Nils Sigurd Nilsen Aas

Nils Sigurd Nilsen Aas

Sløydlærer på Vågan Folkehøgskole, møbelsnekker

Eget hjem i Gruva, Sakshaug vestre fra 1949 til 1977 - gnr 3/12 Inderøy

Eget hjem i Yttergruva, Sakshaug vestre fra 1977 til 2000 - gnr 3/20 Inderøy

• 1910 Nils Sigurd ble født den 25. juni på Aas søndre. Foeldrene var Nils Johansen Aas og Johanne Sofie Olausdatter Hatling på Aas søndre
• 1910 Han ble døpt i Sakshaug kirke 27. august, faddere var Johannes Li og kone, Sofie Vist Sakshaug, Steffen Vist Sakshaug
• 1910 Folketelling: Sigurd N bor sammen med foreldre, søsken og besteforeldre på Aas
• 1925 Nils Sigurd Ås ble konfirmert i Sakshaug kirke med karakteren mykje godt
• 1943 Ragnhild og Sigurd giftet seg seg i Sakshaug kirke. De fikk 3 barn, Ingvild, Sissel og Harald
• 1943 De bodde først sammen med hans mor på Aas søndre.
• 1949 Sigurd og Ragnhild bygde og flyttet til eget hjem Gruva
• 1977 De bygde seg kårbolig på eiendommen og flyttet dit. Kårboligen fikk navnet Yttergruva.
• 2000 Ragnhild og Sigurd flyttet til Inderøy sjukeheim
• 2003 Ragnhild dør 20 mai og og Sigurd dør 19 september 2003, begge på Inderøy sjukeheim Han blir gravlagt den 25 september på Sakshaug gml. kirkegård

Omtale om av Sigurd:

Sigurd voks opp sammen med foreldre og søsken og besteforeldre på Aas øvre. Besteforeldrene og bestemorens søster enken Serina hadde eget hushold. Totalt var de 10 personer med stort og smått.

En historie fra barndommen: "Brødrene Inge og Sigurd holdt mye sammen, de var så gjevngamle som de kunne være uten å være tvillinger og de laget seg et eget språk som ingen andre kunne forstå eller bruke utenom navnet på guttene: Sigurd bar navnet DULLUL og Inge var DATAT. En gang de satt på Aas og smidde på hvert sitt trestykke glapp kniven for Inge, dette førte til at han skar Sigurd kraftig i en finger, (merket hadde han til sin dødsdag). Sigurd ble sint, tok kniven sin og sa "Æ ska skjæra av deg haue" Han reiste seg og satte i gang, Da kom det en voksen til og handlingen ble stoppet, men Inge hadde et stort arr på nakken hele sitt liv."

Det var aldri noe spørsmål om hva Sigurd skulle bli, Æ vaks opp attmed høvelbenken hans far, og beundra arbeidet hans. Æ drømt om at æ skull bli en likens snekker som han. Faren døde den dagen Sigurd fylte 17 år, Sigurd startet å arbeide med broren Ivar i snekkerstua på Aas før de flyttet ned verkstedet på Straumen i 1932.

Æ va itj nån utlærd snekker, men æ hadde en bror, Ivar, som va nån år elder. Og av han lærd æ litt mer. Vi arbeidd sammen og æ fikk litt erfaring på den måten. Det e også en annan ein som æ gjern vil takk for det æ lærd i ungdommens år. Det e en snekkermester på Steinkjer, hain Østerås. Æ arbeidd itj ein dag på verkstedet hans, men æ va innom der mang gong og snakka med han. Han ga mæ mang gode råd.

Han gikk et år som elev på Sund Folkehøgskole, og gikk deretter i lære på Steinkjer. Hvor han tok svennebrev i 1935. En kommode han lagde fikk glimrende omtale i Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tiende 8. desember 1936. Æ mått først tegn det hele i 1-10 og så lag ei arbeidstegning. Da dæm, godkjent den, bestemt dæm kor lang tid æ kunn få bruk på å lag kommoden. Æ fekk 28 daga, og det klara seg bra. Sigurd fikk gullmedaljen på jubileumsutstillingen i Levanger i 1936 for kommode, skrin og skap.

Etter dette fikk han stillingen som sløydlærar ved Vestmar folkehøgskole i Drangedal, Telemark. Men 14 dager før han skulle tiltre stillingen ble han hardt angrepet av poliomyelitt og fikk betydelige varige lammelser i venstre hand. Legene trodde det var umulig for han å komme i arbeid igjen - og det var snakk om uføretrygd, men Sigurd hadde en sterk vilje og han nektet å gi opp. Da han ble utskrevet fra Kragerø sykehus kom han hjem til Aas. I denne vanskelige tida - 1937 og framover - var det lite han maktet å utføre. Han hadde derfor god tid til å snakke med slektningene. Han skrev opp det de gamle fortalte og dette ble de første linjene til det skrivet om Aas-slekta som ble maskinskrevet i 1964.

Han hevet seg over sjukdommen på en måte som det står stor respekt av. Sigurd begynte så smått som snekker igjen, men av og til gikk det galt da den lamme venstrehånda falt ned på høvelen mistet han flere fingrer. I et avisintervju i 1980 sa han at det verste var å komme hjem å måtte finne nye metoder å jobbe på, metoder som tok hensyn til en lam tommel og en så godt som følelsesløs hånd.

Han fikk seg arbeid som formingslærer på Vågan folkehøgskole i Kabelvåg i 1939 og var der i 31 år. Under krigen ble skolen rekvirert av tyskerne, han reiste da hjem til Aas og arbeidde på snekkerverksted der.

Da han forlovet seg med Ragnhild i 1942 fikk hun en smykkeskap i forlovelsesgave, Dette var på utstillingen Tre snekkere i på Nils Aas kunstverksted i 2003 og fikk fin omtale i Trønder-Avisa.

De første årene bodde familien hans sammen med Sigurds mor i gamlestua Aas søndre og barna ble født der, Det var trange tider rett etter krigen, men i 1947 kjøpte de en tomt og bygde egen heim ”Gruva ” Senere bygde han et snekkerverksted , dette ble hans arbeidsplass i sommerhalvåret. Da han bygde hus på Inderøy hadde han utsikter til arbeid, men det gikk ikke slik, og yrkesvalghemmet som han var greide han ikke å få seg noe arbeid på Inderøy. Ragnhild og Sigurd bodde i Gruvar til i 1977, da bygde de seg et lite kårhus Yttergruva på endel av tomta . Yttergruva solgte de i 2000 for kr, 500 000,- de var blitt så skrøpelige av de måtte flytte på Sjukeheimen,

Sigurd var som sin far begeistret for empirestilen. - For det e så reine klare linja, og den virke så rolig. Den stilen e veldig nøye. Foruten et skatoll og flere møbler lagde han 43 vevstoler 36 klokkeskap i empirestil, 20 hjørneskap, 8 brurestoler, 22 bjørkestoler og et ukjent antall vogger. Han var en svært flink møbelsnekker og mange kom til han for å få laget og reparert møbler. Han var med på restaureringen av Sakshaug gml. kirke og lagde ny alterring og reparerte den gamle prekestolen. Dessuten har han laget brudestoler til Hustad kirke og Sakshaug kirke. Han arbeidet på verkstedet til han var langt over 80 år, på tross av at han hadde plager etter poliomyelitten som angrep han i unge år. Det var gjort flere intervjuer av han i Trønder-Avisa vedrørende hans arbeid.

Husarbeid deltok han ikke i, og naboene sa at han ikke kunne koke en kopp kaffe engang. Men han hadde omsorg for familien sin, det viser han da han bygde "kårhuset" som Ragnhild ønsket seg i 1975. Han hadde sterke meninger når fjernsynet kom, og ville ikke ha det i sitt hus - men ble overtalt av andre til å kjøpe et til kona si som var så mye hjemme alene. Sigurd leste mye og hadde stor interesse for samfunnsspørsmål og livsfilosofi noe som hans rikholdige boksamling bar preg av. Han kunne mange sanger selv om han ikke hadde sangstemme. Arne Garborg var hans favorittforfatter.

Jeg hørte aldri at han klagde over sin skjebne, og folk glemte nok at det var mange arbeidsoppgaver han ikke kunne utføre. Skulle han ta ned material som var over hodet på han måtte vi barna hjelpe til. Senvirkningene følte han på nervesystemet og han var plaget mye med angst. Sigurd var en svært rettskaffen mann, og han forsøkte alltid å gjøre det som var rett. I vanskelige saker tenkte han seg godt om før han tok en avgjørelse.