Snefrid Håkonsdotter

NB! Vennligst la Snefrids forbindelse være slik den er, bortsett fra å gi pålitelige kilder som bekreftelse fra middelalderdokumenter på at hun ikke var i slekt med de hun er registrert i slekt med (dvs. datter og kone). Det er så mange av hennes etterkommere som er i slekt med Haakon Jonsson med sitt DNA gjennom denne forbindelsen at teoriene om at hun faktisk eksisterte eller var en etterkommer av Haakon på en eller annen måte, som sønnen hans Magnús at det nok er best å ha forbindelsen som hun er frem til ytterligere varsel.

NB! Please leave Snefrid's connection as it is unless a concrete evidence from reliable sources can be provided. Reliable sources such as confirmation from medieval documents that she is not related to (ie daughter and wife). There are so many of her descendants world wide that are related to Haakon Jonsson and his brothers through their DNA that the theories that she actually existed or was a descendant of Haakon Jonsson in some way, like his son Magnús is probable. It is probably best to leave the connection as it has always been until further notice or the correct connection is revealed.

På oppfordring.
Snefrid Håkonsdatter’s relasjoner – nok en gang.

Theodor Arnason, Island;
«Galtarætt i Grimnsnesi» - boken ble oppgitt som referanse for slektskapet mellom Snefrid og Håkon Jonsson / Margrete Eilivsdatter i en diskusjon her for noen år siden.
Jeg fikk aldri informasjonen gitt i den nevnte diskusjon til å harmonere med det jeg har funnet av dokumentasjon i Norge. Følgelig skaffet jeg boken fra Island – på islandsk riktignok. Bildene i denne profilen er lagt inn av meg, trolig i strid med regler for opphavsrett – det beklager jeg; se bilder (1 til 3).
Jeg får fremdeles ikke profilene på «Snefrid» og på hennes påståtte foreldre til å «gå opp». Theodor Arnason’s bok om Galtarætten forsterker dette inntrykket. Følgelig har jeg fått det relevante avsnittet i boka – «grein 60» - oversatt til norsk slik at innholdet blir lettere tilgjengelig. Dette har jeg lagt inn som bilde 4.
Legg merke til Arnason’s egne formuleringer;
«Denne fortellingen kan ha blitt forvrengt hos Rognvaldurs etterkommere på Island. Men på den har jeg basert teorien om at deres morfar har vært Håkon Jonsson, fehirde i Bergen, da denne fortellingen enkelt kan stemme med ham».
At Arnason selv tar til følge at «Snefrid» er en teori fremgår også av bokens grafikk – ref. alle navn i boken Arnason ser i en «trygg» anerekke er satt i fet (uthevet) skrift - Snefrid’s navn er ikke uthevet. Han tilkjennegir vel slik at teorien om slektskapet basert på «sömu arfsögnum» - som han selv skriver: «ifølge slektsskrifter som islendinger har bevart om den norske biskopslekten på Holar» - kan være forvrengt.
Historien han gjengir virker da også litt i overkant utbrodert – brødrene Køneksson’s enorme eiendommer og makt over en tredjedel av Norge, fehirdens makt, vennskapet til kongen på grunn av det angivelige slektskapet, oppnevningen til biskop som en vennetjenste fra kongen, og at dette ipso facto leder til Håkon Jonsson fordi «det kan stemme med ham».
Arnason’s teori er videre at;
«Håkon Jonsson har vært gift to ganger og navnet til hans første kone er ikke kjent, men han hadde ikke barn med sin andre kone, fru Margrethe Eilifsdatter. Det har ført til at norske slektsforskere har konkludert med at Håkon var barnløs, men dette er ikke tilfellet».
Arnason fremsetter en «teori» uten å oppgi annet grunnlag for den enn en fortelling som «kan ha blitt forvrengt på Island». Han oppgir heller ingen kilder for «fortellingen» eller henvisninger til samtidige eller nyere dokumenter av noen art i boken i sin helhet. Boken er en ren opplisting av navn i udokumenterte anerekker.

Otto Cr. Lundh - «Det norske folks historie».
I Norge finnes i det minste en del dokumentasjon som må kunne kvalifisere som relevante kilder;
«Det norske folks historie» - «2den hovedavdelings 2det bind» - forfattet av Otto Cr. Lundh - https://www.nb.no/items/7ae954e3d7c8a1f63a3f99acbbd355a5?page=13&se...
Tavle (17) for Sudreim-ætten.
Lundh satte opp tavlene i dette bindet i 1863. Hans primærkilder kjenner jeg ikke. Men tegnsettingen er tydelig nok – et kors for hver – tilføyet «u. B.» (uten Barn). Arnason’s teori er at dette er feil.

Jo Rune Ugulen;
A - NST-36-4_1998 , side 266-267; «Tåtten om Gottskalk Kønekesson».
Ugulen beskriver her «Ætta til Gottskalk, førre bisp i Holar» etter oversettelse fra primærkilden «Biskupa Sögur», bind 2, s. 233/4. Her kan også kilden til Arnason’s «fortelling» ligge.
Omtale av Biskupa Sögur og lenker til kilden; https://snl.no/Biskupa_s%C3%B6gur
bind 1 - https://archive.org/details/Biskupasogur000041120v1BiskReyk.
Bind 2 - https://archive.org/details/Biskupasogur000041120v2BiskReyk/page/n7...
«Um Gottskalks fyrra Hola biskups» - Arnason’s kilde til fortellingen han baserte sin «teori» på kan gjenkjennes i første del av det som er skrevet her, men i en kortere og langt mindre utbrodert versjon. Her er referansene til vennskapet til kongen o.l. ikke med, og en kobling til Håkon Jonsson finnes ikke her da de yngste delene skal være skrevet senest omkring 1340, altså før Håkon skal ha blitt født (1345).
Om Arnason har hatt en annen kilde vites ikke.

B - Doctoral Thesis, UiB (2008); «alle the knaber ther inde och saedescwenne».
Avhandlingen kan leses her; https://bora.uib.no/bora-xmlui/handle/1956/2108
Tavle 19, s. 344 – Naustdal-slektens tilknytning til Giske- og Bjarkøy-slektene.
Ingen etterkommere etter Margrete og Håkon er vist.
Tavle 20, s. 345 – Sørum-ætta.
Sammenlignet med Lundh’s tavle fra «Det norske folks historie» ser man at slektstreet har vokst med økt kunnskap om slekta etter 1863. Men, med hensyn til anerekken fra «Håkon Jonssøn» til hans oldefar «Jon Ivarssøn Raud» er tavlene samstemte. Så også i at det ikke foreligger kunnskap om at Håkon og Margrete hadde barn, tvert imot, begge nedtegnes som døde uten barn (ref. 2 kors + u.B, vist over), en konklusjon Ugulen deler, ref. hans diskusjon av informasjonen i refererte middelalderdokumenter.
• Kap. 4.14 – Noreim og Sandvin i Kvam.
Ifølge Ugulen, «det greiaste oversynet over tidlegare forsking, som i hovudsak er slektshistorisk, finn ein i Odd Handegårds bok «Vår felles slektshistorie», se under.
Sak 451, s. 330 – Avtale om arvedeling etter Peter på Sandvin mellom Herborg og søstrene.
• Kap. 4.17 – Giske, Bjarkøy, Sørum, samt Naustdal.
Sak 470, s. 350 – Margrete og Tideke Vistenaker saksøkes i 1401 av Håkon Sigurdsson (hennes fetter?) i tilknytning til godset etter hhv. Herdis Torvaldsdotter og Erling Einarsson i Hildugard.
Her er inkludert omtale av både Tideke og Margrete. Ugulen skriver: «Ingen av ekteskapa ser ut til å ha gjeve barn, og når ho døyr kring 1425 vert ho arva av dei tre dotterbarna til Sigurd Havtoresson». Det vil si at hun ble arvet av barna etter sin kusine. Sigurd var Margrete’s onkel og gift med søster til hennes mor – slektsrelasjonen var altså via Bjarkøy ikke Sudreim.
Sak 471 (1416) – gjelder et makeskifte av eiendommer. Her nevnes også Vistenaker for siste gang.
Sak 472 (1418), og 473 (1424) involverer også Margrete. Disse dokumenterer hvordan hun gav bort sine eiendommer og selv ble opptatt i Munkeliv kloster. 472-2 spesifiserer hva klosteret forpliktet seg til å forsyne henne med i form av bolig og buskap. Dette er dekket av samtidige kilder fra Diplomatarium Norvegicum.
• Kap. 4.20 – Torsnes-ætta.
Slektslinjen til Nikolas Ragvaldsson’s kone «Herborg Bårdsdatter» kan følges her, s. 365.
Også dette kapittellet er spekket med referanser til forskjellige samtidige dokumenter i Diplomatarium Norvegicum.

Odd Handegård – «Vår felles slektshistorie».
Omtale og lenker; https://www.genealogi.no/wiki/index.php/V%C3%A5r_felles_slektshisto...).

• Kap. 11 – Torsnes-greina (s. 313-334).
«Hvem var Nils Rag(n)valdsson», s. 327. Handegård mener at farslekten til Nils er godt belyst etter Marko Lamberg’s artikkel i NST 36-3 (1998), «Bergensrådmannen Nils Ragvaldsson og hans norsk-svensk-islandska släkt» (s.183).
Lamberg behandler «Nils Ragvaldssons aristokratiska släktningar i Norge» (s. 190) uten å omtale noen tilknytninger til norske konge-slekter. Trolig fordi de ikke finnes (?).
Ifølge Lamberg var Nils sønn av Ragvald med ukjent mor (NN), som var sønn av Køneke Gottskalkson med ukjent mor (NN), sønn av Gottskalk Eriksson med ukjent mor, ref. tavlen s. 191.

Handegård omtaler følgelig heller ikke mødrene i slekten siden alle før Herborg er ukjente.
Interessant er at Handegård også viser Islands-grenen av slekta; bl.a. Gottskalk Jonson (1524-1593) –
https://snl.no/Gottsk%c3%a1lk_J%c3%b3nsson – som omtales som prest og historiker.

«Islandske annaler» - Gustav Storm;
Gottskalk Jonson skal bl.a. ha vært ansvarlig for «Gottskalks annaler» - https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2006112201014?page=1. De ble innlemmet i boken «Islandske annaler» som ble utgitt i Norge av «Den norske kildespråksforening» ved Gustav Storm i 1888. «Gottskalks annaler» omhandler perioden fra Kristi fødsel (!) til år 1578. Det er viktig å få med seg forordet - https://www.nb.no/items/URN:NBN:no nb_digibok_2006112201014?page=31.
På side 373 omtales Gottskalk’s forgjenger som død og Gottskalk som «electus» til biskopembetet i Holar. På samme side omtales også «brudkaupit» mellom «Kristinar dottur biskopar Gottskalks» og «Jon Einarsonar». De var Gottskalk Jonson’s mor og far.
På neste side (374) er både «byskup Gottskalk» og «Jons bonda Einars sonar» notert som døde. Og det siste notatet i annalene fra 1578 omtaler «hustru Kristinar Gottskalks dottur’s» død 14. April (ref. «Tiburtii et Valeriani»).

Annalene gir ikke svar på «Gottskalk Grimmi’s» opphav og slektskap til «Snefrid» som hans farmor, eller til hennes påståtte far Håkon Jonsson. I annalene fra en av slektens egne er det altså ikke spor etter «fortellingen» som Theodor Arnason omtaler i sin bok under «grein 60», og som han har basert sin teori om slektskapet på.
Det er nærliggende å tro at en mann som har skrevet disse annalene og der inkluderte sine egne familiemedlemmer også ville vært påpasselig å få med sitt opphav til slektene i Norge, særlig dersom de var av kongelig byrd, ref. Håkon’s farmor og hennes far.

Gottskalk’s annaler omtales i Bergens Historie, b. 1 , s.549 og s. 698;

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013081224001?page=719. 

Gottskalk «grimmi» nevnes – DN XVII B – https://www.nb.no/items/cf027edbac21d1290e408908aef36c90?page=107; her med en rekke kildereferanser.

Om Håkon kan leses; https://snl.no/H%C3%A5kon_Jonsson.
Håkon – av stor ætt – men giftet seg også til store eiendommer og rikdom.
Han er mest omtalt som riksråd da han var medlem av kongens råd fra 1370 til 1390?
Som fehirde i Bergen fra 1390 til 1391 omtales Håkon Jonsson i Bergens Historie, b. 1, s. 827. Han døde trolig i sitt emmbete. I DN og RN er det få omtalerav han fra denne perioden;
• Han skal ha drevet skipsfart og handel på vesterhavet før han ble fehirde, ref. Regesta Norvegica (RN) nr. 1518 av 20. mai 1389.
https://www.nb.no/items/77221ad81263749629ab3583cb3c257a?page=511&s...
• Han nevnes (senere) i de Islandske annaler – Gottskalks annaler, s. 282, s. 366, og s. 414 – i egenskap av eier av skip som seilte på Island.
282 - https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2006112201014?page=373 – forlis (fyrir).
366 - https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2006112201014?page=457 – skip bygget av Erlendr Philippuson (1390), som var fehirde i Bergen før Håkon.
414 - https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2006112201014?page=505 – forlis (fyrir).
• Håkon omtales som fehirde og hirdstjore i Bergen i DN 12-123 av 6. Februar 1392 i forbindelse med salget av en eiendom «Duvehus», som han ikke ønsker å kjøpe på kongens vegne, men som han tillater solgt på til andre (ref. bylovens bestemmelser om kongens forkjøpsrett).
https://www.nb.no/items/80bfd1dd434c0e167ce6b21ce24b2b5b?page=99

Langt de fleste bevarte omtalene av hans liv og virke gjelder tiden før han ble fehirde i Bergen;
• Håkon var domsmann oppnevnt av kong Håkon i 1370; RN 7-34 / DN 2-1 nr. 409;
https://www.nb.no/items/77221ad81263749629ab3583cb3c257a?page=45&se...
• Håkon er medinnsegler sammen med sin far og sin forgjenger som fehirde i Bergen av våpenstillstandstraktat i Juli 1370 med Hansaforbundet ved en rekke byer (nevnt i RN 7-47); RN 7-48, Båhus 1. juli 1370;
https://www.nb.no/items/77221ad81263749629ab3583cb3c257a?page=55&se...
• Håkon nevnes i RN 7-51 av 12. juli 1370 – igjen sammen med sin far; fullmaktsbrev fra kong Håkon til å forhandle med svenske «herrer» som holder hans far Magnus Eriksson fanget.
• Håkon nevnes som besegler av pantebrev RN 7-135 av 1. juni 1371;
https://www.nb.no/items/77221ad81263749629ab3583cb3c257a?page=85&se...
Det samme pantebrevet er gjengitt i RN 7-176.
• Håkon nevnes i fredstraktaten og avtale om løsepenger med kong Albrekt av Sverige (ref. «Stockholmstraktatene») – RN 7-157 av 14 august 1371;

https://www.nb.no/items/77221ad81263749629ab3583cb3c257a?page=93&se... 

• Håkon i RN 7-373 - vitnebrev om dom av 21 juli 1373, Bergen; tilsvarende DN 3-1 nr. 384
https://www.nb.no/items/77221ad81263749629ab3583cb3c257a?page=161&s...
• Kunngjøring om fredsavtale Kalundborg 14. aug 1376 – her nevnes Håkon som «væpner» sammen med Erlend Filippusson som del av kongens rådgivere;
https://www.nb.no/items/77221ad81263749629ab3583cb3c257a?page=229&s...
• Håkon DN 3-1/455 2. juni 1384 – se også påfølgende 456, 457
• Håkon var med og signerte troskap til Margrete i 1388 – DN 3-1 nr. 477 av 2. feb 1388; da tittulert som ridder;
https://www.nb.no/items/0c7065270c43665c9986f56169bc2a27?page=365&s...
Det var i denne prosessen og tidsrommet han frasa seg krav til tronen, DN 3-1 nr. 478 av 18. feb. 1388 Akershus;
https://www.nb.no/items/0c7065270c43665c9986f56169bc2a27?page=367&s...
• Håkon DN 2-1 nr. 515 – 9. juli 1389 Helsingborg; gjeldsbrev fra Henrik Sinclair;
https://www.nb.no/items/3aad88ca20ea05740be70452529db92d?page=405&s...

Både Handegård og Lamberg omtaler hvordan Nils Ragvaldsson’s sønn, Guttorm Nilsson, «var så misfornøyd med farsslekta si at han overtok morsslektas (Sandvin/Torsnes) slektsvåpen».
Det hadde neppe skjedd dersom hans oldeforeldre var knyttet til «Sudreim-ætta» og kongehuset. Det er dessuten tvilsomt at kunnskapen om en slik tilknytning ville blitt «glemt» gjennom så få ledd, der oldefar selv var «ridder». Guttorm Nilsson nevnes i Bergens Historie bind 1, s. 852.

konklusjon
Sett i forhold til arbeidet presentert i samtlige av de nevnte referansene over fremstår Arnason’s «teori» som lettvint, selv med reservasjonen om at fortellingen kunne være forvrengt. Det samme må vel også kunne sies om profilene i Geni som videreformidler mytene. Den tidligere nevnte diskusjonen om slektskapet startet da også med at en annen Geni-bruker kalte det «spekulativt».
Det underlige med dette er at det ikke på noe punkt blir gjort forsøk på å dokumentere påstandene. Den siste tilføyelsen til denne profilen virker da også mer provoserende enn oppklarende. Det etterspørres «pålitelige kilder som bekreftelse fra middelalderdokumenter» - noe man selv er veldig fjernt fra å presentere for sine egne standpunkter.
I forhold til Margrete utgjør vel dette nærmest historieforfalskning da hun fremdeles inkluderes i profilen(e) som «mor» til Snefrid. Selv Arnason vedgår at hun ikke kan ha vært det.

Var «Snefrid» kun hans kreasjon? – hans konstruksjon av et bindeledd mellom personer og slekter han har kjent fra norsk og islandsk historie – «biskop-ætten på Holar» og «Sudreim-ætten» gjennom en skipseier som drev handel på Island i et passende tidsrom.
Men – «det henger ikke på greip» - det er simpelt hen ingen kilder av noen art som deler Arnason’s «teori». Slektskapet ser altså ut til å ha opphav i hans bok fra 1986 – der han altfor fort går fra en «teori» til en påstand om at norske slektsforskere tar feil!
Det ektefødte barnet av Arnason’s fiksjon lever i påstanden gjennom dagens Geni-profiler med henvisning til «dokumentasjon» på Island (Arnason?). Han unnlot i det minste å navngi henne – han nøyde seg med å kalle henne «Ónefnd dóttir Hákonar Jónssonar».
Hvor navnet først oppstår er jeg usikker på – kan det ha vært i hennes profil på Geni?
I så fall kjenner vi også hennes «dåpsdato» (14. Oktober 2010) og navnet på hennes «fadder».
Dette er nå blitt erstattet av en ny påstand om «genetisk bevis».

Les dette om gentesting brukt genealogisk;
https://en.wikipedia.org/wiki/Genealogical_DNA_test#:~:text=A%20gen....
Det er 14-15 genersjoner mellom Snefrid og vår egen. Det forekommer meg noe «far-fetched» at man skal kunne «bevise» et slektskap mellom to personer på så mange generasjoners distanse uten å ha DNA fra begge, eller kjente nærstående. Det må m.a.o. foreligge en verifiserbar referanse.
At man fra Island og i Nord-Europa kan påstå med stor rett at man har aner i Norge er det ingen som bør bestride.
Les også dette om vikingenes spredning av sine gener; https://en.wikipedia.org/wiki/Viking_expansion.
At man med like stor rett også kan påstå at man er etterkommer etter en bestemt navngitt person som levde i Norge for 700 år siden må være heller tvilsomt uten at riktigheten av sammenligningsgrunnlaget er bevist. Jeg er i tvil om det er hva en DNA-test kan vise dersom det ikke foreligger slikt grunnlag som kan knyttes til hver av personene.
Men, det skal naturligvis være lov å gjøre forsøk på å føre bevis også for en slik sak. Da er det nødvendig med noe langt mer enn påståelighet.

Dette notatet sendes administratorer av profilene for «Snefrid» (Håkonsdatter), Margrete Eilivsdatter, og for Håkon Jonsson med anmodning om at man tar til følge anerekken slik den faktisk kan dokumenteres fremfor å konservere en gedigen «rondane opplevelse» som det fremstår i dag. Det eneste akseptable alternativet til dette må være for administratorene av de nevnte profilene å fremskaffe den dokumentasjon fra «pålitelige kilder som bekreftelse fra middelalderdokumenter» som de krever av andre på at profilene er fundert på fakta. To av profilene er sågar i Geni gitt status som «master profile» - en slik staus innebærer åpenbart ikke at innholdet er kvalitetssikret!

Mvh.
02-05-23
Jer.