Birger Moss-Johnsen

Biografi: Gutten fra Bredochs gate 4 i Larvik som ble kunstner og kunstkritiker i hovedstaden fra Bøkebloggen i Larvik

Birger Moss-Johnsen ble født i Larvik i 8. desember 1888 som Birger Johnsen, men la til Moss-navnet senere rundt 1914. Som minstemann fikk han kjælenavnet Dibadil av storebrødrene. Det likte han dårlig i sosiale settinger. Han ble en kjent kunstmaler, og journalist i Morgenposten. Han ble sikkert inspirert av sin far Julius, som selv var en meget dyktig amatørmaler.

1891-telling for Bredochs gate 4 i Larvik, som idag huser Vestfold tingrett.

Den 22. november 1890 ble faren Julius utnevnt til fogd og sorenskriver i Varanger i Finnmark, hvor familien ankom året etter, januar 1892. For små barn var nok dette en påkjenning, hvis vi tolker bekledningen de hadde. Birger er i midten. Familien kunne likevel fremstå nokså upåvirket da de befant seg i kalde Vadsø, ifølge denne fotograferingen.

1900-telling for Nedre Langgade 1 i Tønsberg

Moss-Johnsen tok eksamen ved Oslo Handelsgymnasium i 1908. Han studerte ved Den kgl. Tegneskole (1908–1910), Christian Kroghs malerskole (1909) og Statens Kunstakademi under Krohg og Halfdan Strøm 1909-1910. Etter dette dro han på studier utenlands. Det var særlig fra Paris og Syd-Frankrike Moss-Johnsen mottok rike impulser. I 1911 debuterte han på Høstutstillingen, og sin første separatutstilling hadde han allerede i Gallerie Moos, Genève, i 1915.

Birger bor likevel hjemme i Tønsberg under 1910-tellingen, men samme år er han registrert i Tollbugata 30 i Kristiania, altså som elev på Kunstakademiet.

Han ble i 1914 gift med sangerinnen Borghild Marie Larsen fra Egge gård i Steinkjer. Hun bodde på frk. Alfrida Larsens pensionat i Edvard Stormsgate 1 i Kristiania. Alfrida var Borghilds eldre søster. Det var på dette stedet at også Birgers bror; ligningssjef Alf Hageler møtte Marie Hageler fra Steinkjer. På 1930- og 1940-tallet holdt Birger en rekke kåserier på radio, hvor kona sang. De levde et bohémliv, og fikk ingen barn. Birger var en humørfylt og livlig mann. Han var fantastisk begeistret når han var begeistret, og ventet det samme av andre! Når det hendte at han ikke kunne betale på restauranter, donerte han istedet et eget bilde. Dette kunne oppstå på favorittstedet Tranen, en folkerestaurant i Waldemar Thranes gate 70, eller i Traldemar Wanesgate som de sa.

Maleren Kristoffer Sinding-Larsen, som hadde sin bror i Stavern, lanserte i 1909 idéen om et friluftsakademi på Citadelløya (Staverns Fort) og at 10–12 kunstnere kunne innkvarteres der. Han fikk styret sitt med på å sende en søknad til Forsvarsdepartementet. Den ble innviglet, og Birger ble den første og eneste kunstner som flyttet inn, før forsterkningene kom i 1911.

I mange år fra 1915 var Moss-Johnsen knyttet til Morgenposten som journalist, tegner og kunstkritiker fra 1920-59. Han var medstifter, og i en tid formann i styret i Tegnerforbundet 1919-22, og for Unge Kunstneres Samfund 1923-30. Han ble senere dets æresmedlem. Videre var han medlem av Bildene Kunstneres og Nasjonalgalleriets råd og innkjøpskomité. Han var også medlem av Kunstforeningens styre, Statens høstutstilling, og av tilsynsrådet for Kunstnernes Hus.

Birger drev en tid malerskole og var også lærer ved amatørmalerklubber i Oslo/Bærum. Han gav undervisning til Frans Widerberg 1951–1952. Frans var Birgers grandnevø. Han var dattersønnen til søsteren Borghild. Birger var ansvarlig for dekorasjoner i Schoushallen og Restaurant Guldfisken, begge i Oslo. Johnsen illustrerte 1948-utgivelsen Eventyr for barn av Peter Christen Asbjørnsen (1812–1855).