Svein Arnesson Aspa, d.e.

1353: Antakelig den som får Kongelig stevning om å møte på Lyng i Verdal.

Kilde: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009091104073

Kristina Toraldsdtr. var først gift med Svein Arneson, så med Holte Jonson. Kven ho var gift med tredje gongen er meir usikkert, men i innleiingskapitlet til Aspa-seminaret, Sandvika 25. oktober 1996, Kristiansund 6 -- 7. september 1997, av Tore Vigerust er Herr Hans Kruckow sett opp som 3. mannen til Kristina. Siste ektemannen var Herlaug Pedersson (Jernskjegg) på Mæla og til Fit. Då det er utervingar som tek arv etter Kristina, så hadde ho heilt sikkert ikkje livsarvingar.

Toralde Sigurdson skulle først ha vore gift med ei Ragnhild (Torsteinsdtr.?)

Kilde: Webdebatt 35568: Rike-Torstein og jordegodset hans ved Finn Oldervik - innlegg 30

http://home.online.no/~aaroenes/moldefolk/personer/a/arneson_svein.htm

   Jæren. DN b. XXI, nr. 666, datert uten sted 1494. Finnes igjen hos Erik Rosenkrants sine etterkommere.

Han har en motpart hva gjelder Stavheim og Hogstad på Jæren, som hadde tilhørt Svein Arneson. Det er Torgeir Håvardson, men kan gjelde hans stebarn, da gårdene tildømmes Torstein, 'men han skal gi Torgeir eller hans stebarn 50 mark i gode penger'. DN b XXX, nr. 689, datert Bergen 14 oktober 1501.
Svein Arneson skal også ha eid gods i Hallingdal, DN b XXI nr. 645, datert uten sted ca 1490.
Vedk Asgaut Steinnes. Det er riktig at han er av den formening at det ikke er Tortein Byrkjo, Voss. Dog må det være en forbindelse, da flere av dokumentene oppbevares i Indre Ålvik.
Det finnes en lagtingsdom av 1579 hva gjelder Mjelva. Der er nevnt en mann ved navn Peder Tvill. (Fogd på Helgeland 1568-1571?) På Melva skal det da ha bodd en mann ved navn Pål Hansen. Peder Tvill hevdet at han hadde fått gården av enken Ingeborg Birgersdatter som hadde vært gift med Ola Olavson. Han skulle ha vært i rette på fylkestinget på Veøy og fått en 12 manns dom på at Ingebjørg skulle ha gården - og ikke Ingebrikt Olson Neteland.
Vedk. Svein Arneson og Kristin Toraldsdatter. Godset i Hallingdal omtales i en artikkel i NSHT, bind XXXVII-hefte 1, Oslo 1999 ved Per Reidar Bjørnerud Chritiansen. Ætten fra Liltvet i Hurum og dens forgreininger i bygdene rundt Oslofjorden. Saken gjaldt hvorvidt noe gods i Hallingdal, hadde tilhørt Svein Arneson og/eller om det var arv etter Kristin sin mor fru Adalis Erlingsdatter.
Kilde: Karin Romstad - Webdebatt tema 35349: Ingeborg Skunda og Mjelve gård - Fannestranda Innlegg 10
----------------------------------

Den første mann vi finner som eier dette store jordegodset, var ridder eller helst vepneren Svein Arneson. Han levde i første halvdel av fjortenhundredeårene og var eier av en mengde jord i Romsdalen. Mjelve i Fanne var ættas sætegard. Svein Arneson var gift to gange. Navnet på første kona hans er ukjent, men med henne hadde han sønnen Bård Sveinson. Andre kona hans var Kristina Taraldsdotter Kane. Foreldra hennes var ridder og riksråd Tarald Sigurdson Kane, gift med Adalis Ellingsdotter, ho ætta vel helst fra Finneætta på Voss. Kristina Taraldsdotter var søkkrik og ble kalt "Smørhetta" og ho var i alt gift 4 ganger.

Bård Sveinson, sønn av Svein Arneson og første kona hans, fikk arven etter foreldra. Bård hadde 3 sønner, Svein, Aslak og Anders Bådsønner og ei dotter Ragna. Ho ble gift med Torstein Askelson Bjørke. Det var slike stormannsætter prestekone Guri Rasmusdotter hørte heime i. Det er ikke fleire opplysninger kjent fra arkivene om presten Nils Knutson, men så dukker det plutselig opp et dokument På garden Holsbø i Kleive. Det gjelder en dom av 31/5 1605 angående jordegods i Osen og Kleive, hvor Anders Torstenson på Hurrel og broren Rasmus Torsteinson Farstad legger fram i retten breve om sin eiendom i Osen og Kleve datert 1526. Det ene brevet forteller, at Torstein Rasmussen Hurrel eier et nærmere oppgitt jordegods i Fanne. Denne Torstein Rasmusson var bror til prestekona Gurå Rasmusdotter.