OLA HENNINGSEN

fra Skyrud i Vinger? f ca. 1614, br. ca. 1638-71, da han døde. Det heter i 1671 at hans kone, Åse ca. 1615-1705, se III 519, var søster til kona til Arve Moen i Strøm, men dette må gjelde den andre kona til Ola. Av barna til Ola Henningsen kjenner vi Kari f ca. 1630, g m Per Gjersøyen, Henning f ca. 1644, ble br. av Mangset. Odelsgodset i Skøyen tilhørte siden etterkommerne til dattera Kari, og det må bety at Ola var blitt gift til Skøyen med enka etter Knut. Denne Knut var da enten sønn til Gudmund eller aller helst gift med datter hans. Ola Henningsen må ha giftet seg igjen, for sønnen Henning, f ca. 1644-46, blir aldri omtalt som «odelsbåren til Skøyen» eller som eier av odelsgods i garden. Ola Henningsen åtte i 1645 15 lpd. i garden, og Kristen Hvam i Nes det samme to år seinere. Da var Amund Taul eier av 10 lpd., så det var bare to eiere av hele odelsgodset. Ola Henningsen og Kristen Hvam hadde trolig partene som pantegods, eller altså aller helst var de eiere på vegne av konene sine, for i 1661 og seinere var Skøyen odelsgodset til Per Gjersøyen og barna hans. Denne uttrykksformen tyder på at det var kona hans som var «odelsbåren til Skøyen», og hun var datter til Ola Henningsen og trolig datterdatter til Gudmund Skøyen, br. fram til 1615. I 1655 var 15 lpd. m. b. pantsatt til sokneprest Samuel Trane i Nes, men pantet ble innfridd før 1661.

Ola Henningsen Skøyen og Høgne Ellingsrud ble i 1652 stevnt for å ha tatt bort «den arvedel som salige Arve på Moen døde fra», og det fra hans umyndige barn. Ola Skøyen var barnets fjerholdsmann (dvs. formynder) på vegne av kona si, som var søster til avdødes kone. Ola Henningsen Skøyen ble på tinget 17/7 1671 omtalt som nylig død. Den Goro eller Guro Taul som i 1655 åtte 10 lpd. i Skøyen var trolig den samme som i 1671 er kalt Guri Gjersøyen. Hun var kanskje flyttet til slektninger der på sine gamle dager. Goro er nevnt som br. av Taul i 1645. Året før var Ola br. der, så Goro var vel enka hans. Hun ser ut til å ha blitt gift igjen med Amund, br. av Taul ca. 1646-52, da han døde. Goro var kanskje datter til Gudmund Skøyen. Det ser altså ut til at kona til Ola Henningsen hadde odelsretten til Skøyen, og det ble datter hans som førte den videre. Kari Olsd. og Per Gjersøyens sønn Aslak tok over Skøyen etter bestefaren i 1693, men i mellomtida var det andre brukere av garden:

TOSTEN Skøyen og Henning Mangset

Kilde: Sør-Odal bygdebok Bind 6, side 218-271

Av Birger Kirkeby.

Data for Ola Henningsen Skøyen: http://www.rydjord.slektsweb.no/individual.php?pid=I3841&ged=Gedkom...

Kilde: http://oursmallworld.org/1412%20Eilif%20Esk%C3%B8y%20Forfedre%2030%...

Se Sør-Odal bygdebok bind 5

OLA HENNINGSEN

fra Skyrud i Vinger? f ca. 1614, br. ca. 1638-71, da han døde. Det heter i 1671 at hans kone, Åse ca. 1615-1705, se III 519, var søster til kona til Arve Moen i Strøm, men dette må gjelde den andre kona til Ola. Av barna til Ola Henningsen kjenner vi Kari f ca. 1630, g m Per Gjersøyen, Henning f ca. 1644, ble br. av Mangset. Odelsgodset i Skøyen tilhørte siden etterkommerne til dattera Kari, og det må bety at Ola var blitt gift til Skøyen med enka etter Knut. Denne Knut var da enten sønn til Gudmund eller aller helst gift med datter hans. Ola Henningsen må ha giftet seg igjen, for sønnen Henning, f ca. 1644-46, blir aldri omtalt som «odelsbåren til Skøyen» eller som eier av odelsgods i garden. Ola Henningsen åtte i 1645 15 lpd. i garden, og Kristen Hvam i Nes det samme to år seinere. Da var Amund Taul eier av 10 lpd., så det var bare to eiere av hele odelsgodset. Ola Henningsen og Kristen Hvam hadde trolig partene som pantegods, eller altså aller helst var de eiere på vegne av konene sine, for i 1661 og seinere var Skøyen odelsgodset til Per Gjersøyen og barna hans. Denne uttrykksformen tyder på at det var kona hans som var «odelsbåren til Skøyen», og hun var datter til Ola Henningsen og trolig datterdatter til Gudmund Skøyen, br. fram til 1615. I 1655 var 15 lpd. m. b. pantsatt til sokneprest Samuel Trane i Nes, men pantet ble innfridd før 1661.

Ola Henningsen Skøyen og Høgne Ellingsrud ble i 1652 stevnt for å ha tatt bort «den arvedel som salige Arve på Moen døde fra», og det fra hans umyndige barn. Ola Skøyen var barnets fjerholdsmann (dvs. formynder) på vegne av kona si, som var søster til avdødes kone. Ola Henningsen Skøyen ble på tinget 17/7 1671 omtalt som nylig død. Den Goro eller Guro Taul som i 1655 åtte 10 lpd. i Skøyen var trolig den samme som i 1671 er kalt Guri Gjersøyen. Hun var kanskje flyttet til slektninger der på sine gamle dager. Goro er nevnt som br. av Taul i 1645. Året før var Ola br. der, så Goro var vel enka hans. Hun ser ut til å ha blitt gift igjen med Amund, br. av Taul ca. 1646-52, da han døde. Goro var kanskje datter til Gudmund Skøyen. Det ser altså ut til at kona til Ola Henningsen hadde odelsretten til Skøyen, og det ble datter hans som førte den videre. Kari Olsd. og Per Gjersøyens sønn Aslak tok over Skøyen etter bestefaren i 1693, men i mellomtida var det andre brukere av garden:

TOSTEN Skøyen og Henning Mangset

Kilde: Sør-Odal bygdebok Bind 6, side 218-271

Av Birger Kirkeby.

Data for Ola Henningsen Skøyen: http://www.rydjord.slektsweb.no/individual.php?pid=I3841&ged=Gedkom...

Kilde:

• Our Small World
• Our Small World hjemmeside

  ---

Se Sør-Odal bygdebok bind 5

Gisle Ellingsrud var i 1615 eier av 4 lsp. i Skøyen gård.