Lorents Mortensen Angell

http://www.storenorskeleksikon.no/.nbl_biografi/Lorentz_Mortensen_A...

Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Lorentz_Mortensen_Angell

Lorentz M. A. var opprinnelig fra Nordhof-godset, Angelen i Schleswig (Schleswig-Holsten), og regnes som slektens stamfar i Norge. Ved dyktighet og sparsomhet lykkedes det familien å samle en formue som uten sammenligning var den største i Trondheim og en av de største i Norge. Han var gift 3 ganger og fra hans 17 barn stammer således de som kan regnes for nærmeste slekt til Angell familien. Den betydeligste av sønnene var Albert Lorentzen A. 1660 - 1705, president, cancelliråd, assessor Oberbergamtet. Det er meget vanskelig å få oversikt over Angellfamilien og årsakene er mange. En er at Lorentz M. A. hadde en bror, Morten Mortensen Angell 1630 - 1679, som også var kjøpmann i Trondheim med stor familie. En annen årsak var de mange barn, og til slutt at de forskjellige stamtavlene bare følger opp til en av stamfedrene. (Kilde: Kjartan Velde)

---

9 Mar 1626 - 30 Jul 1697

   * RESIDENCE: 1677, Fikk skjøte på Smøla. Overtok Tilrem 1678. 17 barn

   * OCCUPATION: Rådmann i Trondheim

   * BIRTH: 9 Mar 1626, Norgaard, Angeln, Schleswig

   * DEATH: 30 Jul 1697, Trondhjem

   * BURIAL: (1650: R. m broren på eget skip t. Tr.h) 

Father: Morten PETERSEN Mother: Anna PETERS

Family 1 : Margrethe Hansdatter PULS

   * MARRIAGE: OKT 1653 

1. +Anne Christine ANGELL

  2. +Morten Lorentzen ANGELL

  3. +Hans Lorentzen ANGELL

  4. +Albert Lorentzen ANGELL

  5.  Lorentz Lorentzen ANGELL

  6. +Peter Lorentzen ANGELL

  7. +Lorentz Lorentzen ANGELL 

Family 2 : Abel Jespersdatter RICHARD

   * MARRIAGE: 6 Aug 1671 

1. +Margrethe Lorentzdatter ANGELL

  2. +Jochum Lorentzen ANGELL

  3.  Anna Catharina Lorentzdatter ANGELL

  4. +Jonas Lorentzen ANGELL

  5. +Rebekka Lorentzdatter ANGELL 

Family 3 : Margrethe Pedersdatter P. FALCHENBERG

   * MARRIAGE: 1684, Trondheim 

1. +Abel Margrethe ANGELL
Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0004/g0000036.html#I4870

---

Lorentz Mortensen Angell (født Lorentz Mortensen i Angeln, Slesvig-Holsten 9. mars 1626, død i Trondheim 30. juli 1697), var en dansk-norsk embetsmann og godseier.

Etter å ha vært handelsmann i Flensburg reiste han og brødrene i eget skip til Trondheim rundt 1650, der han antok navnet Angell. Han etablerte raskt en omfattende handelsvirksomhet, spesielt innen fiskeri. Angell var også rådmann i Trondheim i fjorten år. Senere overtok han også i 1675 en rekke eiendommer på Helgeland (487 gårder) gjennom sitt pant i konkursboet til Joachim Irgens. Smølagodset kjøpte han senere for 1000 riksdaler. I 1685 overtok han fra Irgens' kone hovedeierskapet i Røros Kobberverk.

Tross problemer med sjørøvere, storbrannen i Trondheim (1681) og periodevis svikt i fisket, var Angell ved sin død en av landets rikeste menn. Sønnen Albert Lorentzen Angell (1660-1705) var den av hans sytten barn som overtok det som ofte blir kalt «Angellgodset».

I 1653 giftet Lorentz Angell seg med den Hamburg-ættede Margrethe Hansdatter Puls (1631-1670). De fikk minst syv barn (seks sønner og én datter). Etter hennes død giftet han seg med Abel Jespersdatter Rickert (1651-1683), og blant deres fem barn finner vi Rebekka Lorentzen Angell (1681-1735), som giftet seg med presten Anders Dass, dikterprest Petter Dass' sønn. Kort tid etter at han ble enkemann for andre gang giftet han seg i 1684 med Margrethe Pedersdatter Falck (1664-1712) av Tjøttagodset på Helgeland.

Lorentz Mortensen Angell regnes som stamfar for den norske «Angellslekten».

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Lorentz_Mortensen_Angell

Øvrige kilder: http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I19013&tree=IEA http://www.thomasangell.no/?D=7

---

DET ANGELLSKE HANDELSHUS I TRONDHJEM

Et av de største handelsfirmaer Trondhjem har hatt, var det Angellske handelshus. Firmaets formue er således i sin tid opgitt til 6 tønner gull, og Thomas Angell, som var husets siste chef, omtales i historien som nordens største kjøbmann.

Slekten Angell er omskrevet i Nicolaysens «Norske stiftelser», Moslings «Milde stiftelser» og i et historisk skrift av forstander Johannes Midelfart. Av de historiske kilder sees at stamfaren for slekten Angell i Norge — Lorentz Mortensen Angell — kom fra Angelen i Holstein til Trondhjem omkring 1650 og etablerte sig som kjøbmann. Hans bedrifter fikk meget snart et veldig omfang både på inn- og utland. Foruten sin handel og sine skibsfartsforretninger eiet han i slutten av århundret næsten en tredjedel av Røros kobberverk, samt Tjøtta gods med tilhørende 400 gårder i Nordland og Lofoten, Vesterålen og Andenes kongetiende. Disse Nordlandsgods og kongetiende var i sin tid krongods, men blev omkring 1665 av kong Fredrik den III solgt til kammertjener Irgens, og efter ham kom disse herligheter i 1692 i det Angellske handelshus' eie. Lorentz Angell var gift tre ganger og hadde 18 barn. Han døde 1697.

Det heter at Albert Angell var den betydeligste av Lorentz Angells sønner, og derfor blev det ham som overtok farens store handelshus, men det kunde ikke være noen lettvint sak å utløse alle arvinger og overta disse veldige landeiendommer.

Når det nevnes at Albert var den betydeligste, så menes det formentlig at han var den rikeste og derfor kunde utløse sine søskende. Saken var den at Albert Angell hadde en rik frue. Han var nemlig gift med Sara Thomasdatter Hammond, og med henne kom han også i besiddelse av de store eiendommer som hennes far kjøpte i Selbu og Tydalen. Albert Angell var født i 1660. Han overtok det Angellske handelshus omkring 1697, blev i 1704 av kong Fredrik den fjerde utnevnt til kanselliråd og assessor i Oberbergamtet. Han var også president og en av byens mest ledende menn.

Albert Angell hadde i ekteskapet med Sara Hammond 9 barn. Av disse opnådde kun 4 den voksne alder, nemlig to døtre — den ene gift-med magister Nils Krog, rektor ved Latinskolen, den annen med kammerherre Sti Tønsberg Schøller, samt sønnene Lorentz og Thomas Angell. Albert Angell opnådde kun å være chef for det Angellske handelshus i 8 år. Han døde allerede i 1705 — 45 år gammel. Albert Angell og hans hustru Sara Hammonds sarkofager står i det Angellske gravkapell i Domkirken.

Ved Albert Angells død i 1705 var hans to sønner Lorentz og Thomas kun 12—13 år gamle. Deres mor Sara Hammond blev senere gift igjen med kjøbmann og rådmann Søren Bygball. L ekteskapet med ham hadde hun datteren Katrine som blev gift med generalløitnant Johan Mangelsen. Frå disse nedstammer på mødrenes side grev Hermann Wedel Jarlsberg, hvis ætlinger nu er de nærmest beslektede av Thomas Angell.

Lorentz Albertsen Angell var født den 21. januar 1692, og hans bror Thomas var født 29. desember samme år. Begge blev dimittert av rektor Borch frå Trondhjems Katedralskole 1709. Umiddelbart efter blev brødrene sendt til Kjøbenhavns universitet for å studere. Efter flere års studium dersteds opholdt de sig ved flere universiteter i utlandet, deriblandt Oxford og Leyden. Dessuten opholdt brødrene sig i de fleste større forretningsbyer i Tyskland og Holland, og fornemmelig i England og Irland, hvortil de var knyttet både ved forretningsforbindelser og slektskap. I hele 9 år opholdt Lorentz og Thomas Angell sig i utlandet for å utdanne sig, og deres merkantile og almene dannelse stod meget høit.

I 1717 døde fru Sara Hammond Angell (Bygball), og samme år overtok brødrene sine foreldres store forretninger i Trondhjem under firmanavn Lorentz og Thomas Angell. Dei heter at Thomas Angell var den mest fremragende, og hans eldre bror anerkjente hans overlegenhet, hvorfor Thomas blev firmaets hovedchef.

Thomas Angells initiativ, dyktighet og foretaksomhet sporedes både i byen og distriktene, og det var spesielt brødrenes bankierforretning som fikk stor betydning for gjenreisningen av næringslivet efter den 11-årige store nordiske krig.

Firmaet hadde mektige forbindelser i de fleste europeiske byer, og den Angellske bankierforretning blev stadig benyttet av byens kjøbmenn til forretninger både på inn- og utland.

Kilde: http://www.tfb.no/db/tusenaarige_by/3_7_20080513_172310.pdf

---

Lorentz ble født i Angeln.

Kjøpmand, bankier og Raadmand i Trondhjem.

Gift tre ganger: 1. oktober 1653 med Margrethe Pedersdatter Puls. f. 1631, d. 7. mars 1670. 39 år, 29 dager gammel. 7 sønner og 3 døtre.

2. 6. august 1671 med Abel Jespersdatter f. i Bergen 1651, d. januar 1683. 6 sønner.

3. 1684 med Margrethe Pedersdatter Falch, d. 1712. Før gift med Lage Jensen. 1 barn, død som spedbarn.

I alt 17 barn.

---

Lorentz Mortensen Angell, født 9. mars 1626, fødested Angeln, Slesvig (nå Tyskland), død 30. juli 1697, dødssted Trondheim. Kjøpmann, gods- og bergverkseier. Foreldre: Morten (el. Marten) Petersen og Anna Pedersdatter. Gift 1) 1653 med Margrethe Hansdatter Puls (11.2.1631–7.3.1670), datter av kjøpmann Hans Puls (død 1660); 2) 6.8.1671 med Abel Jespersdatter (1651–1683), datter av fogd i Helgeland Jesper Hansen og Margrethe Falch; 3) 1684 med Margrethe Pedersdatter (Falchenberg?) (død 1713). Tok navnet Angell, etter området han kom fra, da han slo seg ned i Trondheim omkring 1650. Far til Hans Angell (1658–1728; se NBL1, bd. 1) og Albert Lorentzen Angell (1660–1705); farfar til Thomas Angell (1692–1767); farfars farfars farfar til Henrik Angell (1861–1922).

Lorentz Mortensen Angell bygde opp en betydelig formue som storkjøpmann, skipsreder, medeier i Røros kobberverk og godseier i Midt- og Nord-Norge.

Han var født i Steinberg sogn øst for Flensburg i Slesvig. Der hadde faren i 1630-årene blitt eier av stamgården Nordgaard i et større godskompleks. Lite er ellers kjent om Lorentz Mortensens foreldre. Mange flensburgske kjøpmenn og skippere tok del i fiskehandelen langs norskekysten, og flere av dem slo seg ned i Trondheim fra midten av 1600-tallet og fremover. Lorentz Mortensen var en av dem. Han kom til Trondheim omkring 1650 sammen med den to år eldre broren Morten og søsteren Marrin.

Det første spor etter Lorentz Mortensen i Trondheim er giftermålet med Margrethe Hansdatter Puls 1653. Med dette ekteskapet kom Lorentz Mortensen inn i det øverste sjiktet av kjøpmenn i byen, de som drev med utenlandshandel. Etter hennes onkel overtok ekteparet en gård i det beste kjøpmannsstrøket i byen, i Krambugata. Margrethe Puls døde 1670, etter å ha født seks sønner, hvorav fem levde opp, blant dem Albert Angell.

Lorentz Angells annen kone var Abel Jespersdatter. Med henne kom Lorentz Angell inn i en rik og mektig slekt på Helgeland, som knyttet ham nærmere til de viktige fiskeridistriktene. Abel Jespersdatter døde 1683, etter å ha født ti barn, hvorav seks levde opp. Lorentz Mortensen giftet seg igjen året etter med Margrethe Pedersdatter, enke etter Lauge Jensen, som hadde hatt en posisjon i kobberhandelen. Med henne fikk han en datter. Med sine to første koner fikk Lorentz Mortensen betydelige økonomiske midler, med alle fikk han viktige forbindelser, med henholdsvis det øverste kjøpmannssjiktet i Trondheim, med eksportinteressene i fiskeridistriktene og med kobberhandelen.

Som for de fleste kjøpmenn på den tid, stod Lorentz Mortensens handel på flere ben. Tørrfisk og klippfisk, trelast og kobber var de viktigste eksportvarene, men ble supplert med mindre mengder andre varer, som produkter fra hvalfiskeriet (som han deltok i i 1660-årene), geiteskinn, slipesteiner, hasselnøtter og annet. Til gjengjeld importerte han varer fra utlandet: krutt som innsatsmiddel i bergverksindustrien, og korn, mel, malt, salt, tobakk og tekstilvarer, spiker, murstein og takstein, kobberkjeler, jerngryter og tinntallerkener – varer beregnet for salg i byen, til fiskerne i Nordland til gjengjeld for fisken, til bergverksarbeidere og verksbønder på Røros og Løkken og til bøndene ellers i distriktet. For å drive utenrikshandelen ble Lorentz Mortensen også skipsreder og nevnes fra 1664 og fremover som medeier i mange skip. Risikoen for forlis og for å bli oppbrakt av kapere i krigstid gjorde at partsrederi var vanlig på denne tid. Faren var reell, og Lorentz Mortensen opplevde at tre av de skip han var medeier i ble oppbrakt 1688.

Lorentz Mortensen begynte som kjøpmann, men fikk snart også eiendomsinteresser. Joachim Irgens var viktigste eier ved Røros kobberverk, og Lorentz handlet med hans kobber. Irgens, og etter ham hans enke, fikk problemer med å betale innskuddene til verket og kom i gjeld til kobbereksportørene. Irgenspartene ble etter et kommisjonsoppgjør overlatt til kreditorene 1681 og 1685, og dette var bakgrunnen for at Lorentz Mortensen 1685 satt med 50 av de 180 partene i Røros kobberverk. Irgens hadde også store godseiendommer i Nordland og Troms, og dette ble også utlagt til kreditorene. Ved dette oppgjøret fikk Angell et jordegods i Helgeland på 487 gårder med tilsammen 868 leilendinger. I tillegg fikk han kongetienden av Lofoten, Vesterålen og Andenes. Smølagodset på Nordmøre kjøpte han 1677 av rentemester Henrik Müller.

Lorentz Mortensen bygde opp sin formue før 1681. Da inntrådte det et vendepunkt. Den storbrannen som la det meste av Trondheim øde det året, rammet ham hardt. Store mengder handelsvarer brant opp, og kunne dermed ikke realiseres i penger. De nedbrente bygningene måtte reises på nytt, og det kostet penger. Kanskje tapte han også på at skip brant opp på elven. Større var likevel tapene på bergpartene som han nå ble eier av. De kostet mye i driftsmidler, men gav lite utbytte i denne perioden. Den fortjenesten han tidligere hadde hatt på å forhandle “Irgenskobber”, ble snudd til tap. Samtidig var fisket dårlig i disse årene, og gav mindre utbytte enn ventet. Resultatet ble at Angell kom i betydelig gjeld til sine forretningsforbindelser i Amsterdam, som var det viktigste markedet for kobberet og tidens finansmarked. Sønnen Albert Angell konkluderte med at Lorentz Mortensen var “en ruineret mand”, noe som må tas med en klype salt. Riktignok hadde han betydelig gjeld, men også betydelig formue.

Spredningen på flere bransjer gav større sikkerhet. Dårlig lønnsomhet ved Røros kobberverk i 1680-årene gjorde det umulig å betale innskuddene til verket med inntekter fra kobbereksporten. Noe ble dekket opp med fiskeeksport. Da også fisket sviktet, ble løsningen den tredje bransjen han var involvert i: han måtte stille jordegods i pant for den gjelden han hadde opparbeidet seg i Amsterdam. Den fjerde forretningsgrenen, kramhandel med importvarer, må også ha gitt ham betydelige inntekter. Han klarte hele tiden å holde handelen gående slik at han kunne tjene på proviant- og kramhandelen i distriktet. Samtidig fungerte han både før og etter brannen som en betydelig långiver eller “bank” lokalt, og kunne heve renteinntekter av det. Jordegodset gav også inntekter i form av landskyld, om enn mindre enn forutsatt ved overtagelsen. Jordegods og obligasjonslån gav lave, men forholdsvis sikre profitter, og betydde en sikkerhet. Spredningen gjorde dermed at katastrofer i en forretningsgren eller i forbindelse med brann ikke slo ham helt ut, og han hadde stadig et grunnlag å bygge forretningene opp igjen på etter tilbakeslag.

Ved siden av å være kjøpmann, var Lorentz Mortensen Angell også en del av byens styrende elite. 1665 nevnes han som en av fire bykapteiner, 1671 ble han utnevnt til rådmann i byen, og 1684 nevnes han som Vår Frue kirkes verge, en posisjon hans første svigerfar Hans Puls hadde hatt tidligere.

Ved skifteoppgjøret etter Lorentz Angell ble det nordlandske jordegodset utlevert til de fem sønnene fra første ekteskap. Smølagodset tilfalt enken, mens Rørospartene ble delt på alle barna. Albert Angell fikk utlagt tre Rørosparter i morsarv og en Rørospart i farsarv. I tillegg til jordegods og bergparter ble andre, mindre betydelige midler og utestående fordringer fordelt på arvingene. Selv om Lorentz Mortensen nok hadde fått et alvorlig tilbakeslag etter brannen 1681, var tapene ikke større enn at han greide seg godt, siden store verdier var plassert utenfor byen. Og arvingene ble sikret betydelige midler, som gav store muligheter i de neste generasjonene.

Tjøttagodset eller Tjøtta Gård eller Det Brodtkorbske gods er et gods sør på øya Tjøtta i Alstahaug.

Øyvind Skaldespiller og deretter sønnen Hårek av Tjøtta regjerte her rundt år 1000. Det er mulig at det da ble bygget en privat kirke her.

Fra rundt år 1300 eide Erling Vidkunsson gården. I 1350 gikk den over til å bli kirkegods, underlagt Nidaros, og etter reformasjonen ble den en del av kongens eiendommer i Nord-Norge (krongods).

Fogden i Helgeland, Peter Jakobsson Falck og hans etterkommere drev gården fra 1632, og hadde også et jektebruk der. Ved salget av krongodset i 1666 kom gården i Joachim Irgens eie, men den ble i 1675 solgt videre til kjøpmann Lorentz Mortensen Angell i Trondheim. Gjennom ekteskapet mellom dennes datter Rebekka Lorentzen Angell (1681-1735) og Anders Dass, gikk gården over til Dass-familiens eie.

Etter 1730 forfalt gården på grunn av uår og uenigheter. Isach Jørgen Coldevin, eier av Dønnesgodset, overtok i 1761, men bare få år etter, i 1767, kjøpte sorenskriver Niels Gierbrandt Brodtkorb Tjøttagodset. Godset forble deretter i Brodtkorb familiens eie til utpå 1900-tallet. Først overtok Johan Brodtkorb (d.e.), så sønnen Nils Brodtkorb, og siden dennes sønn Johan Brodtkorb (d.y.), som drev gården fra 1870 til 1879. En tid deretter var Johan Brodtkorb (d.y..) bestyrer på «den praktiske kvindeskolen» på godset. Frem til 1900 vedlikeholdte skolen et større hageanlegg.

Ved Johan Brodtkorbs død i 1918 gikk gården konkurs. Siden 1930 har staten vært eier, med en stasjon for saueavl og planteforskning, og siden 1975 også en stasjon innen akvakultur.

I dag heter gården Plantforsk Tjøtta og er på rundt 6800 dekar. På gården finner man hovedlåna fra 1700-tallet, hovedbygningen fra 1870 og stabbur. Tjøtta kirke fremstår i tredje utgave. Et nytt driftstun ble tatt i bruk i 1996.

---

Lorentz Mortensen Angell (født Lorentz Mortensen i Angeln, Slesvig-Holsten 9. mars 1626, død i Trondheim 30. juli 1697), var en dansk-norsk embetsmann og godseier.

Etter å ha vært handelsmann i Flensburg reiste han og brødrene i eget skip til Trondheim rundt 1650, der han antok navnet Angell. Han etablerte raskt en omfattende handelsvirksomhet, spesielt innen fiskeri. Angell var også rådmann i Trondheim i fjorten år. Senere overtok han også i 1675 en rekke eiendommer på Helgeland (487 gårder) gjennom sitt pant i konkursboet til Joachim Irgens. Smølagodset kjøpte han senere for 1000 riksdaler. I 1685 overtok han fra Irgens' kone hovedeierskapet i Røros Kobberverk.

Tross problemer med sjørøvere, storbrannen i Trondheim (1681) og periodevis svikt i fisket, var Angell ved sin død en av landets rikeste menn. Sønnen Albert Lorentzen Angell (1660–1705) var den av hans sytten barn som overtok det som ofte blir kalt «Angellgodset».

I 1653 giftet Lorentz Angell seg med den Hamburg-ættede Margrethe Hansdatter Puls (1631–1670). De fikk minst syv barn (seks sønner og én datter), blant annet Peter Lorentzen Angell, fogd til Helgeland, og Albert Lorentzen Angell. Etter hennes død giftet han seg med Abel Jespersdatter Rickert (1651–1683), og blant deres fem barn finner vi Rebekka Lorentzen Angell (1681–1735), som giftet seg med presten Anders Dass, dikterprest Petter Dass' sønn. Kort tid etter at han ble enkemann for andre gang giftet han seg i 1684 med Margrethe Pedersdatter Falck (1664–1712) av Tjøttagodset på Helgeland.

Lorentz Mortensen Angell regnes som stamfar for den norske «Angellslekten».

---

GEDCOM Note

Stilling: Rådmann i Trondhjem Fra landskapet Angel, den østlige del av det gamle Flensburg amt, kom ved midten av 1600'tallet til Trondhjem Han skapte en overordentlig omfattende forretningsvirksomhet i Trondhjem, hvor han omtales som byens største skatyder, var hovedparticipant i Røros kobberverk og eier av det Irgens'ske jordegods i Nordland med tilhørende fiske- og kongetiende

Skifte 8 okt. 1697, Trondhjem.3: Løsøre solgt ved auksjon 8430, derav gull for 539 og sølv 1416. Bygård 2000, parter i Røros kobberverk, brygge, avlsgård Selsbakk med Lagmannseng i Leinstrand, utleide gårder, grunner og plasser i byen, jordegods, derav Smølen og Helgeland gods, Vesterålen og Andenes fogderis tiende, Lofoten do., skibsparter. Brutto 86825, gjeld 75084, dertil uvisse fordringer 16237. Sluttet 30. okt. 1699..

Lorentz Mortensen ANGELL [669] 9 Mar 1626 - 30 Jul 1697 OCCUPATION: Rådmann i Trondheim

BIRTH: 9 Mar 1626, Nordgaard, Angeln, Schleswig DEATH: 30 Jul 1697, Trondhjem NATURALIZATION: 1677, Fikk skjøte på Smøla. 17 barn Father: Morten PETERSEN Mother: Anna PETERSDATTER

Family 1 : Margrethe Hansdatter PULS MARRIAGE: OKT 1653 +Morten Lorentzen ANGELL +Hans Lorentzen ANGELL +Albert Lorentzen ANGELL Lorentz Lorentzen ANGELL +Peter Lorentzen ANGELL +Lorentz Lorentzen ANGELL

Family 2 : Abel Jespersdatter RICHARD MARRIAGE: 6 Aug 1671 +Margrethe Lorentzdatter ANGELL +Jochum Lorentzen ANGELL Anna Catharina Lorentzdatter ANGELL +Jonas Lorentzen ANGELL +Rebekka Lorentzdatter ANGELL

Family 3 : Margrethe Pedersdatter P. FALCHENBERG MARRIAGE: 1684, Trondheim +Abel Margrethe ANGELL

---

GEDCOM Note

http://www.storenorskeleksikon.no/.nbl_biografi/Lorentz_Mortensen_A..., Angelen i Schleswig (Schleswig-Holsten), og regnes som slektens stamfar i Norge. Ved dyktighet og sparsomhet lykkedes det familien å samle en formue som uten sammenligning var den største i Trondheim og en av de største i Norge. Han var gift 3 ganger og fra hans 17 barn stammer således de som kan regnes for nærmeste slekt til Angell familien. Den betydeligste av sønnene var Albert Lorentzen A. 1660 - 1705, president, cancelliråd, assessor Oberbergamtet. rtensen Angell 1630 - 1679, som også var kjøpmann i Trondheim med stor familie. En annen årsak var de mange barn, og til slutt at de forskjellige stamtavlene bare følger opp til en av stamfedrene. 9 Mar 1626 - 30 Jul 1697* BIRTH: 9 Mar 1626, Norgaard, Angeln, Schleswigly 1 : Margrethe Hansdatter PULS 5. Lorentz Lorentzen ANGELL 6. +Peter Lorentzen ANGELL 7. +Lorentz Lorentzen ANGELL 2. +Jochum Lorentzen ANGELL 5. +Rebekka Lorentzdatter ANGELL * MARRIAGE: 1684, Trondheim i Angeln, Slesvig-Holsten 9. mars 1626, død i Trondheim 30. juli 1697), var en dansk-norsk embetsmann og godseier.Trondheim rundt 1650, der han antok navnet Angell. Han etablerte raskt en omfattende handelsvirksomhet, spesielt innen fiskeri. Angell var også rådmann i Trondheim i fjorten år. Senere overtok hanogså i 1675 en rekke eiendommer på Helgeland (487 gårder) gjennom sitt pant i konkursboet til Joachim Irgens. Smølagodset kjøpte han senere for 1000 riksdaler. I 1685 overtok han fra Irgens' kone hovedeierskapet i Røros Kobberverk.rt Lorentzen Angell (1660-1705) var den av hans sytten barn som overtok det som ofte blir kalt «Angellgodset».1631-1670). De fikk minst syv barn (seks sønner og én datter). Etter hennes død giftet han seg med Abel Jespersdatter Rickert (1651-1683), og blant deres fem barn finner vi Rebekka Lorentzen Angell(1681-1735), som giftet seg med presten Anders Dass, dikterprest Petter Dass' sønn. Kort tid etter at han ble enkemann for andre gang giftet han seg i 1684 med Margrethe Pedersdatter Falck (1664-1712) av Tjøttagodset på Helgeland.m har hatt, var det Angellske handelshus. Firmaets formue er således i sin tid opgitt til 6 tønner gull, og Thomas Angell, som var husets siste chef, omtales i historien som nordens største kjøbmann.en for slekten Angell i Norge — Lorentz Mortensen Angell — kom fra Angelen i Holstein til Trondhjem omkring 1650 og etablerte sig som kjøbmann. Hans bedrifter fikk meget snart et veldig omfang både på inn- og utland. Foruten sin handel og sine skibsfartsforretninger eiet han i slutten av århundret næsten en tredjedel av Røros kobberverk, samt Tjøtta gods med tilhørende 400 gårder i Nordland og Lofoten, Vesterålen og Andenes kongetiende. Disse Nordlandsgods og kongetiende var i sin tid krongods, men blev omkring 1665 av kong Fredrik den III solgt til kammertjener Irgens, og efter ham kom disse herligheter i 1692 i det Angellske handelshus' eie. Lorentz Angell var gift tre ganger og hadde 18 barn. Han døde 1697.ells sønner, og derfor blev det ham som overtok farens store handelshus, men det kunde ikke være noen lettvint sak å utløse alle arvinger og overta disse veldige landeiendommer.at Albert var den betydeligste, så menes det formentlig at han var den rikeste og derfor kunde utløse sine søskende. Saken var den at Albert Angell hadde en rik frue. Han var nemlig gift med Sara Thomasdatter Hammond, og med henne kom han også i besiddelse av de store eiendommer som hennes far kjøpte i Selbu og Tydalen. Albert Angell var født i 1660. Han overtok det Angellske handelshus omkring 1697, blev i 1704 av kong Fredrik den fjerde utnevnt til kanselliråd og assessor i Oberbergamtet. Han var også president og en av byens mest ledende menn.d Sara Hammond 9 barn. Av disse opnådde kun 4 den voksne alder, nemlig to døtre — den ene gift-med magister Nils Krog, rektor ved Latinskolen, den annen med kammerherre Sti Tønsberg Schøller, samt sønnene Lorentz og Thomas Angell. Albert Angell opnådde kun å være chef for det Angellske handelshus i 8 år. Han døde allerede i 1705 — 45 år gammel. Albert Angell og hans hustru Sara Hammonds sarkofager står i det Angellske gravkapell i Domkirken.en med kjøbmann og rådmann Søren Bygball. L ekteskapet med ham hadde hun datteren Katrine som blev gift med generalløitnant Johan Mangelsen. Frå disse nedstammer på mødrenes side grev Hermann Wedel Jarlsberg, hvis ætlinger nu er de nærmest beslektede av Thomas Angell.v dimittert av rektor Borch frå Trondhjems Katedralskole 1709. Umiddelbart efter blev brødrene sendt til Kjøbenhavns universitet for å studere. Efter flere års studium dersteds opholdt de sig vedflere universiteter i utlandet, deriblandt Oxford og Leyden. Dessuten opholdt brødrene sig i de fleste større forretningsbyer i Tyskland og Holland, og fornemmelig i England og Irland, hvortil de var knyttet både ved forretningsforbindelser og slektskap. I hele 9 år opholdt Lorentz og Thomas Angell sig i utlandet for å utdanne sig, og deres merkantile og almene dannelse stod meget høit.I 1717 døde fru Sara Hammond Angell (Bygball), og samme år overtok brødrene sine foreldres store forretninger i Trondhjem under firmanavn Lorentz og Thomas Angell. Dei heter at Thomas Angell var den mest fremragende, og hans eldre bror anerkjente hans overlegenhet, hvorfor Thomas blev firmaets hovedchef.e, og det var spesielt brødrenes bankierforretning som fikk stor betydning for gjenreisningen av næringslivet efter den 11-årige store nordiske krig.te europeiske byer, og den Angellske bankierforretning blev stadig benyttet av byens kjøbmenn til forretninger både på inn- og utland.310.pdf70. 39 år, 29 dager gammel. 7 sønner og 3 døtre.gift med Lage Jensen. 1 barn, død som spedbarn.dssted Trondheim. Kjøpmann, gods- og bergverkseier. Foreldre: Morten (el. Marten) Petersen og Anna Pedersdatter. Gift 1) 1653 med Margrethe Hansdatter Puls (11.2.1631–7.3.1670), datter av kjøpmann Hans Puls (død 1660); 2) 6.8.1671 med Abel Jespersdatter (1651–1683), datter av fogd i Helgeland Jesper Hansen og Margrethe Falch; 3) 1684 med Margrethe Pedersdatter (Falchenberg?) (død 1713). Tok navnet Angell, etter området han kom fra, da han slo seg ned i Trondheim omkring 1650. Far til Hans Angell (1658–1728; se NBL1, bd. 1) og Albert Lorentzen Angell (1660–1705); farfar til ThomasAngell (1692–1767); farfars farfars farfar til Henrik Angell (1861–1922).odseier i Midt- og Nord-Norge.rs kjent om Lorentz Mortensens foreldre. Mange flensburgske kjøpmenn og skippere tok del i fiskehandelen langs norskekysten, og flere av dem slo seg ned i Trondheim fra midten av 1600-tallet og fremover. Lorentz Mortensen var en av dem. Han kom til Trondheim omkring 1650 sammen med den to år eldre broren Morten og søsteren Marrin.rmålet med Margrethe Hansdatter Puls 1653. Med dette ekteskapet kom Lorentz Mortensen inn i det øverste sjiktet av kjøpmenn i byen, de som drev med utenlandshandel. Etter hennes onkel overtok ekteparet en gård i det beste kjøpmannsstrøket i byen, i Krambugata. Margrethe Puls døde 1670, etter å ha født seks sønner, hvorav fem levde opp, blant dem Albert Angell.ne var Abel Jespersdatter. Med henne kom Lorentz Angell inn i en rik og mektig slekt på Helgeland, som knyttet ham nærmere til de viktige fiskeridistriktene. Abel Jespersdatter døde 1683, etter å ha født ti barn, hvorav seks levde opp. Lorentz Mortensen giftet seg igjen året etter med Margrethe Pedersdatter, enke etter Lauge Jensen, som hadde hatt en posisjon i kobberhandelen. Med henne fikkhan en datter. Med sine to første koner fikk Lorentz Mortensen betydelige økonomiske midler, med alle fikk han viktige forbindelser, med henholdsvis det øverste kjøpmannssjiktet i Trondheim, med eksportinteressene i fiskeridistriktene og med kobberhandelen.e viktigste eksportvarene, men ble supplert med mindre mengder andre varer, som produkter fra hvalfiskeriet (som han deltok i i 1660-årene), geiteskinn, slipesteiner, hasselnøtter og annet. Til gjengjeld importerte han varer fra utlandet: krutt som innsatsmiddel i bergverksindustrien, og korn, mel, malt, salt, tobakk og tekstilvarer, spiker, murstein og takstein, kobberkjeler, jerngryter og tinntallerkener – varer beregnet for salg i byen, til fiskerne i Nordland til gjengjeld for fisken, til bergverksarbeidere og verksbønder på Røros og Løkken og til bøndene ellers i distriktet. For å drive utenrikshandelen ble Lorentz Mortensen også skipsreder og nevnes fra 1664 og fremover som medeier i mange skip. Risikoen for forlis og for å bli oppbrakt av kapere i krigstid gjorde at partsrederi var vanlig på denne tid. Faren var reell, og Lorentz Mortensen opplevde at tre av de skip han var medeier i ble oppbrakt 1688.eiendomsinteresser. Joachim Irgens var viktigste eier ved Røros kobberverk, og Lorentz handlet med hans kobber. Irgens, og etter ham hans enke, fikk problemer med å betale innskuddene til verket ogkom i gjeld til kobbereksportørene. Irgenspartene ble etter et kommisjonsoppgjør overlatt til kreditorene 1681 og 1685, og dette var bakgrunnen for at Lorentz Mortensen 1685 satt med 50 av de 180 partene i Røros kobberverk. Irgens hadde også store godseiendommer i Nordland og Troms, og dette ble også utlagt til kreditorene. Ved dette oppgjøret fikk Angell et jordegods i Helgeland på 487 gårder med tilsammen 868 leilendinger. I tillegg fikk han kongetienden av Lofoten, Vesterålen og Andenes. Smølagodset på Nordmøre kjøpte han 1677 av rentemester Henrik Müller.n bygde opp sin formue før 1681. Da inntrådte det et vendepunkt. Den storbrannen som la det meste av Trondheim øde det året, rammet ham hardt. Store mengder handelsvarer brant opp, og kunne dermedikke realiseres i penger. De nedbrente bygningene måtte reises på nytt, og det kostet penger. Kanskje tapte han også på at skip brant opp på elven. Større var likevel tapene på bergpartene somhan nå ble eier av. De kostet mye i driftsmidler, men gav lite utbytte i denne perioden. Den fortjenesten han tidligere hadde hatt på å forhandle “Irgenskobber”, ble snudd til tap. Samtidig var fisket dårlig i disse årene, og gav mindre utbytte enn ventet. Resultatet ble at Angell kom i betydelig gjeld til sine forretningsforbindelser i Amsterdam, som var det viktigste markedet for kobberet og tidens finansmarked. Sønnen Albert Angell konkluderte med at Lorentz Mortensen var “en ruineret mand”, noe som må tas med en klype salt. Riktignok hadde han betydelig gjeld, men også betydelig formue.bereksporten. Noe ble dekket opp med fiskeeksport. Da også fisket sviktet, ble løsningen den tredje bransjen han var involvert i: han måtte stille jordegods i pant for den gjelden han hadde opparbeidet seg i Amsterdam. Den fjerde forretningsgrenen, kramhandel med importvarer, må også ha gitt ham betydelige inntekter. Han klarte hele tiden å holde handelen gående slik at han kunne tjene på proviant- og kramhandelen i distriktet. Samtidig fungerte han både før og etter brannen som en betydelig långiver eller “bank” lokalt, og kunne heve renteinntekter av det. Jordegodset gav ogsåinntekter i form av landskyld, om enn mindre enn forutsatt ved overtagelsen. Jordegods og obligasjonslån gav lave, men forholdsvis sikre profitter, og betydde en sikkerhet. Spredningen gjorde dermedat katastrofer i en forretningsgren eller i forbindelse med brann ikke slo ham helt ut, og han hadde stadig et grunnlag å bygge forretningene opp igjen på etter tilbakeslag.e kjøpmann, var Lorentz Mortensen Angell også en del av byens styrende elite. 1665 nevnes han som en av fire bykapteiner, 1671 ble han utnevnt til rådmann i byen, og 1684 nevnes han som Vår Frue kirkes verge, en posisjon hans første svigerfar Hans Puls hadde hatt tidligere.teskap. Smølagodset tilfalt enken, mens Rørospartene ble delt på alle barna. Albert Angell fikk utlagt tre Rørosparter i morsarv og en Rørospart i farsarv. I tillegg til jordegods og bergparter ble andre, mindre betydelige midler og utestående fordringer fordelt på arvingene. Selv om Lorentz Mortensen nok hadde fått et alvorlig tilbakeslag etter brannen 1681, var tapene ikke større enn athan greide seg godt, siden store verdier var plassert utenfor byen. Og arvingene ble sikret betydelige midler, som gav store muligheter i de neste generasjonene.eller Det Brodtkorbske gods er et gods sør på øya Tjøtta i Alstahaug.en privat kirke her.ord-Norge (krongods).gens eie, men den ble i 1675 solgt videre til kjøpmann Lorentz Mortensen Angell i Trondheim. Gjennom ekteskapet mellom dennes datter Rebekka Lorentzen Angell (1681-1735) og Anders Dass, gikk gården over til Dass-familiens eie.skriver Niels Gierbrandt Brodtkorb Tjøttagodset. Godset forble deretter i Brodtkorb familiens eie til utpå 1900-tallet. Først overtok Johan Brodtkorb (d.e.), så sønnen Nils Brodtkorb, og siden dennes sønn Johan Brodtkorb (d.y.), som drev gården fra 1870 til 1879. En tid deretter var Johan Brodtkorb (d.y..) bestyrer på «den praktiske kvindeskolen» på godset. Frem til 1900 vedlikeholdte skolen et større hageanlegg.nnen akvakultur.tredje utgave. Et nytt driftstun ble tatt i bruk i 1996.var en dansk-norsk embetsmann og godseier.en omfattende handelsvirksomhet, spesielt innen fiskeri. Angell var også rådmann i Trondheim i fjorten år. Senere overtok han også i 1675 en rekke eiendommer på Helgeland (487 gårder) gjennom sitt pant i konkursboet til Joachim Irgens. Smølagodset kjøpte han senere for 1000 riksdaler. I 1685 overtok han fra Irgens' kone hovedeierskapet i Røros Kobberverk.e, storbrannen i Trondheim (1681) og periodevis svikt i fisket, var Angell ved sin død en av landets rikeste menn. Sønnen Albert Lorentzen Angell (1660–1705) var den av hans sytten barn som overtok det som ofte blir kalt «Angellgodset».nt annet Peter Lorentzen Angell, fogd til Helgeland, og Albert Lorentzen Angell. Etter hennes død giftet han seg med Abel Jespersdatter Rickert (1651–1683), og blant deres fem barn finner vi Rebekka Lorentzen Angell (1681–1735), som giftet seg med presten Anders Dass, dikterprest Petter Dass' sønn. Kort tid etter at han ble enkemann for andre gang giftet han seg i 1684 med Margrethe Pedersdatter Falck (1664–1712) av Tjøttagodset på Helgeland.