Ragnhild Jonsdatter

Ragnhild Jonsdatter, baronesse

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST) 47/1 (2021): A. Bjønnes - Seglstampen fra Sørum - et tillegg

Hun bodde kanskje i Bergen til 1328

• ca 1272 Ragnhild var født på Sørum, datter av Jon Raud Ivarson, moren er ukjent
• Hun var gift med Sæbjørn Helgesson, de hadde tre døtre Gudrun og to med ukjent navn.
• 1322 Fru Ragnhild selger en part i Lunder i Sørum sogn. Vitnebrev av 17. mai i Oslo
• 1324 Hun stadfester en dødsgave fra sin mann Sæbjørn Helgesen som han ga på sitt siste til Stavanger Domkirke til sjelehjelp og bønnehold.
• 1328 Ragnhild var til stede når det ble lagt frem et takseringsbrev i Bergen over et gods som ble flyttet til Viken. Blant mange andre var også Herdis Thorvaldsdatter, datteren av hennes søster Ragndid
• 1336 Vitnebrev hjemme hos svigersønnen Finn Ogmundsson på Hesby i Finnøy den 30. oktober om gave fra Ivar Ogmundsson, Ragnhild Jonsdatter, Tora Viljalmsdatter, Ingeleiv Brynjulvsdatter og Ogmund Finnsson
• 1337 Ragnhild er nevnt siste gang gå gården Hesby i Finne i 1336 kanskje hun bor hos datteren Gudrun

Kilder:

1. https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=... Nr: 161 1322 mai 17, Oslo
2. https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=... Nr: 287 1324 juni 16
3. https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=... Nr: 611 1328 aug 14, Bergen
4. https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=... Nr:1209 1336 okt 30 Hesby i Finnøy
5. Jo Rune Ugulen "Alle the knaber ther inde och sædescwenne"
6. http://www.tore-nygaard.com/middelalder/545.htm

   ---

Av hr. Jons kjente døtre må fru Ragnhild gift med baronen hr. Sæbjørn Helgesson, være den eldste. At hun var hr. Jons datter opplyses vel ikke direkte av kildene, men synes å fremgå av yngre arveforhold.

Fru Ragnhild selger nemlig i brev av 17.05.1322 (DN III 129) en part i Lunder i Sørum sogn. En annen - adskillig større - part i denne gård hadde ifølge et brev av 26.03.1384 (DN I 486) tidligere vært i hr. Sigurd Havtorssons eie.

Hr. Sæbjørn nevnes første gang i et brev som må være utstedt i Stavanger ca. 1296 (DN IV 16), han var da allerede ridder. Sammen med sin værfar hr. Jon Ivarsson utsteder han i Oslo 25.02.1299 et makeskifte angående Store Frogner i Ullensaker (DN II 47). Som yngste baron og riksråd medbesegler han Kong Håkons forordning om kongearven og riksstyrelsen av 16.09.1302 (NGL III side 46). Han forekommer også i en rekke andre brev fra de første par årtier av 1300-tallet. Hans segl er bevart ved et par brev og

viser at han førte en bjelke belagt med 3 nedadvendte muslinger («ibskaller») i våpenet (NS 88, 89).

Hr. Sæbjørn nevnes siste gang i brev av 18.03.1322 (DN I 165), men døde senere samme år (Isl. Ann.V, VIII) eller muligens i begynnelsen av 1324 (Isl. Ann. IX).

Fru Ragnhild overlevde sin ektefelle. I et brev av 16.06.1324 (DN I 162), stadfester hun en dødsgave fra

ham til Stavanger Domkirke, så sannsynligvis er han begravet der. Hun omtales også i brev av

14.08.1328 (DN II 165) og, siste gang, i et brev utstedt på værsønnens hovedgård Hestbø den 30.10.1336

(DN IV 227).

Kilder:

• Jo Rune Ugulen "Alle the knaber ther inde och sædescwenne"

  ---

Levde fra 1322 til 1336.

Av hr. Jons kjente døtre må fru Ragnhild gift med baronen hr. Sæbjørn Helgesson, være den eldste. At hun var hr. Jons datter opplyses vel ikke direkte av kildene, men synes å fremgå av yngre arveforhold. Fru Ragnhild selger nemlig i brev av 17.05.1322 (DN III 129) en part i Lunder i Sørum sogn. En annen - adskillig større - part i denne gård hadde ifølge et brev av 26.03.1384 (DN I 486) tidligere vært i hr. Sigurd Havtorssons eie.

Hr. Sæbjørn nevnes første gang i et brev som må være utstedt i Stavanger ca. 1296 (DN IV 16), han var da allerede ridder. Sammen med sin værfar hr. Jon Ivarsson utsteder han i Oslo 25.02.1299 et makeskifte angående Store Frogner i Ullensaker (DN II 47). Som yngste baron og riksråd medbesegler han Kong Håkons forordning om kongearven og riksstyrelsen av 16.09.1302 (NGL III side 46). Han forekommer også i en rekke andre brev fra de første par årtier av 1300-tallet. Hans segl er bevart ved et par brev og viser at han førte en bjelke belagt med 3 nedadvendte muslinger («ibskaller») i våpenet (NS 88, 89).

Hr. Sæbjørn nevnes siste gang i brev av 18.03.1322 (DN I 165), men døde senere samme år (Isl. Ann. V, VIII) eller muligens i begynnelsen av 1324 (Isl. Ann. IX).

Fru Ragnhild overlevde sin ektefelle. I et brev av 16.06.1324 (DN I 162), stadfester hun en dødsgave fra ham til Stavanger Domkirke, så sannsynligvis er han begravet der. Hun omtales også i brev av 14.08.1328 (DN II 165) og, siste gang, i et brev utstedt på værsønnens hovedgård Hestbø den 30.10.1336 (DN IV 227). 1

http://www.tore-nygaard.com/middelalder/545.htm

Kildeinformasjon

1363: DN II, nr 375, 26 September 1363: Domsbrev om ætt og arv, utf av Bergens-lagmannen Josef Karlshovudsson: På stemne for han i kongsgarden i Bergen kom same dag Arnstein Ulvsson i ombod for herr Sigurd Havtoresson, og motparten Torbjørn Olversson som hadde ombod frå fru Herdis Torvaldsdotter og styrte med godset hennar. Arnstein førte vitna Erlend Torgeirsson og Åsolv Jonsson, Sigrid [B%C3%A5r]dsdotter og Ingebjørg Sigurdsdotter. Dei svor eid og vitna at han hadde stemnt Torbjørn til å høyre dom og lovorskurd om kven som var arving etter fru Herdis. Sigrid og Ingebjørg vitna vidare at herr Havtore Jonsson og fru Rangdid Jonsdotter var samfedre og sammødre sysken. Difor dømde lagmannen at herr Sigurd er arving etter fru Herdis, inntil det eventuelt vert prova at nokon er nærare skyld henne.

https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=...

-------------------------------

http://www.tore-nygaard.com/middelalder/546.htm

Levde 1305.

Fru Ragndid var gift med ridderen hr. Torvald Toresson av Papøy på Hjaltland (Shetland). Hun omtales ikke i samtidige kilder, men hennes eksistens fremgår av et nedenfor omtalt brev av 1363. Hr. Torvald nevnes første gang i et brev av 01.04.1289 (DN XIX 328) hvori kong Erik Magnusson meddeler kong Edward I av England at han har gitt sine sendemenn, deriblandt ridderen «Thorwaldum de Shetland», fullmakt til å forhandle angående hans datter Margareta, Skottlands dronning. Av andre dokumenter sees imidlertid at hr. Torvald ikke kom til å delta i forhandlingene (DN XIX 333, 335). Av et brev av 13.06.1292 (DN I 81) fremgår at hr. Torvald dengang var gift med fru Sigrid Olavsdatter, datter til Olav Hallvardsson på Eikeland i Liknes (Kvinesdal), en gård hr. Torvald hadde fått med hustruen. I brevet nevnes også hans sønn Torgils Torvaldsson og hans «måg» (her utvilsomt værsønn) Bødvar. Da hr. Torvald altså allerede dengang hadde en gift datter, må han antas å være født senest omkring 1250. I 1295 deltok hr. Torvald i kong Eriks tog til Danmark og medbeseglet våpenstillstanden på Hindsgavl 25.09.1295. I 1299 og fremdeles i 1307 omtales han som sysselmann på Hjaltland (DN I 89, 109), en stilling han forøvrig sikkert har innehatt i hvert fall fra 1280-årene av. I 1306 var han på et besøk i Bergen (DN XII 42) og nevnes siste gang som medbesegler av fredstraktaten med Danmark av 17.07.1309 (DN IX 82). Hr. Torvald nevnes her som den eldste av 16 riddere, og formodentlig er han død kort tid etter.

Med fru Ragndid hadde hr. Torvald to barn som vokste opp, en sønn (Torvald) og en datter (fru Herdis). Eldst av disse er sikkert datteren, som vel er født omkring 1305.

Gottskalks annaler (Isl. Ann. VIII) beretter under året 1363 etter omtalen av kongssønnen Håkon Magnussons giftermål med Margrete Valdemarsdatter av Danmark. «Var þetta hof j Kaufmannahofn, var þar svikin frv Blancia drottning og frv Herdis Þorvaldsdotter og hertugi Christoforus son Valldimars kongs.» Opplysningen om at dronning Blanche, fru Herdis og hertug Christopher skulle være tatt av dage beror vel bare på et rykte, det er sikkert ikke historisk. Sannsynligvis har imidlertid fru Herdis ledsaget dronningen til Danmark og at hun døde der eller kort etter hjemkomsten til Norge.

Sikkert er at fru Herdis var død noen tid før 26.09.1363. Denne dag lot nemlig hr. Sigurd Havtorsson ved sin ombudsmann føre vidner for lagmannen i Bergen om sitt slektskapsforhold til fru Herdis (DN II 375). Det opplyses herunder at hr. Havtore og fru Ragndid var fullsøsken og lagmannen tildømte deretter hr. Sigurd arven etter fru Herdis inntil noen annen kunne bevise seg å være nærmere arveberettiget. At Havtoressønnene virkelig var fru Herdis' nærmeste arvinger er sikkert riktig, og hennes søsken og deres eventuelle etterkommere må altså være døde før henne. 1

Fru Ragndid var gift med ridderen hr. Torvald Toresson av Papøy på Hjaltland (Shetland). Hun omtales ikke i samtidige kilder, men hennes eksistens fremgår av et nedenfor omtalt brev av 1363. Hr. Torvald nevnes første gang i et brev av 01.04.1289 (DN XIX 328) hvori kong Erik Magnusson meddeler kong Edward I av England at han har gitt sine sendemenn, deriblandt ridderen «Thorwaldum de Shetland»,

fullmakt til å forhandle angående hans datter Margareta, Skottlands dronning. Av andre dokumenter sees imidlertid at hr. Torvald ikke kom til å delta i forhandlingene (DN XIX 333, 335). Av et brev av 13.06.1292 (DN I 81) fremgår at hr. Torvald dengang var gift med fru Sigrid Olavsdatter, datter til Olav Hallvardsson på Eikeland i Liknes (Kvinesdal), en gård hr. Torvald hadde fått med hustruen. I brevet nevnes også hans sønn Torgils Torvaldsson og hans «måg» (her utvilsomt værsønn) Bødvar. Da hr. Torvald altså allerede dengang hadde en gift datter, må han antas å være født senest omkring 1250. I 1295 deltok hr. Torvald i kong Eriks tog til Danmark og medbeseglet våpenstillstanden på Hindsgavl

25.09.1295. I 1299 og fremdeles i 1307 omtales han som sysselmann på Hjaltland (DN I 89, 109), en stilling han forøvrig sikkert har innehatt i hvert fall fra 1280-årene av. I 1306 var han på et besøk i Bergen (DN XII 42) og nevnes siste gang som medbesegler av fredstraktaten med Danmark av 17.07.1309 (DN IX 82). Hr. Torvald nevnes her som den eldste av 16 riddere, og formodentlig er han død kort tid etter.

Med fru Ragndid hadde hr. Torvald to barn som vokste opp, en sønn (Torvald) og en datter (fru Herdis).

Eldst av disse er sikkert datteren, som vel er født omkring 1305.

Gottskalks annaler (Isl. Ann. VIII) beretter under året 1363 etter omtalen av kongssønnen Håkon Magnussons giftermål med Margrete Valdemarsdatter av Danmark. «Var þetta hof j Kaufmannahofn, var þar svikin frv Blancia drottning og frv Herdis Þorvaldsdotter og hertugi Christoforus son Valldimars kongs.» Opplysningen om at dronning Blanche, fru Herdis og hertug Christopher skulle være tatt av dage beror vel bare på et rykte, det er sikkert ikke historisk. Sannsynligvis har imidlertid fru Herdis ledsaget dronningen til Danmark og at hun døde der eller kort etter hjemkomsten til Norge.

Sikkert er at fru Herdis var død noen tid før 26.09.1363. Denne dag lot nemlig hr. Sigurd Havtorsson

ved sin ombudsmann føre vidner for lagmannen i Bergen om sitt slektskapsforhold til fru Herdis (DN II

375). Det opplyses herunder at hr. Havtore og fru Ragndid var fullsøsken og lagmannen tildømte deretter

hr. Sigurd arven etter fru Herdis inntil noen annen kunne bevise seg å være nærmere arveberettiget. At

Havtoressønnene virkelig var fru Herdis' nærmeste arvinger er sikkert riktig, og hennes søsken og deres

eventuelle etterkommere må altså være døde før henne.

Kilder:

• A. E. Hedem: "Biskop-ætten og Manvik-godset" i NST nr 14.

  ---

• Reference: FamilySearch Genealogy - SmartCopy: Mar 14 2018, 0:21:05 UTC