Nils (Niels) Ragnvaldsson

Nils (Nikolaus) Ragnvaldson
Á lífi (alive) 22. March 1453. Diplomatarium Norvegium I-XXIII, b. 18 s. 66: Nikolas Ragvaldssøn er sennilega rétti ritháttur á nafninu hans.

Rådmann i Bergen

Han bodde i Bergen og på Brandvik store . gnr 2/1 Stord

• 1416 Nils var født i Stockholm, Sverige sønn av Ragnvald Kønikesson , moren ukjent
• Nils var gift med Herborg Bårdsdatter og fikk gården Brandvik med henne De hadde barna Peder Nilsson Torsnes. Gotskalk Grimme Nilsson og Guttorm Nilsson
• 1446, 17. March. Brødrene Peder og Nikolas ser ut til å ha vært arvingene til slottsfogden och väpnaren Olof Drake, fordi de fikk kjennelse om eiendomsretten til Olovs eiendom etter hans død: Erkebispen af Upsala, Biskoppen af Strengenes og 6 Adelsmænd afsige efter Kong Kristofers Befaling Dom mellem Presten Hr. Peder Ragvaldssøn og hans Broder Nils Ragvaldssøn paa den ene Side samt Hr. Ulf Pederssøn, Johan Gedde og Jøns Krabbe paa Hr. Peder Lykkes Vegne paa den anden angaaende Gaarden Myraby med 2 underliggende Thorp i Husaby-Byring Sogn i Strengenes Bispedømme, hvilken tilkjendes Brødrene, da Jeppe Drake ulovlig havde solgt den til Jøsse Erikssøn (Diplomatarium Norvegium bind I-XXIII, b. 16 s. 155). [Sign Anna Petursdottir].
• 1475 I følge de såkalte «tänke-böckerna» (nedtegnet i Stockholm), besøkte rådmann i Bergen, «Niels ragualsson» Stockholm i desember 1475. Han hadde to formål med dette besøket. Dels skulle han bistå i forbindelse med en testamentarisk gave fra en kollega (rådmann Anders Nilsson) til byens Storkyrka. Saken gjaldt donasjon av et sølvbelte. Det andre formålet var å ivareta sine egne interesser i forbindelse med en arvesak. På slutten av sitt opphold i Stockholm solgte Nils en «tomt och en källare» til skomakeren Gottskalk Magnusson Hage som Nils kaller sin nære slektning. Omtrent samtidig hadde Nils i retten krevd hustru Elin, «en överskärareänka» for fire mark. Dette kravet måtte Nils gi opp, en av disse to personene, Gottskalk og Elin, blir i Lambergs analyse nøkkelpersonene i opprullingen av forfedrene til Nils. Lamberg tolker dette slik at det er helt usannsynlig at en rådmann i Bergen skulle ha skaffet seg en eiendom i Gamla Stan i Stockholm med sikte på f.eks. forretningsmessig utleie. Eneste alternativ synes å være at Nils må ha fått eiendommen gjennom arv, og at eiendommen må ha tilhørt en av hans nære slektninger.
• 1496 Nils døde kanskje på gården Brandvik på Stord

Kilde:

1. http://slektsforskning.com/login/person/anetre/tekst/Gottskalk%20Er...
2. http://nermo.org/slekt/d0031/g0000072.html#I27625

Diplomatarium Norvegium:
https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi...

Om Olav Drake:

• https://sok.riksarkivet.se/sbl/Presentation.aspx?id=17639
• https://sok.riksarkivet.se/sbl/Presentation.aspx?id=17617

  ---

Foreldre: Ragnvald Niclasson og datteren til Køneka Gotskalkson

Niels giftet seg med Herborg Bårdsdtr. Torsnes, datter av Bård Sigurds. Torsnes og Gyrid Thorbergsdtr. Berge, i 1452 i Jondal. (Herborg Bårdsdtr. Torsnes ble født omkring 1420 i Torsnes, Jondal og døde i 1497 i Torsnes, Jondal.)

Stora Brandvik er truleg ein svært gamal gard. Han er ogein av dei gardane som er ofte nemnd i eldre skrifter. Det kjem vel mykje at at han var «Sædegaard»,(dvs. setegard eller bustad) for ymse adelsmenn. Han er nemnd som «adelig sæde­gaard» so seint som i 1611.

I 1452 er nemnd ei Gjertrud Eriksdtr. som lenge hadde butt i Brandvik saman med far sin, Erik Eriksson. Han var av Galt-ætti, og truleg bror åt Gaute Eriksson Galt på Hatteberg i Kvinnherad. Omlag same tid er Gyrid Torbergsdtr. nemnd som eigar av Brandvik. Ho vart gift med Bård Sigurdsson til Torsnes i Jondal som og var av Galt-ætti. Ættefaren til denne ætti var lendmannen Gaut på Ænes, som levde på 1150-talet. Millom ætlingane hans var det mange gjæve menn og kvinnor, og fleire av dei vart buande i Sunnhordland. Etterkomarar av dei bur der den dag i dag.

Bård Sigurdsson og Gyrid hadde dotteri Herborg. Ho var gift med Nils Ragnvaldsson som fekk Brandvik med henne. Han levde i siste halvdel av det 15. hundreåret og var son til lagmann, riddar og riksråd Ragvald Nilsson på Steig i Gudbrandsdalen, truleg ein bror til hovudsmannen på Bergenhus, Olav Nilsson til Talgøy, som vart drepen av hanseatane i ei kyrkja i Bjørgvin 1455. Nils og Herborg hadde fleire søner: Peter Nilsson til Torsnes, Gudtorm Nilsson, som var lagmann i Bjørgvin. Han var far til Jon Gudtormsson, den fyrste evangeliske biskopen i Stavanger, Godskalk Nilsson, som var bisp i Holar på Island.

Dei hadde dotteri Astrid óg. Ho var gift med Orm Eriksson, som var borgarmeister i Stavanger. Son deira var den Erik Ormsson som vart gift med Kristina Torsteinsdtr. på Vatna (av Smørs-ætti). Desse to hadde dotteri Elin Eriksdtr. som vart gift med den norske adelsmannen Jon Gautesson «til Sveden i Find­aas». (Sveio høyrde til Finnås prestegjeld då.) Han er nemnd som «Jon Gautesson til Semb (Seim) og Kierland», gardane hans i Kvinnherad. Han åtte Brandvik óg. Den garden hadde vel kona hans fått på odel etter bestemori, den før nemnde Astrid.

Jon var -sjølv av Smørs-ætti. Han og Elin hadde både søner og døtre. Ein av sønene var Erik Jonsson til Brandvik. Han budde i Brandvik ei tid, men so flytte han til Ådland, og døydde der 1646. (sjå gnr. 28). Erik Jonsson var sjølv fri-fødd adelsmann, men han miste - adelskapen med di han gifte seg med ei ufri (dvs. uadeleg) kvinna, Susanna Pedersdtr. truleg ei syster til Tysnes-presten Rasmus Pedersson. Men jordagodset sitt fekk han berga, og soleis vart garden sjølveigande bondegods. Ætti hans har sete i Stora-Brandvik, son etter far, heilt ned til det siste, og på Ådland gjer dei det enno.

Stord Bygdebok

Ola Høyland

s20-21

Nikulás Rögnvaldsson Fæddur (1430) Frá Þórsnesi í Harðangri í Noregi. Nafn hans er stundum ritað Niels í norskum heimildum. Heimildir: Longætt.1495, Æ.A-Hún.8.13, slektsforskning.com