Christen Christensen Thrane

http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I6158&tree=IEA

https://no.wikipedia.org/wiki/Thrane

• http://web.archive.org/web/20080622233550/http://www.nose.dk/Norge/...
• Stavanger Borgerbog s. 8.

Notater: Christen (Christiern) Christensen Trane, f.1533, 5.aug. 1573 Jørgen Daaes Foged paa Utstein Kloster og senere Kgl. Foged over Ryfylke, Jæderen og Daleren. Død i Stavanger 12. juli 1600. Hans Epitafium fandtes i Stavanger Domkirke indtil dennes Restauratio. Christen Trane var etter Magdalenes død gift for 2. gang (belagt 1593).

Vi kan foreløpig ikke påvise hvem av Christen Tranes to koner som var mor til hans barn

Kilder: Simon Ellefsen (web side)

Fut over Ryfylke, Jæren og Dalane.

Christen Christensen Trane d.e. var fogd over Utstein kloster (Ryfylke).

• http://www.nose.dk/Norge/trane.html#2

se 2.1

Født 1533

Død 12 jul. 1600, Stavanger2.

    Christen (Christiern) Christensen Trane, f. 1533, 5. aug. 1573 Jørgen Daaes Foged paa Utstein Kloster og senere Kgl. Foged over Ryfylke, Jæderen og Daleren. Død i Stavanger 12. juli 1600. Hans Epitafium fandtes i Stavanger Domkirke indtil dennes Restauration i 1860 Aarene.2

Christen Trane var etter Magdalenes død gift for 2. gang (belagt 1593). Vi kan foreløpig ikke påvise hvem av Christen Tranes to koner som var mor til hans barn.3
Gift 1° _____med

Magdalene Nilsdatter

    Ifølge en våbenbog skulle Christen Trane have været gift med Magdalene Nilsdatter.

Gift 2° _____med

Karine Povelsdatter

    ... Brevet opplyser elles m.a. at kona til Kristen Trane i 1593 heitte «Karrine Pouelssdaatter», og talar to stader om «thieris børnn» eller «theris barnn». Eg peikar på dette av di det vanleg har vori lært at kona til Kristen Trane og mor til borna hans var Magdalena Nilsdotter, dotter til lagmannen Nile Jonsson eller Jensson, som var av Losna-ætta (Valdres-greina). Opplysninga om at Magdalena Nilsdotter var gift med Kristen Trane, står i ei gamal våpenbok og kan vel i seg sjølv vera rett. Men våpenboka seier ikkje noko om at Magdalena var mor til borna hans. Så framt ho er identisk med den «Gammel Magdalena» som er nemnd i Stavanger 1605 og 1606 (A. Kielland, Familien Kielland. s. 223), kan samanhengen vera den at Kristen Trane har vorti enkjemann og har gift seg med Magdalena Nilsdotter på sine gamle dagar."4

Mye taler imidlertid for at Karine Povelsdatter overlevde sin mann (som døde 1600) og er identisk med den Karine Povelsdatter Trane som ca 1602 giftet seg med rådmann i Stavanger Søfren Jensen (Landgrav) fra Voss. Magdalena Nielsdatter må således være Christen Tranes første kone i et tidlig og barnløst ekteskap. Det passer også godt med at en datter er oppkalt etter henne.5
[Gift 1° med Christen C(hristensen) Trane (1533 - 12 jul. 1600); Gift 2° med Søfren Jensen (Landgrav)].

Christen Christensson Thrane b. 1528, m. (1) Magdalena Nilsdotter,

m. (2) Karine Povelsdotter.  Christen died 1600.  He was in 1573

bailiff in the town Stavanger, Norway, and later on he became royal

bailiff above Rogaland county. Some genealogists have dated his birth

to 1533.

Christen Trane kom trolig til Norge i begynnelsen av 1570-årene. Noen av hans søsken slo seg også ned i Stavanger-området. Den 5. august 1573 er han nevnt første gang som Jørgen Daas fogd på Utstein Kloster. Jørgen Daa var lensherre for Utstein Klosters jordegods. Fra 1588 er Christen Trane rådmann i Stavanger, og det er han fremdeles ved kongehyllingen i 1591. Fra 1591 til 1599 var han fogd i Stavanger len d.v.s. Ryfylke og Jæren. Han drev det også stort som kjøpmann i Stavanger. Han var en av byens ledende borgere og handlet bl.a. med varer som han selv importerte. Han eide skip og flere hus. Han bodde på Skagen i Stavanger, der han kjøpte en større eiendom av Tord Benkestokk. I 1579 inngikk han en kontrakt med kannikene i Stavanger om leie av Domkapitlets part av laksefisket på Sele for en årlig avgift på 85 riksdaler så lenge han var i tjeneste for Jørgen Daa. Det var Utstein Kloster som eide den andre parten av fisket. Christen Tranes epitafium (minnetavle) fantes i Stavanger domkirke før kirken ble restaurert i 1860-årene.

Han var gift to ganger, først med Magalena Nilsdatter og så med Karen Povelsdatter. Det er ikke kjent hvem av dem som var mor til Christens barn, men i en artikkel i Ætt og Heim 2000 gjør Randi Rostrup greie for hvorfor det er mest sannsynlig at Karen i alle fall var mor til Christen, Povel og Kirsten. Christens sønn Povel Christensen Trane var sokneprest i Nes på Romerike. Blant etterkommerne hans er komponisten Waldemar Trane og arbeiderføreren Marcus Thrane.

“Christen ble i 1573 Jørgen Daas fogd på Ulstein kloster. Senere var han kongelig fogd i Ryfylke, Jæren og Dalene, og videre nevnt i brev den 18.03.1593 sammen med sin hustru Karin, da de underskrev skjøte på halve Ytre Skagen gård i Stavanger. Hans "Epitafium" fantes i Stavanger domkirke inntil dennes restaurasjon i 1860-årene, og på det sto det bl.a. at han var 72 år gammel da han døde i 1600.”

• g. og æ. i Høyland, s. 209, nr. 3c
• http://home.online.no/~rrostru/Trane-AEogH-2000.htm

Studerede i København før 1646

Christen Trane kom til Norge i begynnelsen av 1570-årene, trolig fra Danmark. Den 5/8 1573 er han første gang nevnt som Jørgen Daas fogd på Utstein kloster,(1) fra 1588 som rådmann i Stavanger.(2) Det var han også ved kongehyllingen 1591, da han den 13/4 ble nevnt som «Christiern Tranne» sammen med andre av Stavangers rådmenn og borgere.(3) Senere samme år var han blitt kongens fogd i Stavanger len,(4) et embede han hadde til sommeren 1599, da han må ha sagt det fra seg.(5) I tillegg drev han det stort som kjøpmann. Han var en av byens ledende borgere, eide skip, flere hus og drev en omfattende handel med bl.a. import av varer fra utlandet.(6) Christen Trane døde som borger i Stavanger «civis Stavangriensis» den 12/7 1600, 67 år gammel.(7) Noen av hans søsken slo seg også ned i Stavangerområdet.

Først omkring 1570 merker vi innflytningen fra Danmark, og nå kommer menn som skulle bli byens fremste. Christen Trane var en av dem: jevngammel med magister, senere biskop, Jørgen Erikssøn og fra Jylland som han. Trane står som målsmann for et miljø. En sterk gruppe av innvandrere som hovedsaklig gifter seg inn i norske ledende ætter. Også disse innvandrere er handelens pionerer. Det er en tydelig kløft mellom Tranemiljøets kulturlag og det øvrige i byen. Tiden viser et tynt overklasseskikt som er sterkt preget av impulser de bragte med fra sitt kontinentale hjemland eller fikk ved sine andelskontakter. For initiativ og framsyn, kulturglede og kunstsans eide de. Christen Trane kom til Stavanger meget nær 1570. Han ble først gift med en Karine Povelsdatter - hvem hun var vet vi ikke, men vel kjent i byen nå var Povel Pedersøn skriver, sannsynligvis også jyde. Senere ble Trane gift med Magdalena, datter av Stavangers lagmann fra 1550, Nils Jonsson av Losnaætten. I 1573 finner vi Trane som Utsteins fogd, siden som kongens over Stavanger len i Christoffer Valkendorfs fravær. Trane sitter i byrådet fra 1587. Det var en del av de ledende borgeres erverv å importere øl - Trane ble desidert den største importøren. Av de 278 tønner som ble importert 1595-98 falt 86 på ham. 17 andre importører delte resten. Han drev direkte handel på England omkring 1590, og hans handel må ha vært i stor stil. I hans korrespondanse med Valkendorf, da denne var Danmarks hovmester, omtales sendinger til 1800 dlr. Ved kjøp av bygrunn i 1593 ga han selgerens hustru en ny brun engelsk kjortel i kjøpegave, 7 dlr. var den verd. Hans stue tjenestgjør som rettslokale. Selv er han meddommer i de største rettssaker Ryfylke og byen kjenner i hans tid. Han deltar i byens klagedeputasjoner til stattholderen og i hyllingene til kongen. Fra sluttet av 1590-årene forteller kildene at stavangerne ikke lenger opptrer enkeltvis med hver sin lille jakt. Trane, borgermesteren Christen Nilsson og rådmannen Eiler Brynning går sammen om å kjøpe et skip på 40 lester av en skipsbygger på Lista. En rostocker, Dirich Wallemand, blir fjerdemann i partsrederiet, som startet med 270 daler. Det ble foresten stor strid om skipet. Ikke holdt det mer enn 30 lester, ikke ble det ferdig til fastsatt dag, i snaue 3 måneder måtte redernes sjøfolk vente på verven, og rederne måtte ut med kost og full hyre hele ventetiden. Siden en rostocker er med i partsrederiet, er det trolig dette er en tysklandsfarer. Christen Trane fikk seg hus sør for Mortensgård - like ved Torget - og kjøpte i 1581 Nygård av Tord Benkestok; av enken etter Rosenkrantz kjøpte Trane en tomt på sørsiden Av Mortensgård opp mot sitt eget hus. I 1591 kjøpte han resten av Benkestokkenes eiendom og i 1593 både Laurits Anderssons og Eivind Johanssons eiendommer. I løpet av få år hadde han med andre ord samlet en vesentlig del av Skagen under seg. Så sent som i 1671 var grunnleien av Sem og Sandvigs grunner 58 rdl. Disse tomtene og muligens noen mindre i tillegg utgjorde nettopp det gamle Skagen.? Borgermesteren Christen Nilsson, rådmannen Christen Trane og byfogd Hans utgjør stattholder deputasjonen i 1590. Til hyllingen av Christian 4. i Oslo 1591 reiste Christen Nilsson, Trane og den annen rådmann Eiler Speckmand foruten de to fornemme borgere, Egbert Jesperssøn og Willum Jonssøn. De bragte med seg byens hyllingsbrev til kongen, på pergament og kunstnerisk utført. Blant de 12 medunderskrivere finner vi også gullsmedbyfogden.

Christen Trane var foged i Ryfylke, Jæderen og Dalerne. Hans epitaphium fandtes i Stavanger Domkirke. Familien Trane indtog i det 16.de og 17.de århundrede den første plads i Stavanger, idet flere af byens embedsmænd og mest fremragende handelsmænd tilhørte den, på samme tid som den ejede betydeligt jordegods i Stavanger Amt og var besvogret med flere af distriktets adelige familier og medlemmer af den højere embedsstand. Dens våben var: i skjoldet en gylden trane holdende en gylden kugle i den venstre klo og på hjelmen en gylden trane. (Kilde: Det kgl. Bibliotek: Axel Chr. Z. Kielland: Familien Kielland. Stavanger 1878)

Thrane, norsk slekt som stammer fra fogd og rådmann i Stavanger Christen Christensen Trane (ca. 1530–1600). Hans sønnesønns sønn Holger Samuelsen Trane var far til bl.a. Bente Sophie Holgersdatter Trane (1685–1758), og dennes datter Elisabeth Sophie Olsdatter Trane (1722–1800), som var gift med sersjant Ole Johannesen på Foss i Enebakk, ble mor til justisråd Paul Olsen Thrane (1751–1830), kjøpmann og stadshauptmann i Christiania, eier av Borregård m.m. Blant hans 22 barn var riksbankdirektør David Thrane (1780–1832) og komponisten Waldemar Thrane (1790–1828). David Thrane var far til arbeiderlederen Marcus Møller Thrane (1817–90).

Stavanger Borgerbog s. 8. ca. 1570-1580. Christen Christensen Trane, f. 1533 formentlig i Viborg; var raadmand 1588, Død 12. jul. 1600. g. Magdalena Nilsdatter, datter af lagmand Nils Jonsen.