Sogneprest Hans Jacob Grøgaard, Eidsvollsmann

http://data.eidsvollsmenn.no/getperson.php?personID=I13081&tree=Eid...

Hans Jacob Grøgaard, født 5. april 1764, fødested Hof (nå Åsnes), Hedmark, død 22. mars 1836, dødssted Bergen. Prest, eidsvollsmann, folkeopplysningsmann og lærebokforfatter. Foreldre: Lærer og underoffiser Johannes Grøgaard (død 1800) og Anne Olsdatter Sønsterud (død 1811). Gift 1792 med Anne Marie Krog (6.6.1772–13.8.1851), datter av prost Troels Christian Krog (1722–1806; se NBL1, bd. 8) og Helene Sophie Meyer (1735–1809).

Hans Jacob Grøgaard var en fremstående representant for opplysningstidens prester. Hans ABC fra 1815 og lesebok fra året etter kom i mange opplag og var hovedverk på sine felt på 1800-tallet.

Grøgaard ble dimittert fra katedralskolen i Bergen 1781 til universitetet i København, hvor han tok anneneksamen året etter og teologisk embetseksamen 1784. Etter å ha hatt ulike stillinger i Rogaland og på Sjælland ble han 1797 residerende kapellan i Øyestad. 1811 ble han sogneprest i Vestre Moland, og 1814 representerte han Nedenes amt på Riksforsamlingen på Eidsvoll. 1822 ble han sogneprest ved Nykirken i Bergen, et embete han hadde til han døde 1836.

Grøgaard hørte til de såkalte opplysningsteologer. Tidens rasjonalisme fikk hos ham særlig uttrykk i en praktisk folkeopplysningsinteresse. Han var interessert i fysikk og matematikk, og han oppfant en elektrisk maskin, som han med hell anvendte på visse sykdommer. Han ivret for nye og bedre landbruksmetoder. Det sies at han i hungersnødens tid tok konfirmantene med seg ut i skogen for å vise dem spiselige mosearter. Han ivret for koppevaksinering, og han forsøkte seg med lærerseminar på prestegården. I tillegg likte han å gå i teateret, og han spilte fiolin, fløyte og orgel. Ettertiden har holdt ham for å være “en av Riksforsamlingens og det norske presteskaps ædleste mænd og ypperste talere” (Schnitler). Et uttrykk for hans interesse for retorikk er skriftet Om Hukommelsen med Hensyn paa Kunsten at prædike udenad, og en kort Veiledning dertil, som han gav ut i Bergen 1829.

Grøgaards produksjon er ellers ikke stor. I tillegg til lærebøkene er det noen prekener, et patriotisk dikt om Norge og en artikkel, som nærmest er et program, Omveien eller Forslag til Oplysningens Fremme i de Norges Egne, hvor faste Skoler ei kunne haves. 1815 kom ABC, en bok på 32 små sider, som frem til 1872 kom i en rekke opplag og utgaver. Selv om den ikke er vår første verdslige abc-bok, så er det den som for ettertiden har stått som prototypen på en opplysnings-abc. I forordet heter det at “Børns Underviisning bør begyndes med det letteste og forstaaeligste. Man gjør tvertimod, naar man lader dem begynde med Religionens høieste Lærdomme. Børn bør ikke begynde med at læse andet, end hvad de kunne tænke noget ved.”

1816 kom Læsebog for Børn, især i Omgangsskoledistrikterne. Også denne boken kom i en rekke opplag og utgaver, senere utgaver med tittelen Læsebog for Børn, en Forberedelse til Religionsundersviisningen især i Norges Omgangsskoledistrikter. Boken ble kritisert for ikke å være “bibelsk” nok, og tittelendringen kan sees som et resultat av denne kritikken. Siste opplag kom i Bergen 1869.

Bokens motto siterer Apostelgjerningene 8, 30: “Forstaaer du og det, som du læser?” “Grøgaardboka”, som den snart het på folkemunne, hadde, liksom hans abc-bok, et begrepsutviklende og kunnskapsformidlende mål. Det var et hovedmål for Grøgaard at barna forstod det de leste. Grøgaards lesebok var i tiårene før P. A. Jensens lesebok (1863) ett av allmueskolens mest sentrale læremidler. Lenge stod den også sentralt ved seminarene.

Verker Fullstendig oversikt i NFL, bd. 2, 1888, s. 433–434 ET UTVALG Om utidig Paaholdenhed paa det Gamle. Prædiken i Anledning af den nye evangeliske Psalmebog, København 1803 ABC, Kristiansand 1815 Læsebog for Børn, især i Omgangsskoledistrikterne, 1816 Om Hukommelsen med Hensyn paa Kunsten at prædike udenad, og en kort Veiledning dertil, Bergen 1829 Omveien eller Forslag til Oplysningens Fremme i de Norges Egne, hvor faste Skoler ei kunne haves, i Hist.-Philos. Saml. III, bd. 2, 1813, s. 115–172 Til Norge, vor Moder, dikt, i Hermoder, 2. halvårgang, 1822, s. 52 Grøgaards opptegnelser fra Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 er trykt i Y. Nielsen: Bidrag til Norges Historie i 1814, bd. 1, 1882, s. 349–366 Kilder og litteratur Biografi i NFL, bd. 2, 1888 H. Koht og C. W. Schnitler: “Eidsvolds-mændene”, i Schnitler m.fl.: Eidsvold 1814, 1914 L. Koren: biografi i NBL1, bd. 5, 1931 H. Nilsen: Skolestell og folkeopplysningsarbeid i bygdene i Bergens Stift 1800–1850, 1953 S. Hagemann: Barnelitteratur i Norge inntil 1850, 1965 E. Molland: Norges kirkehistorie i det 19. århundre, 1979 D. Skjelbred: “… de umisteligste Bøger”. En studie av den tidlige abc-tradisjonen, 1999 Portretter m.m. Maleri av Hans Reusch, ca. 1836; gjengitt i Eidsvoll 1814, s. 165 Forfatter: Kjell-Arild Madssen