Thomas Albertsen Angell

http://www.trondheim.com/content.ap?thisId=92598246&language=0

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Thomas_Angell/utdypning

http://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Angell

http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Thomas_Angell

http://www.storenorskeleksikon.no/Thomas_Angell

http://www.nermo.org/slekt/d0013/g0000047.html#I3871

http://www.nose.dk/Norge/sommerschield.html#98

http://www.thomasangell.no/?D=13

Thomas Angell (født 29. desember 1692, død 19. september 1767) var en norsk kjøpmann og legatstifter.

Thomas Angell ble født i Trondhjem som sønn av kanselliråd Albert Angell og Sara Thomasdatter Hammond. Hans farfar, Lorentz Mortensen Angell, var født i Angel i Slesvig, hvor familienavnet stammer fra. Thomas Angell og hans bror, Lorentz Angell, arvet etter sin far en formue, som de økte til en betydelig rikdom. Hans brors formue gikk ved hans datter, Karen Angell til historikeren Suhm, men ved Angells død viste det seg at han selv hadde testamentert alt sitt gods til velgjørende øyemed, hvoriblant særlig merkes: 1) Thomas Angells hus, en stiftelse for legatstifterens trengende familie, dernest for fattige standspersoner eller borgerfolk. 2) Angellstuene, en stiftelse for fattige personer av borgerstand. Dessuten årlig større summer til fattighuset i Trondheim, skoler og lignende. Han ble gravlagt i familiekrypten under Johanneskapellet inne i Nidarosdomen, hvor hans gravstein var en av de få som fikk bli liggende etter den store restaureringen på 18- og 1900-tallet.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Angell

Kilde Angell-slekten: http://www.thomasangell.no/?D=7

Ved Albert Angells død i 1705 var hans to sønner Lorentz og Thomas kun 12—13 år gamle. Deres mor Sara Hammond blev senere gift igjen med kjøbmann og rådmann Søren Bygball. L ekteskapet med ham hadde hun datteren Katrine som blev gift med generalløitnant Johan Mangelsen. Frå disse nedstammer på mødrenes side grev Hermann Wedel Jarlsberg, hvis ætlinger nu er de nærmest beslektede av Thomas Angell.

Lorentz Albertsen Angell var født den 21. januar 1692, og hans bror Thomas var født 29. desember samme år. Begge blev dimittert av rektor Borch frå Trondhjems Katedralskole 1709. Umiddelbart efter blev brødrene sendt til Kjøbenhavns universitet for å studere. Efter flere års studium dersteds opholdt de sig ved flere universiteter i utlandet, deriblandt Oxford og Leyden. Dessuten opholdt brødrene sig i de fleste større forretningsbyer i Tyskland og Holland, og fornemmelig i England og Irland, hvortil de var knyttet både ved forretningsforbindelser og slektskap. I hele 9 år opholdt Lorentz og Thomas Angell sig i utlandet for å utdanne sig, og deres merkantile og almene dannelse stod meget høit.

I 1717 døde fru Sara Hammond Angell (Bygball), og samme år overtok brødrene sine foreldres store forretninger i Trondhjem under firmanavn Lorentz og Thomas Angell. Dei heter at Thomas Angell var den mest fremragende, og hans eldre bror anerkjente hans overlegenhet, hvorfor Thomas blev firmaets hovedchef.

Thomas Angells initiativ, dyktighet og foretaksomhet sporedes både i byen og distriktene, og det var spesielt brødrenes bankierforretning som fikk stor betydning for gjenreisningen av næringslivet efter den 11-årige store nordiske krig.

Firmaet hadde mektige forbindelser i de fleste europeiske byer, og den Angellske bankierforretning blev stadig benyttet av byens kjøbmenn til forretninger både på inn- og utland.

Røros Kobberverk.

Da Røros verk også i sin tid var nøie knyttet til det Angellske handelshus, og forøvrig er en bedrift som i århundrer har hatt stor innflydelse på eksport og skibsfart i Trondhjem, skal vi hefte oss et øieblikk ved verkets historie.

Røros Kobberverk blev grunnlagt i 1644. Verkets oprinnelige kapital var opdelt i 60 parter. Kammertjener Irgens i Trondhjem var hovedeier med 45 parter. Bergmann Lorents Lossius var Verkets første direktør. Hans billede henger også i Røros kirke.

Det var først efter at det Angellske handelshus blev medeier, at verket blev funderet med tilstrekkelig kapital og kom i full drift. Særlig nedla Thomas Angell et meget stort og innflydelsesrikt arbeide for verkets drift og fremgang. Han var således i 32 år gratis verkets ledende forretningsførende direktør i Trondhjem. I samme tid var hans svoger general Mangelsen direktør på Røros.

Den siste halvdel av det 18. århundre var en lykkelig tid for Norges folk og rike. De forenede rikers utenrikspolitikk blev ledet av fremragende statsmenn, fordelaktige traktater avsluttedes med Algier, Tunis og Tripolis, som skaffet den norske skibsfart en særdeles fordelaktig fraktfart.

Krigen mellem England og Frankrike 1755—1763 bragte også skibsfarten florisante tider. I tidsrummet 1750—1760 gav de norske fiskerier et usedvanlig rikt utbytte. Disse gode tider skapte kultur, velstand og tillid til landets næringsveier og la spiren til en svak drøm om at Norges frihet snart måtte komme.

Trondhjem hadde også en storhetstid i denne periode. Den fikk sitt sukkerraffineri og sitt videnskapsselskap. Og rokokkoens charmerende kultur gjorde sitt inntog i byen. De mektige handelsslekter bygget sig store herregårder, utstyrt med engelsk og fransk komfort og eleganse.

Nettop i disse gylne dager, da byens ledende krefter dyrket kunst, videnskap og selskapelighet, satt den gamle chel for det Angellske handelshus oppe i Kjøbmannsgaten, fylt med iver og interesse for å finne former og uttrykk til sitt storverk, som skulde skape kultur, lindre nød og gjøre livet lyst og behagelig for ufødte generasjoner i all fremtid.

Allerede i sine yngre dager var Thomas Angell en gavmild mann. Hans biografi forteller, at han alltid hadde sin fødebys og fattige medborgeres tarv for øie, likesom han ofte eftergav skyldnere mange års renter, ja endogså både kapital og renter, når der var virkelig trang tilstede. På religionens område var han strengt ortodoks.

Thomas Angell hadde også videnskapelige interesser og var en meget lærd mann. Hans bibliotek bestod således av 7000 bind, og var i hans tid Norges største private bibliotek.

I 1751 døde Thomas Angells bror og kompagnon etatsråd Lorentz Angell, og noen år senere fikk hans datter fru Karen Suhm utbetalt sin fars andel av firmaets formue:

I 1762 skrev Thomas Angell sitt testamente, men innholdet blev ukjent til efter hans død.

Thomas Angell var ugift og levet sine siste år stille og tilbaketrukket.

Lørdag den 19. september 1767 — kl. 10 aften døde nordens største kjøbmann Thomas Angell efter 50 års uavbrutt virksomhet i Trondhjem, og dermed sluttet det Angellske handelshus efter 117 års beståen.

Ved Thomas Angells død mistet byen en av de største personligheter som Trondhjem har fostret, men hans siste vilje og bestemmelser har ifor alltid gjort hans eget og hans handelshus' navn udødelig i Trondhjems historie.

Thomas Angells gård stod på hjørnet av Kongens gate og Kjøbmannsgaten, eller med andre ord på samme tomt hvor Norges Banks bygning nu står. Det blev således Norges Banks hovedsete som fortsatte bankvirksomhet på samme sted som Angell sluttet.

Thomas Angells legater.

Thomas Angell begynner sitt testamente således:

«Jeg undertegnede Thomas Angell boendes i Trondhjem gjør vitterligt: At jeg ifølge det af mig af Hans Kongelige Majestet allernaadigst forundte Bevilgning at disponere over mine eiende Midler, såa at min sidste Villie uimodsigeligen skal efterkommes:

Såa har jeg af Kristelig Omhu og Kjærlighed saavidt dette Timelige er angaaende, villet ved skriftlig forfattet Disposition bekjendtgjøre, hvad jeg forlængst udi mine Tanker haver besluttet, hvorledes de af den Allerhøieste Velsignelse mig forundte Midler og Eiendele skulle efter min Død forholdes.

§ 1. Alle mine Efterladenskaber, være sig kontante Penge, Bergpartier, Jordegods, Obligationer med videre af hvad Navn nævnes kan, giver og skjænker jeg til de Fattige, saaledes at de nyder aarlig deraf de faldende Renter og Revenyer.

§ 2. Min iboende Gaard og Grund samt underliggende Brygger item mine Bøger, saavelsom mine Skibsparter, opbydes ved Auktion og gjøres i Penge. De deraf udbringende udsættes paa Renter, dog sælges ikke Gaarden, førend de øvrige Ting er bragte i Rigtighed.

§ 3. Mine i Røros eiende 18 Bergparter og en Bergpart udi Løkkens Værk, sælges ikke, men er min Villie, at samme Bergparter udeh nogen Bortforpagtning, skal forlægges av en (herom skal meldes). Det deraf udbringende frie Udbytte tilfalder aarlig de Fattige.

§ 4. Mit eiende Odels Jordegods i Helgeland saavelsom udi Selbo og andre her omliggende Gaarder og Sagbruk, samt Grunde her i Byen, ligesaa min eiende Fjerdedel udi Lofotens og Vesteraalens Konnetiende, vil jeg ikke at maatte sælges, men stedsevarende som en fast og usvigelig Eiendom at tilhøre min Gave, såa at den aarlig oppebaarne Landskyld og Herlighed, at Indkomster uddeles blandt de Fattige.

§ 7. Før noget videre foretages udtælles af de i Kassa værende Penger 1000 Rigsdaler, som jeg skjenker og giver til den oprettede fattige Skole i Vor Frue Kirkes Sogn, af hvis Renter aarlig skal anvendes til en duelig Skoleholders Løn.

§ 8. Naar alle Ting er bragt i rigtig Orden og Renterne af Obligationerne, Revenyéme af Bergparter, Jordegods og Grundene i Byen er for hvert Aar indsamlet, såa er det min Villie med samme saaledes at forholdes: En Sjettedel skjenker og giver jeg aarlig til Waisenhusets Børn i Trondhjem, hvoraf jeg ønskede at maatte lønnes tvende duelige Skoleholdere paa det flere av Byens fattige Børn kunde indtages og oplæres udi en grundig Undervisning i deres Christendom. Det øvrige af denne Del skal være for Husets Børn at underholde.

En Sjettedel gives aarlig til Fattighusets Lemmer, for at underholde gamle af Alder og Sygdom beladne Mennesker som ved Sengen er behæftede og ønske* jeg at flere Senge end de tilforn oprettede maatte af dette mit Legatum indrettes, for der at ind- lægge flere saadanne af Alder og Sygdom nedlagte Byens Fattige. Tvende Sjettedele uddeles aarlig til alle skikkelige fattige Enker og andre Husarme og Nødlidende i Trondhjem, om hvis Levnet ei findes noget, som til denne Gaves Nydelse kunde gjøres uværdig. De øvrige Sjettedele tillægges aarlig Kapitalen for samme at formere.

§ 9. Dette mit Legatum beder jeg stedse at maatte bære mit Navn, saaledes: at det kaldes Thomas Angells Gave, og at dets Uddeling aarlig maatte ske separat frå alle andre Uddelinger paa en af Øvrigheden fastsatt dag i Aaret». (Utdelingen foregår på Thomas Angells dødsdag 19. september).

Thomas Angells testamente er datert 28. september 1762, men haan foretok senere ved tre forskjellige kodiciller endel nye tillegg og bestemmelser. Således bestemte han i kodicill nr. l at det årlig skulde utbetales 200 riksdaler i lønn til en lærer, som «vel og grundig kan oplære den studerende Ungdom udi Geometri og Mathematikens Videnskaber, og ønsker jeg», skriver han, «at de unge Mennesker som nyder sit Ophold av mit Legata til Waisenhuset, hvor de haver fri Underholdning, samt Undervisning i sin Christendom item Regning og Skrivning maatte imedens de der opholdes, (saafremt de baade have Lyst og Nemme til disse Kunster at lære), da være berettigede uden Betaling frem for andre, at undervises, ligeledes i den Latinske Skole værende Disciple, som dertil findes beqvemme og er fattige».

I samme kodicill bestemte han bl. a. at et visst beløp årlig skulde utdeles til fattige og nødlidende mennesker på Røros. Videre gav han bestemmelse om at Thomas Angells stuer i Kongens gate skulde oprettes. I 2net kodicill § l bestemte han at penger skulde anvendes til orgel i Frue Kirke, og i 3dje kodicill foreskrev han nøiaktige bestemmelser om, at en bygning av anseelse skulde bygges på hans grunn ved Domkirken (Thomas Angells Hus), som kunde gi plass for 16 personer, o. s. v. Thomas Angell efterlot sig en formue på 3 tønner gull, eller med andre ord 300,000 riksdaler, som i den tid var et uhørt stort beløp.

Innholdet i Thomas Angells testamente gir oss et glimt inn i den gamle kjøbmanns sjeleliv. I testamentets § 4 møter vi den store fremsynte forretningsmann, som bestemte at hans jordegods og eiendom i Helgeland og Selbo m. v. ikke skulde selges, men stedsevarende som en fast og usvikelig eiendom tilhøre hans stiftelser. Det var nettop denne bestemmelse, som i sin tid reddet legatets formue. Hvis Angell ikke hadde gjort dette forbehold, så var hans eiendom blitt solgt og omgjort i penger, og med pengefallet i 1814 hadde legatets formue vært tapt i likhet med mange andre formuer, som den gang forsvant. Men en sådan katastrofe avverget den kloke mann ved sitt salgsforbud.

I § 7—g og kodicill l stifter vi bekjentskap med den lærde mann som hadde en levende interesse for å forbedre skolevesenet og utøse lærdom til ungdommen og byens barn. Testamentet forteller oss videre om Thomas Angells store hjertelag for disse som lider savn og har det ondt.

Waisenhusets barn var de første som han betenkte i sitt testamente. Før Thomas Angells gaver tilfalt Waisenhuset, gikk uforsørgede barn ofte visse dage i uken rundt om i byen og tigget til livets ophold. Disse triste forhold hadde sikkert bedrøvet ham, og efter at den Angellske stiftelse begynte sin utbetaling til Waisenhuset ophørte tiggeriet, og tusener av barn har gjennem tidene nydt underhold og beskyttelse under den store testators vinger. Det er nu 162 år siden Thomas,Angell døde, og siden hin dag er utdelt millioner til enker og faderløse, og dessuten har stiftelsene ydet store kapitaler til kulturelle og videnskapelige formål. Thomas Angells fødeby har uhyre meget å takke ham for, først for hans 50 års verdifulle virksomhet for byens kommersielle og merkantile utvikling og senere for hans stiftelsers store gåver til Trondhjems by og Trondhjems kommune.

Foruten de kapitaler som er utdelt til velgjørende øiemed, har Thomas Angells stiftelser dessuten ydet følgende beløp til offentlige formål:

I 1770 24,000 riksdaler til Tukthusets bygning i Kongens gate. (NB. Tukthuset blev av biskopen i den tid betraktet som en filantropisk innretning, og av den grunn blev beløpet gitt). — I 1786—87 28,000 riksdaler til opførelse av Kathedralskolens monumentale bygning i Munkegaten. I denne bygning fikk det Kongelige Norske Videnskabers Selskab lokaler. — Omkring 1775 skjenket stiftelsene 5000 riksdaler til Trondhjems første vannverk. — Til den Borgerlige Realskole er gjennem tidene ydet 57,000 riksdaler. — Til Arbeidåanstalt for arbeidsløse og lignende 39,000 riksdaler. — Til opførelse av byens sykehus i Kongens gate 11,500 riksdaler, og til sykes underhold og pleie 70,000 riksdaler. — I tidsrummet 1861—1884 har stiftelsene skjenket kr. 142,000 til Trondhjems folkeskole. — Til Den Tekniske Læreanstalt blev i tidsrummet 1870—1896 gitt kr. 272,000. Dessuten har denne skole hatt et rentefritt lån på kr. 100,000.

I det hele har Trondhjems kommune, foruten de vanlige bidrag til velgjørende øiemed, oppebåret et samlet beløp av 1,5 mill. kr.

Thomas Angells stiftelser eier en formue på ca. 7 millioner kroner og har i lange tider vært Norges rikeste stiftelse. En sjettedel av inntektene tillegges -årlig kapitalen, derved vil stiftelsene fortsette å vokse og bli mektigere og mektigere til å opfylle den store kjøbmanns vilje om å gjøre godt mot menneskene og deres barn.

Kilde: http://www.tfb.no/db/tusenaarige_by/3_7_20080513_172310.pdf

Thomas Angell og hans familie

Thomas Angell ble født den 29. desember 1692 som nummer 3 i rekken av en søskenflokk på 9. Hans eldste bror døde imidlertid bare ett år gammel, - før Thomas ble født. Det var derfor hans 11 mnd. eldre bror Lorentz som var storebror. Thomas og Lorentz var sterkt knyttet til hverandre og kom til å følges både gjennom skolegang, studier og voksenliv.

Foreldrene Albert Lorentzen Angell (1660-1705) og Sara Hammond (1672-1716) kom begge fra velstående familier.

Det var Thomas's farfar, Lorentz Mortensen Angel (1626-1697) som grunnla slektens formue. Han kom til Trondheim, fra Flensburg amt i Slesvig-Holstein rundt 1650 og allerede i 1680 årene var han den største enkeltlångiver i Trondheim, og så tidlig som i 1676 var han inkludert i listen over de 15 rikeste menn i landet. Thomas farmor, Margrethe Hansdatter Puls, datter av kjøpmann Hans Puls i Trondheim, (opprinnelig fra Hamburg) var Lorentz første kone, hun døde allerede i 1670 og Lorentz giftet seg igjen året etter med Abel Jespersdatter. Da hun døde i 1683 giftet han seg for tredje gang, denne gang med Margrethe Pederdatter. Lorentz Mortensen Angel ble far til i alt 17 barn.

Thomas's morfar, Thomas Hammond (1630-1681), var født i Suffolk, England og kom til Trondheim på midten av århundret. Han hadde allerede da tjent en formue på trelast- og sildehandel, en virksomhet han fortsatte med i Trondheim. Han ble både overformynder, rådmann og borgemester. Han omkom under bybrannen under forsøk på å berge noe av sin formue. Mye av boet gikk tapt under brannen, men de største verdiene lå utenfor byen, i jordegods, skoger og sagbruk og utestående fordringer. Thomas Angells mormor, Elisabeth Sommerschield, datter av Henrik Sommerchild (fra England) døde året etter at hennes mann omkom i brannen. Thomas mor, Sara var bare 10 år gammel den gangen og ble plassert i huset hos sin søster Elisabeth, gift med Morten Lorentzen Angell, eldste sønn av Lorentz Angell. Sara arvet en formue etter sine foreldre og giftet seg med Thomas far bare 17 år gammel.

De første årene av Thomas Angells skolegang foregikk hjemme, senere på Katedralskolen og høsten 1709 reiste han og broren Lorentz til København for å studere der. Guttenes far, Albert hadde da vært død i 4 år og moren ba derfor en venn av familien, Søren Bygball om å følge guttene til København og sørge for å få dem anbrakt der på beste måte. Like etter at han kom hjem fra dette oppdraget giftet han seg med Sara og de fikk to barn sammen.

Thomas og Lorentz "leste flittig og skikket seg vel" begge to og i 1712 avla de sin teologisk embedseksamen, begge med beste resultat. De tok imidlertid ikke den praktiske delen av eksamen, som var en direkte prøve på den praktiske prestegjerningen: å preke. I tillegg til teologiske studier hørte også studier i språk; latin, gresk og hebraisk.

Etter endt studium i København reiste brødrene hjem til Trondheim der de oppholdt seg i tre år før de igjen reiste utenlands. Denne gangen gikk ferden til universitetet i Leipzig hvor de studerte ett års tid. Mens brødrene oppholdt seg i Leipzig, fikk de beskjed om at moren var død. De reiste imidlertid ikke hjem, men fikk sin nærmeste familie til å ta seg av skifte av boet.

I 1717 ble de immatrikulert ved universitetet i Leiden i Holland, et universitet med en høy vitenskapelig standard. Her studerte de jus i tre semestre før de begynte på en tid med mye reising. Vi vet at de besøkte Amsterdam, Paris, Brussel, og Hannover og at de i 1719 var i Hamburg, men der stopper sporet,- antagelig reiste de hjem.

Thomas Angel inversterte i mange prosjekter. Han kjøpte aksjer i utenlandske bedrifter og ble deltaker i handelsvirksomhet fra Island til det fjerne østen. Men her var han bare passiv investor og engasjerte seg ikke i selskapenes politikk eller drift, og det ser ut til at det var mer grunnet overflod av kapital enn lønnsomhet på prosjektet som gjorde at Thomas Angell plasserte penger i disse foretakene.

Thomas Angell drev også bankièrvirksomhet og ved siden av kobberhandelen var det den delen av virksomheten som ga den største fortjenesten.

For de mange som var avhengige av Thomas Angells virksomhet, må hans maktposisjon ha vært klar nok. Begverksarbeidere og føringsbønder, leilendinger og sagbruksarbeidere, skippere og sjøfolk visste hvem som sto bak deres levebrød.

Lorentz og Thomas hadde arvet nøyaktig like mye og brødrene delte arbeidet med å administrere formuen i fellesskap. Ganske raskt utviklet det seg praksis med at Thomas tok seg av de fleste daglige oppgaver administrasjonen av eiendommene og kapitaln førte med seg, som regnskapsføring og korrespondanse. Lorentz var den av brødrene som var den mest utadvendte, han oppholdt seg for det meste i Kristiania og København og det var derfor naturlig at det var han som tok seg av den delen av forretningsdriften som måtte gjøres derfra. Denne praksisen fortsatte de med også etter at Lorentz slo seg ned i Trondheim sammen med sin kone Sara.

Da Lorentz Angell døde i 1751, fortsatte formuefellesskapet mellom hans enke og Thomas Angell. Det ble ikke holdt skifte etter Lorentz, og ikke gjort noe forsøk på å dele boet. Heller

ikke da Thomas Angells niese Karen Angell giftet seg med Peter Fredrik Suhm året etter brorens død, ble det foretatt noen deling av boet. Karens mor levde fremdeles da ekteskapet ble inngått, og det normale ville være at Karen Suhm skulle arvet halvparten av foreldrenes formue, mens moren skulle beholdt halvdelen. Men ved vielsen ble det satt to betingelser som Shum måtte godta for å få sin rike brud; at ekteparet ikke skulle flytte fra byen så lenge moren levde, og at moren skulle sitte i uskiftet bo. Men da det oppsto uenighet mellom partene, foretok Thomas Angell allikevel i 1762 en deling av boet, slik at Suhm og Karen Angell fikk

halvparten. To år sene kjøpte Thomas Angell tilbake jordegodset i Selbu og Tydalen.

Det kom etter hvert til et brudd mellom Thomas Angell og Suhm og Thomas flyttet i 1760 ut av den boligen han hadde delt med sin bror og hans familie i 30 år. Han nærmet seg 70 år, og begynte å få skrøpelig helse. Ikke bare broren og svigerinnen, men også søsknene og andre av hans nærmeste var døde. Han var nok enda mer isolert og hadde mindre omgang en noen gang før. Likevel satte han i gang med en flytting - og ikke nok med det; han satte også i gang med nybygging. Han solgte barndomshjemmet, men på tomta - på hjørnet av Kjøpmannsgata og Kongens gate, bygget han et nytt hus. I denne gården flyttet han så inn med sin tjener Morten Hoff, og her ble han boende de siste årene av sitt liv.

Thomas Angel var som vi vet en meget velutdannet mann, han leste mye og fulgte nøye med i hva som kom ut av nye bøker. Innholdet i boksamlingen hans var svært omfattende og variert, bl.a. annet hadde han store mengder teologiske verker, noe av det gammelt, antakelig arvet etter faren, -men det var lite skjønnlitteratur, -Thomas Angell kastet åpenbart ikke bort tiden på romaner. Boksamlingen has ga en viss pekepinn på hva slags emner han studerte i utlandet, der fantes bøker som omhandlet emner som teologi, filosofi, historie, jus, matematikk, medisin og språk. Ved hans død omfatet biblioteket 6.800 bind, eller rundt 140 hyllemeter. I en tid da folk flest sjelden hadde mer enn et par bønnebøker, og boksamlinger på mer enn ti bøker stort sett var forbeholdt prester og andre embedsmenn, skilte Tomas Angells boksamling seg ut.

Da han døde ble det utarbeidet en katalog over bøkene og samlingen ble solgt på auksjon.

Thomas Angell, Thomas Albertsen Angell, født 29. desember 1692, fødested Trondheim, død 19. september 1767, dødssted Trondheim. Kjøpmann, gods- og bergverkseier og legatstifter. Foreldre: Kjøpmann Albert Lorentzen Angell (1660–1705) og Sara Hammond (1672–1716). Ugift.

Thomas Angell huskes i første rekke fordi han testamenterte sin formue til de fattige i hjembyen Trondheim. Med hans formue som grunnlag kunne Thomas Angells stiftelser i årene etter hans død finansiere store deler av byens sosialbudsjett, og deler av byens øvrige budsjett i tillegg.

Rikdommene var bygd opp gjennom flere generasjoner. Omkring 1650 kom farfaren, Lorentz Mortensen Angell, fra Angeln i Slesvig og morfaren, Thomas Hammond, fra England. Begge ble gift med døtre av rike innvandrere, og begge bygde opp formuer, Lorentz Angell på fiske- og kobberhandel, Thomas Hammond på trelasthandel. Thomas Angells foreldre, Albert Angell og Sara Hammond, førte videre både kobberhandel og trelasthandel og bygde opp sagbruk. Etter at hun ble enke, fortsatte Sara handelen sammen med sin annen ektemann Søren Bygball.

Thomas Angell hadde flere søsken, men var sterkest knyttet til den knapt ett år eldre broren Lorentz. Brødrene fikk sin utdanning i fellesskap, først av huslærer, senere ved katedralskolen i Trondheim, og fra 1709 ved universitetet i København. Der tok de eksamen i teologi 1712. 1715–20 hadde de studieopphold ved universitetene i København, Leipzig og Leiden, og kortere opphold i Dresden, Amsterdam, Paris, Brussel, Hannover og Hamburg.

Gjennom studiene fikk brødrene bredt kjennskap til nye europeiske åndsstrømninger, både opplysningstidens motstand mot den rådende skolastikken og den nye pietismen. I den store boksamlingen Thomas Angell bygde opp, finner vi sterke spor etter disse filosofiske retningene. Blant annet må han ha gjort seg kjent med pietisten Franckes stiftelser i Halle, noe som kan ha tjent som et forbilde da Angell senere opprettet sitt testamente til fordel for de fattige.

Reisene til viktige europeiske byer brakte dem også i kontakt med foreldrenes viktigste handelsforbindelser, og satte dem bedre i stand til å drive sine forretninger. Etter hjemkomsten overtok de styringen med sin arvede formue. Det viktigste av formuen var parter i Røros kobberverk, flere sagbruk i Strinda og Selbu, et stort antall gårder med tilhørende skoger i Selbu og deler av det Irgenske jordegods på Helgeland. Brødrene kjøpte også opp mye av de eiendommer foreldrene hadde eid, men som var gått som arv til søsknene, bl.a. kongetienden i Lofoten, Vesterålen og Andenes.

Av de to brødrene var Thomas ledende i forretningsdriften. Størst arbeidsinnsats la han ned i driften av Røros kobberverk, der han 1729–62 stod i ledelsen, frem til 1758 sammen med svogeren Johan Mangelsen. Etter brorens død 1751 styrte Thomas fortsatt fellesformuen, nå i fellesskap med svigerinnen Sara Collett, og etter hennes død på vegne av brordatteren Karen Angell og hennes mann Peter Frederik Suhm.

Thomas Angell ble aldri gift, men levde nesten hele sitt liv sammen med broren og hans familie. Barndomshjemmet hadde vært en bygård på hjørnet av Kongens gate og Kjøpmannsgata, tvers overfor byens rådhus. Da stefaren Søren Bygball døde, kjøpte de to brødrene i fellesskap en gård nederst i Kjøpmannsgata. Der ble Thomas Angell boende fra 1725 frem til 1761. Han hadde også overtatt familiens gamle gård i Kongens gate, men brukte den som utleieobjekt inntil han 1761 bygde et nytt hus på tomten og flyttet dit de siste årene av sitt liv. Dette huset ble revet i slutten av 1820-årene, da Norges Bank bygde sin nye bankbygning på tomten.

Kort etter Lorentz Angells død kom Peter Frederik Suhm til Trondheim for å fri til den rike datteren Karen, og de ble gift året etter. Forholdet mellom Suhm og Thomas Angell ble meget dårlig, og det kom til brudd 1761. Forklaringene på bruddet varierer fra at Angell ble sint fordi ekteparet Suhm glemte å servere ham den vanlige aftensgrøt mens de holdt selskap, via forargelse over Suhms utenomekteskapelige affærer, til at han ble forledet av sin pietistiske omgangskrets. Bruddet medførte at Suhm og Karen Angell måtte nøye seg med den halve formuen etter hennes far, mens Thomas Angell testamenterte sin del til de fattige. 1/6 av inntekten av formuen skulle gå til barna i Waisenhuset. 1/6 til lemmene i fattighuset. 2/6 skulle gå til skikkelige, fattige enker av bedre stand, mens de siste 2/6 av renteinntektene årlig skulle legges til kapitalen.

Thomas Angell døde høsten 1767 etter flere års skrøpelig helse og ble begravd i familiens gravkapell i Domkirken. Etter hans død fulgte et omfattende skifteoppgjør, som først ble avsluttet 25. juli 1776. Boets aktiva bestod av jordegods i Trondhjems amt på 74 gårder, de fleste i Selbu, Tydal og Klæbu, seks sagbruk som sagde av egen skog i Strinda og Selbu fogderi og halvparten av Irgens-godset på Helgeland. Dette bestod av 164 gårder, og halve kongetienden av Helgeland fulgte med. Kongetienden av Vesterålen, Lofoten og Andenes fogderi hørte også med, dessuten 1/4 av kirkene i Strinda, sju tomtegrunner i Trondheim, 18/180 parter i Røros kobberverk og 1/56 part i Løkken kobberverk. Dessuten omfattet boet aksjer i flere københavnske handelskompanier, obligasjoner, gjeldsbrev og andre utestående fordringer, samt kontanter i fem kister med til sammen 11 845 riksdaler.

Formuen utgjorde totalt ca. 300 000 riksdaler, eller – som det het i datidens språkbruk – “tre tønner gull”. Det er på det rene at Angells formue var en av de betydeligste i landet på den tid. For å bestyre formuen ble Thomas Angells Stiftelser opprettet, og hans tjener Morten Simonsen Hoff ble etter bestemmelse i testamentet satt som forstander over stiftelsen, med en inspeksjon med stiftamtmannen og biskopen i spissen som tilsyn.

De testamentariske gavene gjorde det mulig å ruste opp fattigvesenet i byen. For den sjettedel som skulle gå til fattighuset, ble i samsvar med testamentet Thomas Angells Stuer bygd, i tilknytning til det gamle fattighuset i Kongens gate. Stuene var beregnet på fattige av småborgerstand og ble tatt i bruk 1770. For de to sjettedeler som skulle gå til de skikkelige enker, ble Thomas Angells Hus bygd på hans egen tomt rett overfor Domkirkegården, og tatt i bruk 1772. Huset ble forbeholdt enker og andre av kjøpmanns- eller embetsstand, og personer som var i slekt med Thomas Angell ble etter hans egen bestemmelse prioritert. For waisenhusbarnas sjettepart ble det nye Waisenhuset reist like ved Domkirken i årene 1771–75.

To sjettedeler av renteinntektene skulle etter bestemmelsene i testamentet årlig legges til kapitalen. Dette mente øvrigheten var urimelig mye, og man skaffet kongelig tillatelse til å bruke av disse pengene til andre formål. 1772 ble tukthuset satt i stand for nesten 24 000 riksdaler, som tilsvarte overskuddet for 1768–73. 1778 stod Katedralskolens nye bygning (Harsdorffbygningen) ferdig, finansiert med inntektene for 1774–79. Nytt vannverk ble fullført for stiftelsens regning 1777. Av overskuddet ble det også gitt årlige bidrag til Trondhjems borgerlige Realskole frem til 1809. Bidrag gikk også til byens nye sykehus, til almueskolene og til pensjoner til embetsmannsenker. Frem til 1816 ble det til formål utenfor testamentet brukt nesten 300 000 riksdaler. I forhold til byens budsjett for øvrig, var bidragene fra Thomas Angells stiftelser meget betydelige.

Thomas Angell ble født i Trondhjem som sønn av kanselliråd Albert Angell og Sara Thomasdatter Hammond. Hans farfar, Lorentz Mortensen Angell, var født i Angel i Slesvig, hvor familienavnet stammer fra. Thomas Angell og hans bror, Lorentz Angell, arvet etter sin far en formue, som de økte til en betydelig rikdom. Hans brors formue gikk ved hans datter, Karen Angell til historikeren Suhm, men ved Thomas Angells død viste det seg at han selv hadde testamentert alt sitt gods til velgjørende øyemed, hvoriblant særlig merkes: 1) Thomas Angells hus, en stiftelse for legatstifterens trengende familie, dernest for fattige standspersoner eller borgerfolk. 2) Angellstuene, en stiftelse for fattige personer av borgerstand. Dessuten årlig større summer til fattighuset i Trondheim, skoler og lignende.

Han ble gravlagt i familiekrypten under Johanneskapellet inne i Nidarosdomen, hvor hans gravstein var en av de få som fikk bli liggende etter den store restaureringen på 18- og 1900-tallet.

Hans stiftelser består i dag av Thomas Angells hus i Trondheim sentrum med totalt 73 utleieleiligheter til eldre og Sør-Trøndelags største private skog- og utmakseiendom med ca. 400.000 da i kommunene Selbu og Tydal.

Thomas Angell (født 29. desember 1692, død 19. september 1767) var en norsk kjøpmann og legatstifter.

Thomas Angell ble født i Trondhjem som sønn av kanselliråd Albert Angell og Sara Thomasdatter Hammond. Hans farfar, Lorentz Mortensen Angell, var født i Angel i Slesvig, hvor familienavnet stammer fra. Thomas Angell og hans bror, Lorentz Angell, arvet etter sin far en formue, som de økte til en betydelig rikdom. Hans brors formue gikk ved hans datter, Karen Angell til historikeren Suhm, men ved Angells død viste det seg at han selv hadde testamentert alt sitt gods til velgjørende øyemed, hvoriblant særlig merkes: 1) Thomas Angells hus, en stiftelse for legatstifterens trengende familie, dernest for fattige standspersoner eller borgerfolk. 2) Angellstuene, en stiftelse for fattige personer av borgerstand. Dessuten årlig større summer til fattighuset i Trondheim, skoler og lignende. Han ble gravlagt i familiekrypten under Johanneskapellet inne i Nidarosdomen, hvor hans gravstein var en av de få som fikk bli liggende etter den store restaureringen på 18- og 1900-tallet.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Angell

Kilde Angell-slekten: http://www.thomasangell.no/?D=7

Ved Albert Angells død i 1705 var hans to sønner Lorentz og Thomas kun 12—13 år gamle. Deres mor Sara Hammond blev senere gift igjen med kjøbmann og rådmann Søren Bygball. L ekteskapet med ham hadde hun datteren Katrine som blev gift med generalløitnant Johan Mangelsen. Frå disse nedstammer på mødrenes side grev Hermann Wedel Jarlsberg, hvis ætlinger nu er de nærmest beslektede av Thomas Angell.

Lorentz Albertsen Angell var født den 21. januar 1692, og hans bror Thomas var født 29. desember samme år. Begge blev dimittert av rektor Borch frå Trondhjems Katedralskole 1709. Umiddelbart efter blev brødrene sendt til Kjøbenhavns universitet for å studere. Efter flere års studium dersteds opholdt de sig ved flere universiteter i utlandet, deriblandt Oxford og Leyden. Dessuten opholdt brødrene sig i de fleste større forretningsbyer i Tyskland og Holland, og fornemmelig i England og Irland, hvortil de var knyttet både ved forretningsforbindelser og slektskap. I hele 9 år opholdt Lorentz og Thomas Angell sig i utlandet for å utdanne sig, og deres merkantile og almene dannelse stod meget høit.

I 1717 døde fru Sara Hammond Angell (Bygball), og samme år overtok brødrene sine foreldres store forretninger i Trondhjem under firmanavn Lorentz og Thomas Angell. Dei heter at Thomas Angell var den mest fremragende, og hans eldre bror anerkjente hans overlegenhet, hvorfor Thomas blev firmaets hovedchef.

Thomas Angells initiativ, dyktighet og foretaksomhet sporedes både i byen og distriktene, og det var spesielt brødrenes bankierforretning som fikk stor betydning for gjenreisningen av næringslivet efter den 11-årige store nordiske krig.

Firmaet hadde mektige forbindelser i de fleste europeiske byer, og den Angellske bankierforretning blev stadig benyttet av byens kjøbmenn til forretninger både på inn- og utland.

Røros Kobberverk.

Da Røros verk også i sin tid var nøie knyttet til det Angellske handelshus, og forøvrig er en bedrift som i århundrer har hatt stor innflydelse på eksport og skibsfart i Trondhjem, skal vi hefte oss et øieblikk ved verkets historie.

Røros Kobberverk blev grunnlagt i 1644. Verkets oprinnelige kapital var opdelt i 60 parter. Kammertjener Irgens i Trondhjem var hovedeier med 45 parter. Bergmann Lorents Lossius var Verkets første direktør. Hans billede henger også i Røros kirke.

Det var først efter at det Angellske handelshus blev medeier, at verket blev funderet med tilstrekkelig kapital og kom i full drift. Særlig nedla Thomas Angell et meget stort og innflydelsesrikt arbeide for verkets drift og fremgang. Han var således i 32 år gratis verkets ledende forretningsførende direktør i Trondhjem. I samme tid var hans svoger general Mangelsen direktør på Røros.

Den siste halvdel av det 18. århundre var en lykkelig tid for Norges folk og rike. De forenede rikers utenrikspolitikk blev ledet av fremragende statsmenn, fordelaktige traktater avsluttedes med Algier, Tunis og Tripolis, som skaffet den norske skibsfart en særdeles fordelaktig fraktfart.

Krigen mellem England og Frankrike 1755—1763 bragte også skibsfarten florisante tider. I tidsrummet 1750—1760 gav de norske fiskerier et usedvanlig rikt utbytte. Disse gode tider skapte kultur, velstand og tillid til landets næringsveier og la spiren til en svak drøm om at Norges frihet snart måtte komme.

Trondhjem hadde også en storhetstid i denne periode. Den fikk sitt sukkerraffineri og sitt videnskapsselskap. Og rokokkoens charmerende kultur gjorde sitt inntog i byen. De mektige handelsslekter bygget sig store herregårder, utstyrt med engelsk og fransk komfort og eleganse.

Nettop i disse gylne dager, da byens ledende krefter dyrket kunst, videnskap og selskapelighet, satt den gamle chel for det Angellske handelshus oppe i Kjøbmannsgaten, fylt med iver og interesse for å finne former og uttrykk til sitt storverk, som skulde skape kultur, lindre nød og gjøre livet lyst og behagelig for ufødte generasjoner i all fremtid.

Allerede i sine yngre dager var Thomas Angell en gavmild mann. Hans biografi forteller, at han alltid hadde sin fødebys og fattige medborgeres tarv for øie, likesom han ofte eftergav skyldnere mange års renter, ja endogså både kapital og renter, når der var virkelig trang tilstede. På religionens område var han strengt ortodoks.

Thomas Angell hadde også videnskapelige interesser og var en meget lærd mann. Hans bibliotek bestod således av 7000 bind, og var i hans tid Norges største private bibliotek.

I 1751 døde Thomas Angells bror og kompagnon etatsråd Lorentz Angell, og noen år senere fikk hans datter fru Karen Suhm utbetalt sin fars andel av firmaets formue:

I 1762 skrev Thomas Angell sitt testamente, men innholdet blev ukjent til efter hans død.

Thomas Angell var ugift og levet sine siste år stille og tilbaketrukket.

Lørdag den 19. september 1767 — kl. 10 aften døde nordens største kjøbmann Thomas Angell efter 50 års uavbrutt virksomhet i Trondhjem, og dermed sluttet det Angellske handelshus efter 117 års beståen.

Ved Thomas Angells død mistet byen en av de største personligheter som Trondhjem har fostret, men hans siste vilje og bestemmelser har ifor alltid gjort hans eget og hans handelshus' navn udødelig i Trondhjems historie.

Thomas Angells gård stod på hjørnet av Kongens gate og Kjøbmannsgaten, eller med andre ord på samme tomt hvor Norges Banks bygning nu står. Det blev således Norges Banks hovedsete som fortsatte bankvirksomhet på samme sted som Angell sluttet.

Thomas Angells legater.

Thomas Angell begynner sitt testamente således:

«Jeg undertegnede Thomas Angell boendes i Trondhjem gjør vitterligt: At jeg ifølge det af mig af Hans Kongelige Majestet allernaadigst forundte Bevilgning at disponere over mine eiende Midler, såa at min sidste Villie uimodsigeligen skal efterkommes:

Såa har jeg af Kristelig Omhu og Kjærlighed saavidt dette Timelige er angaaende, villet ved skriftlig forfattet Disposition bekjendtgjøre, hvad jeg forlængst udi mine Tanker haver besluttet, hvorledes de af den Allerhøieste Velsignelse mig forundte Midler og Eiendele skulle efter min Død forholdes.

§ 1. Alle mine Efterladenskaber, være sig kontante Penge, Bergpartier, Jordegods, Obligationer med videre af hvad Navn nævnes kan, giver og skjænker jeg til de Fattige, saaledes at de nyder aarlig deraf de faldende Renter og Revenyer.

§ 2. Min iboende Gaard og Grund samt underliggende Brygger item mine Bøger, saavelsom mine Skibsparter, opbydes ved Auktion og gjøres i Penge. De deraf udbringende udsættes paa Renter, dog sælges ikke Gaarden, førend de øvrige Ting er bragte i Rigtighed.

§ 3. Mine i Røros eiende 18 Bergparter og en Bergpart udi Løkkens Værk, sælges ikke, men er min Villie, at samme Bergparter udeh nogen Bortforpagtning, skal forlægges av en (herom skal meldes). Det deraf udbringende frie Udbytte tilfalder aarlig de Fattige.

§ 4. Mit eiende Odels Jordegods i Helgeland saavelsom udi Selbo og andre her omliggende Gaarder og Sagbruk, samt Grunde her i Byen, ligesaa min eiende Fjerdedel udi Lofotens og Vesteraalens Konnetiende, vil jeg ikke at maatte sælges, men stedsevarende som en fast og usvigelig Eiendom at tilhøre min Gave, såa at den aarlig oppebaarne Landskyld og Herlighed, at Indkomster uddeles blandt de Fattige.

§ 7. Før noget videre foretages udtælles af de i Kassa værende Penger 1000 Rigsdaler, som jeg skjenker og giver til den oprettede fattige Skole i Vor Frue Kirkes Sogn, af hvis Renter aarlig skal anvendes til en duelig Skoleholders Løn.

§ 8. Naar alle Ting er bragt i rigtig Orden og Renterne af Obligationerne, Revenyéme af Bergparter, Jordegods og Grundene i Byen er for hvert Aar indsamlet, såa er det min Villie med samme saaledes at forholdes: En Sjettedel skjenker og giver jeg aarlig til Waisenhusets Børn i Trondhjem, hvoraf jeg ønskede at maatte lønnes tvende duelige Skoleholdere paa det flere av Byens fattige Børn kunde indtages og oplæres udi en grundig Undervisning i deres Christendom. Det øvrige af denne Del skal være for Husets Børn at underholde.

En Sjettedel gives aarlig til Fattighusets Lemmer, for at underholde gamle af Alder og Sygdom beladne Mennesker som ved Sengen er behæftede og ønske* jeg at flere Senge end de tilforn oprettede maatte af dette mit Legatum indrettes, for der at ind- lægge flere saadanne af Alder og Sygdom nedlagte Byens Fattige. Tvende Sjettedele uddeles aarlig til alle skikkelige fattige Enker og andre Husarme og Nødlidende i Trondhjem, om hvis Levnet ei findes noget, som til denne Gaves Nydelse kunde gjøres uværdig. De øvrige Sjettedele tillægges aarlig Kapitalen for samme at formere.

§ 9. Dette mit Legatum beder jeg stedse at maatte bære mit Navn, saaledes: at det kaldes Thomas Angells Gave, og at dets Uddeling aarlig maatte ske separat frå alle andre Uddelinger paa en af Øvrigheden fastsatt dag i Aaret». (Utdelingen foregår på Thomas Angells dødsdag 19. september).

Thomas Angells testamente er datert 28. september 1762, men haan foretok senere ved tre forskjellige kodiciller endel nye tillegg og bestemmelser. Således bestemte han i kodicill nr. l at det årlig skulde utbetales 200 riksdaler i lønn til en lærer, som «vel og grundig kan oplære den studerende Ungdom udi Geometri og Mathematikens Videnskaber, og ønsker jeg», skriver han, «at de unge Mennesker som nyder sit Ophold av mit Legata til Waisenhuset, hvor de haver fri Underholdning, samt Undervisning i sin Christendom item Regning og Skrivning maatte imedens de der opholdes, (saafremt de baade have Lyst og Nemme til disse Kunster at lære), da være berettigede uden Betaling frem for andre, at undervises, ligeledes i den Latinske Skole værende Disciple, som dertil findes beqvemme og er fattige».

I samme kodicill bestemte han bl. a. at et visst beløp årlig skulde utdeles til fattige og nødlidende mennesker på Røros. Videre gav han bestemmelse om at Thomas Angells stuer i Kongens gate skulde oprettes. I 2net kodicill § l bestemte han at penger skulde anvendes til orgel i Frue Kirke, og i 3dje kodicill foreskrev han nøiaktige bestemmelser om, at en bygning av anseelse skulde bygges på hans grunn ved Domkirken (Thomas Angells Hus), som kunde gi plass for 16 personer, o. s. v. Thomas Angell efterlot sig en formue på 3 tønner gull, eller med andre ord 300,000 riksdaler, som i den tid var et uhørt stort beløp.

Innholdet i Thomas Angells testamente gir oss et glimt inn i den gamle kjøbmanns sjeleliv. I testamentets § 4 møter vi den store fremsynte forretningsmann, som bestemte at hans jordegods og eiendom i Helgeland og Selbo m. v. ikke skulde selges, men stedsevarende som en fast og usvikelig eiendom tilhøre hans stiftelser. Det var nettop denne bestemmelse, som i sin tid reddet legatets formue. Hvis Angell ikke hadde gjort dette forbehold, så var hans eiendom blitt solgt og omgjort i penger, og med pengefallet i 1814 hadde legatets formue vært tapt i likhet med mange andre formuer, som den gang forsvant. Men en sådan katastrofe avverget den kloke mann ved sitt salgsforbud.

I § 7—g og kodicill l stifter vi bekjentskap med den lærde mann som hadde en levende interesse for å forbedre skolevesenet og utøse lærdom til ungdommen og byens barn. Testamentet forteller oss videre om Thomas Angells store hjertelag for disse som lider savn og har det ondt.

Waisenhusets barn var de første som han betenkte i sitt testamente. Før Thomas Angells gaver tilfalt Waisenhuset, gikk uforsørgede barn ofte visse dage i uken rundt om i byen og tigget til livets ophold. Disse triste forhold hadde sikkert bedrøvet ham, og efter at den Angellske stiftelse begynte sin utbetaling til Waisenhuset ophørte tiggeriet, og tusener av barn har gjennem tidene nydt underhold og beskyttelse under den store testators vinger. Det er nu 162 år siden Thomas,Angell døde, og siden hin dag er utdelt millioner til enker og faderløse, og dessuten har stiftelsene ydet store kapitaler til kulturelle og videnskapelige formål. Thomas Angells fødeby har uhyre meget å takke ham for, først for hans 50 års verdifulle virksomhet for byens kommersielle og merkantile utvikling og senere for hans stiftelsers store gåver til Trondhjems by og Trondhjems kommune.

Foruten de kapitaler som er utdelt til velgjørende øiemed, har Thomas Angells stiftelser dessuten ydet følgende beløp til offentlige formål:

I 1770 24,000 riksdaler til Tukthusets bygning i Kongens gate. (NB. Tukthuset blev av biskopen i den tid betraktet som en filantropisk innretning, og av den grunn blev beløpet gitt). — I 1786—87 28,000 riksdaler til opførelse av Kathedralskolens monumentale bygning i Munkegaten. I denne bygning fikk det Kongelige Norske Videnskabers Selskab lokaler. — Omkring 1775 skjenket stiftelsene 5000 riksdaler til Trondhjems første vannverk. — Til den Borgerlige Realskole er gjennem tidene ydet 57,000 riksdaler. — Til Arbeidåanstalt for arbeidsløse og lignende 39,000 riksdaler. — Til opførelse av byens sykehus i Kongens gate 11,500 riksdaler, og til sykes underhold og pleie 70,000 riksdaler. — I tidsrummet 1861—1884 har stiftelsene skjenket kr. 142,000 til Trondhjems folkeskole. — Til Den Tekniske Læreanstalt blev i tidsrummet 1870—1896 gitt kr. 272,000. Dessuten har denne skole hatt et rentefritt lån på kr. 100,000.

I det hele har Trondhjems kommune, foruten de vanlige bidrag til velgjørende øiemed, oppebåret et samlet beløp av 1,5 mill. kr.

Thomas Angells stiftelser eier en formue på ca. 7 millioner kroner og har i lange tider vært Norges rikeste stiftelse. En sjettedel av inntektene tillegges -årlig kapitalen, derved vil stiftelsene fortsette å vokse og bli mektigere og mektigere til å opfylle den store kjøbmanns vilje om å gjøre godt mot menneskene og deres barn.

Kilde: http://www.tfb.no/db/tusenaarige_by/3_7_20080513_172310.pdf

Thomas Angell og hans familie

Thomas Angell ble født den 29. desember 1692 som nummer 3 i rekken av en søskenflokk på 9. Hans eldste bror døde imidlertid bare ett år gammel, - før Thomas ble født. Det var derfor hans 11 mnd. eldre bror Lorentz som var storebror. Thomas og Lorentz var sterkt knyttet til hverandre og kom til å følges både gjennom skolegang, studier og voksenliv.

Foreldrene Albert Lorentzen Angell (1660-1705) og Sara Hammond (1672-1716) kom begge fra velstående familier.

Det var Thomas's farfar, Lorentz Mortensen Angel (1626-1697) som grunnla slektens formue. Han kom til Trondheim, fra Flensburg amt i Slesvig-Holstein rundt 1650 og allerede i 1680 årene var han den største enkeltlångiver i Trondheim, og så tidlig som i 1676 var han inkludert i listen over de 15 rikeste menn i landet. Thomas farmor, Margrethe Hansdatter Puls, datter av kjøpmann Hans Puls i Trondheim, (opprinnelig fra Hamburg) var Lorentz første kone, hun døde allerede i 1670 og Lorentz giftet seg igjen året etter med Abel Jespersdatter. Da hun døde i 1683 giftet han seg for tredje gang, denne gang med Margrethe Pederdatter. Lorentz Mortensen Angel ble far til i alt 17 barn.

Thomas's morfar, Thomas Hammond (1630-1681), var født i Suffolk, England og kom til Trondheim på midten av århundret. Han hadde allerede da tjent en formue på trelast- og sildehandel, en virksomhet han fortsatte med i Trondheim. Han ble både overformynder, rådmann og borgemester. Han omkom under bybrannen under forsøk på å berge noe av sin formue. Mye av boet gikk tapt under brannen, men de største verdiene lå utenfor byen, i jordegods, skoger og sagbruk og utestående fordringer. Thomas Angells mormor, Elisabeth Sommerschield, datter av Henrik Sommerchild (fra England) døde året etter at hennes mann omkom i brannen. Thomas mor, Sara var bare 10 år gammel den gangen og ble plassert i huset hos sin søster Elisabeth, gift med Morten Lorentzen Angell, eldste sønn av Lorentz Angell. Sara arvet en formue etter sine foreldre og giftet seg med Thomas far bare 17 år gammel.

De første årene av Thomas Angells skolegang foregikk hjemme, senere på Katedralskolen og høsten 1709 reiste han og broren Lorentz til København for å studere der. Guttenes far, Albert hadde da vært død i 4 år og moren ba derfor en venn av familien, Søren Bygball om å følge guttene til København og sørge for å få dem anbrakt der på beste måte. Like etter at han kom hjem fra dette oppdraget giftet han seg med Sara og de fikk to barn sammen.

Thomas og Lorentz "leste flittig og skikket seg vel" begge to og i 1712 avla de sin teologisk embedseksamen, begge med beste resultat. De tok imidlertid ikke den praktiske delen av eksamen, som var en direkte prøve på den praktiske prestegjerningen: å preke. I tillegg til teologiske studier hørte også studier i språk; latin, gresk og hebraisk.

Etter endt studium i København reiste brødrene hjem til Trondheim der de oppholdt seg i tre år før de igjen reiste utenlands. Denne gangen gikk ferden til universitetet i Leipzig hvor de studerte ett års tid. Mens brødrene oppholdt seg i Leipzig, fikk de beskjed om at moren var død. De reiste imidlertid ikke hjem, men fikk sin nærmeste familie til å ta seg av skifte av boet.

I 1717 ble de immatrikulert ved universitetet i Leiden i Holland, et universitet med en høy vitenskapelig standard. Her studerte de jus i tre semestre før de begynte på en tid med mye reising. Vi vet at de besøkte Amsterdam, Paris, Brussel, og Hannover og at de i 1719 var i Hamburg, men der stopper sporet,- antagelig reiste de hjem.

Thomas Angel inversterte i mange prosjekter. Han kjøpte aksjer i utenlandske bedrifter og ble deltaker i handelsvirksomhet fra Island til det fjerne østen. Men her var han bare passiv investor og engasjerte seg ikke i selskapenes politikk eller drift, og det ser ut til at det var mer grunnet overflod av kapital enn lønnsomhet på prosjektet som gjorde at Thomas Angell plasserte penger i disse foretakene.

Thomas Angell drev også bankièrvirksomhet og ved siden av kobberhandelen var det den delen av virksomheten som ga den største fortjenesten.

For de mange som var avhengige av Thomas Angells virksomhet, må hans maktposisjon ha vært klar nok. Begverksarbeidere og føringsbønder, leilendinger og sagbruksarbeidere, skippere og sjøfolk visste hvem som sto bak deres levebrød.

Lorentz og Thomas hadde arvet nøyaktig like mye og brødrene delte arbeidet med å administrere formuen i fellesskap. Ganske raskt utviklet det seg praksis med at Thomas tok seg av de fleste daglige oppgaver administrasjonen av eiendommene og kapitaln førte med seg, som regnskapsføring og korrespondanse. Lorentz var den av brødrene som var den mest utadvendte, han oppholdt seg for det meste i Kristiania og København og det var derfor naturlig at det var han som tok seg av den delen av forretningsdriften som måtte gjøres derfra. Denne praksisen fortsatte de med også etter at Lorentz slo seg ned i Trondheim sammen med sin kone Sara.

Da Lorentz Angell døde i 1751, fortsatte formuefellesskapet mellom hans enke og Thomas Angell. Det ble ikke holdt skifte etter Lorentz, og ikke gjort noe forsøk på å dele boet. Heller

ikke da Thomas Angells niese Karen Angell giftet seg med Peter Fredrik Suhm året etter brorens død, ble det foretatt noen deling av boet. Karens mor levde fremdeles da ekteskapet ble inngått, og det normale ville være at Karen Suhm skulle arvet halvparten av foreldrenes formue, mens moren skulle beholdt halvdelen. Men ved vielsen ble det satt to betingelser som Shum måtte godta for å få sin rike brud; at ekteparet ikke skulle flytte fra byen så lenge moren levde, og at moren skulle sitte i uskiftet bo. Men da det oppsto uenighet mellom partene, foretok Thomas Angell allikevel i 1762 en deling av boet, slik at Suhm og Karen Angell fikk

halvparten. To år sene kjøpte Thomas Angell tilbake jordegodset i Selbu og Tydalen.

Det kom etter hvert til et brudd mellom Thomas Angell og Suhm og Thomas flyttet i 1760 ut av den boligen han hadde delt med sin bror og hans familie i 30 år. Han nærmet seg 70 år, og begynte å få skrøpelig helse. Ikke bare broren og svigerinnen, men også søsknene og andre av hans nærmeste var døde. Han var nok enda mer isolert og hadde mindre omgang en noen gang før. Likevel satte han i gang med en flytting - og ikke nok med det; han satte også i gang med nybygging. Han solgte barndomshjemmet, men på tomta - på hjørnet av Kjøpmannsgata og Kongens gate, bygget han et nytt hus. I denne gården flyttet han så inn med sin tjener Morten Hoff, og her ble han boende de siste årene av sitt liv.

Thomas Angel var som vi vet en meget velutdannet mann, han leste mye og fulgte nøye med i hva som kom ut av nye bøker. Innholdet i boksamlingen hans var svært omfattende og variert, bl.a. annet hadde han store mengder teologiske verker, noe av det gammelt, antakelig arvet etter faren, -men det var lite skjønnlitteratur, -Thomas Angell kastet åpenbart ikke bort tiden på romaner. Boksamlingen has ga en viss pekepinn på hva slags emner han studerte i utlandet, der fantes bøker som omhandlet emner som teologi, filosofi, historie, jus, matematikk, medisin og språk. Ved hans død omfatet biblioteket 6.800 bind, eller rundt 140 hyllemeter. I en tid da folk flest sjelden hadde mer enn et par bønnebøker, og boksamlinger på mer enn ti bøker stort sett var forbeholdt prester og andre embedsmenn, skilte Tomas Angells boksamling seg ut.

Da han døde ble det utarbeidet en katalog over bøkene og samlingen ble solgt på auksjon.

Thomas Angell, Thomas Albertsen Angell, født 29. desember 1692, fødested Trondheim, død 19. september 1767, dødssted Trondheim. Kjøpmann, gods- og bergverkseier og legatstifter. Foreldre: Kjøpmann Albert Lorentzen Angell (1660–1705) og Sara Hammond (1672–1716). Ugift.

Thomas Angell huskes i første rekke fordi han testamenterte sin formue til de fattige i hjembyen Trondheim. Med hans formue som grunnlag kunne Thomas Angells stiftelser i årene etter hans død finansiere store deler av byens sosialbudsjett, og deler av byens øvrige budsjett i tillegg.

Rikdommene var bygd opp gjennom flere generasjoner. Omkring 1650 kom farfaren, Lorentz Mortensen Angell, fra Angeln i Slesvig og morfaren, Thomas Hammond, fra England. Begge ble gift med døtre av rike innvandrere, og begge bygde opp formuer, Lorentz Angell på fiske- og kobberhandel, Thomas Hammond på trelasthandel. Thomas Angells foreldre, Albert Angell og Sara Hammond, førte videre både kobberhandel og trelasthandel og bygde opp sagbruk. Etter at hun ble enke, fortsatte Sara handelen sammen med sin annen ektemann Søren Bygball.

Thomas Angell hadde flere søsken, men var sterkest knyttet til den knapt ett år eldre broren Lorentz. Brødrene fikk sin utdanning i fellesskap, først av huslærer, senere ved katedralskolen i Trondheim, og fra 1709 ved universitetet i København. Der tok de eksamen i teologi 1712. 1715–20 hadde de studieopphold ved universitetene i København, Leipzig og Leiden, og kortere opphold i Dresden, Amsterdam, Paris, Brussel, Hannover og Hamburg.

Gjennom studiene fikk brødrene bredt kjennskap til nye europeiske åndsstrømninger, både opplysningstidens motstand mot den rådende skolastikken og den nye pietismen. I den store boksamlingen Thomas Angell bygde opp, finner vi sterke spor etter disse filosofiske retningene. Blant annet må han ha gjort seg kjent med pietisten Franckes stiftelser i Halle, noe som kan ha tjent som et forbilde da Angell senere opprettet sitt testamente til fordel for de fattige.

Reisene til viktige europeiske byer brakte dem også i kontakt med foreldrenes viktigste handelsforbindelser, og satte dem bedre i stand til å drive sine forretninger. Etter hjemkomsten overtok de styringen med sin arvede formue. Det viktigste av formuen var parter i Røros kobberverk, flere sagbruk i Strinda og Selbu, et stort antall gårder med tilhørende skoger i Selbu og deler av det Irgenske jordegods på Helgeland. Brødrene kjøpte også opp mye av de eiendommer foreldrene hadde eid, men som var gått som arv til søsknene, bl.a. kongetienden i Lofoten, Vesterålen og Andenes.

Av de to brødrene var Thomas ledende i forretningsdriften. Størst arbeidsinnsats la han ned i driften av Røros kobberverk, der han 1729–62 stod i ledelsen, frem til 1758 sammen med svogeren Johan Mangelsen. Etter brorens død 1751 styrte Thomas fortsatt fellesformuen, nå i fellesskap med svigerinnen Sara Collett, og etter hennes død på vegne av brordatteren Karen Angell og hennes mann Peter Frederik Suhm.

Thomas Angell ble aldri gift, men levde nesten hele sitt liv sammen med broren og hans familie. Barndomshjemmet hadde vært en bygård på hjørnet av Kongens gate og Kjøpmannsgata, tvers overfor byens rådhus. Da stefaren Søren Bygball døde, kjøpte de to brødrene i fellesskap en gård nederst i Kjøpmannsgata. Der ble Thomas Angell boende fra 1725 frem til 1761. Han hadde også overtatt familiens gamle gård i Kongens gate, men brukte den som utleieobjekt inntil han 1761 bygde et nytt hus på tomten og flyttet dit de siste årene av sitt liv. Dette huset ble revet i slutten av 1820-årene, da Norges Bank bygde sin nye bankbygning på tomten.

Kort etter Lorentz Angells død kom Peter Frederik Suhm til Trondheim for å fri til den rike datteren Karen, og de ble gift året etter. Forholdet mellom Suhm og Thomas Angell ble meget dårlig, og det kom til brudd 1761. Forklaringene på bruddet varierer fra at Angell ble sint fordi ekteparet Suhm glemte å servere ham den vanlige aftensgrøt mens de holdt selskap, via forargelse over Suhms utenomekteskapelige affærer, til at han ble forledet av sin pietistiske omgangskrets. Bruddet medførte at Suhm og Karen Angell måtte nøye seg med den halve formuen etter hennes far, mens Thomas Angell testamenterte sin del til de fattige. 1/6 av inntekten av formuen skulle gå til barna i Waisenhuset. 1/6 til lemmene i fattighuset. 2/6 skulle gå til skikkelige, fattige enker av bedre stand, mens de siste 2/6 av renteinntektene årlig skulle legges til kapitalen.

Thomas Angell døde høsten 1767 etter flere års skrøpelig helse og ble begravd i familiens gravkapell i Domkirken. Etter hans død fulgte et omfattende skifteoppgjør, som først ble avsluttet 25. juli 1776. Boets aktiva bestod av jordegods i Trondhjems amt på 74 gårder, de fleste i Selbu, Tydal og Klæbu, seks sagbruk som sagde av egen skog i Strinda og Selbu fogderi og halvparten av Irgens-godset på Helgeland. Dette bestod av 164 gårder, og halve kongetienden av Helgeland fulgte med. Kongetienden av Vesterålen, Lofoten og Andenes fogderi hørte også med, dessuten 1/4 av kirkene i Strinda, sju tomtegrunner i Trondheim, 18/180 parter i Røros kobberverk og 1/56 part i Løkken kobberverk. Dessuten omfattet boet aksjer i flere københavnske handelskompanier, obligasjoner, gjeldsbrev og andre utestående fordringer, samt kontanter i fem kister med til sammen 11 845 riksdaler.

Formuen utgjorde totalt ca. 300 000 riksdaler, eller – som det het i datidens språkbruk – “tre tønner gull”. Det er på det rene at Angells formue var en av de betydeligste i landet på den tid. For å bestyre formuen ble Thomas Angells Stiftelser opprettet, og hans tjener Morten Simonsen Hoff ble etter bestemmelse i testamentet satt som forstander over stiftelsen, med en inspeksjon med stiftamtmannen og biskopen i spissen som tilsyn.

De testamentariske gavene gjorde det mulig å ruste opp fattigvesenet i byen. For den sjettedel som skulle gå til fattighuset, ble i samsvar med testamentet Thomas Angells Stuer bygd, i tilknytning til det gamle fattighuset i Kongens gate. Stuene var beregnet på fattige av småborgerstand og ble tatt i bruk 1770. For de to sjettedeler som skulle gå til de skikkelige enker, ble Thomas Angells Hus bygd på hans egen tomt rett overfor Domkirkegården, og tatt i bruk 1772. Huset ble forbeholdt enker og andre av kjøpmanns- eller embetsstand, og personer som var i slekt med Thomas Angell ble etter hans egen bestemmelse prioritert. For waisenhusbarnas sjettepart ble det nye Waisenhuset reist like ved Domkirken i årene 1771–75.

To sjettedeler av renteinntektene skulle etter bestemmelsene i testamentet årlig legges til kapitalen. Dette mente øvrigheten var urimelig mye, og man skaffet kongelig tillatelse til å bruke av disse pengene til andre formål. 1772 ble tukthuset satt i stand for nesten 24 000 riksdaler, som tilsvarte overskuddet for 1768–73. 1778 stod Katedralskolens nye bygning (Harsdorffbygningen) ferdig, finansiert med inntektene for 1774–79. Nytt vannverk ble fullført for stiftelsens regning 1777. Av overskuddet ble det også gitt årlige bidrag til Trondhjems borgerlige Realskole frem til 1809. Bidrag gikk også til byens nye sykehus, til almueskolene og til pensjoner til embetsmannsenker. Frem til 1816 ble det til formål utenfor testamentet brukt nesten 300 000 riksdaler. I forhold til byens budsjett for øvrig, var bidragene fra Thomas Angells stiftelser meget betydelige.

https://snl.no/Thomas_Angell

Kjøpmann, gods- og bergverkseier og legatstifter. Foreldre: Kjøpmann Albert Lorentzen Angell (1660–1705) og Sara Hammond (1672–1716). Ugift.

Thomas Angell huskes i første rekke fordi han testamenterte sin formue til de fattige i hjembyen Trondheim. Med hans formue som grunnlag kunne Thomas Angells stiftelser i årene etter hans død finansiere store deler av byens sosialbudsjett, og deler av byens øvrige budsjett i tillegg.

Rikdommene var bygd opp gjennom flere generasjoner. Omkring 1650 kom farfaren, Lorentz Mortensen Angell, fra Angeln i Slesvig og morfaren, Thomas Hammond, fra England. Begge ble gift med døtre av rike innvandrere, og begge bygde opp formuer, Lorentz Angell på fiske- og kobberhandel, Thomas Hammond på trelasthandel. Thomas Angells foreldre, Albert Angell og Sara Hammond, førte videre både kobberhandel og trelasthandel og bygde opp sagbruk. Etter at hun ble enke, fortsatte Sara handelen sammen med sin annen ektemann Søren Bygball.

Thomas Angell hadde flere søsken, men var sterkest knyttet til den knapt ett år eldre broren Lorentz. Brødrene fikk sin utdanning i fellesskap, først av huslærer, senere ved katedralskolen i Trondheim, og fra 1709 ved universitetet i København. Der tok de eksamen i teologi 1712. 1715–20 hadde de studieopphold ved universitetene i København, Leipzig og Leiden, og kortere opphold i Dresden, Amsterdam, Paris, Brussel, Hannover og Hamburg.

Gjennom studiene fikk brødrene bredt kjennskap til nye europeiske åndsstrømninger, både opplysningstidens motstand mot den rådende skolastikken og den nye pietismen. I den store boksamlingen Thomas Angell bygde opp, finner vi sterke spor etter disse filosofiske retningene. Blant annet må han ha gjort seg kjent med pietisten Franckes stiftelser i Halle, noe som kan ha tjent som et forbilde da Angell senere opprettet sitt testamente til fordel for de fattige.

Reisene til viktige europeiske byer brakte dem også i kontakt med foreldrenes viktigste handelsforbindelser, og satte dem bedre i stand til å drive sine forretninger. Etter hjemkomsten overtok de styringen med sin arvede formue. Det viktigste av formuen var parter i Røros kobberverk, flere sagbruk i Strinda og Selbu, et stort antall gårder med tilhørende skoger i Selbu og deler av det Irgenske jordegods på Helgeland. Brødrene kjøpte også opp mye av de eiendommer foreldrene hadde eid, men som var gått som arv til søsknene, bl.a. kongetienden i Lofoten, Vesterålen og Andenes.

Av de to brødrene var Thomas ledende i forretningsdriften. Størst arbeidsinnsats la han ned i driften av Røros kobberverk, der han 1729–62 stod i ledelsen, frem til 1758 sammen med svogeren Johan Mangelsen. Etter brorens død 1751 styrte Thomas fortsatt fellesformuen, nå i fellesskap med svigerinnen Sara Collett, og etter hennes død på vegne av brordatteren Karen Angell og hennes mann Peter Frederik Suhm.

Thomas Angell ble aldri gift, men levde nesten hele sitt liv sammen med broren og hans familie. Barndomshjemmet hadde vært en bygård på hjørnet av Kongens gate og Kjøpmannsgata, tvers overfor byens rådhus. Da stefaren Søren Bygball døde, kjøpte de to brødrene i fellesskap en gård nederst i Kjøpmannsgata. Der ble Thomas Angell boende fra 1725 frem til 1761. Han hadde også overtatt familiens gamle gård i Kongens gate, men brukte den som utleieobjekt inntil han 1761 bygde et nytt hus på tomten og flyttet dit de siste årene av sitt liv. Dette huset ble revet i slutten av 1820-årene, da Norges Bank bygde sin nye bankbygning på tomten.

Kort etter Lorentz Angells død kom Peter Frederik Suhm til Trondheim for å fri til den rike datteren Karen, og de ble gift året etter. Forholdet mellom Suhm og Thomas Angell ble meget dårlig, og det kom til brudd 1761. Forklaringene på bruddet varierer fra at Angell ble sint fordi ekteparet Suhm glemte å servere ham den vanlige aftensgrøt mens de holdt selskap, via forargelse over Suhms utenomekteskapelige affærer, til at han ble forledet av sin pietistiske omgangskrets. Bruddet medførte at Suhm og Karen Angell måtte nøye seg med den halve formuen etter hennes far, mens Thomas Angell testamenterte sin del til de fattige. 1/6 av inntekten av formuen skulle gå til barna i Waisenhuset. 1/6 til lemmene i fattighuset. 2/6 skulle gå til skikkelige, fattige enker av bedre stand, mens de siste 2/6 av renteinntektene årlig skulle legges til kapitalen.

Thomas Angell døde høsten 1767 etter flere års skrøpelig helse og ble begravd i familiens gravkapell i Domkirken. Etter hans død fulgte et omfattende skifteoppgjør, som først ble avsluttet 25. juli 1776. Boets aktiva bestod av jordegods i Trondhjems amt på 74 gårder, de fleste i Selbu, Tydal og Klæbu, seks sagbruk som sagde av egen skog i Strinda og Selbu fogderi og halvparten av Irgens-godset på Helgeland. Dette bestod av 164 gårder, og halve kongetienden av Helgeland fulgte med. Kongetienden av Vesterålen, Lofoten og Andenes fogderi hørte også med, dessuten 1/4 av kirkene i Strinda, sju tomtegrunner i Trondheim, 18/180 parter i Røros kobberverk og 1/56 part i Løkken kobberverk. Dessuten omfattet boet aksjer i flere københavnske handelskompanier, obligasjoner, gjeldsbrev og andre utestående fordringer, samt kontanter i fem kister med til sammen 11 845 riksdaler.

Formuen utgjorde totalt ca. 300 000 riksdaler, eller – som det het i datidens språkbruk – “tre tønner gull”. Det er på det rene at Angells formue var en av de betydeligste i landet på den tid. For å bestyre formuen ble Thomas Angells Stiftelser opprettet, og hans tjener Morten Simonsen Hoff ble etter bestemmelse i testamentet satt som forstander over stiftelsen, med en inspeksjon med stiftamtmannen og biskopen i spissen som tilsyn.

De testamentariske gavene gjorde det mulig å ruste opp fattigvesenet i byen. For den sjettedel som skulle gå til fattighuset, ble i samsvar med testamentet Thomas Angells Stuer bygd, i tilknytning til det gamle fattighuset i Kongens gate. Stuene var beregnet på fattige av småborgerstand og ble tatt i bruk 1770. For de to sjettedeler som skulle gå til de skikkelige enker, ble Thomas Angells Hus bygd på hans egen tomt rett overfor Domkirkegården, og tatt i bruk 1772. Huset ble forbeholdt enker og andre av kjøpmanns- eller embetsstand, og personer som var i slekt med Thomas Angell ble etter hans egen bestemmelse prioritert. For waisenhusbarnas sjettepart ble det nye Waisenhuset reist like ved Domkirken i årene 1771–75.

To sjettedeler av renteinntektene skulle etter bestemmelsene i testamentet årlig legges til kapitalen. Dette mente øvrigheten var urimelig mye, og man skaffet kongelig tillatelse til å bruke av disse pengene til andre formål. 1772 ble tukthuset satt i stand for nesten 24 000 riksdaler, som tilsvarte overskuddet for 1768–73. 1778 stod Katedralskolens nye bygning (Harsdorffbygningen) ferdig, finansiert med inntektene for 1774–79. Nytt vannverk ble fullført for stiftelsens regning 1777. Av overskuddet ble det også gitt årlige bidrag til Trondhjems borgerlige Realskole frem til 1809. Bidrag gikk også til byens nye sykehus, til almueskolene og til pensjoner til embetsmannsenker. Frem til 1816 ble det til formål utenfor testamentet brukt nesten 300 000 riksdaler. I forhold til byens budsjett for øvrig, var bidragene fra Thomas Angells stiftelser meget betydelige.

Verker Catalogus over Salig Hr. Thomas Angells Bøger, som ved offentlig Auction blive bortsolgte, i Sterbbod-Huset her i Trondhjem, i Februari Maaned næstkommende Aar 1769, Trondheim 1768 Etterlatte papirer Regnskapsbøker og andre papirer fra Angells hånd, samt skiftet etter ham, finnes i Thomas Angells stiftelsers arkiv, Trondheim; enkelte papirer fra Angells hånd også i Røros kobberverks arkiv i SA i Trondheim Kilder og litteratur Røros kobberverks arkiv, i SA i Trondheim skifteprotokoller for Trondheim, i SA i Trondheim Thomas Angells stiftelsers arkiv, Trondheim J. Midelfart: “Thomas Angell, hans tid og hans stiftelser”, i H. G. Heggtveit: Throndhjem i Fortid og Nutid. 997–1897, Trondheim 1897 S. H. Finne-Grønn: biografi i NBL1, bd. 1, 1923 O. Schmidt: “Peter Frederik Suhms forhold til Thomas Angell”, i Trondhjemiana, Trondheim 1925 d.s.: “Slekten Angell”, i Trondhjemske Samlinger 1947 G. Nissen: Thomas Angells stiftelser 1767–1967, Trondheim 1967 I. Bull: Thomas Angell. Kapitalisten som ble hjembyens velgjører, Trondheim 1996 Portretter m.m. Kunstneriske portretter Oljemaleri (brystbilde) av J. F. Schweiger, 1763; Thomas Angells Hus, Trondheim; kopi (på kobberplate med marmorramme) av samme på Angells epitafium; oppr. i det Angellske gravkapell, Domkirken, nå i Thomas Angells Hus Portrettbyste (marmor) av Hans Michelsen, 1845; Trondheim katedralskole; kopi (bronse) av samme, 1895; Bispegata ved Domkirkegården, Trondheim sitér denne artikkelen BEGRENSET gjenbruk.

Thomas Albertsen Angell

Thomas Albertsen Angell. Fra Throndhjem i Fortid og Nutid, utg. 1897. Thomas Albertsen Angell (født 29. desember 1692 i Trondheim, død 19. september 1767 samme sted) var gods- og bergverkseier samt kjøpmann i Trondheim. Han er mest kjent for å ha stifta Thomas Angells Stiftelser.

Innhold 1 Slekt og familie 2 Liv og virke 3 Referanser 4 Kilder 5 Se også Slekt og familie Han var sønn av kjøpmann Albert Lorentzen Angell (1660–1705) og Sara Thomasdatter Hammond (1672–1716) fra slektene Angell og Hammond.

Selv ble han ikke gift, og det er ikke kjent noen etterkommere.

Liv og virke Thomas Angell ble født inn i en velstående familie. Farfaren Lorentz Mortensen Angell, som kom fra Angeln i Slesvig, og morfaren Thomas Hammond fra England hadde begge gifta seg med døtre av rike menn, og bygd opp egne formuer gjennom handel. Dette ble videreført av Albert Angell og Sara Hammond, som særlig tjente godt på kobber- og trelasthandel og sagbruksvirksomhet. Sara Hammond ble etter mannens død i 1705 gift med Søren Bygball, og fortsatte handelen sammen med ham.

Det var flere søsken i flokken, og Thomas Angell sto særlig nær sin bror Lorentz Angell (1692–1751). Det var ikke mye aldersforskjell mellom de to; Lorentz var født i begynnelsen av 1692 og Thomas i desember samme år. De hadde derfor felles skolegang, først med huslærer og så på Trondheim katedralskole. I 1709 begynte de på Københavns Universitet, der begge tok eksamen i teologi i 1712. De hadde så felles studieopphold blant annet i Leipzig og Leiden, og reiste rundt til andre steder på kontinentet. Under denne reisevirksomheten ble de kjent med opplysningstidas idealer og med pietisme. Inspirasjonen til Thomas Angells stiftelser kan også ha kommet allerede på dette tidspunkt, for det ser ut til at han i Halle ble kjent med pietisten Franckes stiftelser til fordel for fattige.

En annen ting som kom ut av reisene var forretningskontakter. Da brødrene Thomas og Lorentz Angell kom hjem tok de over styringa av forretningene, som da inkluderte blant annet parter i Røros kobberverk, sagbruk i Strinda og Selbu og en rekke gårder med skog i Selbu. De eide også deler av det Irgenske gods på Helgeland. Etter å ha tatt over kjøpte de opp flere eiendommer foreldrene tidligere hadde eid.

Thomas Angell var den ledende i forretningsdrifta. Han var med i ledelsen av Røros kobberverk fra 1729 til 1762. Etter at Lorentz døde i 1751 styrte Thomas Angell formuen i fellesskap med Lorentz' enke Sara Collett, som var datter av James Collett og Karen Pedersdatter Leuch. Sara Collett døde i 1756, og Thomas Angell bestyrte hennes andel på vegne av sin niese Karen Angell og hennes mann Peter Frederik Suhm. Forholdet mellom Suhm og Angell var ikke godt. Suhm fridde til Karen kort tid etter at Lorentz døde, og de ble gift året etter. I 1761 brøt Angell med Suhm. Årsaken til dette finnes det flere forklaringer på. En er at ekteparet Suhm glemte å servere den faste aftensgrøten en gang han var der i selskap. Dette virker som en nokså smålig forklaring. Mer troverdig er forklaringene om at det enten skyldtes Suhms utenomekteskapelige affærer eller at pietister forleda ham til å bryte med Suhm. Disse to forklaringene er det forsåvidt også mulig å kombinere.

Han var gjennom de meste av sitt liv bosatt sammen med familie. Oppveksten hadde han i en bygård på hjørnet av Kongens gate og Kjøpmannsgata, rett ved rådhuset. Etter at stefaren døde kjøpte Lorentz og Thomas Angell i fellesskap en gård nederst i Kjøpmannsgata, hvor han bodde fra 1725 til 1761. Han eide også bygården han hadde vokst opp i, som han leide ut inntil han i 1761 lot reise et nytt hus der. Der ble han boende de siste årene av sitt liv. Dette huset sto til slutten av 1820-åra, da det ble revet for å gi plass til Norges Banks nye bygning.

I utgangspunktet var Karen Suhm det nærmeste Thomas Angell hadde en arving, men det nevnte bruddet i 1761 førte til at hun kun fikk den delen som var etter hennes far. Sin egen andel testamenterte Thomas Angell bort til fattige i Trondheim. En sjettedel av renteinntektene fra stiftelsen gikk til barna i Waisenhuset, en sjettedal til fattighuset, to sjettedeer til skikkelige, fattige enker av bedre stand og de siste to sjettedelene gikk til å styrke stiftelsens kapital.

Testamentet var klart, men da Angell døde høsten 1767 ble det allikevel nødvendig med et omfattende skifteoppgjør. Først den 25. juli 1776 ble det avslutta, altså nær ni år senere. At det tok så lang tid skyldtes det enorme antallet eiendommer. I Trøndelag var det 74 gårder, de fleste av dem i Selbu, Tydal og Klæbu, og seks sagbruk med egen skog i Strinda og Selbu. Irgensgodset besto av 164 gårder og halve kongetienden av Helgeland. I tillegg hadde han blant annet kongetienden av Vesterålen, Lofoten og Andenes fogderier, en fjerdedel av kirkene i Strinda, sju tomter i Trondheim, 18 av de 180 partene i Røros kobberverk og 1 av 56 parter i Løkken kobberverk. Det var også aksjer i handelskompanier i København, obligasjoner, gjeldsbrev og en rekke utestående fordringer. En kontantbeholdning var det også, fordelt på fem kister med til sammen 11 845 riksdaler. Totalt var dette verdier for omkring 300 000 riksdaler, og det var uten tvil en av de største formuene i landet.

Thomas Angells Hus Foto: Jensens (2007). Angells tjener Morten Simonsen Hoff ble plassert som forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og biskopen av Nidaros. Thomas Angells Stuer ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved Domkirkegården ble Thomas Angells Hus bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt Waisenhus ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand Trondhjem tukthus iunder ledelse av Heinrich Kühnemann for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto Katedralskolens nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og Trondhjems borgerlige Realskole fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.

Han er gravlagt i Det Angellske gravkapell i Nidarosdomens krypt. Opprinnelen sto hans sarkofag i Johanneskapellet, som ble brukt som familiens gravkapell, men i 1866 ble det innreda et nytt kapell i krypten til store protester fra Trondheimsborgere.[1]

Referanser

Næss 2011: 238. Kilder Bull, Ida: Thomas Angell i Norsk Biografisk Leksikon. Næss, Atle: Nidarosdomen : en biografi om Norges nasjonalmonument og menneskene som bygde det. Utg. Gyldendal. [Oslo]. 2011. Digital utgave på Nettbiblioteket.

https://snl.no/Thomas_Angell

Kjøpmann, gods- og bergverkseier og legatstifter. Foreldre: Kjøpmann Albert Lorentzen Angell (1660–1705) og Sara Hammond (1672–1716). Ugift.

Thomas Angell huskes i første rekke fordi han testamenterte sin formue til de fattige i hjembyen Trondheim. Med hans formue som grunnlag kunne Thomas Angells stiftelser i årene etter hans død finansiere store deler av byens sosialbudsjett, og deler av byens øvrige budsjett i tillegg.

Rikdommene var bygd opp gjennom flere generasjoner. Omkring 1650 kom farfaren, Lorentz Mortensen Angell, fra Angeln i Slesvig og morfaren, Thomas Hammond, fra England. Begge ble gift med døtre av rike innvandrere, og begge bygde opp formuer, Lorentz Angell på fiske- og kobberhandel, Thomas Hammond på trelasthandel. Thomas Angells foreldre, Albert Angell og Sara Hammond, førte videre både kobberhandel og trelasthandel og bygde opp sagbruk. Etter at hun ble enke, fortsatte Sara handelen sammen med sin annen ektemann Søren Bygball.

Thomas Angell hadde flere søsken, men var sterkest knyttet til den knapt ett år eldre broren Lorentz. Brødrene fikk sin utdanning i fellesskap, først av huslærer, senere ved katedralskolen i Trondheim, og fra 1709 ved universitetet i København. Der tok de eksamen i teologi 1712. 1715–20 hadde de studieopphold ved universitetene i København, Leipzig og Leiden, og kortere opphold i Dresden, Amsterdam, Paris, Brussel, Hannover og Hamburg.

Gjennom studiene fikk brødrene bredt kjennskap til nye europeiske åndsstrømninger, både opplysningstidens motstand mot den rådende skolastikken og den nye pietismen. I den store boksamlingen Thomas Angell bygde opp, finner vi sterke spor etter disse filosofiske retningene. Blant annet må han ha gjort seg kjent med pietisten Franckes stiftelser i Halle, noe som kan ha tjent som et forbilde da Angell senere opprettet sitt testamente til fordel for de fattige.

Reisene til viktige europeiske byer brakte dem også i kontakt med foreldrenes viktigste handelsforbindelser, og satte dem bedre i stand til å drive sine forretninger. Etter hjemkomsten overtok de styringen med sin arvede formue. Det viktigste av formuen var parter i Røros kobberverk, flere sagbruk i Strinda og Selbu, et stort antall gårder med tilhørende skoger i Selbu og deler av det Irgenske jordegods på Helgeland. Brødrene kjøpte også opp mye av de eiendommer foreldrene hadde eid, men som var gått som arv til søsknene, bl.a. kongetienden i Lofoten, Vesterålen og Andenes.

Av de to brødrene var Thomas ledende i forretningsdriften. Størst arbeidsinnsats la han ned i driften av Røros kobberverk, der han 1729–62 stod i ledelsen, frem til 1758 sammen med svogeren Johan Mangelsen. Etter brorens død 1751 styrte Thomas fortsatt fellesformuen, nå i fellesskap med svigerinnen Sara Collett, og etter hennes død på vegne av brordatteren Karen Angell og hennes mann Peter Frederik Suhm.

Thomas Angell ble aldri gift, men levde nesten hele sitt liv sammen med broren og hans familie. Barndomshjemmet hadde vært en bygård på hjørnet av Kongens gate og Kjøpmannsgata, tvers overfor byens rådhus. Da stefaren Søren Bygball døde, kjøpte de to brødrene i fellesskap en gård nederst i Kjøpmannsgata. Der ble Thomas Angell boende fra 1725 frem til 1761. Han hadde også overtatt familiens gamle gård i Kongens gate, men brukte den som utleieobjekt inntil han 1761 bygde et nytt hus på tomten og flyttet dit de siste årene av sitt liv. Dette huset ble revet i slutten av 1820-årene, da Norges Bank bygde sin nye bankbygning på tomten.

Kort etter Lorentz Angells død kom Peter Frederik Suhm til Trondheim for å fri til den rike datteren Karen, og de ble gift året etter. Forholdet mellom Suhm og Thomas Angell ble meget dårlig, og det kom til brudd 1761. Forklaringene på bruddet varierer fra at Angell ble sint fordi ekteparet Suhm glemte å servere ham den vanlige aftensgrøt mens de holdt selskap, via forargelse over Suhms utenomekteskapelige affærer, til at han ble forledet av sin pietistiske omgangskrets. Bruddet medførte at Suhm og Karen Angell måtte nøye seg med den halve formuen etter hennes far, mens Thomas Angell testamenterte sin del til de fattige. 1/6 av inntekten av formuen skulle gå til barna i Waisenhuset. 1/6 til lemmene i fattighuset. 2/6 skulle gå til skikkelige, fattige enker av bedre stand, mens de siste 2/6 av renteinntektene årlig skulle legges til kapitalen.

Thomas Angell døde høsten 1767 etter flere års skrøpelig helse og ble begravd i familiens gravkapell i Domkirken. Etter hans død fulgte et omfattende skifteoppgjør, som først ble avsluttet 25. juli 1776. Boets aktiva bestod av jordegods i Trondhjems amt på 74 gårder, de fleste i Selbu, Tydal og Klæbu, seks sagbruk som sagde av egen skog i Strinda og Selbu fogderi og halvparten av Irgens-godset på Helgeland. Dette bestod av 164 gårder, og halve kongetienden av Helgeland fulgte med. Kongetienden av Vesterålen, Lofoten og Andenes fogderi hørte også med, dessuten 1/4 av kirkene i Strinda, sju tomtegrunner i Trondheim, 18/180 parter i Røros kobberverk og 1/56 part i Løkken kobberverk. Dessuten omfattet boet aksjer i flere københavnske handelskompanier, obligasjoner, gjeldsbrev og andre utestående fordringer, samt kontanter i fem kister med til sammen 11 845 riksdaler.

Formuen utgjorde totalt ca. 300 000 riksdaler, eller – som det het i datidens språkbruk – “tre tønner gull”. Det er på det rene at Angells formue var en av de betydeligste i landet på den tid. For å bestyre formuen ble Thomas Angells Stiftelser opprettet, og hans tjener Morten Simonsen Hoff ble etter bestemmelse i testamentet satt som forstander over stiftelsen, med en inspeksjon med stiftamtmannen og biskopen i spissen som tilsyn.

De testamentariske gavene gjorde det mulig å ruste opp fattigvesenet i byen. For den sjettedel som skulle gå til fattighuset, ble i samsvar med testamentet Thomas Angells Stuer bygd, i tilknytning til det gamle fattighuset i Kongens gate. Stuene var beregnet på fattige av småborgerstand og ble tatt i bruk 1770. For de to sjettedeler som skulle gå til de skikkelige enker, ble Thomas Angells Hus bygd på hans egen tomt rett overfor Domkirkegården, og tatt i bruk 1772. Huset ble forbeholdt enker og andre av kjøpmanns- eller embetsstand, og personer som var i slekt med Thomas Angell ble etter hans egen bestemmelse prioritert. For waisenhusbarnas sjettepart ble det nye Waisenhuset reist like ved Domkirken i årene 1771–75.

To sjettedeler av renteinntektene skulle etter bestemmelsene i testamentet årlig legges til kapitalen. Dette mente øvrigheten var urimelig mye, og man skaffet kongelig tillatelse til å bruke av disse pengene til andre formål. 1772 ble tukthuset satt i stand for nesten 24 000 riksdaler, som tilsvarte overskuddet for 1768–73. 1778 stod Katedralskolens nye bygning (Harsdorffbygningen) ferdig, finansiert med inntektene for 1774–79. Nytt vannverk ble fullført for stiftelsens regning 1777. Av overskuddet ble det også gitt årlige bidrag til Trondhjems borgerlige Realskole frem til 1809. Bidrag gikk også til byens nye sykehus, til almueskolene og til pensjoner til embetsmannsenker. Frem til 1816 ble det til formål utenfor testamentet brukt nesten 300 000 riksdaler. I forhold til byens budsjett for øvrig, var bidragene fra Thomas Angells stiftelser meget betydelige.

Verker Catalogus over Salig Hr. Thomas Angells Bøger, som ved offentlig Auction blive bortsolgte, i Sterbbod-Huset her i Trondhjem, i Februari Maaned næstkommende Aar 1769, Trondheim 1768 Etterlatte papirer Regnskapsbøker og andre papirer fra Angells hånd, samt skiftet etter ham, finnes i Thomas Angells stiftelsers arkiv, Trondheim; enkelte papirer fra Angells hånd også i Røros kobberverks arkiv i SA i Trondheim Kilder og litteratur Røros kobberverks arkiv, i SA i Trondheim skifteprotokoller for Trondheim, i SA i Trondheim Thomas Angells stiftelsers arkiv, Trondheim J. Midelfart: “Thomas Angell, hans tid og hans stiftelser”, i H. G. Heggtveit: Throndhjem i Fortid og Nutid. 997–1897, Trondheim 1897 S. H. Finne-Grønn: biografi i NBL1, bd. 1, 1923 O. Schmidt: “Peter Frederik Suhms forhold til Thomas Angell”, i Trondhjemiana, Trondheim 1925 d.s.: “Slekten Angell”, i Trondhjemske Samlinger 1947 G. Nissen: Thomas Angells stiftelser 1767–1967, Trondheim 1967 I. Bull: Thomas Angell. Kapitalisten som ble hjembyens velgjører, Trondheim 1996 Portretter m.m. Kunstneriske portretter Oljemaleri (brystbilde) av J. F. Schweiger, 1763; Thomas Angells Hus, Trondheim; kopi (på kobberplate med marmorramme) av samme på Angells epitafium; oppr. i det Angellske gravkapell, Domkirken, nå i Thomas Angells Hus Portrettbyste (marmor) av Hans Michelsen, 1845; Trondheim katedralskole; kopi (bronse) av samme, 1895; Bispegata ved Domkirkegården, Trondheim sitér denne artikkelen BEGRENSET gjenbruk.