Mathis Mortenson Hähmä

Jeg har tatt opp spørsmålet om hva som dokumenterer at han var av ætten Rusainen/Hähme da alder ikke passer med de anførte foreldrene som bodde i Rosanstorp i Långerudskogen og som ble gift i september i 1717. Den anførte far Mårten Anderson(Mortenson) var soldat i 1696 med adresse i Tväråna i Östmark og ble trolig født i ca. 1676. Mor Anna bodde som enke i Rosanstorp ved mantallet i 1737 etter mannens død
Deres første barn ble født i Rådomskogen i februar 1720 og døpt Karin, Fra mtl i 1729 bodde de i Rosanstorp.
Rusanen navnet og Hämälainen forekom flere steder på den tid, men anført far Mårten Andersson er meget tvilsom da alder passer dårlig mellom sønn og far.

Gottlund skrev i sine memoarer at ætten i Græsberget het Hähmä, men også Rusanen blir nevnt https://www.nordvarmland.com/istid/page.php?id=2505

24.7.2022
Hans Petter Engh

• Trolovelse i august 1728 https://media.digitalarkivet.no/view/9149/105?indexing=
• Copulerit i august 1728 i Brandval kirke https://media.digitalarkivet.no/view/9149/106?indexing=

Græsberget ( Krasperi), gnr.145.  Når Græsberget ble ryddet og bebygd første gang, kan ikke sies helt nøyaktig. Men at det ble på et senere tidspunkt enn mange har trodd, er utvilsomt. I 1686, da det ble en slags registrering over alle innflyttede finner, var ikke Græsberget nevnt engang. I  fogderiregnskapene, hvor blant annet skatter og bøter var innført, ble det undersøkt f.o.m. 1715 t.o.m. 1719 uten å finne noe om Græsberget, men det var den første  plassen som ble ryddet i den store Norskogen, men den har neppe vært bebodd før ca. 1720. Plassene ligger et godt stykke nord for berget med samme navn, men må utvilsomt ha fått navn etter dette. Vestre Græsberget ligger vel en kilometer sørøst for Finnveltvika ved sørenden av Skasen, med Liberget i sør og Merrakleiva (også kalt Merrakjølen eller Merraknarten) i nord. Østre Græsberget ligger et par kilometer videre sørøstover, øst for Futberget. Det bodde tydeligvis to husmannsfamilier i Græsberget helt fra begynnelsen, derfor går kanskje todelingen i østre og vestre tilbake på de første som bosatte seg her, og helt på slutten av 1700-tallet var det fire bruk her. Lehmoinen- familien i Barskjulet bodde først i Græsberget, men har da helst vært innerster.  Betydningen av navnet  Græsberget, eller Grasberget  som også noen hevder med tyngde er det rette navnet, er grei og opplagt, ettersom berget må ha vært  graskledt eller hatt spesielt godt eller mye gras. Navnet er selvsagt norsk, og sikkert eldre enn fra finneinnvandringens tid, ettersom det også finnes flere andre steder i Solør. I eldre kirkebøker for Grue er det lett å forveksle Græsberget på Brandval Finnskog med  Græsberget under Nes i Grue, og det gjør det ikke mindre forvirrende at bruket i Grue ofte kaltes vestre. Dessuten var både Græsberget i Grue og Græsberget i Brandval bebodd av finske folk. Den finske versjonen «Krasperi» er også tydelig mer norsk enn finsk, finske ord starter aldri med en konsonantforbindelse  som kr-. Ettersom det heter « gras» i Solør ( både blant finsk- og norskættede), er det utvilsomt « Græsberget» etter den gamle skriftformen, og slik har navnet vært stavet i matrikkelen. Sigfrid Pedersen Kauppinen  (død før 1750) var ifølge tradisjonen rydningsmannen av Græsberget. Kirkebøkene for disse strøk begynner først i 1712. Det første (eller eldste) sted en finner Græsberget nevnt i det hele tatt er år 1719. Her heter det «6 p. Trinitatis (16.7.) 1719 ved Grue kirke. Comm.  11. deriblant publ. Absolv.  Sigfrid Pederss. Græsberget for avhold over år og dag fra Alterens Sakramente.» En irettesettelse i kirken fordi han har vært for lenge borte fra nattverden. Omtrent 100 år senere fortalte folk til Gottlund at  Græsberget ble ryddet av Sigfrid Kauppinen. Sigfrid fortalte selv på tinget i Fryksände i 1731 at han hadde ryddet Græsberget med tillatelse fra eieren, oberstløytnant von Hirsch. Allerede i 1729 hadde Sigfrid flyttet tilbake til Sverige, der han brukte en del av  Gransjön i Östmark sammen med svigermora, og senere kjøpte han til flere småparter fra konas søsken. I 1730 ble Sigfrid stevnet for retten av Hans Hansen Græsberget for å ha solgt torpet Græsberget til Hans uten å ha hjemmel til det. Kjøpesummen  hadde vært ni daler, ei ku og ei geit (De to dyra var vurdert til 4 ½ daler til sammen). I 1731 hadde Hans Hansen solgt torpet  videre til Svenning Nilsen Dal. I 1720 bar Povel Povelsen (Foreldrene var visstnok Pål Henriksen Tysk,Tyyskiäinen og Gjertrud Henriksdatter som var i Rotneberget i 1686) og hustru Kari Mathisdatter Græsberget til dåpen barnet Anne . De ble gift i Hof  i 1714.  Ekteparet flyttet senere til Askosberget, hvor de bosatte seg, og ble stamforeldre for den senere slekten i Askosberget. Mattis Mortensen (Rusainen/Hämä) kjøpte Græsberget av Sigfrid og bosatte seg på Vesterhaug gnr. 145, bnr.8. Mattis giftet seg 8  august 1728 med Lisbet Povelsdatter (Liukkoinen) fra Smedtorpet (Liukola). Han hadde da stedsnavnet Græsberget.  Kilde: Grueboka Finnskogen av Hans Marius Trøseid. Utgitt av Grue kommune 1990. Græsbergslekten. Redigert av L. P. Bråten. Utgitt 1953. Brandvalboka-Finnskogen slekts og gardshistorie. Av Rolf Amundsen og Bernt Olav Neskvern. Utgitt 2008 av Brandval Historielag i samarbeid med Kongsvinger kommune. Ministerialbok for Grue nr. 1. 1712-1748. 

* Begravet under no 6 den 19.2.1786 i Brandval kirke https://media.digitalarkivet.no/view/9151/175?indexing=

" Rusainen / Hähme "