Etternavnet Album i Norge

av Dag Album

Etternavnet Album finnes i flere land. Det har vært ganske vanlig i Øst-Europa, særlig innerst i Østersjøen. Der synes det å ha hatt jødisk tilknytning. Også i England og særlig i USA er navnet utbredt. Det har vært i bruk i Danmark og Norge i flere hundre år. Hvor utbredt det kan sies å være, beror på hvor åpne vi er når det gjelder forskjeller i skrivemåte.

Avgrenser vi til skrivemåten jeg har brukt her, er det ikke veldig mange. Men tar vi med Albom, Albohm, Albaum og Elbaum, blir det flere. Med disse navnevariantene kan vi tenke på at det siste leddet, -bum o.l, kommer av tre, tysk baum. En annen variant er at siste leddet er –um, gammelnordisk hjem/heim. Vi kan også bli opptatt av at navnet kan ha med meningen i ordet album å gjøre. Album betyr hvit (albumin=eggehvite). For noen hundre år siden fantes det en mynt i Danmark-Norge som ble kalt en «hvid», en «album». Så det er flere mulige forklaringer av både skrivemåten og meningen.
I dette innlegget skal jeg ikke spekulere mer over hva navnet kommer av eller kommer fra. Jeg skal fortelle noe om hvor de kom fra, de som har brukt dette slektsnavnet i Norge de siste vel tre hundre årene, og hvem de var. Men det viktigste er å få fram hvordan navnet har holdt seg i bruk over så mange generasjoner.

De første Album i Norge

De første kjente Album i Norge kom fra Gøteborg. Det kan være at disse opprinnelig het Ahlbom, som var og er et vanlig navn i Sverige. Om det er tilfelle, blir det et spørsmål hvordan og hvorfor de ble hetende Album her. Opplysningene om at de het Album, er fra norske kilder.

Reglene for etternavn

Fram til det forrige hundreårsskiftet fikk folk flest i Norge sitt etternavn på en annerledes måte enn nå. Ordet etternavn passer egentlig ikke til den tidas navneordning. «Etternavnet» sa den gang hvilken mann en person var sønn eller datter til. Mine barn ville ha hett Dagsson eller Dagsdatter. Slike etternavn var altså ikke personlige, de var en identifisering. Ofte ble navnet på gården en bodde på, også tatt med som en del av denne identifiseringen. Når folk flyttet til en annen gård, endret den delen av «navnet» seg. For husmenn og deres familier kunne dette skje særlig ofte, siden husmenn ikke var så bufaste som selveiere var.

Det var et viktig unntak fra denne etternavnordningen. Borgere beholdt etternavnet fra en generasjon til den neste. Øvrighet og handelsmenn måtte ha borgerbrev for å utøve yrket sitt. Det samme måtte håndverkere. Barn som beholdt farens etternavn gjennom generasjoner før ca 1900, hadde altså fedre som var borgere. Slike flergenerasjons etternavn kalles slektsnavn. (Vi kan ellers merke oss at ingen av navneordningen var kjønnsnøytrale.) Når etternavnet Album har holdt seg i Norge over flere generasjoner, er det fordi mennene har vært borgere. De har hatt borgerbrev som håndverkere.

Tre kjente slekter Album

Jeg har funnet to menn med navnet Album som jeg vet sikkert kom til Norge fra utlandet, og en som jeg antar gjorde det. Alle tre kom til østlandsområdet. Disse tre fikk etterkommere som også ble hetende Album, siden de hadde fedre som var håndverkere. De to første var brødre og het Petter og Bent Thorsen Album. De kom på slutten av 1600-tallet. Begge var skreddere. Den tredje het Anders Johnsen Album. Han kom trolig til Norge på midten av 1700-tallet. (Jeg har sett flere Album enn disse tre i kirkebøker. Men jeg har ikke kunnet knytte dem til slektninger eller yrker, så jeg utelater dem her.)

Petter

Skredderen Petter står oppført i skattemanntallet for Christiania fra 1695 og er antakelig født rundt 1670. Opplysninger i et manntall over svensker (som jeg nå dessverre ikke finner igjen, det er 25 år siden jeg holdt på med dette) tyder på at han kom fra Bohuslän, trolig Gøteborg. Han giftet seg i 1699 med Anne Nielsdatter (født 1676), datter til Niels Madsen Buer og Anne Nielsdatter. Niels og Anne ser ut til å ha vært blant de bedrestilte i samfunnet. Petter og Anne fikk fire barn. Den eldste, Andreas, har satt tydeligst spor etter seg. Han utdannet seg til jurist i København etter først å ha gått i lære for å bli feltskjær. Han ble gift med Marte Karine Eriksdatter Dorph i 1712. Hun var datter av sorenskriver Erik Olsen Dorph og Karen Madsdatter Lemmich. Andreas ble også selv sorenskriver. Som sin svigerfar, bosatte han seg på Søndre Hellerud gård. Den lå like ved nåtidas Lambertseter i Oslo. Det er en fjerdegenerasjons etterkommer av Petter, ordfører Morten Kirkgaard Album, som har fått en gate i Drammen oppkalt etter seg. Ingen av Petters og Bents etterkommere har nå Album til etternavn.

Bent

Den yngre broren til Petter, Bent, giftet seg i Christiana i 1711, og slo seg ned i Tønsberg. I etterslekten finner vi bl.a. skippere – som på den tida hadde borgerbrev og derved kunne opprettholde et slektsnavn, slik håndverkere som sagt kunne.

Anders

En tredje mann med navnet Album dukket opp i Norge en god stund etter Petter og Bent. Han het Anders Johnsen Album og bodde i det som nå er Gamlebyen i Oslo. Om opphavet hans vet vi ikke annet enn det etternavnet hans sier - at faren hans het John. Av folketellingen 1801 går det fram at Anders var født ca 1722. Vi vet ikke hvor han kom fra. Kanskje var det fra Danmark. Etternavnet fantes der på den tida. Eller kanskje han kom fra Sverige i likhet med Petter og Bent. Enken etter Andreas (sønnen til Petter) bodde en tid i det samme området av byen som Anders gjorde. Det kommer ikke fram noen forbindelse mellom dem i kildene.

Anders arbeidet på Alunverket, der de bearbeidet alun som var tatt ut av berggrunnen nær ved. Verket lå i Grønlia. Det var i virksomhet fra 1737 til 1815. Anders må ha vært en håndverker eller fagarbeider, i alle fall en med høy rang på verket. I 1801-folketellingen står det at han har «Pension af Værkets ejer». Det fikk neppe menige arbeidere. Slike hadde dessuten ikke slektsnavn.

En rekke håndverkerborgere og deres sønner

Håndverker og borger Anders Johnsen Album giftet seg med Kirsten Mognsdatter i 1759. Da fikk nesten samtidig sønnen Samuel Album (I kirkeboka ble Kirsten kalt Svendsdatter ved dåpen. Så vi kan ikke vite om faren hennes het Mogns eller Svend.) Samuel ble «skriver», noe som åpenbart ga ham borgerskap. Sønnen til Samuel, Andreas, ble skredder. I generasjonene etter kom urmaker Niels Christian og maler Niels Hagbart. Barna til Niels Hagbart trengte ikke å være borgere for å arve etternavnet. Navneloven var endret, da de ble født. Barn tok over etternavnet til far, enten faren brukte et -sennavn, navnet på gården familien kom fra, et slektsnavn eller et selvkonstruert navn.

Anders Johnsen Album (1722-1802) er forfar til alle som heter Album i Norge nå. Det har altså vært menn som er blitt borgere i alle slektsledd fram til generasjonen som vokste opp etter forrige hundreårsskifte. Etter det har det, som sagt, ikke vært nødvendig å være borger for å føre et slektsnavn videre.

En norsk Album i Belgia

Urmaker Nils Christian Album hadde en bror som het Harald. Harald var snekker. Han fikk en sønn som het Frantz. Frantz ble mekaniker, og han flyttet til Belgia. Der giftet han seg og fikk fire sønner fra 1883 til 1894 - Antoine, Charles, William og Alphonse. Antoine giftet seg og fikk en datter, Germaine Isabelle, i 1907.

De søkbare belgiske kildene går ikke lenger fram i tid, så foreløpig er det ikke mulig å fortelle om fortsettelsen. Vi vet at svært mange belgiske menn døde under første verdenskrig, men ikke om det gjelder noen av disse fire. Men det er jo sannsynlig. Ennå vet vi altså ikke om den Albumslekta der Anders Johnsen Album er den første vi kjenner til, har etterkommere i Belgia. Vi vet at det finnes folk der med det etternavnet, men ennå ikke om disse er i slekt med de norske som heter det.