Ragnvald Keniksson

NB! There are sources that Ragnvald was indeed related to the Sudreim Clan. Judging from the seals on medieval documents, there is a strong probability that Ragnvald was related to the Sudreim family. This is based on documentary evidence that Haakon's son, Magnus, had a dispute with Haakon's brothers over Haakon's inheritance.There is a strong possibility that Haakon was either married before marrying Margrethe or that he had illegitimate children, one or more. Besides, why do his descendants connect through their DNA to descendants all of Haakon Jonssons brothers if they aren't connected genetically? The fact that descendants are not mentioned in documentary sources doesn't mean that they did not exist. Then there is always the fact that not all medieval documents are accessible, could be lost or simply destroyed. Therefore DNA must be te ultimate reliable source beyond the documents. Although documentary evidence is always necessary, the main purpose here at GENI must be to prove ancestry through DNA tracing. No matter what others think or "wish", DNA results don't lie [Sign: Anna Petursdottir]

Ragnvald Kønekesson

«Ragnvald överskärare», en håndverker som hadde spesialisert seg på etter-behandling av ulltøy

• ca 1390 Han var født i Stockholm sønn av Køneke Gottskalksson, mora er ukjent
• Hans kone er ukjent, de hadde barna Olav biskop, Nils rådmann, Per prest og Gottskalk skomaker
• Ragnvald ble senere gift med Elin. I 1475 er hun omtalt som 'Elin' ('överskärareänka') Stesønnen Nils Ragnvaldsson krevde hustru Elin, «en överskärareänka» for fire mark. Dette kravet måtte Nils gi opp

1. http://nermo.org/slekt/d0058/g0000005.html#I44278
2. http://slektsforskning.com/login/person/anetre/tekst/Gottskalk%20Er...

-----------------------------

Ragvald Kønikeson var sønn av Kønike Gottskalkson og en ukjent mor. Ragvald var gift, men konas navn er ukjent. De hadde barna:

1. Nils Ragvaldson

2. Olav Ragvaldson (se nedenfor)

Først i 1998 kom det et forskningsbidrag trykt i NST som definitivt kaster nytt lys over en del av forfedrene til Nils. Jeg skal nedenfor gi et kort sammendrag av den aktuelle artikkelen som er skrevet av den finske forskeren Marko Lamberg.

I følge den meget fyldige dokumentasjon som finnes i de såkalte «tänke-böckerna» (nedtegnet i Stockholm), besøkte rådmann i Bergen, «Niels ragualsson» Stockholm i desember 1475. Han hadde to formål med dette besøket. Dels skulle han bistå i forbindelse med en testamentarisk gave fra en kollega (rådmann Anders Nilsson) til byens Storkyrka. Saken gjaldt donasjon av et sølvbelte.

Det andre formålet var å ivareta sine egne interesser i forbindelse med en arvesak. Omstendighetene omkring denne arvesaken gir mange nye opplysninger. På slutten av sitt opphold i Stockholm solgte Nils en «tomt och en källare» til skomakeren Gottskalk Magnusson Hage som Nils kaller sin nære slektning. Noen flere opplysninger om denne skomakeren finnes ikke. Omtrent samtidig hadde Nils i retten krevd hustru Elin, «en överskärareänka» for fire mark. Dette kravet måtte Nils gi opp, en av disse to personene, Gottskalk og Elin, blir i Lambergs analyse nøkkelpersonene i opprullingen av forfedrene til Nils. Lamberg tolker dette slik at det er helt usannsynlig at en rådmann i Bergen skulle ha skaffet seg en eiendom i Gamla Stan i Stockholm med sikte på f.eks. forretningsmessig utleie. Eneste alternativ synes å være at Nils må ha fått eiendommen gjennom arv, og at eiendommen må ha tilhørt en av hans nære slektninger.

Nå er det slik at de stockholmske «tänkeböckerna » også gir interessante opplysninger om en «Ragvald överskärare», en håndverker som hadde spesialisert seg på etter-behandling av ulltøy. Lamberg viser i sin artikkel at den tomta som Nils i 1475-76 solgte til skomakeren Gottskalk Hage, 30-40 år tidligere hadde vært eid av Ragvald (i alle fall en del av tomta). Lamberg konkluderer ut fra dette med at Nils må være sønn til denne Ragvald, og at Elin hadde vært gift med Ragvald. Hun var dog ikke Nils’ mor, men hans stemor.

Parallelt med dette, inngikk Nils en avtale med hustru Birgitta, som blir kalt for Karl Joanssons enke, om den arv som tilfalt Nils og hans bror, biskopen på Island, Olav! Slektskapsforholdet til Birgitta og Nils er ikke klart. Men hvem er den islandske biskopen Olav som Nils kaller sin bror? spør Lamberg. Og han gir også svaret:

På 1400-tallet hadde Island bare én biskop med navnet Olav, nemlig Holarbiskopen Oláfur Rögnvaldson som var biskop fra 1458 til han døde 1495. Biskop Olav hadde overtatt bispestolen etter sin (og Nils’) onkel Gottskalk Könekeson som fungerte i perioden 1442-57. Far til Ragvald og Gottskalk skal ha vært norsk ridder (Køneke Gottskalkson) hvis onkel igjen, Jon Skalli Eiriksson, var biskop på Island (Holar) i perioden 1357-1390, etter å ha vært biskop på Grønland i perioden 1348-57. Når vi i tillegg til dette vet at sønn til Nils Rag(n)valdson, nemlig Gottskalk som døde i 1520, også ble biskop på Holar, har vi i følge Lamberg virkelig å gjøre med et biskopdynasti. Lamberg avslutter artikkelen sin med en interessant sosiologisk betraktning:

Rådmannen Nils Rag(n)valdsons familie preges av en meget stor sosial spredning. Rådmannen ser ut til å ha hatt i alle fall 3 brødre: Biskop Olav, presten Per og (?) skomakeren Gottskalk. Faren var håndverker og onkelen var biskop. Lamberg snakker om «de nordiska medeltidssläkternas elasticitet ». Selv om farsslekta til Nils hadde produsert mange fremtredende samfunnsmedlemmer, konstaterer Lamberg at sønn til Nils, Guttorm Nilsson, som seinere overtok som rådmann i Bergen, var så misfornøyd med farsslekta si, at han overtok morsslektas (Sandven/Torsnes) slektsvåpen. Med Lambergs artikkel ser et av de mange mysteriene i den hardangerske ættehistoren langt på vei ut til å være løst. 1)

1) Marko Lamberg: «Bergensrådmannen Nils Ragvaldsson och hans norsk-svensk-isländska släkt». NST 1998,bd. 2

Stora Brandvik er truleg ein svært gamal gard. Han er ogein av dei gardane som er ofte nemnd i eldre skrifter. Det kjem vel mykje at at han var «Sædegaard»,(dvs. setegard eller bustad) for ymse adelsmenn. Han er nemnd som «adelig sæde­gaard» so seint som i 1611.

I 1452 er nemnd ei Gjertrud Eriksdtr. som lenge hadde butt i Brandvik saman med far sin, Erik Eriksson. Han var av Galt-ætti, og truleg bror åt Gaute Eriksson Galt på Hatteberg i Kvinnherad. Omlag same tid er Gyrid Torbergsdtr. nemnd som eigar av Brandvik. Ho vart gift med Bård Sigurdsson til Torsnes i Jondal som og var av Galt-ætti. Ættefaren til denne ætti var lendmannen Gaut på Ænes, som levde på 1150-talet. Millom ætlingane hans var det mange gjæve menn og kvinnor, og fleire av dei vart buande i Sunnhordland. Etterkomarar av dei bur der den dag i dag.

Bård Sigurdsson og Gyrid hadde dotteri Herborg. Ho var gift med Nils Ragnvaldsson som fekk Brandvik med henne. Han levde i siste halvdel av det 15. hundreåret og var son til lagmann, riddar og riksråd Ragvald Nilsson på Steig i Gudbrandsdalen, truleg ein bror til hovudsmannen på Bergenhus, Olav Nilsson til Talgøy, som vart drepen av hanseatane i ei kyrkja i Bjørgvin 1455. Nils og Herborg hadde fleire søner: Peter Nilsson til Torsnes, Gudtorm Nilsson, som var lagmann i Bjørgvin. Han var far til Jon Gudtormsson, den fyrste evangeliske biskopen i Stavanger, Godskalk Nilsson, som var bisp i Holar på Island.

Dei hadde dotteri Astrid óg. Ho var gift med Orm Eriksson, som var borgarmeister i Stavanger. Son deira var den Erik Ormsson som vart gift med Kristina Torsteinsdtr. på Vatna (av Smørs-ætti). Desse to hadde dotteri Elin Eriksdtr. som vart gift med den norske adelsmannen Jon Gautesson «til Sveden i Find­aas». (Sveio høyrde til Finnås prestegjeld då.) Han er nemnd som «Jon Gautesson til Semb (Seim) og Kierland», gardane hans i Kvinnherad. Han åtte Brandvik óg. Den garden hadde vel kona hans fått på odel etter bestemori, den før nemnde Astrid.

Jon var -sjølv av Smørs-ætti. Han og Elin hadde både søner og døtre. Ein av sønene var Erik Jonsson til Brandvik. Han budde i Brandvik ei tid, men so flytte han til Ådland, og døydde der 1646. (sjå gnr. 28). Erik Jonsson var sjølv fri-fødd adelsmann, men han miste - adelskapen med di han gifte seg med ei ufri (dvs. uadeleg) kvinna, Susanna Pedersdtr. truleg ei syster til Tysnes-presten Rasmus Pedersson. Men jordagodset sitt fekk han berga, og soleis vart garden sjølveigande bondegods. Ætti hans har sete i Stora-Brandvik, son etter far, heilt ned til det siste, og på Ådland gjer dei det enno.

Stord Bygdebok

Ola Høyland

s20-21

--------------------------------------------------------------------

Riddari í Noregi. Ætt hans er norsk og rakin til Eiríks f. um 1300 aðalsmanns í Noregi, föður Jóns „skalla“ Hólabiskups. Skv. Rangv. þá var Rögnvaldur Niklásson en kvæntur dóttur Keniks riddara

https://forum.arkivverket.no/topic/190440-er-von-der-maulen-samme-s...

Har en del av den samme linjen som du har, men som far til Nicolaus Ragnvaldsson til Brandvig, har jeg ikke Ragnvald på Steig i Gudbrandsdalen. Dette står i Sunnhordlandsslekter I, helt framme i boken (nye resultater som Roald Lyngvær har skrevet opp i 1984):

Brandvik- slekten. 1 Ragnvald Nilssen på Steig i Gudbrandsdalen som var ridder og riksråd samt lagmann på Opplandene var ikke far til Nils Ragnvaldsen på store Brandvik. Trolig het faren Ragnvald Nilssen. Det er mer sannsynlig at slekten var svensk. En Nils Guttormsen, herredsfogd på Wasbo i Sverige er nevnt 1425 og bruker samme våpenskjold som Brandvik- slekten. Han kan være farfar til Nils Ragnvaldsen på Store Brandvik Skrevet av Svein O. Tislevoll

Ragnvald Kønekasson var etter senere islandske opptegnelser (Bisk.Søg II 233) sønn av Køneke Gottskalkssson som var ridder og brorsønn til Jon Eriksson Skalle, biskop av Grønland. Ragnvald hadde etter samme kilde en bror Gottskalk Kønekasson, biskop av Holar. Det heter at brødrene Ragnvald og Gottskalk var så rike at de eide 1/3 av Norge og kunne be kongen til gjestebud med 500 mann.

http://vagshaug.no/allslekt/5132.htm