Juliane Maria Schjønning Mortensdatter

Nordland fylke, Buksnes, Klokkerbok nr. 881C02 (1854-1876), Konfirmerte 1855, side 151.

Folketelling 1865
Folketelling 1875
Folketelling 1891
Folketelling 1910
Folketelling 1920

https://slektogdata.no/gravminner/grav/6d3db792-f7cc-4901-b5a7-6435...

De som gikk med barn, måtte være varsomme, de hadde mangt å passe på, det var varsler og det var tru en skulle ta omsyn til. I den tiden det var bjørn her i bygda, var den særlig farlig å komme ut for, den luktet en fruktsommelig kone på lang lei og ville ha tak i fostret. Haren måtte en også ta seg i vare for, så den vesle ikke ble haremynt. Skytteren skar straks, og før han kom til gårds, snuten av haren. Det ble regnet som et godt tegn om den nyfødte hadde seierhuve (fødehinne), og første døgnet skulle den nye verdensborger ligge i drøftetrauet, da ville barnet bli fruktbart. Det ble straks vasket i varmt øl og gitt melk, om mulig av mærra, for så ville det få god helse og bli sterkt. Før det var blitt «kristnet», lurte faren på alle hold, særlig fra de underjordiske, som ville bytte barnet til seg og legge sitt eget i steden. Slike byttinger var fæle til å skrike, de så gamle og fjottede ut Fikk de mye pisk, kunne mora komme og hente dem tilbake. — Julianna på Holand, gift med Nils Johannessen — hun var født på Uttakleiv og var datter av Ane Fredriksdatter — var det på nære nippet med at hun skulle bli ombyttet, da hun liten og ennå ikke «kristnet» lå i vugga. Heldigvis fikk en kone, som var tilstede i huset, se den underjordiske med barnet sitt i en bylt, og fikk jaget styggedommen bort — med stål og Guds ord.