Nicolay Filion

Niklas Filion var Johan Filions eldste sønn. Niklas hadde røtter i mange land og kulturer. De ulike navnene han ble registrert med i kirkebøkene og glassverkprotokoller, vitner om det. I Norge ble han både omtalt med de franskpregede navneformene Niklas og Nicholas og med den mer tyskpregede formen Nicolay. I regnskapsbøkene fra Kosta er han notert med den nordiske varianten av navnet Nils. Den navneformen må ha vært i bruk i Norge også, for datteren hans ble registrert som Johanne Maria Nielsdatter i folketellingen fra 1801. Niklas ble født rundt 1725, mest sannsynlig i Tyskland. Han må ha vært 11-12 år da familien reiste til Sverige første gang. Ungdomsåra tilbrakte han i Tyskland. Da familien kom til Sverige for andre gang, var Niklas en voksen mann. I 1753 reiste han til Norge hvor han bodde resten av livet.
Også i Norge flyttet han mye rundt. Niklas arbeidet både ved Nøstetangen, i Hurdal og på Biri for til slutt å ende opp ved Hadelands-verket. Han startet som vindusglassblåser, men lærte seg også å blåse flasker. Etter hvert gikk han over til å bli skjører, dvs. at han hadde ansvaret for fyringen av glassovnen. Av kompaniets korrespondanse framgår det at han fikk en eller annen form for yrkesskade som gjorde han delvis arbeidsufør. Skadens art er ikke nevnt, kanskje hadde han problemer med synet. Det var svært vanlig at eldre glassblåsere var nesten blinde. Allerede i 1778 fikk han innvilget pensjon, men han fortsatte å gjøre ulike typer småarbeid.
Niklas var neppe like stridbar som faren Johan, men spesielt from og føyelig var han ikke. I 1759 fikk unge Niklas refs av glasverksledelsen. «Nicolas Filion kand erindres herefter at tage sig vare for anstødelige ord, da ellers dend undskyldning at have talt dem for plaisir ei bliver antagen». Senere som godt voksen, nærmere 50 år gammel, kom han i slåsskamp med en dragon som kom til glasshytta for å kreve penger som Niklas skyldte. Dragonen ble så grundig banket opp ar kompaniet måtte dekke utgiftene til feltskjær.
Bildet av katolikken Niklas Filion må vi konstruere ut fra knappe notater i glassverkenes kopibøker og de lutherske kirkebøkene, kombinert med et ørlite hverdagsglimt fra skoleholder Hansens erindringer. Opplysningene spenner seg over en periode på 50 år. Vi vet at Niklas Filion var blandt dem som reiste til Christiania for å møte en katolsk prest både i 1761 og i 1775. Han ble registrert som katolikk ved sitt andre ekteskap i 1785 og ved begravelsen i 1811.
Etter streng katolsk teologi var Niklas Filion en frafallen. Han var gift to ganger, begge gangene med norske kvinner. Vi må regne med at han ved begge giftermålene måtte forplikte seg til å oppfostre sine barn i luthersk tro, i henhold til den konglige befalingen av 1745. Å inngå en slik forpliktelse var det samme som å frasi seg sin katolske tro. Vi vet også at den konglige forordningen ble fulgt. Dattern Johanne Maria ble konfirmert i den lutherske kirken. Fra Sverige har vi eksempler på at katolske prester nektet å gi sakramentet til katolikker i blandingsekteskap hvis barna ble oppdratt etter luthersk tro. Likevel må Niklas ha fortsatt å regne seg som katolikk, uavhengig den katolske kirkens doktriner og den lutherske statsmaktens påbud. Hvor hadde den fransk-tysk-svensk-norske Niklas sin tilhørlighet, etnisk og kulturelt? Vi vet at han ble karaktisert som «tysker» i Norge, men kanskje var identitet og tilhørlighet først og fremst knyttet til at han var glassblåser og katolikk. Niklas Filion er nevnt med noen linjer i skoleholder Hansens erindringer. Niklas døde mange år før Hansen ble født, men i barndomserindringene skriver han at de eldste ved verket kunne fortelle at «en gammel tysker, Niklas Filion» fisket abbor i en renne i myra i nærheten av glassverket på Hadeland. Hvorfor ble denne for så vidt trivielle fiskingen husket og gjenfortalt 25 år etterpå? Var det noe spesielt knyttet til den? På dette området kan vi bare gjette. Det slår meg at gamle Niklas kan ha fisket til fasten, og at det var det som gjorde hendelsen så spesiell ar den gikk inn som en del av fortellingene om «gamle dager». (Kilde Anne G. Minken).

Født ca.1725. Katolsk. Kom fra Sverige til Nøstetangen i 1753. Finnes på Hurdal i 1756 som forblæser ved kronglasshytta, CG s.21 Overføres til Biri som strekker i 1767, men vender tilbake til Hurdal i 1769. Hvor han har arbeidet sammen med sin far som strekker. CG s. 260. Blir overført til Hadeland i 1778, hvor han arbeider som buteljmaker. Etter nedleggelsen av den ene smelteovnen i 1784 blir han overført til kiselstampingen ved verket. s. 64 Ved folketellinga i 1801 er NF pensjonist ved verket, 76 år gammel.

Folketellingen 1801: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058261000400

Han kom fra Biri og var glassblåser