Saunder John Saunderson

https://nn.wikipedia.org/wiki/Sander_Sanderson

In-depth discussion of Sander Sanderson's Scottish (and possibly Danish) roots - https://forum.arkivverket.no/topic/119933-34393-sander-sanderson-f-...

Han var sansynligvis ein Skotsk adelsmann og tilhenger av Maria Stuart. Måtte rømme Skottland ved Maria Stuarts fall. Han var skredder av yrke, og ein lærd mann. I 1605 vart han nytta som tingskrivar, og i 1612 vart han sorenskrivar i Ål. Han hadde eit opphald i Danmark før han kom til Ål.

I bygdebøkene står det at han talte og skreiv perfekt dansk.

Det stod og at han var ein fin mann som gjekk med hatt og stokk.

Øyene som omkranser Skottland hadde tette historiske, men også økonomiske, bånd til Norge-Danmark i Sanders tid, også etter at de mer eller mindre helt falt under skotsk overherredømme på 1400- og 1500-tallet. Det mest naturlige er vel derfor å lete etter Sanders opprinnelse i disse områdene. Vi har andre eksempler på skotter som slo seg ned i Norge i denne perioden; Anders Mowat fra Shetland var en av dem, John Randall en annen. Begge to kom nettopp fra "erkenorske" skotske områder og Randalls Y-DNA viser dessuten at han var av typen I1, altså da sannsynligvis direkte etterkommer i mannslinje av en norsk viking som ble bofast. Mange av skottene slo seg ned på Vestlandet og engasjerte seg i handelen med tømmer.

Sander skrev og visstnok også talte perfekt dansk, og i tillegg hadde han nok juridisk kompetanse til å bli sorenskriver. Det mest sannsynlige er vel da at han som barn eller ung mann kom til Danmark og vokste opp der, fikk god utdannelse og siden migrerte til Norge (det at han fant kone akkurat i Oslo-området kan jo for så vidt også tyde på det -- hadde han ankommet Norge direkte fra Skottland hadde det kanskje vært mer nærliggende å slå seg ned i Bergen?). Maria Stuart ble fengslet i 1567 og henrettet i 1587. Da skulle Sander ha vært henholdsvis 12 og 32 år. Hvis Sander rømte i forbindelse med Stuarts fall, er det mer nærliggende å tro at han flyktet i 1567 fremfor 1587, siden han visstnok skal slått seg ned i Hallingdal på 1590-tallet. Da er det vel samtidig mer realistisk å tro at han som barn eller ung gutt flyktet sammen med en slektning -- for hvordan kan et barn eller ung gutt flykte alene til et helt nytt land og ikke bare overleve, men lære seg å lese, skrive og snakke perfekt på et annet språk -- samtidig tilegne seg juridisk kompetanse på sorenskrivers nivå, i tillegg til å beherske skredderfaget?

Bumerket viser to sammenkveilede S-er, hvilket kan minne om slanger. Slangen er et mye brukt symbol i Skottland. Men ser man nøye etter, ser man at S-ene også like gjerne kan se ut som to A-er (et annet bumerke som Sander brukte viser et skjold med en slange rundt en stav). Og hvis Sander er en variant av Alexander, kan hans navn like gjerne ha vært Alexander John (Johannes) Alexanderson, mens han brukte Sander (John) Sanderson som et lett kamuflert dekknavn i Norge hvis sagnet om at han var politisk flyktning stemmer?

I 1521 inngår en Alexander John Alexanderson (eller Macgranald av Glengerry) med en Donald Ewin Allanson en kontrakt, jf. side 66 (https://digital.nls.uk/dcn23/9659/96597571.23.pdf). Kanskje dette kan være en slektning?

<,Bekiender jeg Reinolt Piperinck, sorenskriffuer sorenskrivarrekkja. Somme har set, var han ikkje den fyrste. I røynda vart han tilsett i 1612 avden tredje (kjende) sorenskrivaren til å gjera tenest i hans stad. Sanderbudde då på Røo. udi Hallingdalen, och gj�¸r hermed vitterlig for alle udidette mitt obne breff, at jeg fuldkommen makt och myndighed giffuernærværendes Saunder Saundersen boendis på Røe i Åls prestegjeld iHallingdalen, att han på mine vegne i min fraaværelse skal haffuefuldkommen makt och myndighed att sidde udi rette i mit sted, hvorstefnestuer eller forsamlinger om nogen rettergang i Hallingdal skeer,såvel i det nedre som i det øffre gjeldt, och i ligernåde, att skriffue,opkaste til doms och hvad for rette går, och det mig siden til hendestille, at jeg det til fulde kand ferdig gjøre och skriffue, doch at hanfor sin umage bliffuer derfor betalt. Men hvad anlangendes erforligelsesbreffue, skiftebreve, pantebreve och andet deslige haffuer jegundt och oplatt hannern at skriffue och gjøre och derfor tilfuldearmarnmc? alle betalinger (sig tilgode och ikke mig). ? ? ? ? Actumnørdre Strand 25. aug. 1612.* På baksiden står: lest på laugtinget udiOssloe den 3 søgne efter midfaste år 1615.

Men på det tidspunkt hadde Sander Sanderson alt drive med skriving for folk i mange år. Eit vitnemål frå Al av 16. juni i609 seier:

? ? fremkom Knud Skjervem, lensmann i Ål, efter gudstjenesten var slutt,udi menige almues nærværelse och påhørelse, oc bad os på Guds og rettensvegne giffue Sander Sandersøn, med sin hustru Ragnildt Asgoudsdotter etsandt prof och vidnesbyrd, hvorledes de haver sig skikket och begangitmed gammel och ung, med fatig och rig uden hus och (inden). Tilsvarendemenige almue, gammel och ung, fatig och rig, som den dag var tilstede, atde betakke Sander Sandersøn, både på hans embeds vegne med skreder embedeoch for hans skriffuelse .

Fut og skrivar og ting pg 149

Sander Sanderson

Sander Sanderson was the first writer -- people employed by the government to write. He was the first one in Hallingdal. They found that from notes that a schoolmaster made in 1727. The king Kristian Iv (Denmark) made it forbidden for the priests to write for the farmers, because they had Sander Sanderson from Scotland who could write for the farmers instead of the priest.

FFH: VI 191 Røo

FFH: VI 187 Røo

Lenge vart Sander Sanderson halden for den fyrste skrivaren i Hallingdal.Dette skreiv seg til dels frå uppteikningane åt skulemeister Sørbøen av1727, der det står at då Kristian IVs lov av 1604 kom, som forbaudprestane å skrive for bøndene, "da var der en lærd. Mand ved Navn SanderSandersen, var født i Skotland, han blev den første skriver i AalsGjeld". (Sørbøen s530.) 09s0 Wiel førde han i 1743 upp som den fyrste iTilsetjingsbrevet byrjar so:

http://omar-overland.no-ip.com/slekt/pafn21.htm#451 https://web.archive.org/web/20030507004907/http://omar-overland.no-...

å 1660’tallet bosatte en skotte ved navn Sander Sanderson seg i Gol Det er oppgitt at han ble gift med Ragnhild Asgautsdatter som etter sanget skal være født i Hesjedal nær Oslo. Sander Sanderson var først skredder, men ble siden skriver i Hallingdal. Han bodde på Røo. fra wikipedia:

Sander Sanderson

Sander Sanderson (fødd om lag 1550 og daud 1636) var ein skotte som slog seg ned i Hallingdal og vart skrivar og bondehovding der. Han var bufast i Hallingdal frå om lag 1590. Sander var truleg fødd i Skottland, og kom til Noreg seint på 1500-talet. Det er mogleg han var utdanna i Danmark. Nokon meiner han og faren rømde frå skottland i tida då Maria Stuart rådde, men desse åra var ei uroleg tid for Skottland jamvel før Maria kom til makta. Han skal ha funne seg gifte i Hesjedalen, og var å finne i Hallingdal etter 1590. Her vart han kongeleg skrivar, og hadde omdøme som ein etterretteleg og skrivefør kar. Med tida slog han til seg fleire gardar, både i Hallingdal og i Sigdal, og vart bufast på garden Røo i Hol, der ætta etter han sat i mange ættledd. Sander døydde i Sigdal i 1636. Sonen Tomas Sanderson Røo tok over garden, og sidan sat ættmennene med namna Sander og Tomas annakvar gong. Sander Røo er truleg den mest kjende på den rake mannslina.

Sander-ætta [endre]

Denne "Sander-ætta" vart og gift inn i slektene på Mehus og Rygg i Kvisle, Hol, lett attkjennelege på det raude håret, som var rekna som eit skotsk slektsdrag. På Mehus var denne slekta kalla "skotto" i hundrar av år etter at Sander var daud. Namnet "Sander" har vore nytta i etterslekta heilt til denne dag. Namnet Sanderson [endre] Etternamnet Sanderson er knytt til namnet Alexander, eit vanleg namn i klanen Macdonald, der Sanderson eller Sanders og er funne som tliknytta etternamn. Ein teori knyt difor Sander til denne klanen, mest truleg til Macdonald av Glengarry eller Clanranald. Desse slektene fekk bråk med kongen av Skottland i åra kring 1540. Noko beint slektsband har det ikkje vore råd å fastsetja.

Sander Sanderson (fødd om lag 1550 og daud 1636) var ein skotte som slog seg ned i Hallingdal og vart skrivar der. Han var bufast i Hallingdal frå om lag 1590.

Sander var truleg fødd i Skottland, og kom til Noreg seint på 1500-talet. Det er mogleg han var utdanna i Danmark. Nokon meiner han og faren rømde frå skottland i tida då Maria Stuart rådde, men desse åra var ei uroleg tid for Skottland jamvel før Maria kom til makta.

Han skal ha funne seg gifte i Hesjedalen(Valdres?), og var å finne i Hallingdal etter 1590. Her vart han kongeleg skrivar, og hadde omdøme som ein etterretteleg og skrivefør kar. Med tida slog han til seg fleire gardar, både i Hallingdal og i Sigdal, og vart bufast på garden Røo i Hol, der ætta etter han sat i mange ættledd. Sander døydde i Sigdal i 1636. Sonen Tomas Sanderson Røo tok over garden, og sidan sat ættmennene med namna Sander og Tomas annakvar gong. Sander Røo er truleg den mest kjende på den rake mannslina.

Sander-ætta

Denne "Sander-ætta" vart og gift inn i slektene på Mehus og Rygg i Kvisle, Hol, lett attkjennelege på det raude håret, som var rekna som eit skotsk slektsdrag. På Mehus var denne slekta kalla "skotto" i hundrar av år etter at Sander var daud. Namnet "Sander" har vore nytta i etterslekta heilt til denne dag. Namnet Sanderson

Etternamnet Sanderson er knytt til namnet Alexander, eit vanleg namn i klanen Macdonald, der Sanderson eller Sanders og er funne som tliknytta etternamn. Ein teori knyt difor Sander til denne klanen, mest truleg til Macdonald av Glengarry eller Clanranald. Desse slektene fekk bråk med kongen av Skottland i åra kring 1540. Noko beint slektsband har det ikkje vore råd å fastsetja.

Artikler i Gjallarhorn

Nr 1

Innhold Gulsvik i Flå Oppegården i Soknedalen Tradisjonelle ætlinger av Kong Robert II av Scotland i Sandsvær, Vestfold, Hallingdal og Numedal Maria Stuart, Cromwell og Winston Churchill samt noen mulige Stewart’er i Vestfold Ætlinger av kong David Island-ætten fra Hillestad og "Gyldenløver" ? Tønsberg-slekten Stranger - Gyldenløvers frender og grevers forfedre

http://no.wikipedia.org/wiki/Valdres

Skottlands historie

http://ulvehyl.bloggnorge.com/skottland/

Les dette om Sanders segl.

http://forum.arkivverket.no/topic/115455-29858-sander-sanderson-foe...

I 2013 i Hallingdal ble det avholdt et møte som hadde tema Sander Sanderson. Mange flotte innspill ble fremlagt og en teori som ikke er utenkelig bør jeg belyse. Anna Tronds hadde en underlig skjebne i 1560 mens familien bodde i Danmark ble hun kjent med James Hepburn, jarlen av Bothwell, som var admiral i Skottland og var på reise i Danmark.De ble forlovet, hun fikk utbetalt sin medgift og reiste til Nederland, hvor Hepburn brukte opp hennes midler og forlot henne. I 1567 ektet Hepburn dronning Maria Stuart, kort tid etter bryluppet ble hun fengslet og Hepburn flyktet til Orknøyene men han ble forfulgt og de seilte så til Norge. Han ble arrestert i Bergen og dømt til å betale en fordring som Anna Tronds kom med i retten. Hun fikk tildelt det ene skipet av Hepburn som plaster på såret.

Denne båten hadde et mannskap som ikke kunne dra tilbake til Skottland da de kunne bli dømt til å bli sittende i fengsel i mange år. Mannskapet brukte fiktive navn for å gjemme seg i sitt nye hjemland. Hvis Sander Sanderson tilhørte dette mannskapet er han ikke gamle gutten rundt 17-18 år når han går i land.

Det å finne opplysninger om Sanders fortid er meget vanskelig og nærmest umulig hvis Sander har bløffet om sitt navn.