Povel (Paul) Christensen Thrane/Trane

http://www.nose.dk/Norge/trane.html#7

Student i Rostock og Wittenberg, opholdt sig nogen tid i Leipzig, Jena, Strasbourg og Paris,

Rector i Oslo, blev 1611 Præst for Næs paa Romerike. Provst.

Efter endt skolegang i Stavanger tok han i 1600, med en god farsarv i ryggen, fatt på en årelang studiereise til en rekke universiteter rundt omkring i Europa. På denne reisen anskaffet Trane seg efter tidens skikk en stambok (i våre dager kalt "minnebok"), hvor gode venner blandt medstuderende, universitetslærere og andre skrev hilsener og vennskapsforsikringer til ham, av og til ledsaget av fine tegninger eller akvareller. Tresnitt og kobberstikk med portretter av tidens regjerende fyrster og andre motiver finnes også en del av. Boken oppbevares idag i Det kgl. bibliotek i København (Ms. Thott 1848, 4to.). Den første innførsel er datert 20. september 1602, den siste fra utenlandsreiser er fra april 1607.

Efter hjemkomsten ble boken ført videre frem til 1646, men det blir efterhvert lengere opphold mellom innførslene. Til å begynne med (efter hjemkomsten 1607) ble Paul Trane ansatt som rektor ved skolen i Oslo, og fra denne stillingen ble han i 1611 forflyttet som sokneprest til Nes. I 1617 eller kanskje 1616 ble han også valgt til prost i Øvre Romerike og Solør prosti. I 1642 tok han sin sønn Samuel Trane til kapellan, og en tid senere fikk han også utvirket et kallsbrev fra bøndene om at sønnen skulle bli hans efterfølger i embedet. Men da han søkte stattholderen om konfirmasjon på dette, ble ansøkningen avslått under henvisning til kirkeordinansen. Han må være død i løpet av 1647, før 15. september, da

Samuel Trane avla ed som ny sokneprest. Paul Trane var allerede i utgangspunktet en velholden mann. Den langvarige og sikkert kostbare studiereise i fremmede land viser det. I løpet av sin embedstid synes han å ha øket sine midler ytterligere. I 1628 kunne han forstrekke kronen med et lån på 300 lodd sølv. Dette var et av de aller høyeste beløp fra en enkel mann i hele landet. Til sikkerhet for lånet fikk han pant i krongods til 2 skippund og 1 fjerdings landskyld i 2 gårder i Nes. Dette ble innløst igjen i regnskapåret 1633/34 med 150 rdl. Han nevnes siste gang i fogedregnskapet 1646/47 med et jordegods av samlet landskyld 34 skpd. og 2 1/2 lispd. korn, 5 huder og 15 1/2 pd. smør. Dette er spesifisert nærmere i regnskapet for 1645/46 med 29 gårder eller gårdparter spredt over Nes, Aurskog, Ås, Enebakk, Hadeland og Ringerike, samt Holter sogn av Nannestad.

---

En Poul Trane selger en part i gården Nordre Fenstad i Nes, Akershus i 1684.
En Poul Trane, borger i Christiania, ble ca 1661 medeier av gården Røne i Odalen-
Denne gården er sannsynligvis den samme som hans etterkommer Marthe Hansdatters mann er nevnt som eier av. Det er også nevnt en Anders Poulsen Trane som i 1731 låner 150 rd. til kjøperen av gården Luker i Odalen, han er også nevnt som prosessfullmektig i 1707 og i 1727 selger han sin part i gården Trauten.

Kilde: http://www.nb.no/nbsok/nb/e29bfbc609a2da9941733187f83241fc?index=7#503

https://groups.google.com/forum/#!topic/no.fritid.slektsforsking.et...

http://www.nose.dk/Norge/trane.html

---

GEDCOM Note

Paul Christensen Trane Født omkring 1580 Død før 15 sep. 1647. Rektor ved katedralskolen i Oslo 1607/1608-1611.11 Sogneprest til Næs på Romerike 1611-.12 Student i Rostock og Wittenberg, opholdt sig nogen Tid i Leipzig, Jena, Strasbourg og Paris, Rector i Oslo, blev 1611 Præst for Næs paa Romerike. Provst.13

Efter endt skolegang i Stavanger tok han i 1600, med en god farsarv i ryggen, fatt på en årelang studiereise til en rekke universiteter rundt omkring i Europa. På denne reisen anskaffet Trane seg efter tidens skikk en stambok (i våre dager kalt «minnebok»), hvor gode venner blant medstuderende, universitetslærere og andre skrev hilsener og vennskapsforsikringer til ham, av og til ledsaget av fine tegninger eller akvareller. Tresnitt og kobberstikk med portretter av tidens regjerende fyrster og andre motiver finnes det også endel av. Boken oppbevares idag i Det kgl. Bibliotek i København [Ms. Thott 1848, 4to.]. Den første innførsel er datert 20. september 1602, den siste fra utenlandsreisen er fra april 1607. Efter hjemkomsten ble boken ført videre frem til 1646, men det blir efterhvert lengere opphold mellom innførslene. Til å begynne med (efter hjemkomsten 1607) ble Paul Trane ansatt som rektor ved skolen i Oslo, og fra denne stillingen ble han i 1611 forflyttet som sogneprest til Nes. I 1617 eller kanskje 1616 ble han også valgt til prost i Øvre Romerike og Solør prosti.

I 1642 tok han sin sønn Samuel Trane til kapellan, og en tid senere fikk han også utvirket et kallsbrev fra bøndene om at sønnen skulle bli hans efterfølger i embedet. Men da han søkte stattholderen om konfirmasjon på dette, ble ansøkningen avslått under henvisning til kirkeordinansen. Han må være død i løpet av 1647, før 15. september, da Samuel Trane avla ed som ny sogneprest. Paul Trane var allerede i utgangspunktet en velholden mann. Den langvarige og sikkert meget kostbare studiereise i fremmede land viser det. I løpet av sin embedstid synes han å ha øket sine midler ytterligere. I 1628 kunne han forstrekke kronen med et lån på 300 lodd sølv. Dette var et av de aller høyeste beløp fra en enkelt mann i hele landet. Til sikkerhet for lånet fikk han pant i krongods til 2 skippund og 1 fjerdings landskyld i 2 gårder i Nes. Dette ble innløst igjen i regnskapsåret 1633/34 med 150 rdl. Han nevnes siste gang i fogedregnskapet 1646/47 med et jordegods av samlet landskyld 34 skpd. og 2½ lispd. korn, 5 huder og 15½ pd. smør. Dette er spesifisert nærmere i regnskapet for 1645/46 med 29 gårder eller gårdparter spredt over Nes, Aurskog, Ås, Enebakk, Hadeland og Ringerike, samt Holter sogn av Nannestad.14

Gift aug. 16.11.1615 med

Eline Svendsdatter Død før 1 okt. 1649. Datter af Svend Nielsen og Anne. I rosstjenestemanntallet (odelsskatten) 1647 oppføres hans [Paul Trane's] enke, Ellen Suendtzdaater med 17 skpd. korn og 5 huder, og sønnen Samuel med 10 skpd. Det er tydelig at det da har vært holdt skifte efter hr. Paul, men dette foreligger der ikke flere opplysninger om. Hun nevnes også i skattemanntallet for 1648/49, datert 1. mai 1649, men et manntall for 1649/50, dat. 1. oktober 1649, er også hun borte, tydeligvis så nylig at skiftet efter henne ennu ikke var sluttbehandlet, da sønnens jordegods stort sett er uforandret.16

GEDCOM Note