Laurits Lauritsen Smith

Laurits Lauritsen Smith ble født ca1630. Død på Bragernes i januar 1686. Begra­vet 29/1.

Tjente i sin ungdom som slotsskriver på Hel­singborg slot, og havde "særlig udi Krigens Tid Ao. 1657 Slotsfogeds Tjeneste forvaltet".

28/10 1660 fik han expectanca på at blive tolder på Sand, men nedsatte sig 1668 som købmand på Bra­gernes, hvor han blev en af byens betydeligste trælasthandlere og jordegodsejere.

17/11 1681 fik han bestalling som kommerce-kommissarius og blev tillige assessor i overhofretten i Christiania.

Gift 1669 på Bragernes med Anna Mortensdatter Sand

Children

1. Anders Smith - 1671 - Bragernes
2. Truels Smith - 1672 - Bragernes

Wife: Anna Søfrensdatter Moss

Sources

• rundtomdrammen.no: kommersekommisarius Lauritz Lauritsen Smith
• dis-danmark.dk: Re: Brygmann, Pedersen, Smith
• smidths.dk: Lauritz Lauritzen Smith
• androkles.dk: LAURITS LAURITSEN SMITH

Note

Are the Stavanger and Bragernes Smith families connected? They are both very rich and the family inter-married with the 10 richest families in Norway.

Stavanger family - Lauritz Anderssøn Smith (1680-1758)

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
kommersekommisarius Lauritz Lauritsen Smith

Nevnt i Skarrud.pdf

Ramberget
(Gårdsnummer 292 i Ringerike). Ramberget ligger på vestsida av Sperillen, noen kilometer fra Nes. Ramberget har fra tidlige tider vært en del av storgården Næs. Før 1536 var Hamar bispestol eier av Næs med Ramberget, etter reformasjonen ble det meste av gården krongods, mens kirken fortsatt eide en del. 1624 eide lagmannen i Oslo tre huder og 30 lpd i Næs (nesten hele gården), mens Norderhov prestebol eide 5 bismerpund rå fisk. Hole prestebol hadde visstnok tidligere eid disse 5 bp. I 1661 var eierne de samme, Christiania Lagstol var nå eier av 3 huder og 3 skinn med bøksel, mens Norderhov prestebol fortsatt eide 5 pund fisk. Litt senere har futen Jacob Luth blitt eier av hele eller en del av Næs. Den 8. oktober 1668 kjøpte Lauritz Lauritzen (eller Lars Larsen Smith, som var hans «norske» navn, og som vi velger å kalle ham, se senere) omtrent halve gården. Disse to eide dermed nesten hele Næs. De fem pund fisk var fortsatt Norderhov prestebol eier av. I 1679 makeskiftet Lars Larsen til seg disse fem pund fisk (uten bøksel). Etter 1679 eide dermed disse to karene hele den store gården Næs, Ramberget inkludert. Ved bygselseddel datert 12. januar 1674 hadde Lars Larsen bygslet bort Ramberget: «Efter som Torkel Blakstvedt og Mickel Strande for nogle år siden har bøgslet Ramberget av Kgl. Fogd Jacob Luth --- og siden Ramberget senere har tilhørt underskrefne, har de begjært min seddel derpaa». Underskrevet Lauritz Lauritzen. Som vi ser av dette dokumentet hadde Torkel og Mikkel allerede en tid vært bygslere av Ramberget. Gården Ramberget som dengang lå strategisk til for trafikken på Sperillen sommer som vinter, ble sikkert brukt som stoppested og hvilested for bl.a. slitne rokarer og slitne hester. Det var kanskje både smed, skredder og skomaker her (som på Skagnesodden på østsida). Torkel og Mikkel kommer vi tilbake til senere i historien. Det var den plassen vi idag kaller Nordre Ramberget som var det egentlige Ramberget på denne tiden. Det som idag er Søndre Ramberget og hovedbruket, startet vel som husmannsplass under Ramberget («Rambergsplassen») en gang på 1700-tallet. Utenfor Ramberget har det alltid vært et meget rikt fiske. Hvem var så denne styrtrike Lars Larsen, som eide så meget gods i 1670-1680-årene?

Lars Larsen Smith eller Lauritz Lauritzen som han også skrev navnet sitt, var født i Christiania ca. 1630. Hans far var Lauritz Ollufsen Smid, som ble begravet på Trefoldighets kirkegård 25. juli 1652. Ble da kalt Laurs Smed. Lars Larsens mor var Kirsten Jacobsdatter, som overlevde sin mann i 24 år, idet hun ble begravet på Trefoldighets kirkegård 23. februar 1676 «med alle Klocher, den største først». Etter eget utsagn hadde Lars Larsen i 1657 «udi krigens tid» vært slottsfoged på Hälsingborg slott (da i norsk-dansk eie). Etter eget utsagn hadde han også vært toller ved Sand i Hurum siden 1660. Han fikk den 15. juli 1668 tillatelse av kong Fredrik III til å bli handelsborger på Bragernes. Han ble eller var allerede eier av flere sagbruk. Den 20/9-1681 søkte han kongen om å bli utnevnt til Commerce Commissarius. Denne søknaden ble raskt behandlet, og han ble den 17/11-1681 av kong Christian V beskikket til å være Commerce Commissarius på Bragernes og rådmann i Christiania. Han dannet sammen med 40 andre av Bragernes’ borgere et «defensions» skipsrederi. Av Ulrik Fredrik Gyldenløve kjøpte de det armerte fartøyet «St. Jørgen». Lars Larsen døde i januar 1686, og ble begravet ved Bragernes kirke 29. januar samme år. Ved sin død var Lars Larsen eier av 61 eiendommer i 14 prestegjeld (dels sammen med Jacob Luth eller andre). Flere hadde han kjøpt av kongen i 1668, eiendommer som kongen før hadde pantsatt. Noen hadde han kjøpt av Claus Trondsen, oberstløytnant Brockenhaus, de Placa og andre. Han eide fire sager og et hus i Hønefoss, og han eide to sager i Heieren. Han hadde forøvrig egen skolestue for sine barn på Bragernes, hvor han hadde sin residens. Ved sin død var Lars Larsen den desidert rikeste mannen på Bragernes. Vi vet om en del gårder i Ådalen som han var eller hadde vært eier eller medeier av, det var: Ringerud og Busterud fra 1663, Heen fra 1666 og 1673, Nordre Semmen, Skollerud, det meste av Næs med underliggende Auren samt Øvre Lindelien, Skarrud, Skagnes og Bjonvannet, alle fra 1668, Oppen eller Bakke fra samme tid (solgt igjen i 1684 til kongelig skoginspektør Anders Nilsen Moss), Rustand, kjøpt noe senere, solgt til bonden selv, Harald Ellingsen Næs engang mellom 1677 og 1681, Aaset eide han fra 1672, Nedre Lindelien og resten av Næs (5 pund fisk) fra 1680. Dessuten hadde han eid gods i Grønvold en tid. Han hevdet dessuten selv å være eier av Fossholm i 1685, jfr. rettergangen der samme år. Han mente da at Fossholm var en del av Næs. Lagrettens dom vites foreløbig ikke. Lars Larsen var gift to ganger. Han var først gift ca. 1668 med enken Anne Mortensdatter Sand, datter til Morten Lauritzen Sand pr. Drøbak. Hun var enke etter Truls Olsen Stranger (1632-1668). Med henne hadde han sønnene Anders Larsen Smith (1671-1727) og Truls Larsen Smith (1672-1730), samt to barn som døde små. Lars Larsen ble enkemann, og giftet seg igjen med enken Anna Sørensdatter, født Moss, som først hadde vært gift med Hans Henningsen Lemmich. Lars Larsen fikk ingen barn med Anna Sørensdatter, men både hun og den første hustruen til Lars hadde barn i sine tidligere ekteskap. Lars Larsens hovedarvinger var først og fremst hans to sønner fra hans 1. ekteskap, Anders og Truls Larssønner Smith. Dernest hans stesønn Søren Hansen Lemmich og hans stedøtre Dorothea og Sebilla Trulsdøtre Stranger og Maren og Karen Hansdøtre Lemmich, gift med hhv. Jørgen Larsen, «vonhaftig til Hønen» (barna kalte seg Stranger), Halvor Justsen, Johan von Cappelen og Gerhard Treschow.

Også omtalt som Lauritz Lauritzen (Smith).

Født i Kristiania ca 1630. Skal ha vært slottsfoged for Hälsingborg slott i slutten av 1650-årene. Bosatte seg etter krigen i Drammen. Ble 1681 Commerce Commisarius

Laurits Lauritsen Smith died Jan 12, 1686 in Bragernes Norway. He was a very large property owner. Before moving to Bragernes he had been Slottsfoged at Halsinborg, but had to leave after the war of 1660.He was son of Lauritz Olufsen Smith (the Kings smith) and Kristin Jacobsdatter. He married around 1668 Anne Mortensdatter Sandberg (1640-Aug 26, 1675 Bragernes) with whom he had apparently two children who grew to be adults,

Anders Smith (1671 Bragernes - 1727) who married in 1709 Antonette Gabrielsdatter Brun (he was a merchant in Bragernes and had a son Lars Smith (Jul 8, 1709 - Sep 14, 1755)) and a son Gabriel Smith (1718 - 1754) and

Truels Smith (1672 Bragernes - 1730) who married Ellen Kaasboll,

as well as two chidren who died young. He had two step daughters from his first marriage to Anne Mortensdatter named Dorothea and Sebilla Stranger He also had several step-children from a second marriage around 1679 to Anna Sorensdatter Moss - Maren, Karen and Soren Lemmich, but no children of his own from that marriage. I gather his property was the subject of a "skifte" and so one would expect that any son Peder would be mentioned in there unless he had been intentionally cut off.

Tomas Lauritzen bodde på vestre Tandberg gård i Norderhov som var beneficert av sognepresten i Kristiania i 1660. Hans hustrus navn er foreløpig ikke kjent, men hans datter Bergitte ble født før 1640 så Tomas var sannsynligvis født omkring 1610.

På gården østre Tandberg bodde i 1660 en mann som het Jørgen Ericssøn. I manntallslisten av 1666 var han 58 år. Hans nest yngste sønn , Anders Jørgensen Tandberg var født ca 1657 og døde 1699. I 1696 var han blitt eier av østre Tanberg, som han hadde kjøpt av fogden i Eiker og Lier, Johan von Cappelen, som igjen hadde kjøpt gården av sin svigerfar, kommisær Lauritz Lauritzen, Bragernes, som var broren til Tomas Lauritzen.

Kilde: Ringerikske Slekter bind III side 370 og 374.