Sæbjørn Toresson Talgje

Det finnes avskrift av en herredagsdom fra 1557, som angår arven etter Sigurd/Sjur og hans første hustru Cecilia/Sissel. Der ble det bevitnet (iflg Sollied) at "Fartegns bror Sigurd Matssøn hadde en hustru ved navn Cecilia, med hvem han hadde barn. Ved hendes død hadde Sigurd skiftet sit gods med barnene, men senere døde disse, og faren arvet dem da efter loven. Da saa Sigurd døde tok hustru Cecilias arvinger til sig det faste gods, hvilket Niels Jenssøn mente var uret mot Sigurds arvinger. Dertil svarte Sæbjørn og Tore (Cecilias sønner fra førdte ekteskap) at Sigurd ikke hadde eiet saa meget fast gods som hustru Cecilia. Der dømtes da, at det gods, som Sigurd og hans hustru hadde eiet, skulde deles i like parter, den ene til Sigurds arvinger og den anden til barnene efter hustru Cecilia. Det jordegods, som Sigurd hadde arvet efter sine barn, burde tilfalde Sæbjørn og Tore, og det gods, Sigurd hadde fått i medgift med hustru Cecilia, skulde ogsaa disse ha ret til at indløse. Sigurds gods skulde tilfalde hans arvinger som foran nevnt. Sigurd har altså vært gift med en Cecilia, som først hadde vært gift med en forøvrig ukjendt Tore, med hvem hun hadde de to nævnte sønner Sæbjørn og Tore. Da Sigurd efter 1519 paa sin hustrus vegne arvet Talgø efter en Morten Jonssøn, turde denne være Cecilia's far. Hustru Cecilia og hendes barn med Sigurd maa være død i begyndelsen af 1520-aarene, og da saa senere Sigurd døde, tok hustru Cecilias barn av første gifte til sig det faste gods. Sigurds arvinger anla da sak, som endte med den foran nævnte dom. Av en senere herredagsdom, dat. Bergen 28 august 1578 (N. H. D. I 186) fremgaar at Sæbjørn, som da bodde paa Talgø, og Tore paa Rendø (Randa) ikke hadde betalt Sigurds arvinger, hvad de var skyldig efter dommen av 1557. Brødrene som heller ikke hadde efterkommet stevningen, blev nu dømt til at betale. Det synes videre at fremgaa av de to dommer, at Sigurds eneste arving var hans bror Fartegn, de øvrige brødre eller deres efterslekt turde saaledes være død før? Etter sin hustru Cecilias død blev Sigurd gift med Inga Torseinsdatter. Hun var datter av Torstein Askjellssøn paa Bjørke paa Voss - den bekjendte "Rike-Torstein" - og bragte sin mand farens svære jordegods. Sigurd og Inga nævnes i et brev av 1534 med to sønner, Børge og Amund Sigurdsønner; disse må imidlertid væe død før forældrene som heller ikke har efterladt sig andre barn. Dette fremgaar av de mange arvestridigheter om Rike-Torsteins gods, som førtes helt ned i det 17de aarhundrede. Det heter nemlig her at arven efter Torstein "blev staaende hos hustru Inga". Hustru Inga overlevde sin mand længe. Se forøvrig om hende og hendes slegt O. Olafsen: Rike-Torstein paa Voss i "Tidsskr. for Hardanger" 1925.

Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 20 - 22

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Jfr gards og ættesoge for Finnøy bok 5 ( for Sjernarøy bok 2) side 194

Død etter 1578.

Talgje, Stjernarøy. Sæbjørn tok over Talgje etter faren. Han og broren Tore er nemnde i to herredagsdomar frå 1557 og 1578 i høve tvist om arven etter ein nær slektning av seg, hustru Cesilie. Av hustrutittelen går fram at ho var av adelaætt. Ein veit ikkje med tryggleik kven ho var dotter åt, men ho var nok av ei ætt som hadde ått Randa. Det har vore gissa på at ho var dotter til Gudrun Ormsdtr. og andre mannen hennar, Hans Marteinson. Cesilie og mor til Sæbjørn og Tore kan da ha vore halvsystre. Det gir i så høve forklåringa på den nære skyhldskapen. Cecielie var gm vepnaren Sjur Mattson, ein av dei mykje omskrivne Mattsønene. Sjur og Cesilie budde på Randa i 1519. Dei hadde nokre born saman, men Cecilie døydde medan borna var små. Ingen av borna vaks opp, og Sjur vart sitjande med Randa uskifta så lenge han levde. Han levde i 1532 og budde etter alt å døma i Talgje. Han vart ved eit høve kalla "Siuordt Mattszøn paa Talgje". Etter at Sjur var død, tok dei to brørne Sæbjørn og Tore Toresøner, som dei næraste ættlingane etter Cecilie, heile Randagodset til seg. Men da kom dei i strid med brørne etter Sjur, som kravde brorsarv. Herredagsdomen i 1557 gav Mattsønene medhald i kravet. Men Sæbjørn og Tore heldt fram med å sitja med alt saman. Det vart ny sak og ny herredagsdom i 1578. Her vart Sæbjørn og Tore på ny dømde til å gå med på deling. Tore kan da ha løyst inn Randa. Han budde der til han døydde, (Randa 4, Hjelmeland 3 s. 215). Sæbjørn og Tore Toresøner var særs velståande. I 1563 betalte Sæbjørn 10 dalar i skatt. Han må minst ha ått 20 laupar smør jordegods utanom Talgje. Tore som budde på 4 laups garden Randa, betalte 6 dalar, 4 lodd og 3 qvintin sølv i skatt. I fylgje lensrekenskapen og jordebøker åtte Sæbjørn og Tore dette jordegodset i Rogaland:

1. Talgje, skyld da 2 laupar smør og 2 pd korn.

2. Mesteparten av øya Hidle, 5 laupar smør og 1/2 pd korn.

3. Randa i Fister, 4 laupar smør og 1 pd korn.

4. Kåda i Fister, 3 3/4 laupar smør.

5. Mesteparten av Kårhus, 3 laupar smør.

6. Heile Kylhus, 1 laup smør, begge gardar i Vats.

7. Ein part på 1/2 laup smør i Aukland, Ombo, Hjelmeland.

8. Buer, Hjelmeland, 1 pd smør.

9. Nårstad, 1 1/2 laup smør.

10. 1/2 laup og 6 1/2 mrk smør i Heggheim i Årdal.

11. 1/2 laup smør i Førre i Jøsenfjorden

12. 1/4 laup smør i Tysse i Erfjord.

13. 6 mrk smør i Nevøy i Jelsa.

14. 1/2 laup smør og 1 riksmark i Sunnanå i Sauda. 1 riksmark var etter nytakts rekna for 9 mark smør.

15. 1 laup smør og 1/2 pd korn i Eike i Vats.

16. 2 1/4 vett korn i Vestre i Skjold.

17. 1 1/2 pd korn i Hobberstad på Jæren.

18. 1/2 laup og 10 mrk smør (ca) i Eide i Eigersund. I Hardanger:

19. Aga i Ullensvang, 2 laupar smør og 2 huder.

20. Årekol i Kinsarvik, 1/2 laup smør og 2 laupar av salt. (Iflg landskyldrekninga i Hardanger svarar 2 laupar salt til 2 pd smør).

21. Sleine i Kvam, 1 laup smør og 1 pd ost.

22. Bakke i Jondal, 1 laup smør og 1 bukkskinn.

23. Sørtveit i Jondal, 1/2 laup smør og 1 bukkskinn.

24. Selsvik i Jondal, 20 mrk smør.

25. Røyrvik i Standebarm, Sunnhordland, 18 mrk smør.

26. Måge i Ullensvang, 1 laup smør og 1 hud.

27. Tjoflåt i Kinsarvik, 4 mrk smør.

28. Hauge eller Underhaugen i Jondal, 2 lauper smør ig 1 hud (halve garden).

29. Kvalvik i Kinsarvik, 1/2 laup smør.

30. Vik i Kvam eller Jondal 1/2 laup smør.

31. Hovland i Kvam, 1 laup smør.

32. Øystese i Kvam, 1 laup smør og 1 hud. Dessutan ein part på 1/2 laup smør til, gardsnamnet er ikkje nemnd. Går ein ut frå at 1 laup smør = 1/2 pund korn = 1 hud, så kjem ein til ein sum på 55 laupar og 10 1/2 mrk smør, ein veldig jordeigedom. Det er berre Olav Koll på Skiftun og Olav Lauritson på Nesheim (5) som betalte høgare skatt av jordegods.

Sæbjørn Toresson was one of the richest men in western Norway in the mid 1500's and was probably considered a member of the landed gentry (lågadel). In 1563, he paid 10 dalar in tax, which corresponded to an estate of over 20 laupar smør. Sæbjørn and his brother were involved in a very lengthy lawsuit concerning the estate of "Lady Sissela", who was a close relative - possibly their aunt. They took possession of her estate after her husband's death, but his brothers sued, claiming they should inherit at least part of the estate. The initial judgment, handed down in 1557, ruled in favor of the heirs of Sissela's husband, Sjurd Matsson (a member of the famous Losna family). Sæbjørn and his brother, however, retained possession of the entire estate and continued to fight the issue in court. In 1578, the court ordered the brothers to divide the estate with Sjurd Mattson's heirs. It is primarily through this lengthy court battle that we now know so much about this family. The property owned by the two brothers has been calculated to have been worth over 55 laupar smør. This was the third largest estate in Ryfylke at the time. Most of their Ryfylke property was probably inherited from their father, while they received a substantial amount of property in Hordaland from their mother. Since Sæbjørn's brother had no children, the entire estate passed to Sæbjørn's heirs. Little is known about the ancestry of their father, Tore Sæbjørnsson. He was probably descended from some of the old noble families of Ryfylke. Their mother, a daughter of Torgils Vikingsson Aga, was descended from the highest levels of the old Norwegian aristocracy (including the royal family) and many of the landed gentry of Hordaland. Most persons with roots in Ryfylke can trace descent through Sæbjørn Toresson, back to a number of famous Scandinavians of the Middle Ages, including many of the Norwegian, Danish and Swedish kings between Harald Fairhair and Håkon IV.

Birth: 1510 in Nord-Talgje farm, Sjernarøy, Rogaland, Norway

Death: AFT 1578 in Nord-Talgje farm, Sjernarøy, Rogaland, Norway

Christening: 1510 Lund Kirke, Sjernarøy, Rogaland, Norway

Burial: AFT 1578 Lund Kirke, Sjernarøy, Rogaland, Norway

Father: Tore SÆBJØRNSSON b: ABT 1480 in Rogaland, Norway

Mother: ?, wife of Tore Sæbjørnsson TORGILSDATTER b: ABT 1480 in Aga gård #64, Ullensvang, Hordaland, Norway

Marriage 1 ?, wife of Sæbjørn Toresson JONSDATTER b: BEF 1515 in Augland gård #8, Hjelmeland, Rogaland, Norway

Married: ABT 1534 in Norway

Children

Sissela SÆBJØRNSDATTER b: ABT 1540 in Nord-Talgje farm, Sjernarøy, Rogaland, Norway

Gudrun SÆBJØRNSDATTER b: ABT 1538 in Nord-Talgje farm, Sjernarøy, Rogaland, Norway

Tore SÆBJØRNSSON b: 1535 in Nord-Talgje farm, Sjernarøy, Rogaland, Norway

Sources:

Abbrev: Sjernarøy bygdebok

Title: Sjernarøy bygdebok

Author: JS Løland

Abbrev: Ætt- og Heim

Title: Ætt- og Heim

Abbrev: Slektene Velde og Espeland

Title: Slektene Velde og Espeland

Author: Berge Velde

Publication: 1957

Abbrev: Hagen.GED

Title: GEDCOM file imported on 26 Jul 1999.

Author: Greg Hagen

Publication: or

ID: I326

Name: Sebjorn Toresen TALGJE

Sex: M

Birth: ABT 1510 in Talgje, Sjernaroy, Rogaland, Norway

Death: AFT 1578

Jeg har hentet slektsopplysningene fra :nils Dybbdal Hole sitt slektshefte om de 4 ættegrinen i Vikedal side 11 VIII Talgje/Bjørheim 4.  Sæbjørn Bjørheim og kona eigde svært mykje gods.  Sæbjørn og broren Tore Sæbjørnson hadda arva mykje jordgods som det ble mye strid om..  Bestemoren var Gyrid Bårddatter og søster av Herborg Bårdsdatter.  De to arvet over 80 laupersmør i 1467.i

Sæbjørn Toreson tok over Talgje etter faren sammen med broren. Særs velstående. Eide jordegods både i Ryfylke og Hardanger. Dom ang. tvist om arv etter adelig slekting i 1557 og 1578. Født ca 1510 og død etter 1578.

Sæbjørn og broren Tore må ha arvet store jordeiendommer etter sine foreldre. Da Tore døde uten etterkommere, arvet Sæbjørn også det som hadde tilfalt broren. Ved sin død eide Sæbjørn parter i minst 32 gårder, 18 i Rogaland og 14 i Hardanger: 1) Talgje. 2) Mesteparten av øya Hidle. 3) Randa i Fister. 4) Kåda i Fister. 5) Kårhus i Vats. 6) Kylhus i Vats. 7) Aukland, Ombo, Hjelmeland. 8) Buer på Ombo, Jelsa. 9) Nårstad på Ombo, Jelsa. 10) Heggheim i Årdal. 11) Førre i Jøsenfjorden. 12) Tysse i Erfjord. 13) Nevøy i Jelsa. 14) Sunnanå i Sauda. 15) Eikje i Vats. 16) Vestre i Skjold. 17) Hobberstad på Jæren. 18) Eide i Eigersund. 19) Aga i Ullensvang. 20) Årekol i Kinsarvik. 21) Sleine i Kvam. 22) Bakke i Jondal. 23) Sørtveit i Jondal. 24) Selsvik i Jondal. 25) Røyrvik i Strandebarm. 26) Måge i Ullensvang. 27) Tjoflåt i Kinsarvik. 28) Hauge (Underhaugen) i Jondal. 29) Kvalvik i Kinsarvik. 30) Vik i Kvam (eller Jondal?). 31) Hovland i Kvam og 32) Øystese i Kvam.

Se VFS (Odd Handegård), Ætt og Heim 1956 (Asgaut Steinnes), og "Slektene Velde og Espeland..." (Berge Velde).

Sæbjørn giftet seg med Sissel? Jonsdatter Aukland, datter av Jon Tollaksen Aukland d.y. og Nn Gunbjørnsdatter Tengs. (Sissel? Jonsdatter Aukland ble født ca 1512 på Aukland, Ombo, Hjelmeland og døde på Talgje, Nord-Talgje, Finnøy (Sjernarøy).)

GEDCOM Note

Steinnes konkluderte derfor slik: Samanhengen kan då snautt vera nokon annan enn at Sæbjørn Toreson har vori gift med syster til Tollak Jonson Aukland,[?] (Vår felles slektshistorie: Hardanger, Sunnhordland og Ryfylke, m.m.: Perioden 1170-1650. s. 539.)
Sæbjørn og broren Tore må ha arvet store jordeiendommer etter sine foreldre. Da Tore døde uten etterkommere, arvet Sæbjørn også det som hadde tilfalt broren. Ved sin død eide Sæbjørn parter i minst 32 gårder, 18 i Rogaland og 14i Hardanger. (Vår felles slektshistorie: Hardanger, Sunnhordland og Ryfylke, m.m.: Perioden 1170-1650. s. 539.)