Ole "Oxefot" Gunderson Ytre Slinde

http://www.nb.no/nbsok/nb/08f22843a6ed3a68664a0637cfe2e57d?index=1#17

Første gang Oluf Gunderson er omtalt er omkring 1550. Han hadde fått Ingebrigt Langeteig til å rydde det som Oluf eie som "fri og frelse gods" (det vil si adelsgods) i Langeteig i Fjærland. I saken om Langateig ble det også sagt at Ingebrigt Langateig hadde fått adelens brev på garden. Det er nok Oluf Gunderson som ble rekna som adelsmann. Det ble ikke gitt noe årstall, men da Ingebrigt tok i bruk den andre delen i 1548, skulle ikke 1550 være langt unna.

I 1563 er Oluf Gunderson "po Slinde" i Sogndal ført blant de jordeiende bøndene og eier 6 løper, 4 tønner og 4 huder, eller omregnet til 12 løp smør. Han er ikke ført blant bøndene på Slinde i 1563 eller i ledingslista i 1567 . Per Sandal (1986, s 477) meiner at han kanskje bodde på Nordnes i Sogndal. Det virker ikke rimelig. Snarare har Oluf Gunderson vært fritatt for disse skattene. Oluf kan da ha vært lensmann, ombudsmann eller adelsmann.

I 1568 fikk Oluf Gunderson på Ytre Slinde pant i 2 pund smør i Hylland i Aurland fra Samson Nilson Tjugum i Balestrand. Dette ble seinere innløst. Olufs sønnesønn Gunder Gunderson meinte i 1608 at det ikke var gjort, men tapte saken.

I 1571 (NM bind 1, s 405) får vi vite at datter til Oluf Gunderson var hustru til Lasse Olufson på Venjum i Luster. Tittelbruken "hustru" tyder også på lavadel. I 1576 var Oluf vitne ved en avtale mellom Lasse Venjum og futen Jens Holst. Det er siste gangen Oluf er nemnt.

Dette er etter det jeg kan se de referansene som finnes direkte til Oluf Gunderson på Ytre Slinde.

Gunder Gunderson var som nemnt over, sønnesønn til Oluf Gunderson Slinde. Det er nok den samme Gunder Gunderson som vi treffer på i en sak om Langateig i Fjærland i 1600. Gunder gjorde her krav på 1 løp 1 hud i garden fra Oluf Gunderson Råum i Luster. Trolig var det eiendelen til Oluf Gunderson Slinde de sloss om. Gunder tapte saken. Oluf Råum må vi tro var i nær slekt til Gunder; kan hende broren. Vi må tro at Oluf er født kring 1565-70. Han var gift med Gro Øysteinsdatter.

5. februar 1603 pantsatte Gunder Gunderson mellom annet 2 pund i Hylland til Mikkel Jenson borgermester i Bergen (d før 1618) gift med hustru Marenne Gotskalksdatter.

Det er ikke sagt noe om hvor Gunder Gunderson bodde. Ser en på manntallslista fra 1611 var det i Indre og Midtre Sogn bare to som hadde navnet Gunder. Gunder Tønjum i Lærdal hadde "G E" i seglet sitt, så vi kan se vekk fra han. Tilbake er bare Gunder Alme i Luster. Vi finner i 1617 og 1626 at han eide mellom annet 6 meller i Lægreid i Årdal. Det er i samme garden som Else og Birgitte Eriksdatter eide i 1617. Det er enda et indisium på at det er rett mann.

Henning og P. R. Sollied (1928, s 27) koblet Oluf Gundersen til slektsnavnet Oxefot på grunnlag av et utsagn hos Absalon Pedersen Beyer på 1560-tallet om gamle slekter i Sogn: "Der haver boet i fordum tid stadselig adel og ridderskab, saasom paa fornævnte Hvale, paa Stedje, paa Slinde, Talgeseter; der haver boet og endnu bor af de Oxeføtters adel, som er en af den ældste adel...". Å bruke navnet Oxefot på Oluf Gundersen er nok å tøye Absalon Pedersen i lengste laget. Neumann skriver i 1837 (s 145) skriver om en borg på garden Gorvin i Sogndal : “Jeg holder denne stue for at have været en sengebod i Borgens gyldne tid, da fornemme Slægter beboede den. Blant disse nævner man Slægten Oxefod, der blev til i Olav Trygvasøns Tid, og hvis Navn har igjennen mundlig Overlevelse bevaret sig blant Gaardens Beboere”. Så Oxefot-navnet ble holdt i hevd i muntlige tradisjon svært lenge. Hverken Oluf Gundersen eller noen rundt ham brukte Oxefot-navnet, så det er ikke noe som tilsier at vi skal bruke det heller.

Hos Snorre Sturlason kan vi lese at en av mennene til Olav Tryggvason hadde navnet Torstein Oksefot. Så tilnavnet Oxefot kan ha vært i bruk, men det er mer enn 500 år fram til Oluf Gunderson.....
Eigar og brukar frå Oxefot
På 1500-talet finn vi at Oluf Gundersson frå den kjende adelsslekta Oxefot er eigar og brukar på Ytre Slinde, men desse gardane vart løyste inn av bøndene på 1500-talet.