Peder Fastesen Skancke

Peder Fastesson (född omkring 1660 i Röros) är ansedd som anfader till Skanckeättens Röroslinje. Peder Fastessons Y-DNA-haplogrupp har verifierats till R1b1a1a2a1a1c2b, undergrupp R-Y85376 genom DNA-tester på ättlingar till följande tre söner:

• Knut Pedersen Schanke
• Reinhold Pedersen
• Jens Pedersen Schanke

Peder Fastessons barn tog sig namnet Skancke, sannolikt efter sin mor.

Traditionellt har Peder Fastesson dessutom ansetts tillhöra Skanckeätten på svärdssidan (enligt Roger de Robelin, Skanke ätten, s. 133. ). Hans far skulle vara Faste Pedersen Schancke och farfar Per Jönsson Skanke. Detta motsägs av Y-DNA-test [Family Tree DNA, Skankeprojektet/Michael Häggmark i Brunflo], som visar att den påstådde farfadern tillhörde en annan haplogrupp (R1b1a1a2a1a1b1a), och de förgrenade sig från varandra för minst 4000 år sedan. Följande agnatiska släktlinje är således inte biologiskt släkt i närtid på Y-DNA https://www.geni.com/path/Peder-Jensson-Skanke+is+related+to+Jens-Skancke?from=6000000007828172937&to=6000000011078251538

A.R. Prytz skrev redan 1898 i sin bok "Røros-familien Skancke" det DNA-resultaten antyder, nämligen att Skanke-namnet i Röroslinjen togs i bruk av Peder Fastesens barn etfer deres mor Gunhild Knutsdotter Skancke. Han skriver också att det inte är omöjligt att Peder Fastesson och hans far Faste Pedersson kunde ha kallats Skancke fastän de inte har det namnet i kyrkobokföringen.

Källor

• https://sv.wikipedia.org/wiki/Skancke
• https://www.facebook.com/photo?fbid=4637496986276873&set=oa.1010744...
• https://www.familytreedna.com/groups/skanke/activity-feed
• https://www.familytreedna.com/public/Skanke/default.aspx?section=yr...
• https://www.yfull.com/tree/R-Y85376/
• https://isogg.org/tree/2017/ISOGG_HapgrpR17.html
• http://vestraat.net/iea-o/p684.htm#i26395

  ---

Han oppfandt og ble stiger ved Christian V´s grube. Det var i 1691 om sommeren at Peder Fastesen i høyden mellom Nyberget og Hæsteklætten oppdaget det skjærp, som senere utviklet seg til den temmelig betydlige Christian Qvintus. Han fikk finnerlønn på 50 riksdaler. I 1698 ble Peder Fastesen ansatt som ertscheider samme sted i egenskap som finner, men selv om ikke denne vektige grunn hadde vært tilstede, måtte hans ansøgning hvori han bønnfaller participantene om at blifne prommoneret til at verre Erdtzscheider huorfore Gud i Himmelen skall Eder med ganske famillie rigeligen igien belønne har gjort et dypt inntrykk. (Så from har han dog ikke vært, thi han ble 14de april 1700 ilagt en straffemulgt på 2 riksdaler for drukkenskap under gudstjenesten).

Peder var storgutt og berggesell ved Røros kopperverk omkring 1678-79.

I 1691 fant Peder Fastesen en ny gruve, Christian Qvintus eller Christian den 5.s gruve, som i lang tid ble verkets hovedgruve. I 1694 fant han Myrgruven som lå like ved. Også denne hadde rike forekomster, og etter noen års drift ble begge gruver forenet med et «durchslag».

I 1692 Peder fikk 50 rdl. i finnerlønn. Han ble ertzscheider ved gruven etter egen søknad der han forsikrer at «Gud i Himmelen skall Eder med ganske Familie Rigeligen igien belønne».

Bergstaden hadde omkring 1700 blitt en typisk gruveby med ganske stor bebyggelse. Jordboken nevner det året 17 større gårdsbruk i hele sognet og ikke mindre enn 1688 skyldsatte plasser. De fleste av disse var bygslet av oppsitteren, og dette lille bondebruk ved siden av gruve- eller hyttearbeidet gjorde sitt til å trygge tilværelsen for bergfolket, men gjorde dem også mer avhengige og stedbundet. Etter ødeleggelsen under krigen ble det først og fremst bygd hus langs de to hovedgatene Hyttegata eller Storgata og Litjgata, idag Bergmannsgata og Kjerkgata. Videre langs de små tverrgater mot elven og langs innkjøringsveiene til Bergstaden. Selve anlegget var stort sett slik det er bevart inntil våre dager. En kan anta at Bergstaden ved 1700-årsskiftet hadde noe over 1500 innbyggere. I en dansk beskrivelse av Røros-verket fra omkring 1700 heter det at på bruksplassen Røros bor bruksbetjenter, arbeidere og andre private folk «til mere end 300 Familier, har sin egen Kirke og Skole, som af Værkets Kasse underholdes og Præsten lønnes». Verkets første skole ble besluttet opprettet i 1697, da Henning Irgens foreslo at de 121 Rdl. som partisipantene hadde til gode i Volqvart Jøns' bo «maatte forundes till en Scholis opbyggelse herpaa Werchet. Huilchet Participanterne bevilgede och consenterede».

Manntallet for 1701 viser:

«Røraas Kaaber Werckis Præstegield - Grube Folchene.

Deris Stand:

   Ertzscheider.

Mændenis Nafne - Deris Alder:

   Peder Fastensen - 40.

Deris Sønners Nafne og hvor de findes - Deris Aar og Alder:

   Faste Pedersen - 18.

Knud Pedersen - 14.
Reinholt Pedersen - 12.
Jens Pedersen - 6.
Peder Pedersen - 3».
Peder var ertzscheider 1700 - 1709, understiger ved Christian V gruve, korporal ved 2. gruvekompaniet på Røros senest i 1700 og senere sersjant. Peder brukte seteren Skåkåsen, også benevnt Skokaas, Skakaasen, Schachaasen.

Peders mor, Ildri, hadde en brorsønn, berggesell Nils Olsen Bock, som det ble holdt skifte etter i 1706. Han etterlevnet seg to barn som hans kusine ertzcheider Peder Fastesen, barnets nærmeste pårørende, ble formynder for. Peder hadde også vært fadder til en avdød sønn, Peder Nilsen Bock, født i Røros og døpt 02.07.1696.

Peder festet i 1733 Skåkåsen, tidligere brukt av monsr. Mølman, sammen med sønnen Peder og svigersønnen Lars Mogensen.

Peder døde i 1733:

«Peder Fastesen begrafw. d. 8 Mart. gl. 73 Aar».

Skiftet etter Peder ble avholdt samme år, men skifteprotokollen er bortkommet. 5

http://www.tore-nygaard.com/trondelag/1072.htm

Han var ertzscheider og stiger, og gift med sin tremenning Gunhild (Gunilla) Knutsdatter Drake (1652-1744). har ikke funnet hvor de bodde. Men i 1718 oppstallet de 11 svenske hester. De hadde seter både i Skåkåsen (hvilken fremgår ikke) og Skankjensvollen i Gjøsvika. Det var Peder som fant Chr.Quintus grube.

Henning (1668–1724). Han var verksarbeider og gift med Marit Halvorsdatter (1666-1731). De bodde i hus nr. 38 (Bergmannsgata 32). De stallet opp 4 hester i 1718.

GEDCOM Note

<p><a href="https://www.nb.no/items/52094a79bbec6a18ed7479503ba37b54?page=0&amp...">https://www.nb.no/items/52094a79bbec6a18ed7479503ba37b54?page=0&amp...</a>

Han oppdaget sommeren 1691 et skjerp som snart utviklet seg til den betydelige Christianus Quintus gruva (kalt Robelin, Skankeætter). Dette var i Henning Irgens sin direktørtid ved verket. For sitt funn fikk han en finnerlønn på 50 riksdaler og ble senere ertzsscheider ved gruva.</p>