Pål Larsen Liukkoinen

Han finnes ikke i Finnemanntallet i 1686 eller i kirkeboken i Grue, som død. Trolig døde han i Värmland på en av sine turer dit. Hva tilsier at han ble født i Øieren?

PAUL LARSEN SMEDTORPET(LIUKKOINEN) HISTORIEN Pål var født på Øyern ca. 1677? Faren Lars Pålsen var kommet fra Borrsjön i Gräsmark, og hans finske slektsnavn var Liukkoinen. Dette navnet skal være utledet av adjektivet «Liukas» som betyr glatt, sleip, lur (Gottlund hadde imidlertid en annen tolkning av betydningen av navnet, nemlig «kringströvaren»). En må tro at slike egenskaper i tilfelle måtte ha tilhørt en fjern farfar i Finland, men på mange måter ser det ut til at Pål levde opp til navnet. Allerede i 1698 møtte Pål på tinget i Fryksdals härad og beskyldte Klemmet og Sigfrid Johanssöner fra Kyrkskogen for å ha bestjålet ham. De ble bøtlagt og skulle arresteres.

Johan Nikarainens enke Kari Jonsdatter lot Pål Larsen Liukoinen, som var hennes tjener, i 1706 representere seg på tinget, og innen utløpet av 1707 har hun giftet seg med Pål. Pål fikk bygselseddel av Erik Mogensen i Juli 1708. Noe av det første Pål gjorde etter at han giftet seg med enka på Smedtorpet, var å tinglyse en kontrakt med stesønnen Morten Johansen Nikarainen (egentlig var han vel bare konas stesønn) om at Pål og Kari skulle få bo på Smedtorpet livet ut, mens Morten skulle bo i Lauvhøgda. Påls etterkommere ble boende på Smedtorpet helt til våre dager. Morten måtte gå til retten for å få farsarven sin fra boet. Fra 1717 nevnes Pål Larsen Smedtorpet som «kunnskapsmann» i krigen mot Sverige. Dette var et penere ord for spion, og det er hevdet at mange av disse benyttet anledningen til å stille seg til disposisjon for fienden, uten at vi her vet helt sikkert at Pål gjorde det. Noe han imidlertid synes å ha brukt stillingen til, er å drive handel over grensen, noe som var strengt forbudt i krigstid. Svenske tingbøker viser at Pål solgte tobakk, piper og sukker i Sverige, delvis for kontanter og delvis for stangjern  som han kunne omsette i Norge. I 1720-åra forsøkte han rettslig å inndrive flere hundre riksdaler i Sverige, og det var vel bare en del av omsetningen. Han ble fradømt eierrettigheter i Borrsjön, men han hadde da allerede solgte sin lott i der for 20 riksdaler, og han hadde 42 daler til gode av slektningene der. På tinget i 1736, da Pål fikk avslag for siste gang på arveparten i Borrsjön, kom det fram at en betingelse for at Pål eller hans arvinger skulle overta en  del i gården var at et av hans barn skulle ha giftet seg med en tremenning fra Borrsjön, og dette var ikke overkommet fra Påls side. Pål Larsen forsøkte å slå til seg en del av Tväråne i Östmark for penger han hadde til gode. I 1730 gjorde han sammen med Erik Olofsson i Tväråna krav på en del i Vittjärn i Lekvattnet, men det er uklart om kravet hans stammet fra arv eller fra et tilgodehavende i kontanter. I Norge ble Pål Larsen i 1722 sammen med mange andre finner stevnet for retten av fogden som krevde at finnene skulle utføre pliktarbeid på fogdegården eller eventuelt betale andre til å gjøre det. Pål Larsen Smedtorpet var den første som satte seg imot kravet, som han mente var urimelig ettersom han var gardbruker og svarte alle vanlige skatter slik som bøndene nede i bygda, og så lenge bygdemennene ikke ble pålagt fogdearbeid, ville han heller ikke gjøre det. Kravet ble fornyet i 1731 og 1732. En følge av Påls protest var kanskje at han, sammen med stesønnen Morten Johansen, ble valgt til lagretten i Grue for 1733 som de første av finnene. Med Kari hadde Pål Larsen fem barn: 1) Lisbet (ca 1705-1785) gift 1728 med Mattis Mortensen Hähmä/Rusäinen (ca 1691-1786) i Græsberget og bodde der. 2) Berte (ca 1706-1776) gift 1736 med Morten Mathisen Suhoinen (ca 1713-1777) fra Tväråna, Östmark, Sverige til Frysjøberget, Grue. 3) Mari (1708-1758) , gift 1723 med Steffen Steffensen Mullikka (ca 1700-1784) fra Vålberget, Grue Finnskog, og bodde der. 4) Lars født 1713, neste bruker, og 5) Morten (1716-1793) og gift med Maria Kristoffersdatter (1723-1794), fra Långnäs, Gräsmark, Sverige, til Långnäshöjden, Sverige.  Kari Johansdatter døde i 1723, og Pål Larsen giftet seg igjen med Anne Johansdatter (1707-ca1753), datter av Johan Mattisen Femoen. I mellomtiden hadde han blitt far til tvillingene Steffen og Pål i 1725. Barnemora var Berte Steffensdatter Mullikka  fra Vålberget (ca1689-1769). I 1722 var hun ennå tjenestejente hos Lars Danielsen Øyern på nabogarden. På tinget  i 1726 kom det fram at forholdet mellom Berte og Pål fortsatte etter tvillingfødselen. Hun påsto å være lovet ekteskap, men hevdet samtidig  at hun ikke ville ha Pål om han så eide et helt kongerike. Så beskrives et forlik mellom tvillingenes foreldre, diktert av Berte. Han skulle gi henne diverse klær og utstyr og betale hennes bøter og skriftståelser, hun og guttene skulle ha fritt opphold på Smedtorpet i 1 ½ år, deretter  kunne han få den ene sønnen til oppdragelse om han ville, til gjengjeld skulle hun oppheve ekteskapskravet. Berte giftet seg i 1734 med Pål Pålsen Häkkinen, og de bosatte seg i Skasberget. Steffen ble med mora  dit, mens broren Pål døde i Smedtorpet 8 år gammel. Steffen ble gift med Mari Larsdatter fra Tvengsberget i 1748. Pål Larsens død er ikke registrert i kirkebok for Grue, men enka holdt skifte mellom seg , stebarna  og egne barn i april 1742. Det sies da at hun har tatt mannens midler med seg til Femoen. Boet  eide blant annet  rugbråter og sagtømmer og tilgodehavender, særlig fra svenske finner, for lånte penger, kornvarer og hester. Mannens eldste sønn Lars Pålsen hadde 44 riksdaler til gode, og boet til godseieren Erik Mogensen krevde 39 daler. Til arv ble det derfor ikke igjen mer enn vel 2 daler til hver sønn, og vel 1 daler til hver av døtrene. Med Anne Johansdatter hadde Pål barna: 1) Kari født 1731 (Hun fikk datteren Kari i 1754 med Ole Henriksen Ronkainen). 2) Peder (ca 1732-1734), død i Smedtorpet. 3) Lisbet  og 4) Johan født 1738 og gift 1761 med Jøran Larsdatter ( ca 1736-1798),fra Haukerud. Flyttet først til Haukerud, Brandval, senere Bergersætra og så til Magnor, Eidskog. Etter mannens død ble Anne Johansdatter gift igjen i 1743, med Ole Pedersen Pannainen,og bodde på Lystadberget. Kilde: Brandvalboka-Finnskogen. Slekts og gardshistorie, av Rolf Amundsen og Bernt Olav Neskvern. Utgitt 2008 av Brandval Historielag i samarbeid med Kongsvinger kommune.

• Slektnavndatabasen rad 2888 og 2889 http://www.mmbr.no/sndb/?p=73

Det finske navnet på Smedtorpet var Liukola.

• Slektsoppstilling https://hogberg.no/reunion/pc06/pc06_298.html