Ragnhild Skoftesdatter

Ragnhild Skoftesdotter Giske, Ragnhildr Skoptisdóttir

• Father Skofte
• Ragnhild Skoftesdatter, Born 12th century (Julian )
• Death 12th century

Spouse

• Married: Dag Eilivsson, Ragnhild was married to Dag Eilivsson, Lendmann from Viken. They were in the garden Bratsberg in Telemark. The sagas announce that Dag had 6 Born: two Gutar, Vatnorm and Gregorius, and four girls – Baugeid, Borghild, Sigrid and Gyrid. Ragnhild was probably not the mother of all Dag's born. From the age of the eldest guten, Vatnorm, there are doubts as to whether Ragnhild can have his mother. Gregorius, however, was a common child of Ragnhild and Dag, and it is precisely this zone and his political role as the castar light on the position of Ragnhild. - https://nbl.snl.no/Ragnhild_Skoftesdotter

Children

• Gregorius Dagsson, Birth: circa 1106 in Bratsberg, Gjerpen, Skien, Telemark, Norway, Death: January 07, 1161 Ranrike (no KUNGÄLV, Sweden) (Killed when he tried to cross the ice)Place of Burial: Gimsøy nonnekloster (the nunnery at Gimsøy), Skien, Telemark, Norway
• Baugeid Dagsdotter, was in the church and was the abbot of Gimsøy monastery.
• Gyrid Dagsdotter; married Gyrd Åmundesson, foster brother of King Inge.
• Sigrid Dagsdotter; married Halldor Brynjulvsson paa Vettaland

Source - Annaler for nordisk oldkyndighed og historie, page 215 - https://books.google.com/books?id=V3EJAAAAQAAJ&pg=PA215&lpg=PA215&d...

History

Ragnhild Skoftesdotter, Born before 1103; exact birth year and birthplace are not known; Death year and city is not known. Høvdinghustru. Parents: Lendmann Skofte Ogmundsson (approx. 1040–1103); Mother's name is not known. Married to the husband Dag Eilivsson (see NBL1, bd. 3). Sonones daughter of Torberg Arnesson (dead about 1050); mother of Gregorius Dagsson (dead 1161).

Ragnhild Skoftesdotter is one of the many important but nurturing "invisible" women in the political landscape in the 12th century. Like so many other women in the fairytale literature, Ragnhild is primarily referred to as daughter, spouse and mother of several influential noblemen, but her story also highlights women's power and influence on political life in the Middle Ages.

Ragnhild listened to the mighty Giske danger at Sunnmøre; his father was a lover at Giske in the late 1000s. He was married to Gudrun Tordsdotter, but it is uncertain whether Gudrun was the mother of Ragnhild. Ragnhild is not mentioned between these common children, and so can thus have been born outside of marriage. This claim is strengthened by information that Ragnhild had a sister, Gyda. This sister is never connected to Skofte or Guessing in any kind of way, other than as Ragnhild's sister.

Ragnhild was married to Dag Eilivsson, the lover from Viken. Dei was a tranquil busette at the garden Bratsberg in Telemark. The sagas state that Dag had 6 children: two boys, Vatnorm and Gregorius, and four girls - Baugeid, Borghild, Sigrid and Gyrid. Ragnhild was probably not the mother of all Dag's children. From the age of the oldest gut, Vatnorm, it is doubtful whether Ragnhild can have our mother. Gregory, on the other hand, was a common child of Ragnhild and Dag, and it is precisely this zone and his political role that cast light on Ragnhild's position.

Abstract and Morkinskin contain a story, or "toe", which, among other things, Ragnhild and her sister, Gyda, are important actors. History is based on a conflict between Gyda and her neighbor, Geirstein. After a long period of hostility, Geirstein was killed by Gyda's workmen, and he sent him from the garden in a hurry to protect him against the two sons of Geirstein. Dei was hirdmen with King Sigurd Munn, and the daughter of Geirstein was the king was free. Against such powerful fathers, Gyda turns to sister and to the sister-in-law Gregorius with prayer for help. Gregory did not want to do anything about it at first, claiming that he was not a guy to fight against King Sigurd. But Ragnhild pressed on and demanded action - to repudiate the injustice against the kinsmen deira, and for Gregory to show what he was capable of. The only thing to get it as he wanted.

History of Gyda, Ragnhild and Gregorius, who can otherwise seem loose and trivial, has a very clear function in the saga. It is a preoccupation with, and an explanation for, the enmity between King Harald Gilles sons, who broke out in the 1150s, and on Gregory's loyalty to King Inge. Like other "inciting" women in the sagas, Ragnhild is made to convey norms and ideals - social expectations to Gregory. At the same time, history illustrates a political room for maneuver for women who are often ignored in the literature. Politics did not rarely lead the world, in an arena where Ragnhild and other women could have a big impact on the decisions.

It was not Vatnorm and Gregorius in Ragnhild's family who excelled among the elite in the 12th century. Of the daughters Borghild was married to Kåre at Austrått, Sigrid with Halldor at Vetteland in Ranrike and Gyrid with Gyrd Åmundesson, foster brother to King Inge. Baugeid went to church saying the best and our abbess for Gimsøy monastery.

Sources and literature

    * Fagrskinna, published by Finnur Jónsson, Copenhagen 1932

    * HKr. by F. Hødnebø and H. Magerøy, Norway's kingdoms, bd. 3, 1979

    * Morkinskinna, published by Finnur Jónsson, Copenhagen 1902–03

    * NFH, bd. 6, 1857/1943

    * S. Bagge: "Man and woman in Heimskringla", in B. Sellevold (ed.): Focus on women in medieval sources, Skara 1992

    * C. M. Nordal: Women and politics during the Civil War, h.oppg. UiB, Bergen 1998

    * B. Opheim: With support from friends and friends. Relationship and science as party-forming factors in the Norwegian internal conflict 1130–1208, h.oppg. UiB, Bergen 1998

Links

• http://www.snl.no/.nbl_biografi/Ragnhild_Skoftesdotter/utdypning
• http://www.myheritage.no/person-1001086_167904052_167904052/ragnhil...

Sources and literature for above information

• Annaler for nordisk oldkyndighed og historie - https://books.google.com/books?id=V3EJAAAAQAAJ&pg=PA215&lpg=PA215&d...
• Fagrskinna, published by Finnur Jónsson, Copenhagen 1932
• HKr. by F. Hødnebø and H. Magerøy, Norway's kingdoms, bd. 3, 1979
• Morkinskinna, published by Finnur Jónsson, Copenhagen 1902–03
• NFH, bd. 6, 1857/1943
• S. Bagge: "Man and woman in Heimskringla", in B. Sellevold (ed.): Focus on women in medieval sources, Skara 1992
• C. M. Nordal: Women and politics during the Civil War, h.oppg. UiB, Bergen 1998
• B. Opheim: With support from friends and friends. Relationship and science as party-forming factors in the Norwegian internal conflict 1130–1208, h.oppg. UiB, Bergen 1998
• In NORWEGIAN HISTORY, Volume 2, page 184 she is called Ragnhild Skoftesdatter of Giske. [1]
• Sources 1. [S51] Honor for Arnulf Strømsnes, Arnulf Strømsnes, (http://stromsnes.info/en/family-database/).
• http://www.snl.no/.nbl_biografi/Ragnhild_Skoftesdotter/utdypning
• Reference: FamilySearch Genealogy - SmartCopy: Mar 14 2018, 0:38:59 UTC
• Reference: FamilySearch Genealogy - SmartCopy: Mar 14 2018, 3:24:23 UTC

Ragnhild Skoftesdotter Giske, Ragnhildr Skoptisdóttir

• Father Skofte
• Ragnhild Skoftesdatter, Born 12th century (Julian )
• Death 12th century

Spouse

• Married: Dag Eilivsson-Wikipedia

Children Gregorius Dagsson, Baugeid day daughter

Ragnhild Skoftesdotter, Fødd før 1103; nøyaktig fødselsår og fødestad er ikkje kjende; Dødsår og -stad er ikkje kjende. Høvdinghustru. Foreldre: Lendmann Skofte Ogmundsson (ca. 1040–1103); moras namn er ikkje kjent. Gift med lendmann Dag Eilivsson (sjå NBL1, bd. 3). Sonesons dotter til Torberg Arnesson (død ca. 1050); mor til Gregorius Dagsson (død 1161).

Ragnhild Skoftesdotter er ei av dei mange viktige, men nærast “usynlege” kvinnene i det politiske landskapet på 1100-talet. Som så mange andre kvinner i sagalitteraturen er Ragnhild fyrst og fremst nemnt som dotter, ektefelle og mor til fleire innflytelsesrike stormenn, men historien hennar synleggjer også kvinners makt og innverknad på det politiske livet i mellomalderen.

Ragnhild høyrde til den mektige Giskeætta på Sunnmøre; faren var lendmann på Giske på slutten av 1000-talet. Han var gift med Gudrun Tordsdotter, men det er uvisst om Gudrun var mor til Ragnhild. Ragnhild blir nemleg ikkje nemnt mellom deira felles born, og ho kan såleis ha vore fødd utanfor ekteskap. Denne påstanden blir styrka av opplysningar om at Ragnhild hadde ei syster, Gyda. Denne systera blir aldri kopla til Skofte eller Giskeætta på noko slag måte, anna enn som Ragnhilds syster.

Ragnhild vart gift med Dag Eilivsson, lendmann frå Viken. Dei var truleg busette på garden Bratsberg i Telemark. Sagaene opplyser at Dag hadde 6 born: to gutar, Vatnorm og Gregorius, og fire jenter – Baugeid, Borghild, Sigrid og Gyrid. Ragnhild var nok ikkje mor til alle Dag sine born. Ut frå alderen på den eldste guten, Vatnorm, er det tvilsamt om Ragnhild kan ha vore mora hans. Gregorius var derimot eit felles barn av Ragnhild og Dag, og det er nettopp denne sonen og hans politiske rolle som kastar lys over Ragnhilds posisjon.

Ágrip og Morkinskinna inneheld ei historie, eller “tått”, der m.a. Ragnhild og syster hennar, Gyda, er viktige aktørar. Historia tek utgangspunkt i ein konflikt mellom Gyda og naboen hennar, Geirstein. Etter lengre tids fiendskap vart Geirstein drepen av Gydas arbeidskar, og ho sende han frå garden i all hast for å verne han mot dei to sønene til Geirstein. Dei var nemleg hirdmenn hos kong Sigurd Munn, og dottera til Geirstein var kongen si frille. Mot slike mektige fiendar vende Gyda seg til systera og til systersonen Gregorius med bønn om hjelp. Gregorius ville fyrst ikkje ha noko å gjere med heile saka, og hevda at han ikkje var kar til å sloss mot kong Sigurd. Men Ragnhild pressa på og kravde handling – for å hemne uretten mot frendane deira, og for at Gregorius skulle vise kva han dugde til. Det enda med at ho fekk det som ho ville.

Historia om Gyda, Ragnhild og Gregorius, som elles kan synast lausriven og triviell, har ein heilt klar funksjon i sagaen. Den er ei opptakt til, og ei forklaring på, fiendskapen mellom kong Harald Gilles søner, som braut ut i 1150-åra, og på Gregorius' lojalitet overfor kong Inge. Som andre “eggande” kvinner i sagaene, blir Ragnhild gjort til formidlar av normer og ideal – sosiale forventningar til Gregorius. Samstundes illustrerer historia eit politisk handlingsrom for kvinner som ofte blir underslått i litteraturen. Politikk gjekk ikkje sjeldan føre seg i heimen, på ein arena der Ragnhild og andre kvinner kunne ha stor innverknad på avgjerslene.

Det var ikkje berre Vatnorm og Gregorius i Ragnhilds familie som utmerka seg blant eliten på 1100-talet. Av døtrene vart Borghild gift med Kåre på Austrått, Sigrid med Halldor på Vetteland i Ranrike og Gyrid med Gyrd Åmundesson, fosterbror til kong Inge. Baugeid gjekk i kyrkja si teneste og vart abbedisse for Gimsøy kloster.

Kilder og litteratur

   * Fagrskinna, utg. ved Finnur Jónsson, København 1932

* HKr., oms. av F. Hødnebø og H. Magerøy, Noregs kongesoger, bd. 3, 1979
* Morkinskinna, utg. ved Finnur Jónsson, København 1902–03
* NFH, bd. 6, 1857/1943
* S. Bagge: “Mann og kvinne i Heimskringla”, i B. Sellevold (red.): Fokus på kvinner i middelalderkilder, Skara 1992
* C. M. Nordal: Kvinner og politikk i borgerkrigstiden, h.oppg. UiB, Bergen 1998
* B. Opheim: Med stønad frå frender og vener. Slektskap og venskap som partidannande faktorer i den norske innbyrdesstriden 1130–1208, h.oppg. UiB, Bergen 1998
http://www.snl.no/.nbl_biografi/Ragnhild_Skoftesdotter/utdypning

http://www.myheritage.no/person-1001086_167904052_167904052/ragnhil...

Notater ◦Gunnar Børsum (side 48) kaller henne for Tora Skoftesdatter av Giske.

I NORGES HISTORIE, bind 2, side 184 kalles hun for Ragnhild Skoftesdatter av Giske. [1]

Kilder 1.[S51] Aner for Arnulf Strømsnes, Arnulf Strømsnes, (http://stromsnes.info/en/family-database/).

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Ragnhild_Skoftesdotter/utdypning 

Ragnhild Skoftesdotter, Fødd før 1103; nøyaktig fødselsår og fødestad er ikkje kjende; Dødsår og -stad er ikkje kjende. Høvdinghustru. Foreldre: Lendmann Skofte Ogmundsson (ca. 1040–1103); moras namn er ikkje kjent. Gift med lendmann Dag Eilivsson (sjå NBL1, bd. 3). Sonesons dotter til Torberg Arnesson (død ca. 1050); mor til Gregorius Dagsson (død 1161).

Ragnhild Skoftesdotter er ei av dei mange viktige, men nærast “usynlege” kvinnene i det politiske landskapet på 1100-talet. Som så mange andre kvinner i sagalitteraturen er Ragnhild fyrst og fremst nemnt som dotter, ektefelle og mor til fleire innflytelsesrike stormenn, men historien hennar synleggjer også kvinners makt og innverknad på det politiske livet i mellomalderen.

Ragnhild høyrde til den mektige Giskeætta på Sunnmøre; faren var lendmann på Giske på slutten av 1000-talet. Han var gift med Gudrun Tordsdotter, men det er uvisst om Gudrun var mor til Ragnhild. Ragnhild blir nemleg ikkje nemnt mellom deira felles born, og ho kan såleis ha vore fødd utanfor ekteskap. Denne påstanden blir styrka av opplysningar om at Ragnhild hadde ei syster, Gyda. Denne systera blir aldri kopla til Skofte eller Giskeætta på noko slag måte, anna enn som Ragnhilds syster.

Ragnhild vart gift med Dag Eilivsson, lendmann frå Viken. Dei var truleg busette på garden Bratsberg i Telemark. Sagaene opplyser at Dag hadde 6 born: to gutar, Vatnorm og Gregorius, og fire jenter – Baugeid, Borghild, Sigrid og Gyrid. Ragnhild var nok ikkje mor til alle Dag sine born. Ut frå alderen på den eldste guten, Vatnorm, er det tvilsamt om Ragnhild kan ha vore mora hans. Gregorius var derimot eit felles barn av Ragnhild og Dag, og det er nettopp denne sonen og hans politiske rolle som kastar lys over Ragnhilds posisjon.

Ágrip og Morkinskinna inneheld ei historie, eller “tått”, der m.a. Ragnhild og syster hennar, Gyda, er viktige aktørar. Historia tek utgangspunkt i ein konflikt mellom Gyda og naboen hennar, Geirstein. Etter lengre tids fiendskap vart Geirstein drepen av Gydas arbeidskar, og ho sende han frå garden i all hast for å verne han mot dei to sønene til Geirstein. Dei var nemleg hirdmenn hos kong Sigurd Munn, og dottera til Geirstein var kongen si frille. Mot slike mektige fiendar vende Gyda seg til systera og til systersonen Gregorius med bønn om hjelp. Gregorius ville fyrst ikkje ha noko å gjere med heile saka, og hevda at han ikkje var kar til å sloss mot kong Sigurd. Men Ragnhild pressa på og kravde handling – for å hemne uretten mot frendane deira, og for at Gregorius skulle vise kva han dugde til. Det enda med at ho fekk det som ho ville.

Historia om Gyda, Ragnhild og Gregorius, som elles kan synast lausriven og triviell, har ein heilt klar funksjon i sagaen. Den er ei opptakt til, og ei forklaring på, fiendskapen mellom kong Harald Gilles søner, som braut ut i 1150-åra, og på Gregorius' lojalitet overfor kong Inge. Som andre “eggande” kvinner i sagaene, blir Ragnhild gjort til formidlar av normer og ideal – sosiale forventningar til Gregorius. Samstundes illustrerer historia eit politisk handlingsrom for kvinner som ofte blir underslått i litteraturen. Politikk gjekk ikkje sjeldan føre seg i heimen, på ein arena der Ragnhild og andre kvinner kunne ha stor innverknad på avgjerslene.

Det var ikkje berre Vatnorm og Gregorius i Ragnhilds familie som utmerka seg blant eliten på 1100-talet. Av døtrene vart Borghild gift med Kåre på Austrått, Sigrid med Halldor på Vetteland i Ranrike og Gyrid med Gyrd Åmundesson, fosterbror til kong Inge. Baugeid gjekk i kyrkja si teneste og vart abbedisse for Gimsøy kloster.

Kilder og litteratur

• Fagrskinna, utg. ved Finnur Jónsson, København 1932
• HKr., oms. av F. Hødnebø og H. Magerøy, Noregs kongesoger, bd. 3, 1979
• Morkinskinna, utg. ved Finnur Jónsson, København 1902–03
• NFH, bd. 6, 1857/1943
• S. Bagge: “Mann og kvinne i Heimskringla”, i B. Sellevold (red.): Fokus på kvinner i middelalderkilder, Skara 1992
• C. M. Nordal: Kvinner og politikk i borgerkrigstiden, h.oppg. UiB, Bergen 1998
• B. Opheim: Med stønad frå frender og vener. Slektskap og venskap som partidannande faktorer i den norske innbyrdesstriden 1130–1208, h.oppg. UiB, Bergen 1998

Links

• http://www.snl.no/.nbl_biografi/Ragnhild_Skoftesdotter/utdypning

Sources

• Reference: FamilySearch Genealogy - SmartCopy: Mar 14 2018, 0:38:59 UTC
• Reference: FamilySearch Genealogy - SmartCopy: Mar 14 2018, 3:24:23 UTC