Lars Larsen Storrø

I følge Gard og grendeliv i budalen(1971) hadde Lars mange interesser utenom gården. Han var belest og pennefør. Ble valgt til ordfører av Budalen i 1879. Hadde varamanns plass i stortinget. Skrev mye i aviser og var kjent viden om. i 1890 hadde han stipendium fra landbrugsselskapet til en større utstilling i stockholm. En musikalsk åre fulgte med haan i ørk og helg. Han blir omtalt som storspillemannen Lars Larsen. Han spilte i bryllup og årevis møtte på rørosmarknaden der inntekt av noen smektende slåtter var nok til å kjøpe en hest. Men noen dagdrømmer var han ikke. Han eide realistisk sans. Det kom til syne i handel og vandel. Om han grep inn i bygdens styre og stell så passet han nok sine egne saker. Over tok Budalens forbruksforening (stiftet 1869) sammen med sin bror Peder og drev utstrakt landhandel på Enodd. Lars var den som ved reiser( og det helt til Nordland) Stor for kjøp og salg. Lars var en traust mann med bestemte meninger og ikke lett å rokke. Kanskje også litt sta mente mange. Men at han var en gavnlig mann for sin bygd var alle enige om. Men Larsène trakk store veksler på helsa og var skrype folk. Bare to av Lars sine barn voks fram.

I boken fra Birfedlere til Spelmannslag, Trondheim og folkemusikken gjennom 300 år. s.21(1997) skrives det om Lars: Som voksen fikk Lars Larsen Storrø bedre anledning til å høre andre spillemenn og lære slåtter av disse. Noter lærte han dels ved selvstudium og dels av andre spillemenn i bygda. Litt orientering i felespill fikk han også av den berømte felespiller Gotfried, som da oppholdt seg på Heimdal. Denne felespillers fulle navn var Johan Fabian Godtfried von Eppingen og han var sønn av en tysk offiser

Rundt 1864, rulles det opp en sak hvor hans bror Lars Larsen Storrø f.1864 med butikk i Trondheim har drevet falskneri av veksler. Til tross for at Lars Larsen Storrø f. 1864, hevder ingen andre var involvert, får også saken konsekvenser for Lars og Peders landhandel på Enodd, hvor de må betale tilbake skyld. Se Lars Larsen Storrø f. 1864 for mer info.

I boken Budalen : den vesle bygda : bygdesoga tidsbolken 1870-1950-åra står det skrevet:
Lars Storrø, Bonde og KJøpmann, Ættelinja er fra Nord- Enlid kor faren også Lars - var født. Han og Kona Kari overtok husmannsplassen Bjørnvold under Enlidgarden. Her er han altså født. Seinare kjøpte foreldra ein av Storrøgardene. So Vart det Lars Storrø. Sjølvsagt kunne han ha tatt Enlidnamnet um han hadde villet. Han var liksom fra fødselen av ikke berre slått til en skilling som ein seier, men i Dalarform. Han var Visstnok i si tid den mest penneføre mann i Bygda. Han var ein av dei få i bygda som hadde lese bøker ein god mon meire enn barnelærdomen sin. Med hans intelligens var det vel sjølvsagt at han vart bygda sin fyrste ordførar, då Budalen var eige Herad i 1879. Om formannskapets eigen sekretær. Han var ein mann med mange interesser. Dei rakk lengre ut enn bere til bygdapolitikken. Han var også med i Statspolitikken. Ved eit stortingsval nådde han upp til Varamannsplass.(Høgre). Rart mest at han som var født der på husmannsplassen, fekk slik konservativ stilling! Og her sto han traust som fjellet! Trondhjems Folkeblad(adresseavisa mindreutgåve) var fast huspostill der i sysstuun Storrø so langt attende eg minnest, alt til dei seinare år. Og i heradstyret førte han kanskje ikke noko demokratisk styresett, då det senest at dei 11 andre av styret kanskje berre gjorde tjeneste som statister. Kanskje det er for sterkt sagt! Men, er eit hovud so klok åleine som dei 11 andre tilsaman, so vil ein slik styremøte dere forsvarlig..... Yyrd var han millom bygdafolket. Tru på eg sjølv hadde han nok. Den stoda kan bli farleg. Ein kan bli sta og einvis.Når Rognes-buane sa Ran Lars Storrøam, so låg der mykje i det. det låg likesom ein "nimbus" omkring namnet hans. Han var formann i skolestyret og, og kanskje han åleine var styret. Han kunne vera litt krass og uvyrden med penna sumte. Det kunne vera denne makt - og sjølvtvltru som var skuld i det. Det var eingong ein skriftveksel mellom Singsås skolestyre( formann sokneprest Mohr) og Budals, (formann Lars Storrø. Presten skal ha sagt, at han ville ikke ha meir med Budals skolestyre å gjera. Han hadde råka burti ei kvass penn. I 1890- åra hadde han stipendium til ei stor utstilling i Stockholm. Um denne Skreiv han godt i venstremannen Håkon Løkens avis "Dagsposten". Han var ein merkeleg mann soleids, kunne bli kjent og goden liksom snart med ein vinstre -som ein Høgremann. Den tid var det slik at ein vinstre og ein Høgremann måtte mest vera uvener. ...... Han reiste mykje og fekk menage vener. Han var her som med ordfører Bakken, at bygda hadde umveges bate av at ordføraren var viden kjent med vener her og der. Med jarnvegs folket var han og godt kjent. Mangein gong - seier det- var føraren for snøggtoget so snild at han sakka på farten, og Storrø fekk kute av der på Rognes Jarnvegsstasjon. (Han skulle til Budalen). Og tilhøva millom passasjerane og jarnvegsfolket var annleis då enn no. Jarnvegssfolk den tid var beint fram overlegne, ikke elskverdig. Sume då.....

Som Ordførar, bygda sin Fyrste mann, var det alltid dens ve og vel han hadde for augo. Eit ordførarumbod kan sumti vera ein uriaspost. Byfolk kjem ditupp på rypejakt um hausten so tidleg, at bygdafolket endå ikke har tid til å jakte. Storrø arbeidet for at jakttida vart forlengst, eller utsette tebjte alltid på bygdebaten. Eg høyrte ein byjæger gav gan spitord for dette. saman med broren Per styrte han Budals forbruksforening. Lars reiste og gjorde innkjøp. Per sto på bua.

Den største sak han som ordførar fekk med å gjera, var flatvegsspursmålet for Budal. Diverre vart det ikke noko avgjerd i spursmålet i hans ordførartid. Men han hadde vøri med og førebudd saka. Under bolken kommunikasjoner - Flatveg til Budalen har han fått sin takk for det han i dette spørsmål har gjort for bygda.....
Han døde i 1898, 54 år. ved gravferda møtte bygdafolket fram for å vise han den siste ære. Her ved grava bar doktor Jenssen, Støren fram en takk fra bygdafolket for alt han hadde gjort for bygda. Per døydde i 1920, 68 år.
(boken Budalen : den vesle bygda : bygdesoga tidsbolken 1870-1950-åra)

fra https://budalsmusikk.no/kilder/:
Lars L. Storrø er en av Budalens mest kjente spellmenn og kilder, og var en ener på mange områder. Han var handelsmann, gårdbruker og leder av bygdas første sangkor. Da Budal ble egen kommune i 1879, var Lars L. Storrø selvskreven som første ordfører, et verv han hadde til han døde i 1898. Lars L. Storrø spilte til dans og underholdning rundt om i bygdene, og var en musikalsk inspirator for andre spellmenn. Han lærte seg noter dels ved sjølstudium, dels ved hjelp av andre spellmenn i bygda. Lars L. Storrø skrev ned slåtter han lærte av andre, og komponerte også slåtter selv. Lars L. Storrø var for det meste sjøllært, men fikk anledning til å ta spilletimer hos Johan Fabian Godtfrid von Eppingen. Godtfrid var kjent felespiller som til tider oppholdt seg hos Ditlev Blom på Heimdal. Lars L. Storrø ble også interessert i hardingfela, etter at selveste Torgeir Torgeirson (Myllarguttens sønn) holdt hardingfelekonsert i Budalen i 1890-årene. Lars fikk ta avskrift av hardingfelenotene til Torgeirson, kjøpte seg hardingfele, og underholdt etter dette med Myllarguttens program ved flere anledninger. Lars L. Storrø var i nær slekt med Grindakaran (Kristoffer Hyttehaug (1827-1898) og Even Larsen Solemsvold (1819-1881)), og søskenbarn av Ole Enlid (1877-1967)