Væpner Olav Amundson Holter, Stjerne under Sparre

'I NST hefte nr. 4 fra 1994 finnes info om HOLTER-SLEKTEN på sidene 102-110.

Det finnes vel ikke en god nok kilde som kan bekrefte at han var bruker i Hvam Store gård i motsetning til Holter. Han kan som gammel ha bodd hos datter Tora og svigersønn Trond Sæbjørnsson i Hvam Store.

• Skandinavisk Historisk Magazin v/Tore H. Vigerust, side 25 https://www.slektogdata.no/_of/nye/Runar/1249/
• Nes på Romerike: Gardshistorie. Gården Holter https://www.nb.no/nbsok/nb/e20d56def66d011eb0d0646ac22c4429?lang=no...
• Nes på Romerike5: Gardshistorie. Gården Store-Hvam https://www.nb.no/nbsok/nb/45e199b3faadee287ff9d84889d24437?index=7...
• WikiTree om Trond (Hvam) Holter (abt.1470 abt. 1530) https://www.wikitree.com/wiki/Hvam-17
• Gamle Hvam Museum https://no.wikipedia.org/wiki/Gamle_Hvam_Museum

Olav Amundsson Holter giftet seg med Bothilda Svendsdotter som var datter av Ridder Svend Jonsson og Ingeborg Toresdotter, Byting , de bodde i Dingelvik i Vädbo Härad på Dal. Hennes eldste søster, Ragnhild Svendsdotter, giftet seg med sønn av Häradshøvding i Väne härad, Gudmund Torbjörnsson av Gumsehuvud slekten som er forfedre til den nordiske kongsslekten. Hennes yngre søster, Karin, tok over Dingelvik. Bothilda fikk sin arv i Norge og ble stammor for norske ætter.

Kilde: Boken Steneby, http://www.catshamans.se/m07medelor/07medelt.htm

I forhold til datidens navnetradisjon som varte helt fram til 1900-tallet, fikk barna navn etter forfedre og formødre som deres førstefødte datter; Tora, som antagelig ble oppkalt etter sin morfar Tore Byting til Stula, og Gyrid som også Olavs mor het.

Jeg vil henstille på det sterkeste til de som ønsker å fjerne profiler uten å begrunne dette med kildehenvisning og la det være før det er diskutert mellom følgere av profilen. Den som har fjernet Olav Amundsson Holters foreldre har også gjort dette tidligere i Halv Lilja slekten, uten å ha tilstrekkelig forhåndskunnskap og kilder. Den gang fikk jeg ordnet det ved å fremskaffe kilder i Roskildes kildemateriale. Jeg håper at vi kan ta en seriøs diskusjon før ting blir fjernet, slik at vi unngår ekstraarbeid.

http://www.cft-win.com/getperson.php?personID=I034762&tree=Norway Kan administrator sjekke om troverdigheten til denne nettsiden og stamfedre godkjennes i neste ledd?

Amund Jonsen Holter, sønn av Jon Holtesen og Ukjent, ble født før 1442 i Ænes, Kvinnherad, Hordaland og døde etter 1475 i Fenstad nordre, Nes, Akershus. Nevnt 1442-1482. Bodde på Romerike. Utsending fra Romerike til kongevalget i Lödöse 1482 da Christoffer av Bayern ble valgt til konge.

• Han hadde gården Holter ca 1475 i Nes på Romerike.

Amund giftet seg med Gyrid Bustad.

Barn i dette ekteskapet var:

i. Mats Amundsen. Mats giftet seg med Anna Fartegnsdatter.

ii. Anders Amundsen. Anders giftet seg med Gudrid Fartegnsdatter. Anders giftet seg deretter med Gunhild Pedersdatter.

iii. Erik Amundsen.

iv. Olav Amundsen.

Amund Jonsson Holter M, d. før 1480

Amund Jonsson Holter ble gift med en ukjent person .

Barn av Amund Jonsson Holter

• Olav Amundsson Holter+ f. b 1434, d. e 1503

Tilknytning til Nes på Romerike?

Dersom teorien ovenfor holder, altså at Erik, Anders og Mats var brødre, vil det være mulig å følge farsslekta til Matssønnene enda et par generasjoner bakover. I følge Steinnes het far til Erik, Anders og Mats (og Olav som var en fjerde bror) Amund Jonson. Det fins opplysninger om at Amund i 1474-75 eide gården Holter på Nes på Romerike, og at han på det tidspunktet trolig også bodde der sammen med sin kone som er kalt "hustrv Gyridh" og som ut fra hustrunavnet uten tvil tilhørte en adelsfamilie. Dersom dette stemmer, følger ytterligere to generasjoner: Far til Amund Jonson het Jon Holteson (trolig født midt på 1300-tallet) og bestefaren het Holte Gunnarson. For ytterligere opplysninger viser jeg til Steinnes' artikkel i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 8. 1)

1) Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957 Henning Sollied og R.P. Sollied: «Losna-ætten», NST, bd. I. 1927-28. Odd Handagård: Våre felles slektshistorie

http://slektsforskning.com/login/person/anetre/tekst/Anna%20Farteig...

Nevnt 1442 - 1475== Amund Jonsson, Andres Amundsson av våpen far. Han hadde sammen med sin bror Gudbrand Jonsson eid Rå og Råekra i Norderhov sogn på Ringerike, som gikk i arv til sønnen Andres Amundsson. Amund ble nevnt 1499 sammen med søskenbarnet Holte Gunnarsson. Han må være identisk med den "Omunder Jonssun" som er nevnt først av utsendingene fra Romerike til Kongevalgsmøtet i Lødøse 1442, med "Amundh Jonsson af Wabn" på Romerike 1462, og med den "Amund Jonsson" som 1474-75 eide og etter alt å dømme bodde på gården Holter i Nes og var gift med "hustv Gyridh" ( A.Steinnes)

Nevnt 1442-1475. Han må være identisk med Omunder Jonsson,som er nevnt først av utsendingene fra Romerike til kongevalgmøte i Lødøse 1442.

I 1499 blir Olav ilagt en stor bot på 30 lodd sølv for delaktighet i opprøret som endte i drapet på futen Lasse Skjold.

Kilde Nes Gardshistorie bind I, side 288

Olav Amundsson var Oluf Kalips' morfar, og den delen av Kalipsgodset som lå på Romerike, Ringerike og Hadeland må stamme fra ham eller hans forfedre. Vi vet i hvert fall at noe av godset hadde tilhørt hans far, Amund Jonsson, og en av disse gårdene er faktisk blant det godset Tosten skatter av i 1647. Olav hadde flere døtre, hvorav en ble gift til Solør. Vi antar derfor at kalipsinnløserne i Solør er hennes etterkommere.

De som løser inn Kalipsgods gjør det i kraft av odelsrett, ikke som arv. Dette innebærer at de som løser inn gods sjøl må stamme fra en tidligere eier av godset som eide det med odelsrett. Det har altså ingenting med Oluf Kalips' kone eller hans farsslekt å gjøre.

Om Roos/Rose - Holter - Rotnes se forum fra digitalarkivet: http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/99998-14186-roosrose-h...

Nevnt 1499

Han var bruker på Hvam Store gård i Nes kommune i Viken fylke Norge I dag Gamle Hvam museum:

• https://mia.no/gamlehvam
• https://no.wikipedia.org/wiki/Gamle_Hvam_Museum
• https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Gamle_Hvam_museum

Vakkert plassert på toppen av en bakke ligger Gamle Hvam. Med en slik plassering lå husene tørt, og jordene nedenfor fikk tilsig av gjødsel fra stall og fjøs. Med fritt utsyn til alle kanter kunne en følge med på arbeidet på jordene og se folk som nærmet seg gården langs bygdeveien.

Gamle Hvam museum består hovedsakelig av den tidligere storgården Store Hvam. Her har det vært fast bosetting og drevet jordbruk i mer enn 1500 år. Gården var i privat eie frem til 1908. Det er Viken fylkeskommune som i dag eier bygningene. Gamle Hvam er en del av stiftelsen MiA - Museene i Akershus.

Det var rike bønder som bodde på Hvam; bygningene her var atskillig større enn det som var vanlig ellers i bygda. Slik gården ser ut idag, må den ha sett ut omkring 1820, da det yngste huset på tunet - det vi idag kaller Gulbygningen - ble satt opp. Den prektige svalgangsbygningen og det majestetiske fjøset ble nok ansett som statussymboler i sin tid. Ukjente folk som reiste bygdeveien forbi Hvam, skjønte fort at her bodde det storfolk.

De store tømmerbygningene ligger harmonisk og godt i forhold til hverandre. Den store bua deler tunet på Gamle Hvam i to. Rundt inntunet finner vi innhusa, som var hus for folk på gården. Nedenfor bua ligger uttunet med hus for dyr, fôr og avlinger.

Kunstnere som Dagfin Werenskiold og Henrik Sørensen har hentet inspirasjon herfra til flere av sine illustrasjoner i Asbjørnsens og Moes folkeeventyr. I den praktfulle svalgangsbygningen fra slutten av 1720-tallet er der rike interiørutstillinger som viser hvordan storbonden på Romerike bodde i gammel tid. Ta deg tid til å lytte og fornemme! Kanskje hører du skrittene til Christen Hellesen som bodde her for 350 år siden? Eller ser du for deg den mektige Anne Antonidatter, som gjemte bort en sølvskatt under golvet i den søndre stua? Det stolte tuntreet står som det har gjort gjennom flere hundre år.

På det romslige tunet er det godt å slappe av fra en oppjaget og hektisk hverdag. Besøkende ved museet gir spesielt uttrykk for at de setter pris på den rolige, avslappede atmosfæren de opplever her.

Væpner, eller våpendrager, opprinnelig en adelig ung mann som for å forberede seg til ridderverdighet gjorde tjeneste hos en ridder og passet hans våpen. Væpneren bar sølvsporer som tegn på sin stilling. Senere ble væpner den laveste rangen innenfor riddervesenet.

I Norge i senmiddelalderen ble adelen delt i to rangklasser: riddere og væpnere. Riddertittelen gav høyest rang.

Væpner (dansk væbner, svensk väpnare, latin armiger) var i høy- og senmiddelalderen en betegnelse for en adelsmann som ikke var slått til ridder. Det var ingen rettslig forskjell mellom væpnere og riddere, men forskjellen var sosial: Væpnerne utgjorde lavadelen.

Forskjellen mellom væpnere og riddere oppsto i Norden på 1200-tallet, og fulgte mønsteret i de europeiske statene lenger sør, hvor ridderslaget var en forutsetning for å kalles ridder (latin miles). I løpet av 1200-tallet ble inndelingen gradvis innført i Norge til erstatning for de gamle adelsklassene som var beskrevet i Hirdskrå. For væpnere brukte man først betegnelsen sveinar á vápn (flertall), mens væpnare dukker opp omkring 1400. På dansk brukte man også betegnelsen svend og knabe.

https://snl.no/v%C3%A6pner

https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6pner

I NST hefte nr. 4 fra 1994 finnes info om HOLTER-SLEKTEN på sidene 102-110.

Det finnes vel ikke en god nok kilde som kan bekrefte at han var bruker i Hvam Store gård i motsetning til Holter. Han kan teoretisk som gammel ha bodd hos datter Tora og svigersønn Trond Sæbjørnsson i Hvam Store.

• Skandinavisk Historisk Magazin v/Tore H. Vigerust, side 25 https://www.slektogdata.no/_of/nye/Runar/1249/
• Nes på Romerike: Gardshistorie. Gården Holter https://www.nb.no/nbsok/nb/e20d56def66d011eb0d0646ac22c4429?lang=no...
• Nes på Romerike5: Gardshistorie. Gården Store-Hvam https://www.nb.no/nbsok/nb/45e199b3faadee287ff9d84889d24437?index=7...
• WikiTree om Trond (Hvam) Holter (abt.1470 abt. 1530) https://www.wikitree.com/wiki/Hvam-17
• Gamle Hvam Museum https://no.wikipedia.org/wiki/Gamle_Hvam_Museum

Olav Amundsson Holter giftet seg med Bothilda Svendsdotter som var datter av Ridder Svend Jonsson og Ingeborg Toresdotter, Byting , de bodde i Dingelvik i Vädbo Härad på Dal. Hennes eldste søster, Ragnhild Svendsdotter, giftet seg med sønn av Häradshøvding i Väne härad, Gudmund Torbjörnsson av Gumsehuvud slekten som er forfedre til den nordiske kongsslekten. Hennes yngre søster, Karin, tok over Dingelvik. Bothilda fikk sin arv i Norge og ble stammor for norske ætter.

Kilde: Boken Steneby, http://www.catshamans.se/m07medelor/07medelt.htm

I forhold til datidens navnetradisjon som varte helt fram til 1900-tallet, fikk barna navn etter forfedre og formødre som deres førstefødte datter; Tora, som antagelig ble oppkalt etter sin morfar Tore Byting til Stula, og Gyrid som også Olavs mor het.

Jeg vil henstille på det sterkeste til de som ønsker å fjerne profiler uten å begrunne dette med kildehenvisning og la det være før det er diskutert mellom følgere av profilen. Den som har fjernet Olav Amundsson Holters foreldre har også gjort dette tidligere i Halv Lilja slekten, uten å ha tilstrekkelig forhåndskunnskap og kilder. Den gang fikk jeg ordnet det ved å fremskaffe kilder i Roskildes kildemateriale. Jeg håper at vi kan ta en seriøs diskusjon før ting blir fjernet, slik at vi unngår ekstraarbeid.

http://www.cft-win.com/getperson.php?personID=I034762&tree=Norway Kan administrator sjekke om troverdigheten til denne nettsiden og stamfedre godkjennes i neste ledd?

Amund Jonsen Holter, sønn av Jon Holtesen og Ukjent, ble født før 1442 i Ænes, Kvinnherad, Hordaland og døde etter 1475 i Fenstad nordre, Nes, Akershus. Nevnt 1442-1482. Bodde på Romerike. Utsending fra Romerike til kongevalget i Lödöse 1482 da Christoffer av Bayern ble valgt til konge.

• Han hadde gården Holter ca 1475 i Nes på Romerike.

Amund giftet seg med Gyrid Bustad.

Barn i dette ekteskapet var:

i. Mats Amundsen. Mats giftet seg med Anna Fartegnsdatter.

ii. Anders Amundsen. Anders giftet seg med Gudrid Fartegnsdatter. Anders giftet seg deretter med Gunhild Pedersdatter.

iii. Erik Amundsen.

iv. Olav Amundsen.

Amund Jonsson Holter M, d. før 1480

Amund Jonsson Holter ble gift med en ukjent person .

Barn av Amund Jonsson Holter

• Olav Amundsson Holter+ f. b 1434, d. e 1503

Tilknytning til Nes på Romerike?

Dersom teorien ovenfor holder, altså at Erik, Anders og Mats var brødre, vil det være mulig å følge farsslekta til Matssønnene enda et par generasjoner bakover. I følge Steinnes het far til Erik, Anders og Mats (og Olav som var en fjerde bror) Amund Jonson. Det fins opplysninger om at Amund i 1474-75 eide gården Holter på Nes på Romerike, og at han på det tidspunktet trolig også bodde der sammen med sin kone som er kalt "hustrv Gyridh" og som ut fra hustrunavnet uten tvil tilhørte en adelsfamilie. Dersom dette stemmer, følger ytterligere to generasjoner: Far til Amund Jonson het Jon Holteson (trolig født midt på 1300-tallet) og bestefaren het Holte Gunnarson. For ytterligere opplysninger viser jeg til Steinnes' artikkel i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 8. 1)

1) Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957 Henning Sollied og R.P. Sollied: «Losna-ætten», NST, bd. I. 1927-28. Odd Handagård: Våre felles slektshistorie

http://slektsforskning.com/login/person/anetre/tekst/Anna%20Farteig...

Nevnt 1442 - 1475== Amund Jonsson, Andres Amundsson av våpen far. Han hadde sammen med sin bror Gudbrand Jonsson eid Rå og Råekra i Norderhov sogn på Ringerike, som gikk i arv til sønnen Andres Amundsson. Amund ble nevnt 1499 sammen med søskenbarnet Holte Gunnarsson. Han må være identisk med den "Omunder Jonssun" som er nevnt først av utsendingene fra Romerike til Kongevalgsmøtet i Lødøse 1442, med "Amundh Jonsson af Wabn" på Romerike 1462, og med den "Amund Jonsson" som 1474-75 eide og etter alt å dømme bodde på gården Holter i Nes og var gift med "hustv Gyridh" ( A.Steinnes)

Nevnt 1442-1475. Han må være identisk med Omunder Jonsson,som er nevnt først av utsendingene fra Romerike til kongevalgmøte i Lødøse 1442.

I 1499 blir Olav ilagt en stor bot på 30 lodd sølv for delaktighet i opprøret som endte i drapet på futen Lasse Skjold.

Kilde Nes Gardshistorie bind I, side 288

Olav Amundsson var Oluf Kalips' morfar, og den delen av Kalipsgodset som lå på Romerike, Ringerike og Hadeland må stamme fra ham eller hans forfedre. Vi vet i hvert fall at noe av godset hadde tilhørt hans far, Amund Jonsson, og en av disse gårdene er faktisk blant det godset Tosten skatter av i 1647. Olav hadde flere døtre, hvorav en ble gift til Solør. Vi antar derfor at kalipsinnløserne i Solør er hennes etterkommere.

De som løser inn Kalipsgods gjør det i kraft av odelsrett, ikke som arv. Dette innebærer at de som løser inn gods sjøl må stamme fra en tidligere eier av godset som eide det med odelsrett. Det har altså ingenting med Oluf Kalips' kone eller hans farsslekt å gjøre.

Om Roos/Rose - Holter - Rotnes se forum fra digitalarkivet: http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/99998-14186-roosrose-h...

Nevnt 1499

Han var bruker på Hvam Store gård i Nes kommune i Viken fylke Norge I dag Gamle Hvam museum:

• https://mia.no/gamlehvam
• https://no.wikipedia.org/wiki/Gamle_Hvam_Museum
• https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Gamle_Hvam_museum

Vakkert plassert på toppen av en bakke ligger Gamle Hvam. Med en slik plassering lå husene tørt, og jordene nedenfor fikk tilsig av gjødsel fra stall og fjøs. Med fritt utsyn til alle kanter kunne en følge med på arbeidet på jordene og se folk som nærmet seg gården langs bygdeveien.

Gamle Hvam museum består hovedsakelig av den tidligere storgården Store Hvam. Her har det vært fast bosetting og drevet jordbruk i mer enn 1500 år. Gården var i privat eie frem til 1908. Det er Viken fylkeskommune som i dag eier bygningene. Gamle Hvam er en del av stiftelsen MiA - Museene i Akershus.

Det var rike bønder som bodde på Hvam; bygningene her var atskillig større enn det som var vanlig ellers i bygda. Slik gården ser ut idag, må den ha sett ut omkring 1820, da det yngste huset på tunet - det vi idag kaller Gulbygningen - ble satt opp. Den prektige svalgangsbygningen og det majestetiske fjøset ble nok ansett som statussymboler i sin tid. Ukjente folk som reiste bygdeveien forbi Hvam, skjønte fort at her bodde det storfolk.

De store tømmerbygningene ligger harmonisk og godt i forhold til hverandre. Den store bua deler tunet på Gamle Hvam i to. Rundt inntunet finner vi innhusa, som var hus for folk på gården. Nedenfor bua ligger uttunet med hus for dyr, fôr og avlinger.

Kunstnere som Dagfin Werenskiold og Henrik Sørensen har hentet inspirasjon herfra til flere av sine illustrasjoner i Asbjørnsens og Moes folkeeventyr. I den praktfulle svalgangsbygningen fra slutten av 1720-tallet er der rike interiørutstillinger som viser hvordan storbonden på Romerike bodde i gammel tid. Ta deg tid til å lytte og fornemme! Kanskje hører du skrittene til Christen Hellesen som bodde her for 350 år siden? Eller ser du for deg den mektige Anne Antonidatter, som gjemte bort en sølvskatt under golvet i den søndre stua? Det stolte tuntreet står som det har gjort gjennom flere hundre år.

På det romslige tunet er det godt å slappe av fra en oppjaget og hektisk hverdag. Besøkende ved museet gir spesielt uttrykk for at de setter pris på den rolige, avslappede atmosfæren de opplever her.

Væpner, eller våpendrager, opprinnelig en adelig ung mann som for å forberede seg til ridderverdighet gjorde tjeneste hos en ridder og passet hans våpen. Væpneren bar sølvsporer som tegn på sin stilling. Senere ble væpner den laveste rangen innenfor riddervesenet.

I Norge i senmiddelalderen ble adelen delt i to rangklasser: riddere og væpnere. Riddertittelen gav høyest rang.

Væpner (dansk væbner, svensk väpnare, latin armiger) var i høy- og senmiddelalderen en betegnelse for en adelsmann som ikke var slått til ridder. Det var ingen rettslig forskjell mellom væpnere og riddere, men forskjellen var sosial: Væpnerne utgjorde lavadelen.

Forskjellen mellom væpnere og riddere oppsto i Norden på 1200-tallet, og fulgte mønsteret i de europeiske statene lenger sør, hvor ridderslaget var en forutsetning for å kalles ridder (latin miles). I løpet av 1200-tallet ble inndelingen gradvis innført i Norge til erstatning for de gamle adelsklassene som var beskrevet i Hirdskrå. For væpnere brukte man først betegnelsen sveinar á vápn (flertall), mens væpnare dukker opp omkring 1400. På dansk brukte man også betegnelsen svend og knabe.

https://snl.no/v%C3%A6pner

https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6pner

I NST hefte nr. 4 fra 1994 finnes info om HOLTER-SLEKTEN på sidene 102-110.

Det finnes vel ikke en god nok kilde som kan bekrefte at han var bruker i Hvam Store gård i motsetning til Holter. Han kan som gammel ha bodd hos datter Tora og svigersønn Trond Sæbjørnsson i Hvam Store.

• Skandinavisk Historisk Magazin v/Tore H. Vigerust, side 25 https://www.slektogdata.no/_of/nye/Runar/1249/
• Nes på Romerike: Gardshistorie. Gården Holter https://www.nb.no/nbsok/nb/e20d56def66d011eb0d0646ac22c4429?lang=no...
• Nes på Romerike5: Gardshistorie. Gården Store-Hvam https://www.nb.no/nbsok/nb/45e199b3faadee287ff9d84889d24437?index=7...
• WikiTree om Trond (Hvam) Holter (abt.1470 abt. 1530) https://www.wikitree.com/wiki/Hvam-17
• Gamle Hvam Museum https://no.wikipedia.org/wiki/Gamle_Hvam_Museum

Olav Amundsson Holter giftet seg med Bothilda Svendsdotter som var datter av Ridder Svend Jonsson og Ingeborg Toresdotter, Byting , de bodde i Dingelvik i Vädbo Härad på Dal. Hennes eldste søster, Ragnhild Svendsdotter, giftet seg med sønn av Häradshøvding i Väne härad, Gudmund Torbjörnsson av Gumsehuvud slekten som er forfedre til den nordiske kongsslekten. Hennes yngre søster, Karin, tok over Dingelvik. Bothilda fikk sin arv i Norge og ble stammor for norske ætter.

Kilde: Boken Steneby, http://www.catshamans.se/m07medelor/07medelt.htm

I forhold til datidens navnetradisjon som varte helt fram til 1900-tallet, fikk barna navn etter forfedre og formødre som deres førstefødte datter; Tora, som antagelig ble oppkalt etter sin morfar Tore Byting til Stula, og Gyrid som også Olavs mor het.

Jeg vil henstille på det sterkeste til de som ønsker å fjerne profiler uten å begrunne dette med kildehenvisning og la det være før det er diskutert mellom følgere av profilen. Den som har fjernet Olav Amundsson Holters foreldre har også gjort dette tidligere i Halv Lilja slekten, uten å ha tilstrekkelig forhåndskunnskap og kilder. Den gang fikk jeg ordnet det ved å fremskaffe kilder i Roskildes kildemateriale. Jeg håper at vi kan ta en seriøs diskusjon før ting blir fjernet, slik at vi unngår ekstraarbeid.

http://www.cft-win.com/getperson.php?personID=I034762&tree=Norway Kan administrator sjekke om troverdigheten til denne nettsiden og stamfedre godkjennes i neste ledd?

Amund Jonsen Holter, sønn av Jon Holtesen og Ukjent, ble født før 1442 i Ænes, Kvinnherad, Hordaland og døde etter 1475 i Fenstad nordre, Nes, Akershus. Nevnt 1442-1482. Bodde på Romerike. Utsending fra Romerike til kongevalget i Lödöse 1482 da Christoffer av Bayern ble valgt til konge.

• Han hadde gården Holter ca 1475 i Nes på Romerike.

Amund giftet seg med Gyrid Bustad.

Barn i dette ekteskapet var:

i. Mats Amundsen. Mats giftet seg med Anna Fartegnsdatter.

ii. Anders Amundsen. Anders giftet seg med Gudrid Fartegnsdatter. Anders giftet seg deretter med Gunhild Pedersdatter.

iii. Erik Amundsen.

iv. Olav Amundsen.

Amund Jonsson Holter M, d. før 1480

Amund Jonsson Holter ble gift med en ukjent person .

Barn av Amund Jonsson Holter

• Olav Amundsson Holter+ f. b 1434, d. e 1503

Tilknytning til Nes på Romerike?

Dersom teorien ovenfor holder, altså at Erik, Anders og Mats var brødre, vil det være mulig å følge farsslekta til Matssønnene enda et par generasjoner bakover. I følge Steinnes het far til Erik, Anders og Mats (og Olav som var en fjerde bror) Amund Jonson. Det fins opplysninger om at Amund i 1474-75 eide gården Holter på Nes på Romerike, og at han på det tidspunktet trolig også bodde der sammen med sin kone som er kalt "hustrv Gyridh" og som ut fra hustrunavnet uten tvil tilhørte en adelsfamilie. Dersom dette stemmer, følger ytterligere to generasjoner: Far til Amund Jonson het Jon Holteson (trolig født midt på 1300-tallet) og bestefaren het Holte Gunnarson. For ytterligere opplysninger viser jeg til Steinnes' artikkel i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 8. 1)

1) Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957 Henning Sollied og R.P. Sollied: «Losna-ætten», NST, bd. I. 1927-28. Odd Handagård: Våre felles slektshistorie

http://slektsforskning.com/login/person/anetre/tekst/Anna%20Farteig...

Nevnt 1442 - 1475== Amund Jonsson, Andres Amundsson av våpen far. Han hadde sammen med sin bror Gudbrand Jonsson eid Rå og Råekra i Norderhov sogn på Ringerike, som gikk i arv til sønnen Andres Amundsson. Amund ble nevnt 1499 sammen med søskenbarnet Holte Gunnarsson. Han må være identisk med den "Omunder Jonssun" som er nevnt først av utsendingene fra Romerike til Kongevalgsmøtet i Lødøse 1442, med "Amundh Jonsson af Wabn" på Romerike 1462, og med den "Amund Jonsson" som 1474-75 eide og etter alt å dømme bodde på gården Holter i Nes og var gift med "hustv Gyridh" ( A.Steinnes)

Nevnt 1442-1475. Han må være identisk med Omunder Jonsson,som er nevnt først av utsendingene fra Romerike til kongevalgmøte i Lødøse 1442.

I 1499 blir Olav ilagt en stor bot på 30 lodd sølv for delaktighet i opprøret som endte i drapet på futen Lasse Skjold.

Kilde Nes Gardshistorie bind I, side 288

Olav Amundsson var Oluf Kalips' morfar, og den delen av Kalipsgodset som lå på Romerike, Ringerike og Hadeland må stamme fra ham eller hans forfedre. Vi vet i hvert fall at noe av godset hadde tilhørt hans far, Amund Jonsson, og en av disse gårdene er faktisk blant det godset Tosten skatter av i 1647. Olav hadde flere døtre, hvorav en ble gift til Solør. Vi antar derfor at kalipsinnløserne i Solør er hennes etterkommere.

De som løser inn Kalipsgods gjør det i kraft av odelsrett, ikke som arv. Dette innebærer at de som løser inn gods sjøl må stamme fra en tidligere eier av godset som eide det med odelsrett. Det har altså ingenting med Oluf Kalips' kone eller hans farsslekt å gjøre.

Om Roos/Rose - Holter - Rotnes se forum fra digitalarkivet: http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/99998-14186-roosrose-h...

Nevnt 1499

Han var bruker på Hvam Store gård i Nes kommune i Viken fylke Norge I dag Gamle Hvam museum:

• https://mia.no/gamlehvam
• https://no.wikipedia.org/wiki/Gamle_Hvam_Museum
• https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Gamle_Hvam_museum

Vakkert plassert på toppen av en bakke ligger Gamle Hvam. Med en slik plassering lå husene tørt, og jordene nedenfor fikk tilsig av gjødsel fra stall og fjøs. Med fritt utsyn til alle kanter kunne en følge med på arbeidet på jordene og se folk som nærmet seg gården langs bygdeveien.

Gamle Hvam museum består hovedsakelig av den tidligere storgården Store Hvam. Her har det vært fast bosetting og drevet jordbruk i mer enn 1500 år. Gården var i privat eie frem til 1908. Det er Viken fylkeskommune som i dag eier bygningene. Gamle Hvam er en del av stiftelsen MiA - Museene i Akershus.

Det var rike bønder som bodde på Hvam; bygningene her var atskillig større enn det som var vanlig ellers i bygda. Slik gården ser ut idag, må den ha sett ut omkring 1820, da det yngste huset på tunet - det vi idag kaller Gulbygningen - ble satt opp. Den prektige svalgangsbygningen og det majestetiske fjøset ble nok ansett som statussymboler i sin tid. Ukjente folk som reiste bygdeveien forbi Hvam, skjønte fort at her bodde det storfolk.

De store tømmerbygningene ligger harmonisk og godt i forhold til hverandre. Den store bua deler tunet på Gamle Hvam i to. Rundt inntunet finner vi innhusa, som var hus for folk på gården. Nedenfor bua ligger uttunet med hus for dyr, fôr og avlinger.

Kunstnere som Dagfin Werenskiold og Henrik Sørensen har hentet inspirasjon herfra til flere av sine illustrasjoner i Asbjørnsens og Moes folkeeventyr. I den praktfulle svalgangsbygningen fra slutten av 1720-tallet er der rike interiørutstillinger som viser hvordan storbonden på Romerike bodde i gammel tid. Ta deg tid til å lytte og fornemme! Kanskje hører du skrittene til Christen Hellesen som bodde her for 350 år siden? Eller ser du for deg den mektige Anne Antonidatter, som gjemte bort en sølvskatt under golvet i den søndre stua? Det stolte tuntreet står som det har gjort gjennom flere hundre år.

På det romslige tunet er det godt å slappe av fra en oppjaget og hektisk hverdag. Besøkende ved museet gir spesielt uttrykk for at de setter pris på den rolige, avslappede atmosfæren de opplever her.

Væpner, eller våpendrager, opprinnelig en adelig ung mann som for å forberede seg til ridderverdighet gjorde tjeneste hos en ridder og passet hans våpen. Væpneren bar sølvsporer som tegn på sin stilling. Senere ble væpner den laveste rangen innenfor riddervesenet.

I Norge i senmiddelalderen ble adelen delt i to rangklasser: riddere og væpnere. Riddertittelen gav høyest rang.

Væpner (dansk væbner, svensk väpnare, latin armiger) var i høy- og senmiddelalderen en betegnelse for en adelsmann som ikke var slått til ridder. Det var ingen rettslig forskjell mellom væpnere og riddere, men forskjellen var sosial: Væpnerne utgjorde lavadelen.

Forskjellen mellom væpnere og riddere oppsto i Norden på 1200-tallet, og fulgte mønsteret i de europeiske statene lenger sør, hvor ridderslaget var en forutsetning for å kalles ridder (latin miles). I løpet av 1200-tallet ble inndelingen gradvis innført i Norge til erstatning for de gamle adelsklassene som var beskrevet i Hirdskrå. For væpnere brukte man først betegnelsen sveinar á vápn (flertall), mens væpnare dukker opp omkring 1400. På dansk brukte man også betegnelsen svend og knabe.

https://snl.no/v%C3%A6pner

https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6pner