-slae og 2 jern-stengte ferdsslaer. Hovedbygningen var i 1884 7 x 6 x 2,5 meter og assurert for 720 kr. Opp gjennom åra ble assuransen forhøyet noe, men det står ikke noe om at huset er nytt, så det er muligens den sam-me bygningen som var assurert for 7000 kr i 1920/25, nede i 5000 kr i 1944, men oppe i 7000 kr igjen i 1947. Den samme bygningen står idag, men påbygd noe i 1974. 2. Låve ble assurert for 150 spd i 1874 (låve og fehus under ett for 110 spd i 1864). Den var 14,5 x 7,5 x 2 meter i 1884 og assurert for 500 kr. 3. Fjøs og stall som var 8 x 5,5 x 2 meter var assu-rert for 300 kr i 1884. Låve, fjøs og stall ble utmeldt (800 kr ialt) og innmeldt låve, fjøs og stall under ett for 1400 kr. Trolig er det nytt eller restaurert/påbygd. Dette ble assurert for 5500 kr i 1920/25, 5000 i 1947. 4. Skåle ble assurert for 5 spd i 1874, 60 kr i 1884. Skåle og bu assurert for 500 kr i 1920/25 og også i 1947. 5. Uthus med verksted bygd 1982. 6. Redskapshus bygd 1986. 7. Førådsbygning bygd 1992.

Brukere: Anne Olsdtr. Sandaker dpt 1773 - d 1832, var datter på Sandaker og fikk skjøte på hele garden fra foreldrene i 1801. Den ble solgt igjen i 1805, men tatt igjen på odel og solgt videre i 1811 (se bnr 1). I 1822 fikk Anne skjøte på 1/4 av garden, som ble til bruksnummer 2. Dette ble skyldsatt og delt fra gar-den. Kjøpesum var 250 spd. Anne var g 1 m Tomes Eriksen Wirshoug f ca 1772 - d før 1821. G 2 1821 m Kristian Jonsen f ca 1796 (tjente på Kise da de giftet seg). Barn: 1. Lars Evensen dpt 1798. Far: Even Eriksen Nerlien, dragon. 2. Et bam f og d 1801 (hjemmedøpt, døde straks). 3. Dorte f og d 1802. 4. Ole Wirshoug, ikke døpt på Nes, men levde 1832. 5. Dorte gm Mikkel Kristoffersen, levde i 1832. 6. Eli f. 1810 (Sandaker), ugift 1832, hennes verge var Morten Syljebæk. 7. Peder f 1812 (Li-eie) - d før 1832.

Bare Ole, Dorte og Eli ble nevnt ved skiftet etter mora i 1832. 2. ekteskapet var barnløst. Brutto var boet på 377 rd, netto 50. Løsøret var taksert til vel 82 rd. Det er trolig at Tomes Eriksen har drevet med handel. Han hadde ihvertfall stiftet mye gjeld som han ikke greide å betale tilbake. I 1811 bodde familien på Li-eie. Da ble Tornes innkalt til forliks-rådet av Anders Andersen Holset, Vang. Gjelda til ham var 104 rd + omkostninger. De ble forlikt om at gjelda skulle betales inne 14. april 1812. Dette var i august. Men i mai 1811 var han blitt innkalt av Ole Eriksen Kvernengen, Furnes, angående gjeld på 80 rd + 1 tønne bygg. Komet ble omregnet i penger og Tomes skulle betale 102 rd innen 14. april. Auksjonsgjeld hadde han også. I forliksrådet 28. april 1812 står det at Tomes var umyndig (verge var Peder Rasmussen Kokshus og Peder Nilsen Skavang). Det ble enighet om at Peder til høsten skulle få 2 kuer, 1 kakkelovn og 1 skatoll for å dek-ke gjeld - alt tilhørte hans kone Anne Olsdtr. I juli 1812 var formynderen Børre Tveter. Da ble Tomes innkalt av Lars Årvold. Saken gjaldt "adskillige Ting beroende hos Nils Olsen til Afdrag paa en Regning han haver paa Thomes Eriksen stor 420 rd, for at prøve Forening.". Det ble ikke forlik, så saken gikk til retten. I september 1812 bodde Tom. på Disen-eie i Vang og formynder var Mikkel Disen. Også da gjaldt saken gjelda til Lars Årvold. Morten Jakobsen Syljebæk dpt 1787 - d 1864, fikk auksjonskjøte på Sandaker tgl 1834 for 300 spd (trolig fra Anne Olsdtr.s dødsbo). Så ble garden brukt under ett med Syljebæk i noen år. Også Høysveen ble lagt under Syljebæk. Disse tre eien-dommene overdro Morten til sønnen i 1847. Se Syljebæk.

Johannes Mortensen Syljebæk f 1821 - d 1870, fikk skjøte på Syljebæk, Sandaker (bnr 2) og Høysveen tgl 1847. Kjøpesum for alle 3 var 1600 spd. Da Johannes gikk konkurs på Syljebæk flyttet han først til Syljebækstua, men bodde i 1865 på Sandaker med sin 3. kone, Berte Pedersdtr Kleven. Se også Syljebæk. Barn som levde da: 1. Nils Johannessen f 1852. Han reiste til Amerika i 1871.

Johannes fikk auksjonsskjøte på Sandaker og Høysveen tgl 1865 for 400 spd. Etter hans død i 1870 ble denne parten igjen solgt på auksjon. Ole Larsen Baldishol fikk auksjonsskjøte tgl 1870 på både Syljebæk, Sandaker og Høysveen. Men han solgte straks Sandaker med Høysveen videre. Even Larsen f 1836, tømmermann, fikk skjøte tgl 1870 på Sandaker og Høysveen for 480 spd. Under folketellinga i 1865 bodde denne familien på Stabburet (Enger-eie). Even var g 1862 m Helene Olsdtr f 1835 (innerst på Kvams-eie 1862). Barn: 1. Elise f 1863 (Bokalrud), reiste til Kristiania 1886, attest 1896. 2. Lina f 1865 (Enger-eie) 3. Berte f 1867 (Myhrehagen), heime og ugift både 1891 og 1900. Bernt Larsen Kjendli kjøpte disse to eiendomme-ne i 1915 for 5000 kr fra Even Larsen Sandaker.

Gunnar A. Granberg kjøpte eiendommene i 1916, også for 5000 kr.

Martinius Kristoffersen var kjøper i 1917. Kjøpesum var 10000 kr. Karl Pedersen Bjerkvold f 1876, kjøpte eiendom-mene i 1918 for 15000 kr. G 1904 (hos sorenskri-veren) m. Sofie Evensdtr f 1883 (Bokaldrudstua) -d før 1924. Karl meldte seg ut av Statskirken 11. mars 1904. Etter konas død fikk han hjemmelsbrev på eiendommene i 1924. Barna fikk hver sin pante-obligasjon i eiendommene.

Barn: 1. Marie f 1904 - død som barn. 2. 2. Borghild f 1908 - d 1993. Ugift. 3. 3. Petter f 1909 - d 1989, g 1950 m Åse Emilie 4. Steffens, Oslo. Se Bakken u. Prestegarden. Anders Larsen Myhre kjøpte garden i 1930 for 12000 kr. Den var da solgt på tvangsauksjon. Ugift. Han eide også Myhre øvre.

Arve Myhre tok over øvre Sandalcer etter onkelen i 1962, men solgte igjen snart. Se Myhre.

Oliver Johnstad var neste eier.

Magne Olav Westrum f 1924 kjøpte eiendommen i 1973. Gm Aslaug Mangerud f 1928 (Brøttum). Barn: 1. Arne f 1948 2. 2. Torbjørn f 1950 3. 3. Stein f 1952 4. 4. Erik f 1952 5. 5. Ole Martin f 1966. Neste eier. Ole Martin Westrum f 1966 har tatt over eien- dommen og er dagens eier. Sm Kristin Engel- schiøn. Barn: I. Anette f 1984 2. Thomas f 1985 3. 3. Martin f 1994

Sandakersveen 603 - 3

Sandakersveen ble fradelt Sandaker ved avtagsforretning i 1821. Skylda ble satt til 2 1/2 skinn. I 1838 var skylda 2 1/12 skinn som ble omgjort til 1 ort 22 skilling, minket til 1 ort 10 skilling i 1888 omgjort til 66 øre. Idag er skylda 61 øre. 

I 1866 var det 10 mål dyrket jord verdsatt til 46 spd, 27 mål med naturlig eng verdsatt til 68 spd og 13 mål med hamnegang verdsatt til 6 spd. Ingen skog, bare litt lauvbrudd til 1/3 vinterfbring for sauene. Avlinga var på 2 tønner bygg, 4 1/2 tønne blandkorn, 6/8 tønne havre, 25 tønner poteter og 13 1/2 skippund høy. Jorda var skarp, tynn muldjord som kvilte på skalberg. Hele enga ble ansett som dyrkbar, men bruket var tungbrukt. Idag er bruket på totalt 40 mål. Sveenga bnr 7 er lagt inntil dette bruket. Det er på 2,5 mål.

Husdyrhold År hest ku sau gris

1835 2 5 1845 2 4 1865 3 4 1875 2 4

Det fortsatte å være 2-3 mjølkekuer, noen sauer og også gris og noen høner oppover i første halvdel av 1900-tallet. I 1947 var det til og med en hest. Idag drives det fortsatt mjølkeproduksjon her med 7 års-kyr.

Hus og innbo 1. Hovedbygning assurert for 100 spd i 1864. Den hadde 4 vinduer og 5 dører. Innbo assurert det året: 1 skatoll, 1 hengeskap, 1 komfyr med 4 gryter, 2 sengesteder, 1 bord, 1 stueur, 7 stoler, 1 slagbord, 1 kleskiste, 1 dragkiste, 1 rokk, 1 hjørneskap. Bygningen var 9 x 6 x 4,5 meter i 1884 og assurert for 600 kr. Assuransen var kommet opp i 5000 kr i 1920/25, 1939 4500 kr og forhøyet til 9000 kr i 1947, trolig er den blitt restaurert da. Ny hovedbygning bygd 1962.

2. Låve og fehus assurert for 85 spd i 1864. Låve, fjøs og stall som var 12 x 5,5 x 2,5 meter ble assurert for 350 kr i 1884. Trolig ny låve og fjøs som var 14 x 7 x 4 meter ble assurert for 850 kr.

Kilde: Nes bygdebok bind 2, side 839-849. https://www.nb.no/items/60ef608d1815a4591d7c8009a1fbb9bf?page=842&s...