Rognvald Gundersson Njøs

http://home.online.no/~akvitrud/kvam.htm

Ragnild Gundersen på Njøs

Sollied (1928) meinte at Oluf Gunderson og Ragnild Gunderson Njøs var brødre. Bakgrunnen var nok navnelikheten. Av de vi kjenner navnet på fra Sogn, er det ut fra navnelikheten nok ikke noen annen enn Gunnar Ragnildson som kan ha vært faren. Ut fra hva tid barn og barnebarn kan ha vært født må Oluf ha vært en god del eldre enn broren.

Ragnild Gunnarson bodde på Njøs i Leikanger i 1563 og 1567. I 1563 skatta han for jordeie på 3 daler, men han er ikke ført i lista over leilendinger. I 1567 betalte han fem daler i tiende for to kjerketiender, og solgte 3 slaktenaut til kongen, men han er fortsatt ikke ført i lista over leilendinger, selv om han betalte ett bukkeskinn i landskyld til stigten (biskopen) i 1567. At han ikke skattet, tyde på at Ragnild har vært lensmann, ombudsmann eller adelsmann. Det er ikke sagt noe om hvilke kirker han fikk tiende fra. Mest trolig er det nok biskopens andel av tienden som Ragnild her eide, da vi bar har kjente tilfeller hvor biskopen er selger. Som vi har sett før hadde Elling Folkung kjøpt kirketienden fra Gaupne av biskopen omlag 1440. Det kan være at det denne og en tiende til som Ragnild eide.

I 1613 og 1616 var Ragnild Gunderson eier i Skjervo (Luster). I 1618 er Jon Rognvaldsen Høyheim ført som eier i samme garden. Vi må tro at det er sønnen. Ragnild må ha vært død kring 1617. Alderen må da ha vært svært høy.

På Høyheim i Luster finner vi brødrene Jon og Ivar Rognvaldson. De er begge trolig født omkring 1570-75 (Øiane, 1987, s 670-671). Jon finner vi også tittulert som Jon Kjøgemester. Etterslekten deres kan en følge hos Øiane (1987). Jon og Ivar hadde bumerker som var slik :