Sira Brynjulf Haraldsson Kusse

How are you related to Sira Brynjulf Haraldsson Kusse?

Connect to the World Family Tree to find out

Sira Brynjulf Haraldsson Kusse's Geni Profile

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Related Projects

Sira Brynjulf Haraldsson Kusse

Also Known As: "Sira Brynjulv", "Sira Brynjulf Haraldsen Samsal"
Birthdate:
Birthplace: Hamar, Hedmark, Norway
Death: circa 1348 (18-86)
Avignon, Vaucluse, Provence-Alpes-Côte d'Azur, France (Svartedauden)
Place of Burial: Avignon, Vaucluse, Provence-Alpes-Côte d'Azur, France
Immediate Family:

Son of Harald Klerk and NN Knivesdatter Kusse
Partner of Elin Engebrechtsdotter Kusse? / Storm?
Father of Arne Brynjulfson Kusse; Margrete Brynjulfsdatter; Tore Brynjulfson Kusse and Sira Gunnar Brynjulfson Samsal
Brother of Hallvard Haraldsson and Arne Haraldsson Sira
Half brother of Andres Haraldsøn Doglo

Occupation: Korsbror i Hamar og prest i Toten
Managed by: Private User
Last Updated:

About Sira Brynjulf Haraldsson Kusse

  • 1317-1318: DN XI nr. 9, 1317-Aug 1318. (Hr.) Anund Borgarssön (og hans Hustru) Margrete Brynjulfsdatter kundgjöre de Sjælegaver, som de selv og (hendes Forældre) Hr. Brynjulf (Storm?) og Fru Elin have givet til St. Peters, Marie- og LaurentiiKirkerne i Tunsberg, St. Halvards Kirke (i Oslo) samt Kirkerne paa Kjos (Romerike) og Haug (Eker), bestaaende i Dele af Gaardene Horgen i Slagen, Tokerud i Borre, Saulerud i Undreimsdal, Skerpe (i Slagen) og Stolpengen paa Eker; Hr. Brynjulfs og Fru Elins Aartid skal holdes paa en og samme Dag nemlig 19 Januar.
  • 1336: DN III nr. 183, 23.01.1336. Fire Mænd kundgjöre, at Gudbrand Peterssön Klerk overdrog til Brynjulf Haraldssön, Chorsbroder i Hammer, en Part i Dalegaard i Ringen (Kollebu Sogn) paa Thoten.
  • 1336: DN XVII nr. 48, 09.10 .1336 Avignon, Frankrike: Optegnelse om at Biskop Halvard af Hamar, som havde forpligtet sig til at betale Petrus Gervasli i Brøgge 1296 Guldgylden og 7 denares gros Tournois, har ved Kanniken Brynjolf Haraldssøn indbetalt i det pavelige Kammer 100 Guldgylden.
  • 1338: DN VIII nr. 107, 17.04.1338. Biskop Haakon besvarer Hr. Erling Vidkunnssöns to Breve angaaende Stofrheims Kirke og Presten Benedikt i Rugsund, som han igjen har taget til Naade, samt omtaler Sira Brynjulf og sin Sygdom.
  • 1337: DN I nr 242 datert 14.03.1337 Hammer(Hamar) utstedes et makeskiftebrev fra Arne Haraldsson, kannik i Hamar og Oslo. På vegne av sin bror, sira Brynjulf, kannik i Hamar, har han overlatt sira Ogmund Grimsson, kannik i Hamar, de herbergene som sira Brynjulf og sira Eiliv, tidligere kannik i Hamar, har latt bygge, mot at Brynjulf fikk de herbergene som Ogmund før hade fått av sira Guttorm Pålsson, kannik i Hamar. Beseglet av utstederen og sira Ogmund.
  • 1342: DN VII nr. 192, 29.09.1342 Avignon, Frankrike: utsteder Hallvard, biskop av Hamar, en supplikk til pave Clemens [VI]. Han ber om at hans nevø Brynjulf Haraldsson som har kommet til kurien i hans ærende, må få et kanonikat i Oslo til tross for at han alt har kannikprebender i Nidaros og Hamar.
  • 1344: DN V nr 173 datert 21.06.1344 Hof. Utstedes et vitnebrev om salg av Bjørn prest Gyrgirsson, Alv Havsson i Igelsrud, Guttorm Kjetilsson og Amund Nikolasson: De var samme dag ved Hegshuselva (anæ Tyrfui) ved broen nede mot Hegshus, da Arnbjørg, datter av Gaute Dram, solgte til sira Brynjulf Haraldsson, Kannik i Hamar, halvparten av kvernhuset nedenfor broen, som hvert år gir ½ mark forngild i leie, for 8 kyrlag, som skal være betalt til vinternatt. Utstedt på Hof [presteg%C3%A5rd]. Begseglet av utstederne (DN V 173):
  • 1345: DN XI nr 34 datert 09.03.1345 Hammer(Hamar) kunngjør han på Hamar overdragelse av en andel av Starum på Toten til sira Andres på Stange.
  • 1349: DN XVII nr. 76, 23.05.1349 Avignon, Frankrike: Pave Clemens VI bevilger Ansøgning fra Olav Petersson, Klerk i Roskilde, om et Kanonikat og Præbende i Oslo Domkirke, ledige ved Kanniken Brynjulv Haraldssons Død ved Kurien.
  • 1349: DN XVII datert 03.09.1349 Avignon, Frankrike: Pave Clemens VI overdrager Sognekirken Hof paa Thoten, som er bleven ledig ved Kurien ved den forrige Sognepræst Brynjulv Haraldssons Død der, til Arne Thorsteinsson og paalægger Erkebiskopen i Nidaros, Erkepræsten i Oslo og en Kannik i Padua at indføre ham deri.
  • 1349: DN VI nr. 193 3.08.1349 Avignon: Han omtales som sokneprest på Hof, Toten , etter sin død: Pave Clemens VI bevilger fire Norske geistliges Ansögninger: den Osloske Kannik Gyrd Aslessön erholder en Præbende ved Hammers Domkirke, den Osloske geistlige Arne Thorsteinssön bliver Sogneprest ved Hofs Kirke paa Thoten, den Osloske Prest Arne Ketilssön faar Kanonikat og Præbende ved Hammers Domkirke, og den Nidarosiske Kannik Thore Gunnarssön erholder Ret til at vælge en Skriftefader, der kan give ham fuld Syndsforladelse paa hans Yderste.

Kilder:

Samsal, gammel storgård (tidl. adelig setegård) i Ringsaker kommune, Hedmark, 5 km sør for Moelv. I middelalderen omfattet Samsal-godset en mengde gårder i Ringsaker og Biri. Samsal har bl.a. tilhørt de norske adelsslekter Kusse, Valravn og Skaktavl, og beholdt sine setegårdsrettigheter til 1855. Familien Arøe, som eide gården fra 1765, solgte den 1855 til Ole Olsen Vinje; hans etterkommere eier den fremdeles. Samsal omfatter et totalareal på 1200 daa, hvorav ca. 550 daa dyrket mark.

Kilde: www.snl.no

---------------------------------

Nevnt 1342. Han hadde en "ektefelle" ved navn Elin. Muligens nevnt i Hedemarksregisteret i 1345 som korsbror der han i sak 1 er involvert i et salg av jord og 12 f.gilde mrk. med Andrinse A. Stongum, og i sak 2 er involvert i en gave av Tolerud og Røise med Hakon Alvson. Han var prest/kannik på Toten. Han døde i 1348 av svartedauden. Han var da i Avignon for å besøke sin gode venn pave Clemets VI. Også hans offisielle konkubine døde under svartedauden i 1348/49 i Avignon. De hadde 4 sønner som er nevnt i et testamente til Kong Magnus Eiriksson og Dronning Blanka, datert 02.07.1333. Den ene sønnen var Sira Gunnar Brynjulfsson, prest i Fåberg.

sira Brynjulf som kom til Hoff som sogneprest i 1330 årene måtte uten tvil være en en ung mann, men likevel kannik både i Hamar og Nidaros. Men så hadde han også "bispen til morbror" for han var av Kusse-slekta og hans mor må ha vært søster til Biskop Hallvard II av Hamar. 29 sept. 1342 tilrår Pave Clemens VI, "Paa ansøgnig af biskop Hallvard i Hamar, hans Slægtning Brynjulf Haraldsøn et Kanonikat med Præbende i Oslo Bispedømme, uanseet hvad han allerede indehaver i Nidaros og Hammers Diøceser. Brynjulf døde på en reise i mai 1349 til Paven i Avignon.

Brynjulf var prest i flere kjente kirker i Mjøs-området. Han aspirerte til å bli biskop på Hamar. Han hadde som oppgave å transportere kirkeskattene til Paven, som var en personlig venn og det var på en slik reise til Paven at han ble rammet av svartedauen.

Selv om prestene ikke hadde lov til å gifte seg, var det helt akseptabelt å ha faste damer og stifte "familie(r)". Han nøyde seg med Elin. De fikk flere barn (6?). Selv om kirken arvet prestene, passet han på å få lagt verdier til side slik at bara le tatt vare på og ble anerkjente bønder. En av dem var hovedbode på Helgøya.

Han var kunnskapsrik og tok i bruk moderne landbruksmetoder. F.eks passet han på at en av sønnene var den første som fikk kvernhjul med vannkraft.

Kilder:

----------------------------------

Google Translation:

Mentioned 1342. He had a "spouse" by the name Elin. Perhaps Hedemark mentioned in the Register in 1345 as a cross where he brother in case 1 is involved in a sale of land and 12 f.gilde mrk. with Andrinse A. Stongum, and in case 2 is involved in a gift of Tolerud and Røise with Hakon Alvson. He was the priest / Kannik in Toten. He died in 1348 of the black death. He was then in Avignon to visit his good friend Pope Clemens VI. Even his official concubine died during the black death in 1348-49 in Avignon. They had 4 sons who are named in a testament to King Magnus Eiriksson and Queen Blanka, dated 02.07.1333. One son was Sira Gunnar Brynjúlfssons, minister in Fåberg.

Sira Brynjulf Haraldsson

DN XVII dated 09.10 .1336 Avignon, France: Optegnelser that Halvard Bishop of Hamar, as havde sig undertakings to pay Petrus Gervasli in Brøgger 1296 Guldgylden and 7 denaren gros Tournois, has Kannik Brynjolf Haraldsson indbetalt in the pavelige chamber 100 Guldgylden.

DN XVII dated 29.09.1342 Avignon, France: Pope Clemens VI of dragons by Commissioner Brynjulv Haraldsson et Kanonikat in Oslo Cathedral and paalægger Archbishop of Nidaros, bishop of Hamar and try Sten at Toulouse Church at introduce him therein.

DN XVII dated 23.05.1349 Avignon, France: Pope Clemens VI allocate Ansøgning from Olav Petersson, Klerk in Roskilde, about a Kanonikat and Præbende in the Oslo Cathedral, available at Kannik Brynjulv Haraldsson Death by Kurier.

DN XVII dated 03.09.1349 Avignon, France: Pope Clemens VI of dragons parish church Hof on Thoten, which is available at bleven Kurier by the previous Sognepræst Brynjulv Haraldsson Death, where, to Arne Thorsteinsson and paalægger Archbishop of Nidaros, Erkepræsten in Oslo and one in Kannik Padua to introduce him therein.

From www.snl.no:

Samsal, old farm (formerly noble estate) in Ringsaker municipality, Hedmark, 5 km south of Moelv. In the Middle Ages the Samsal estates included a large group of farms in the Ringsaker and Biri area. Samsal has also belonged to the Norwegian noble families of Kusse, Valravn and Skaktavl, and kept this seat farm rights until 1855. The Aarøe family, who owned the farm from 1765, sold it in 1855 to Ole Olsen Vinje; his descendants still own it. Samsal encompasses a total area of 1200 hectares, of which ca. 550 hectares cultivated fields.



Dødsårsak - svartedauen.

GEDCOM Note

Brynjulf Haraldson f. ca. 1295, Prest/Kannik, g. Elin(?) *ukjent. Sira Brynjulf døde 1348, i Avignon, Frankrike.

Prest på Toten og kannik, død 1348 i Avignon av Svartedauden. Han var da i Avignon for å besøke sin gode venn Pave Clemens VI 1291 - ca 1352. Pave fra 7.5.1342.

Også hans offisielle konkubine døde under Svartedauden 1348/49 i Avignon.

De hadde fire sønner som er nevnt i et testamente til kong Magnus Eiriksson og dronning Blanka, datert 02.07.1333. Den ene sønnen var altså Sira Gunnar Brynjufsson, prest i Fåberg.

  • ************************************************************************ Dataene er fra Diplomatarium Norvegicum bind I-XXI b.XVII s.812 Sammendrag: Optegnelse om, at Biskoperne Salomon af Oslo og Halvard af Hamar har forpligtet sig til at betale Seksaarstiende til den pavelige Kollektor Petrus Gervasii.

Kilde: Introitus & Exitus 137, fol. 21 b-22.

Nummer: 891. Dato: 21 Juni 1334. Sted: [Avignon.]

Brevtekst (fra den trykte utgaven): Die xxj Mensis Junij dominus Salomon Episcopus Asloensis qui racione decime sexannalis, et subsidij pecuniarij oblati domino nostro est tam per ipsum quam per predecessorem suum in Ciui- tate et diocesi Asloensi receptorum se obligauerat discreto viro Magistro Petro Geruasij Canonico Vivariensi in partibus Norweye Suecie et Dacie apostolice sedis nuncio ad soluendum nomine apo- stolice Camere in Villa Brugensi Quatuor Milia Trecentos Non- aginta quatuor flor. auri de Florencia et ix. d. tur. argenti. et .j. sterlingorum argenti assignauit Camere de predicta summa per manus domini Thorstani Canonici Asloensis. m.v.xiij. flor. auri iv tur. gross. cum o. roda j. d. Sterling argenti. Eadem die dominus Alwardus Episcopus Hamarensis qui ra- cione decime Sexannalis et pecuniarij subsidij obligati domino nostro pape in Ciuitate et Diocesi Hamarensi receptorum se obli- gauerat dicto Magistro Petro Geruasij ad soluendum in villa Brugensi in Flandria nomine Camere domini nostri pape Mille ducentos nonaginte sex florenos auri de Florentia, et Septem turo-

b.XVII s.813 nenses grossos assignauit Camere de dicta summa per manus domini Bruniuldi Haraldi Canonici Hamarensis. vjclxxxxvj flor. auri vij. tur. d. gross.

  • ************************************************************************ Sira Brynjulf Haraldsson Diplomataricum Norvegicum (D.N.) XVII datert 09.10.1336 Avignon, Frankrike: Optegnelse om at Biskop Halvard af Hamar, som havde forpligtet sig til at betale Petrus Gervasii i Brøgge 1296 Guldgylden og 7 Denares gros Tournois, har ved Kanniken Brynjolf Haraldssøn indbetalt i det pavelige Kammer 100 Guldgylden.

Diplomatarium Norvegicum bind I-XXI b.XVII s.40 Kilde: St.s Afskrift af Introitus et Exitus 150 fol. 122 b.

Nummer: 48.

Dato: 9 Oktober 1336. Sted: [Avignon.]

Brevtekst (fra den trykte utgaven): Die ix mensis Octobris [a. d. mcccxxxvio] venerabilis pater dominus Harwaldus episcopus Hamarensis qui racione sexannalis olim per fe. re. dominum Clementem papam .v. impositi ac pe- cuniarum subsidij fe. re. domino Johanni pape .xxij. et Camere apostolice per personas ecclesiasticas ciuitatis et diocesis Hamar- ensis promissis tam per ipsum Episcopum quam per predecessorem suum in dictis ciuitate et diocesi receptorum discreto viro domino Petro Geruasij canonico Viuariensi in partibus Norweye Suecie et Dacie olim nuncio apostolico ad soluendum in villa Burgensi Tornacensis diocesis nomine dicte Camere mille ducentos nonaginta sex florenos auri de Florencia et septem denarios Turonenses grossos argenti se efficaciter obligarat assignauit Camere predicte de dicta summa per manus Brunilphi Haraldi canonici ecclesie Hamarencis c florenos auri.

  • ************************************************************************* ** D.N. XVII datert 29.09.1342 Avignon, Frankrike: Pave Clemens VI 1291 - ca 1352) overdrager ved Provisjon Brynjulv Haraldssøn et Kanonikat i Oslo Domkirke og paalægger Erkebiskopen af Nidaros, Biskopen af Hamar og Provsten ved Toulouses Kirke at indføre ham deri.

Diplomatarium Norvegicum bind I-XXI b.XVII s.44 Kilde: St.s Afskrift af Reg. Auinion 68 - Clem. VI an. 1 p. 13 - fol. 493 b ep. 327. Nummer: 55. Dato: 29 September. 1342. Sted: Avignon.

Brevtekst (fra den trykte utgaven):

  1. II X=X a. Dilecto filio Bryniulpho Haralldi canonico Osloensi salutem etca. Suffragantia tibi laudabilia merita probitatis, super quibus apud nos laudabile tibi testimonium perhibetur, rationabiliter nos inducunt ut ad personam tuam apostolice prouisionis dexteram extendamus. Volentes itaque tibi huiusmodi tuorum meritorum obtentu graciam facere specialem canonicatum ecclesie Osloensis cum plenitudine iuris canonici apostolica tibi auctoritate conferimus, et de illo eciam prouidemus. Prebendam uero si qua in dicta ecclesia uacat ad presens uel proxime uacaturam, quam per te uel procuratorem tuum ad hoc legitime constitutum infra vnius mensis spacium, postquam tibi uel eidem procuratori de illius uacacione constiterit, duxeris acceptandam, conferendam tibi post acceptacionem huiusmodi, cum omnibus iuribus et pertinencijs suis donationi apostolice reseruamus districtius inhibentes vene- rabili fratri nostro episcopo et dilectis filijs capitulo Osloensi seu illi uel illis ad quem uel ad quos in eadem ecclesia preben- darum collatio, prouisio seu queuis alia dispositio pertinet com- muniter uel diuisim ne de prebenda predicta interim etiam ante ac- ceptacionem huiusmodi nisi postquam eis constiterit quod tu uel pro- curator predictus illam nolueritis acceptare disponere quoquomodo presumant, ac decernentes ex nunc irritum et inane, si secus super hijs a quoquam quauis auctoritate scienter uel ignoranter con- tigerit attemptari. Non obstantibus de certo canonicorum numero et quibuslibet alijs eiusdem ecclesie statutis et consuetudinibus contrarijs, iuramento confirmacione apostolica, uel quacunque firmitate alia roboratis Aut si aliqui - 1 seu si - 1 super prouisi- onibus - 1 generari, seu si - 1 mentio specialis. Aut si - 1 seu quod in Nidrosiensi et Hamarensi ecclesijs canonicatus et prebendas nosceris obtinere. Nulli ergo etca nostre collationis, prouisionis reseruationis inhibitionis et constitutionis infringere et ca. Datum Auinione iij kal. Octobris anno primo. b. In eodem modo Uenerabilibus fratribus archiepiscopo Nidro-

b.XVII s.45 siensis et . . episcopo Hamarensi, ac dilecto filio preposito ecclesie Tholosane salutem etca. Suffragantia dilecto filio etca usque nosci- tur obtinere. Quocirca discretioni uestre per apostolica scripta mandamus, quatenus uos uel duo aut unus uestrum per uos uel alium seu alios eundem Bryniulphum - 1assignatis, huiusmodi pre- bendam per nos ut premittitur in eadem ecclesia reseruatam, si tempore huiusmodi reseruationis nostre uacabat ibidem uel postea uacauit aut cum illam inibi uacare contigerit, prefato Brynnulpho post acceptationem predictam cum omnibus iuribus et pertinentijs suis eadem auctoritate conferre et assignare curetis, inducentes ipsum uel dictum procuratorem pro eo in corporalem possessionem huiusmodi prebende ac iurium et pertinentiarum eius, et defen- dentes inductum sibique facientes de ipsorum canonicatus et prebende fructibus, redditibus prouentibus iuribus et obuentionibus uniuersis integre responderi. Non obstantibus omnibus supradictis seu si eisdem episcopo et capitulo uel quibusuis alij[s] communiter uel diuisim ab eadem sit sede indultum, quond interdici suspendi uel excommunicari non possint, per litteras apostolicas non faci- entes plenam et expressam ac de uerbo ad uerbum de indulto huiusmodi mentionem. Contradictores auctoritate nostra etc. Datum ut supra.

1 Det udeladte udfyldes efter D. N. VI no. 110 eller P. A. Munch, Oplys- ninger om det pavelige Archiv og dets Indhold p. 35, Note (Saml. Afh. VI 457).

  • ************************************************************************* ****

D.N. XVII datert 23.05.1349 Avignon, Frankrike: Pave Clemens VI bevilger Ansøgning fra Olav Petersson, Klerk i Roskilde, om et Kanonikat og Præbende i Oslo Domkirke, ledige ved Kanniken Brynjulv Haraldssons Død ved Kurien.

Diplomatarium Norvegicum bind I-XXI b.XVII s.65 Kilde: Karlssons Afskrift af Supplicationes 19 - Clem. VI An. 8 pars. 2 - fol. 10 b. Nummer: 76. Dato: 23 Mai 1349. Sted: Avignon.

Brevtekst (fra den trykte utgaven): Jtem supplicat e. s. v. humilis vester filius Olauus Petri clericus Roskildensis diocesis quatenus sibi specialem graciam facientes de canonicatu et prebenda ecclesie Osloensis vacantibus in curia Romana per mortem Brunnulphi Haraldi ultimi eiusdem ecclesie canonici prebendati qui in curia supradicta diem clausit extremum cum omnibus juribus et pertinencijs suis eidem Olauo dignemini misericorditer prouideri amoto etc. cum omnibus aliis

b.XVII s.66 non obstantibus et clausulis oportunis et executoribus ut in forma. fiat R. Et quod transeat sine alia lectione. fiat R. Datum Auinione .x kalendas Junij anno octauo.

  • ************************************************************************* ****

D.N. XVII datert 03.09.1349 Avignon, Frankrike: Pave Clemens VI overdrager Sognekirken Hof paa Thoten, som er bleven ledig ved Kurien ved den forrige Sognepræst Brynjulv Haraldssons Død der, til Arne Thorsteinsson og paalægger Erkebiskopen i Nidaros, Erkepræsten i Oslo og en Kannik i Padua at indføre ham deri.

Diplomatarium Norvegicum bind I-XXI b.XVII s.68 Kilde: St.s Afskrift fra Reg. Auinion. 106 - Clem. VI tom. 52 an. 8 p. 2 - fol. 131 a. Nummer: 82. Dato: 3 September. 1349. Sted: Avignon.

Brevtekst (fra den trykte utgaven): a. Dilecto filio Arnoni Torstani rectori parrochialis ecclesie de Hof in Thodne Hamarensis diocesis salutem etca. Attributa tibi merita probitatis super quibus apud nos fidedignorum testimonio commendaris nos inducunt ut de fauore apostolico prosequentes tibi reddamur ad graciam liberales. Cum itaque parrochialis eccle- sia de Hof in Thodne Hamarensis diocesis quam quondam Brinil- fus Haraldi ipsius ecclesie rector dum viveret obtinebat per ipsus Briniulfi obitum qui nuper apud sedem apostolicam diem clausit extremum apud sedem ipsam vacare noscatur ad presens nullusque preter nos hac uice de ipsa ecclesia disponere possit pro eo quod nos diu ante uacacionem huiusmodi omnes ecclesias ceteraque beneficia ecclesiastica cum cura uel sine cura tunc apud dictam sedem uacancia et inantea uacatura collacioni et disposi- cioni nostre specialiter reseruantes decreuimus extunc - contingeret attemptari. Nos volentes tibi premissorum meritorum intuitu

b.XVII s.69 graciam facere specialem predictam parrochialem ecclesiam sic uacantem cum omnibus iuribus et pertinencijs suis ap. tibi auct. conferimus et de illa eciam prouidemus decernentes prout est irri- tum et inane si secus super hiis a quoquam quavis auctoritate scienter uel ignoranter attemptatum forsan est hac vice vel contigerit imposterum attemptari. Non obstantibus si aliqui super prouisioni- bus - generari. Aut si venerabili fratri episcopo Hamarensi uel quibusuis - mencio specialis. Nulli ergo etca nostre collacionis prouisionis et constitucionis infringere etca. Datum Auinione .iij. non. Septembris anno octauo. b. In eodem modo venerabili fratri . . archiepiscopo Nidrosiensi et dilectis filijs . . archipresbytero Osloensi ac Azoni de Manziis canonico Paduane ecclesiarum salutem etca. Attributa etca. - specialis. Quocirca - mencionem. Contradictores etca. D. u. s.

Tillegg: Hertil hører en Optegnelse i Collectorie 286 [= Beneficia collata Clem. VI 1349.] De parrochiali ecclesia de Hof in Thedne Hamarensis diocesis vacante per obitum Bruniulphi ultimi Rectoris f. pro Arno Thorstani.

  • **************** Svartedauden Pesten kom til Konstantinopel i 1347, spredte seg raskt til Italia, og etter noen få år var den i Tyskland, Frankrike og England. Og på sommeren 1349 kom den til Norge. I Norge gikk den fra Bjørgvin til Stavanger og Sørlandet.Fra Sørlandet og oppover i dalene. I september- oktober var den kommet helt til Nidaros, i november til Tunsberg og Viken. I 1350 var Svartedauden kommet til Sverige og Danmark, derifra videre til Russland og Færøyene. Det sies at også Orkenøyene kan ha fått sykdommen fra Bjørgvin. Bare Island ble spart for svartedauden, mannskapene på skipene som skulle dit døde heldigvis før de kom fram.

Svartedauden kommer til Norge I 1349 kom svartedauden til Norge, via byen der hvor mesteparten av eksport og import foregikk, Bergen. Smitten kom opprinnelig fra Ukraina, som ligger nord for kaspihavet. Der levde det jordekorn, og noen av dem hadde pestbakterier i blodet. I pelsen hadde de lopper, og loppene hoppet over på rotter når de hadde sugd blodet av ekornene. Rottene drog til bondegårdene og gjemte seg i kornlagrene der. Når bøndene solgte kornet, fulgte pestloppene med. Slik spredte smitten seg over store avstander. Båten som førte bylle- og lungepesten svartedauden med seg til Norge kom fra England, og var et av de mange skipene som kom til Bjørgvin på denne tiden. Svartedauden gikk over hele Europa på 1340- 1350 tallet, og krevde til sammen ca. 25 millioner menneskeliv. Et annet navn var manndauden.

Slik virket pesten Vi vet egentlig veldig lite om pesten, men det sies at ikke en levde mer enn et par dager før man døde. Det begynte med lungebrann og etterhvert fikk man svuller, mest i armhulene og lysken. Hvis det gikk koldbrann i huden over byllene, ble huden svart.

Svartedaudens utryddelser Svartedauden utryddet nesten 65% av befolkningen. Og når folketallet går ned minker også tallet på bruk og gårder. Ødeleggelsene var størst i området rundt Oslo, der var det ca. 300 bruk før nedgangstidene, mens etter var det bare 69 igjen.

Digitalarkivet: Hedmarksregisteret. [21979/159] Gårdsnavn, Herred Sakstype År Nummer 52 Hilstad, Østre Nes Provsbrev, Stevning 1341 46 Tronder A Hildisstaudum Andrese Bæinæsyni 53 Hilstad, Østre Nes Provsbrev, Stevning 1341 47 Tronder A Hilddistaudum Andres Bæinæson på Hwamme 54 Hellestad (hællist.)Nes? Provsbrev, stevning 1342 48 Torer Kur Peter på Boe på Rind,fridas M. 55 Hamar Bispestol Hamar Pavebrev fra Clemens VI 1342 49 Jon Amundsen (klerk) Biskopen av Hamar

56 Hamar Bispestol Hamar Pavebrev fra Clemens VI 1342 50 Brynjulf Haraldson Hallvard av Hamar (biskop) 57 Clemens VI (pave) Intr.til Kanonikal 1342 51 Brynjulf Haraldson Bisk.hamar,erkb.nidaros M.f.

58 Spikdalen Furnes Morsarv hos arv. til Reidar Sp. 1342 52 Arne og Vlfr Bassæsynir Jon Arnalysson 59 Helgerud Vardal Arvekrav e. Ingebjørg og Arne 1343 53 Basse og Jon Arnæsynir Jon Prest på Ringsaker 60 Lundi N.land Makeskiftebrev 1343 54 Thorer Ægmundsson Vesete på Lund 61 Spikdalen Furnes L.dom: Jon skal eie and.i Helg. 1344 55 Æriker og Bjørn Jon Prest i Ringsaker

Digitalarkivet: Hedmarksregisteret. [21983/163]

Gårdsnavn, Herred Sakstype År Nummer 60 Lundi N.land Makeskiftebrev 1343 54 Thorer Ægmundsson Vesete på Lund 61 Spikdalen Furnes L.dom: Jon skal eie and.i Helg. 1344 55 Æriker og Bjørn Jon Prest i Ringsaker 62 Spikdalen Furnes Makeskiftebrev 1344 56 Olafuer Giærdalsson Ogmunder i Spikkædalle 63 Kylstad Furnes Makeskiftebrev 1344 56 Olafuer Giærdalsson Ogmunder i Spikkædalle

64 Starum Ø. Toten Salg av Jord og 12 F.gilde Mrk 1345 57 Bryniuluer Haraldzson Andrise A Stongum

65 Hovin (Haufvinni) Nes Kjøpsbrev 1345 58 Torstæin Gudbrandzsunar Andres på Stange 66 Kylstad Furnes Makeskifte 1345 59 Olafuer Gerdrsson Ogmundr i Spickadale 67 Spikdalen Furnes Makeskifte 1345 59 Olafuer Gerdrsson Ogmundr Spickadale 68 Røise V. Toten Gave: Røise og Tolerud 1345 60 Hakon Alvson Brynulf Haraldson, Korsbror 69 Tolerud Nes Gave: Tolerud og Røise 1345 60 Hakon Alvsøn Brynjulf Haraldson, Korsbror

  • ********************************************* SERIES PASTORUMH OFUENSIS: Om Hoff kirke på Toten og noen av prestene der i middelalderen. Av Otto Adolf Fosmo

Den 750 år gamle, ærverdige Hoff kirke på Østre Toten rommer et vel nesten unikt billedgalleri av sokneprester som har innehatt sine prestekall og levd en stor del av sine liv på Toten. Det er soknepresten Knud Sevaldsen Bang vi kan takke for at dette billedgalleriet ble påbegynt, men senere slekter har trofast føyd ledd til ledd, gjennom mer enn 300 år. I Tidsskrift for Genealogi, Personalhistorie, Biografi og Litteraturhistorie årgang 1912 har professor Oluf Kolsrud skrevet en avhandling om de eldste av disse malte sokneprestene og denne avhandlingen begynner med Sira Guttorm Ogmundssønn som hadde vært sokneprest på Nes før han kom til Toten ca. 1408.

Men, Hoff kirke er eldre enn disse prestemaleriene. Vi vet ikke sikkert når byggingen ble påbegynt, men alt tyder på at det må ha vært i annen halvdel av det 12te hundreåret - en gang omkring 1240 - 1250 stod den så ferdig. Kirken var fra første stund en kirke av høyere rang enn en vanlig sognekirke, den var TREDINGSKIRKE og etter alt å dømme var det Domkirken i Oslo, Hallvardskirken (nå ruinparken) som var det arkitektoniske forbilledet.

Enda vet vi ikke noe om hvem som var sokneprest på Hoff da kirken sto der ferdig og ble innviet, men kanskje kan det være mulig å komme nærmere mot dette. Det er nemlig en ting som "springer en i øynene" med disse gamles okneprestene på Hoff: som sokneprester ved tredingskirken var de nesten alle samtidig kanniker - de satt i kanonikatet i Hamar Domkirke, mange av dem også samtidig i Oslo Domkirke. Med andre ord: vi står her overfor mennesker som betydde noe i sin tid, både for landets og folkets geistlige og kulturelle liv. Vel er dette en hittil ikke bevist strøtanke, men likevel: Vi finner flere kanniker i Hamar som senere kommer igjen som biskoper. De ble vel valgt av kanonikatet før de ble utnevnte av paven. Vi kjenner biskop Lodin (1260) som paven kunne godta, men kong Haakon Haakonsson nektet, biskopen, senere erkebiskop i Nidaros Jørund og biskop Botolf i Hamar. Alle hadde de vært kanniker i Hamar, alle hadde de vært sokneprester i Hamar diocese. Men hvilken kirke de hadde vært knyttet til - det vet vi enda ikke. Men, det kan like gjerne ha vært Hoff kirke som Ringsaker eller Tingelstad. Hvor var biskop Hallvard sokneprest før han i 1320 ble biskop i Hamar?

Særlig synes jeg den senere biskop Ingjald i Harnar virker "mistenkelig". Ved en tilfeldighet "traff" jeg ham omkring 1290 i Lom i Gudbrandsdalen der han er tilstede da daværende biskop Thorstein i Hamar makekskiftet jord på< U>Hoff kirkes vegne - det ligger nær å tenke Ingjald i nær sammenheng med den kirken det gjalt.

I dag kan jeg ikke gjøre mer rede for disse aller eldste prestene i Hoff kirke men jeg er lovet adgang til kildemateriell som kanskje kan komme til å hjelpe.

Den første jeg kjenner som står klart fram, er Sira Brynjulf Haraldssønn. Han kan være den samme som den Brynjulf som vi treffer i DN II nr. 75 og da kalles klerk og tjener hos Oslo-kanniken Gerlac (han har latinifisert navnet sitt, han må egentlig ha hett Geirleikr). Dette er den 24. juli 1304. Er dette "vår" Brynjulf, må han da være svært ung. Det ligger også nær å tro at han er den Sira Brynjulf Haraldssønn vi treffer i Akershusregisteret nr. 1630 og som i 1313-1314 avhender "Hoffden og Urdeteig" garder til Hovedøen kloster. (Sira Brynjulf Haraldssønn er også omtalt i biskop Øysteins Røde Bok side 192 og 568, da om forhold fra Lier i Buskerud og Stokke i Vestfold - begge steder kall som er betydelig mindre enn hovedkirken på Toten).

Tittelen "Sira" (Herr) har han imidlertid med seg og hva betyr så den? Denne tittel ble først og fremst brukt om høye, kirkelige personer, men den kunne også vise tilbake på spesielt kvalifiserte folk innen geistligheten. 6 år etter Sira Brynjulfs død søker biskopen i Stavanger en prebende som står ledig etter Sira Brynjulf for en av sine kandidater og anfører i søknaden til paven at også denne er særlig kyndig i kanonisk rett. Kan hende jeg roter meg langt ut i skodda, men er det ikke likevel lovlig å "drømme" seg til at den unge klerken fra 1304 etterpå har studert teologi og kanonisk rett ved et universitet i Europa, tatt sin eksamen og derpå kommet som sokneprest i mindre menigheter før vi treffer ham på Toten. Det kan gjerne være at studiene var i Roma, for ved Kurien var Sira Brynjulf ofte tilbake senere i livet.

Det vi sikkert vet om Sira Brynjulf er at han var bror til Sira Arne Haraldssønn som blant annet var med og beseglet testamentet til kong Magnus Eirikssønn og dronning Blanka og at biskop Hallvard på Hamar var disse to Haraldssønnenes onkel. Første gang vi treffer ham er den 2. juli 1333 (P. A. Munch: Pavelige Nuntier s. 96). Der fortelles at Pierre Gervais, pavelig nuntius har mottatt toårs-annater fra Hamar bispedømme av ham. Året etter, 21. juni 1334, forteller DN XVII nr. 891, treffer vi ham i Brugge i Flandern i oppdrag for Hamarbispen. Han innbetaler da en betydelig pengesum - 696 fl, 7 turrenske grot - for overføring til det pavelige kammer. La oss bare huske at på denne tiden og langt fram etterpå var det vanlig at enhver som reiste utenlands skrev sitt testamente før avreisen! I denne tiden drar han da langt nedover Europa med en betydelig pengesum i skreppa!

Neste gang vi møter Sira Brynjulf er 23. januar 1336. Det er også første gangen vi klart får beskjed at han da er på Toten. DN III nr. 183 opplyser oss at klerken Gudbrand Peterssønn da gir Sira Brynjulf et hefseldebol i Dalegarden i Ringen i Kolbu og at Gudbrands bror, Øyvind på Ner-Røise samtykker i denne gaven. 9. oktober samme år har Brynjulf tatt en ny "snar-tur" til Brugge (DN XVII nr. 48). Nå har han med 100 fl til pavens kammer fra biskopen i Hamar.

I mars 1337 er han nok i god behold hjemme igjen. Hans bror, Arne, makeskifter da herberger (pilegrimsherberger?) som Sira Brynjulf og Sira Eiliv har latt bygge mot de herbergene Sira Ogmund Grimssønn har fått fra Sira Guttorm Pålsson.

Nå går det mer enn 5 år før vi hører mer om Sira Brynjulf. DN VII nr. 192 forteller oss at hans onkel, biskop Halivard, har søkt pave Clemens VI for ham om et kanonikat i Oslo domkirke. Det opplyses samtidig at han da er ved kurien i biskopens ærend. (Denne gang i Avignon). Paven gir samtykke, utsteder provisjonsbrev til Sira Brynjulv og pålegger erkebiskop Pål, biskop Hallvard og prosten i Toulouse å innføre ham i prebenden. (DN XVII nr. 55a og 55b).

I DN V nr. 173 møter vi Sira Brynjulf eneste gang i verdslig virksomhet. 21. juni 1344 kjøper han av Arnbjørg Gautesdatter halvdelen av den kverna som ligger nedenfor brua over Tyrfd (Hekshuselva) med kvernsteiner og innretninger av jern og betaler 8 kyrlag for dette.

9. mars 1345 formidler han - som følge av Einride (Alvssønns?) testamente i kannikegården i Hamar 1 hefseldebol i Starum for 12 forngilde mark til biskop Guttorm i Stavanger (Storeimi á Thotne, DN Xl nr. 34). 17. juli samme året treffer vi ham på Storøya i Hole på Ringerike. Han tar der Sira Haakon Alvssønn inn til seg i Hoff prestegård og lover å holde ham med hus, mat og klær for resten av Haakons levetid - og med samme "levestandard" som den hans vikarprest på Hoff har. Til gjengjeld gir Sira Haakon Sira Brynjulf 4 hefseldebol jord i Ner-Røise i Moldstad sogn på Toten og endel andre ytelser.

Siste gang vi møter Sira Brynjulf mens han er i live er i DN I nr. 306 (11. april 1347). Han er da, sammen med Opplandslagmannen Ogmund Saxessønn tilstede, antagelig som vitne, ved en geistlig rettssak på Hamar. (Det står uttrykkelig at han bare var til stede første dag, det er grunnen til at jeg mener han var vitne).

I DN XVII nr. 76 og i DN VII nr. 209 får vi vite at Sira Brynjulf er død. Han døde ved kurien som biskopens utsending. Det er neppe stor grunn til å tvile på hva han døde av, det skjedde på våren 1349 - nettopp da Svartedauen herjet som verst i Syd-Europa, så jeg våger å si at "pesta tok" han som var utsett til å bli biskop på Hamar etter Hallvard! Ja, kanskje kunne han ha nådd enda lenger også!

Pave Clemens VI gir påbud til Hamarbispen, Skarabispen og sakristanen for kirken i Avignon å ordne hans forhold etter ham. Kallet som sokneprest på Hoff går til Sira Arne Thorsteinssønn som jeg skal fortelle litt om senere.

Sira Brynjulf Haraldssønn nevnes også flere ganger i kildene, men det har for så vidt liten interesse for ham som levende idet det er brev som er skrevet etter hans død. Jeg vil vise eventuelt interesserte til DN XVII nr. 82, DN XVII nr. 193b, DN VI nr. 197 og DN VI nr. 227.

Under arbeidet med Sira Brynjulf Haraldssønn må jeg innrømme at jeg har fått betydelig respekt for denne mannen. Kan gjerne være at jeg drømmer og idealiserer, men de originale kildene forteller meg at det tidlig på 13-hundretallet satt en sokneprest på Hoff på Toten som var en meget lærd teolog, en trofast tjener av kirken og en uredd, ja vel helst meget modig mann. At det så lykkes å finne et lite islett av menneskelig svakhet hos ham, gjør ham ikke mindre interessant. Det er nemlig et ubestridelig faktum at denne høygeistlige mann - som etter sin paves bud for livet var trolovet med kirken og skulle sky de tredske kvinner og leve i strengt sølibat - vitterlig etterlot seg barn.

Sønnen Arne Brynjulvssønn bodde antakelig på Helgøya. Beviset finner vi i DN V nr. 238, 9. april 1360, der det fortelles at Arne har solgt kverna i Hekshuselva som hans far åtte.

Forklaring av litt spesielle ord: Akershusregisteret av 1622: Fortegnelse over, især kirkegodsbrev, fra middelalderen. Annater: årlige avgifter fra geistligheten til paven. DN: Diplomatarium Norvegicum: Samlinger av mange tusen dokumenter omN orge og norske forhold i middelalderen. Diocese: nærmest det samme som bispedømme. Hefseldebol: så mye jord som det var 180 merker smør i året i avgift for å bygsle. Kanonisk rett: Katolsk kirkerett. Klerk: skriver, som oftest ung geistlig. Kurle: sentralstyret for den katolske kirke, ledet av paven. Kyrlag: verdien av ei ku. Pavelige nuntier: tillitsmenn som hentet inn avgiftene til paven. Røde Bok: Biskop Øystein Aslakssønns jordebok fra ca. 1400, inneholder opplysninger om ca. 12.000 garder på Østlandet. Prebende: katolsk beneficium - især for geistlige. Forngilde mark: penger av gammel (og høyere) verdi enn dagens mynt.

Fødsel og familie

Brynjulf ble født i 1280 på Samsahl i Ringsaker. Foreldrene hans var Ridder Harald Klerk Narvesson Samsahl og ukjent Knivesdtr Kusse-Hamar.

Brynjulf hadde en "ektefelle" ved navn Fru Elin Engebrechtsdtr Lyning. Sammen fikk de barna •Margareta Brynjulfsdtr f. før 1317 •Sira Gunnar Brynjulfsson Samsahl f. før 1340 •Tore Brynjulfsson •Arne Brynjulfsson

Liv og virke

Brynjulf ble nevnt i 1342. Han hadde en "ektefelle" ved navn Elin. Han ble muligens nevnt i Hedemarksregisteret i 1345 som korsbror der han i sak 1 var involvert i et salg av jord og 12 f.gilde mrk. med Andrinse A. Stongum, og i sak 2 var involvert i en gave av Tolerud og Røise med Hakon Alvson. Han eide fra 1341 kvernbruk i Tyrfdaaen på Toten, hvor han ellers var eiendomsbesitter. I 1345 kunngjorde han overdragelse av en del av Starum på Toten. Han kalles "slektning" av biskop Harald i Hamar. Brynjulf var korsbror på Hamar og prest på Toten.

Brynjulf var prest/kannik på Toten. Han døde i 1348 av svartedauden. Han var da i Avignon for å besøke sin gode venn pave Clemets VI og døde visstnok under et opphold ved pavehoffet. Også hans offisielle konkubine døde under svartedauden i 1348/49 i Avignon. De hadde 4 sønner som er nevnt i et testamente til Kong Magnus Eiriksson og Dronning Blanka, datert 02.07.1333. Den ene sønnen var Sira Gunnar Brynjulfsson, prest i Fåberg. Sira Brynjulf Haraldsson DN XVII datert 09.10.1336 Avignon, Frankrike: Optegnelse om at Biskop Halvard af Hamar, som havde forpligtet sig til at betale Petrus Gervasli i Brøgge 1296 Guldgylden og 7 denares gros Tournois, har ved Kanniken Brynjolf Haraldssøn indbetalt i det pavelige Kammer 100 Guldgylden. DN XVII datert 29.09.1342 Avignon, Frankrike: Pave Clemens VI overdrager ved Provisjon Brynjulv Haraldsson et Kanonikat i Oslo Domkirke og paalægger Erkebiskopen af Nidaros, Biskopen af Hamar og Provsten ved Toulouses Kirke at indføre ham deri. DN XVII datert 23.05.1349 Avignon, Frankrike: Pave Clemens VI bevilger Ansøgning fra Olav Petersson, Klerk i Roskilde, om et Kanonikat og Præbende i Oslo Domkirke, ledige ved Kanniken Brynjulv Haraldssons Død ved Kurien. DN XVII datert 03.09.1349 Avignon, Frankrike: Pave Clemens VI overdrager Sognekirken Hof paa Thoten, som er bleven ledig ved Kurien ved den forrige Sognepræst Brynjulv Haraldssons Død der, til Arne Thorsteinsson og paalægger Erkebiskopen i Nidaros, Erkepræsten i Oslo og en Kannik i Padua at indføre ham deri. Fra "Regesta Norvegica", Bind V 1337-1350, nr. 5: 14.03.1337 utstedes et makeskiftebrev fra Arne Haraldsson, kannik i Hamar og Oslo. På vegne av sin bror, sira Brynjulf, kannik i Hamar, har han overlatt sira Ogmund Grimsson, kannik i Hamar, de herbergene som sira Brynjulf og sira Eiliv, tidligere kannik i Hamar, har latt bygge, mot at Brynjulf fikk de herbergene som Ogmund før hade fått av sira Guttorm Pålsson, kannik i Hamar. Beseglet av utstederen og sira Ogmund

Beseglet av utstederen og sira Ogmund (DN I 242):"Ollum monnum þæim sem þettæ bref sea ædr hœyræ sændr Arne Haralzsson korsbrodr j Hamre ok Oslo q. g. ok sinæ. Ek gerer ydr kunnight at ek j vmbode siræ Bryniulfs brodor mins korsbrodor j Hamre gerde þetta skipti vidr siræ Ogmund Grimsson korsbrodor j Hamre sambrodor min. fek ek honom till fulri æighu ok allz afrædeshærbirghi þau sem siræ Brynyulfuer brodr min ok siræ Æilifuer fordom korsbrodr j Hamre leet vpp gera ok med samu skillorde fek han mer j fyrnemfdo vmbode hærbirghi þau siræ Gudþormr Paalsson korsbrodr j Hamre aatte ok hann hafde gefuet siræ Ogmundi fyrnemfdom. ok till sanz vitnisburdr sætti han sitt jnsigli med minu insighli firir þetta bref er gort var anno domini mo. ccco. xxxo septimo. a friadaghen nestæ eptir Gregoress mœsso. "Sammendrag: Arne Haraldssön, Chorsbroder i Hammer og Oslo, mageskifter paa sin Broders Brynjulfs Vegne dennes Herberge i Hammer med Sira Ogmund Grimssön, Chorsbroder sammesteds.

29.09.1342 utsteder Hallvard, biskop av Hamar, en supplikk til pave Clemens [VI]. Han ber om at hans nevø Brynjulf Haraldsson som har kommet til kurien i hans ærende, må få et kanonikat i Oslo til tross for at han alt har kannikprebender i Nidaros og Hamar

DN VII 192: "Supplicat sanctitati vestre deuotissimus vester Hallwardus episcopus Hamarensis in regno Norwegie, quatinus sibi in personam Brynulphi Haralldi nepotis sui, quem pro quibusdam negotijs ad sedem apostolicam destinauit, specialem gratiam facientes, de canonicatu ecclesie Osloensis, et prebenda, si inibi vacat ad presens, uel cum vacauerit, sibi dignemini prouidere, cum acceptatione, anteferri, et alijs clausulis et non obstantibus opportunis et executoribus. Seu quod in Nidrosiensi et Hamarensi ecclesijs canonicatus et prebendas noscitur obtinere1.Fiat. R.2 - Et quod transeat sine alia lectione. - Fiat. R.2 Datum Auinione .iij. kal. Octobris pontificatus nostri anno primo." Sammendrag: Paa Ansögning af Biskop Hallvard af Hammer, tilstaar Pave Clemens VI hans Slægtning Brynjulf Haraldssön et Kanonikat med Præbende i Oslos Bispedömme, uanseet hvad han allerede indehaver i Nidaros og Hammers Diöceser. Fra "Regesta Norvegica", Bind V 1337-1350, nr. 583:"Supplikk fra Hallvard, biskop av Hamar, til pave Clemens [VI]: Ber om at hans nevø Brynjulv Haraldsson, som er kommet til kurien i hans ærend, må få et kanonikat i Oslo, til tross for at han alt har kannikprebender i Nidaros og Hamar. - Påskrift: Fiat". Datert samme dag et provisjonsbrev fra pave Clemens for Brynjulf Haraldsson, kannik i Oslo, hvor han tilstår ham et kanonikat i Oslo domkapitel med ekspektanse på prebende (DN XVII 55).

21.06.1344 utstedes et vitnebrev om salg av Bjørn prest Gyrgirsson, Alv Havsson i Igelsrud, Guttorm Kjetilsson og Amund Nikolasson: De var samme dag ved Hegshuselva (anæ Tyrfui) ved broen nede mot Hegshus, da Arnbjørg, datter av Gaute Dram, solgte til sira Brynjulf Haraldsson, Kannik i Hamar, halvparten av kvernhuset nedenfor broen, som hvert år gir ½ mark forngild i leie, for 8 kyrlag, som skal være betalt til vinternatt. Utstedt på Hof [presteg%C3%A5rd].

Begseglet av utstederne (DN V 173):"Ollum monnum þeim sæm þetta bref sea eda hœyra sændæ Bion prestær Gyrghirsson Alfuer j Jguls rudi Hafsson Gudthormær Ketillsson ok Amunðr Nikulasson q. g. ok sina þæt se yðr kunnigt at a manædaghen nest firir Jons vaku a fimta are ok xxta rikis vars virdulegs herra Magnusær konongs varom ver j hia viðr anæ Tyrfui hia brunni niðr mott Hægs husum saom ok hœyrdum a at Arnbiorgh dotter Gautæ drams sældi med handlaghe sira Bryniulfui Haraldzsyni korsbrœdre j Hamre allt halft kuærnhusæt þæt sæm nest er firir nedan fyrnæmfnda bru er af gengær halfmork forngilld j læighu a huæriu are, till fullrar eighu ok allz afrædes med allum lunnendum ok tillæghiom sæm till þeiræ hælfðr liggær eðr med retto a at liggia med tuæimær kuærnstæinum þeim sem nestir lagho durunum j fyrnæmfndo kuærnhusi. firir attæ kyrlogh er loken skulu vera sæinzstæ koste j haust aat vetær nattom. ok till sanz vitnisburðr sættum ver voor jnsigli firir, þetta bref er gort var a Hofue a are ok deighi sæm fyr sæighir. "Sammendrag: Fire Mænd kundgjöre, at Gaute Drams Datter Arnbjörg solgte til Brynjolf Haraldssön, Chorsbroder i Hamar, det halve Kvernhus i Tyrve-Aaen for 8 Kyrlag. Fra "Regesta Norvegica", Bind V 1337-1350, nr. 710:"Vitnebrev om salg fra Bjørn prest Gyrgirsson, Alv Havsson i Igelsrud, Guttorm Kjetilsson og Amund Nikolasson: De var samme dag ved Hegshuselva [an%C3%A6 Tyrfui] ved broen nede mot Hegshus, da Arnbjørg, datter av Gaute dram, solgte til sira Brynjulv Haraldsson, kannik i Hamar, halvparten av kvernhuset nedenfor broen, som hvert år gir ½ mark forngild i leie, for 8 kyrlag, som skal være betalt til vinternatt. Utstedt på Hof [presteg%C3%A5rd]. Beseglet av utstederne".

09.03.1345 kunngjør han på Hamar overdragelse av en andel av Starum på Toten (DN XI 34): "Ollum monnum þeim sem þetta bref sea eðr hœyra senðr Bryniulfuer Haraldzson korsbroder j Hamre q. g. ok sinæ. þet se yðr kunnigt at ek hefuer fenget siræ Andrese a Stongum half(sel)do bool iærðr j Storeimi a Þothne vyrduleghom herræ. herræ Guthorme med guðs miskun biskupi j Stafuanghre til fulrær eighu ok aldz afrædes med ollum tillæghium ok lunnyndum er þer eighu till at liggiæ fra forno ok nyu vttæn gardz ok innæn. firir tolf mærkr forngilðr ok þer till skall ek lukæ siræ Andrese fyrnæmfdum aat vetrnattom nest er koma iii kyr ok iii half(sel)dor smœrs firir iii mærkr alt þetta somon firir þeim badæ siræ Sighurd Alfs/son/ korsbrodor j Hamre ok œyfwind brodor hans [er] þeir skyldughir varo at afreidæ j testamentum þet Endriðr brodor sins er hangerde aðrnemfdum herræ biskupi i Stafwangre. Ok sannyndæ saker þessære minnær viðrgongu settu þesser goder men siræ Ellingr Asgeirsson korsbroder j Hamre siræ Þorstein Guthormsson ok Olafuer … . . ok … … Jngulfsson er hia varo sin inzsighli med minu inzsighli firir þetta bref er gort var a odensdagen nest firir Gregores mœsso j stofuo siræ Sighurðr Alfssonar a korsbrœdra garde j Hamre. Anno domini mo ccco xl quinto.

Fra DN I nr. 294 Dato: 17 Juli 1345, sted: Ringerike: Thorer Thoressön, Prest paa Hole, Eirik Ormssön, Prest paa Sten, og 3 Andre kundgjöre en Overenskomst mellem Sira Brynjulf Haraldssön, Korsbroder i Hammer, og Sira Haakon Alfssön, hvoved denne overlod noget af sit faste og löse Gods til Sira Brynjulf, som forpligtede sig til at underholde ham alle hans Levedage med samme Kost m. v. som sin Vicarius paa Hof.

"Sammendrag: Brynjulf Haraldssön, Chorsbroder i Hammer, kundgjör, at han har overdraget til Sira Andres paa Stange paa Biskop Gudthorm af Stavangers Vegne et Halvseldebol Jord i Storeim paa Thoten for 12 gamle Mark og forpligter sig inden 14 Oktbr. til at levere 3 Kjör og 3 Halvsold Smör for 3 Mark, hvilket alt Chorsbroderen Sira Sigurd Alfssön og hans Broder Eyvind vare pligtige at betale Biskoppen ifölge sin Broder Eindrids Testamente.

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2...
Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI)

Forrige brev i trykkrekkefølge(b.3 nr.182) Neste brev i trykkrekkefølge (b.3 nr.184)

b.III s.164 Sammendrag: Fire Mænd kundgjöre, at Gudbrand Peterssön Klerk overdrog til Brynjulf Haraldssön, Chorsbroder i Hammer, en Part i Dalegaard i Ringen (Kol- lebu Sogn) paa Thoten.

Kilde: Efter Orig p. Perg. i norske Rigsarkiv. 3die Segl mangler.

Nummer: 183.

Dato: 23 Januar 1336. Sted: Hof

Brevtekst (fra den trykte utgaven): Ollum mannum þeim sem þetta bref sea eda h/oe/yra sender /Oe/ystæin prester Hauardz son, /Oe/ystæin Juærs son Olafuer Ysaka son ok Arne Halluardz son q. g. ok sina. þat se yder kunnigt at a tyrs- daghen nesta eftir Antuns m/oe/sso a s/oe/ytiande are rikis vaars vyrdu- legs herra Magnusar med guðs miskun Noregs Suia ok Gota konungs a Hofue a Þothne varom ver j hia saam ok h/oe/yrdum a at Gudbrander klærker Peters son fek ok afhende sira Bryniulfui Harallz syni kors- br/oe/de j Hamre med handlage till fullre æigu ok allz afrædes hæfzælldo bool iærdar j Dallægarde j Ringini a Þothne med allum lutum ok lun- nændom þeim sem till hennar æigu at liggia aat forno ok nyiu vttan gardz ok innan. Gek ok j fulla borghan med handlaghe /Oe/ywinder a nedra R/oe/ysum. broder Gudbranz klærks at sira Bryniulfuer fyrnæmfder skall þessa iord frealsa ok akiærolausa æiga firir huerium manne ok till sanz vitnisburder settom ver vor insigli firir þetta bref er gort var a are stad ok dæighi sem fyr segir hiauerandom Martæini Siugurda syni Gudþorme Ketils syni Stæina Jons syni ok morghum odrum godom mannum.

Tillegg: Bagpaa yngre: Bref vm Dale gardh i Ringinni.

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=6...
Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI)

Forrige brev i trykkrekkefølge(b.7 nr.191) Neste brev i trykkrekkefølge (b.7 nr.193)

b.VII s.193 Sammendrag: Paa Ansögning af Biskop Hallvard af Hammer, tilstaar Pave Clemens VI hans Slægtning Brynjulf Haraldssön et Kanonikat med Præbende i Oslos Bispe- dömme, uanseet hvad han allerede indehaver i Nidaros og Hammers Diöceser.

Kilde: Efter Orig. Reg. i d. pav. Ark., Reg. supplic. Clem. VI. an. I. p. 1. fol. 222.

Nummer: 192.

Dato: 29 Septbr. 1342. Sted: Avignon.

Brevtekst (fra den trykte utgaven): Supplicat sanctitati vestre deuotissimus vester Hallwardus epi- scopus Hamarensis in regno Norwegie, quatinus sibi in personam Bryn- ulphi Haralldi nepotis sui, quem pro quibusdam negotijs ad sedem apostolicam destinauit, specialem gratiam facientes, de canonicatu ec- clesie Osloensis, et prebenda, si inibi vacat ad presens, uel cum va- cauerit, sibi dignemini prouidere, cum acceptatione, anteferri, et alijs clausulis et non obstantibus opportunis et executoribus. Seu quod in Nidrosiensi et Hamarensi ecclesijs canonicatus et prebendas noscitur obtinere1.

b.VII s.194 Fiat. R.2 - Et quod transeat sine alia lectione. - Fiat. R.2Datum Auinione .iij. kal. Octobris pontificatus nostri anno primo.

1 Disse Formler sees ovenfor No. 129 og nedenfor No. 194. - tilbake

2 dvs Pave Clemens VI.s oprindelige Navn Roger. tilbake

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7...
Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI)

Forrige brev i trykkrekkefølge(b.8 nr.106) Neste brev i trykkrekkefølge (b.8 nr.108)

b.VIII s.124 Sammendrag: Biskop Haakon besvarer Hr. Erling Vidkunnssöns to Breve angaaende Stofr- heims Kirke og Presten Benedikt i Rugsund, som han igjen har taget til Naade, samt omtaler Sira Brynjulf og sin Sygdom.

Kilde: Efter Apogr. Arn. Magn. (Trykt i Saml. t. d. n. Folks Spr. og Hist. V. S. 116-17).

Nummer: 107.

Dato: 17 April 1338. Sted: Bergen.

Brevtekst (fra den trykte utgaven): Ad dominum Erlingum Vidkunni. Salutacio vt prius.1 Tuau bref yður fenghom ver j. vetr eftir reetto minni vaaro. æitt vm Stofræim at ver skyllðum reett gera vm b/oe/ker hennar ok m/oe/sso klæðe er þat æighi so skiott at gera sem tala. namfnlegha vm sialfwa kirkiuna ok hennar skada, varo b/oe/nðr æi oðruuiss fallner þa er ver komom þar. en þæir soghdu oss kwiskrande til. at sa ok sa vollðe kirkiunnar skada. megho þeer þa vita hwat ver meghom

b.VIII s.125 eftir sliku gera. annat bref yðart fenghom ver vm presten Benedikt j Rug- sunði. hofwm ver eftir yðrum b/oe/nastad ok sialfs hans betrat med hann ok gefwit honum kirkiuna j. Sundi vnðir fialle sem hwalvager vaar er. Enghin tiðende hofwm ver skrifwat yðr. ok enghin hofwm ver af Vikenne fenghit vttan af kærazsta Biarna vaarom sem ver vitum med guðs vilia at þer hafwer nu sialfwer vndirstaðett. En þykkiumzst ver vita at sira Bryniolfuer hafwe skrifuat yðr vm siin ærenðe. ok yðr þau sem her hafwa tilkomet ok gort þykkiumzst ver hafwa eftir þi sem ver maattom med hann aat þesso sinni. æi þykkiumzst ver mæira geta skrifuat yðr aat sinni. saker nokorrar so m/oe/do vaarrar ok krankleika sem skiott mun batna med guðs vilia. hæilsir a vaara veghna kærasztu ydri fru Elini. Biarna vaarom ok d/oe/ttrom yðrum. Gud hæilsi ollu þi sem yðro vardar vttan ænda. amen. g/oe/ymi etc.1 Skrifwat i Biorghwin. friaðaghen j. paaska viku. anno domini m.o ccc.o xxx.o viij.o

1 Se ovenfor No. 95. tilbake

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=9... ? Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI)

Forrige brev i trykkrekkefølge(b.11 nr.8) Neste brev i trykkrekkefølge (b.11 nr.10)

b.XI s.18 Sammendrag: (Hr.) Anund Borgarssön (og hans Hustru) Margrete Brynjulfsdatter kund- gjöre de Sjælegaver, som de selv og (hendes Forældre) Hr. Brynjulf (Storm?) og Fru Elin have givet til St. Peters, Marie- og Laurentii- Kirkerne i Tunsberg, St. Halvards Kirke (i Oslo) samt Kirkerne paa Kjos (Romerike) og Haug (Eker), bestaaende i Dele af Gaardene Horgen i Slagen, Tokerud i Borre, Saulerud i Undreimsdal, Skerpe (i Slagen) og Stolpengen paa Eker; Hr. Brynjulfs og Fru Elins Aartid skal holdes paa en og samme Dag nemlig 19 Januar.

Kilde: Indtaget i Vidisse af 23 Novbr. 1441 nedenfor (fra Tönsbergs Prestearkiv).(Se Dipl. Norv. I No. 161; II No. 135, 173, 368; V No. 101; VII No. 378;VIII No. 50 og Biskop Eysteins Jordebog S. 191, 198, 202 og 428).

Nummer: 9.

Dato: Aug. 1317 - Aug. 1318. Sted: [Tunsberg?]

Brevtekst (fra den trykte utgaven): Allum guds vinum oc sinom theim som thetta breff sea æder høyra senda Anunder Borgharsson Margretta Bryniulfs dot- ter q. g. oc sina wit vilium yder kunnikt gera at herra Bryn- iulfuer ok fru Elin gafuo gudj til heiders waro ffrv sancte Mariu oc seer til salahialpar bønahaldz alltidar oc leghstadhar þessar jarder til kirkiu hins helgha Petars j Tunsberghi halfrar merker boll j Haurghin j Slaghne, halfrar merkr boll j Tokarudj er ligger a Borro, iij aura boll j Saularudj er ligger j Vndreims dalle. En till Mariu kirkiu tueggia aura boll j Skæirpu mæder thy skilordhe, at sa prester skal skyldugher wæra, er at theire kirkiu synger at haldha vppi alltidha haldhe oc bønahaldhe theira æwenlegha. Æn ij aura boll j fyrde jardu til Laufranz kirkiu mæder sama skilorde. Ofuan a theira giof oc skipan tha gafuom vit fyrir sall herra Bryniulfs oc fru Elinar til kirkiu hins helgha Haluardz oc kir- kiunne a Kioss ællughu aura boll (j) Þriughstadhum er ligger a Rau- marike mæder thy skilorde at Haluardz kirkia skal eigha ij lutina til alltidha haldz oc bøna æwenneliga beggia theira æn Kiosar

b.XI s.19 kirkiu þridhiungen, mæder thy skilorde at presteren skal hafuather aff ij lutina kirkian thridiung, skal han væra skylduger æwen- neligha vp at haldha beggia theira bønahald oc aalltiidh, æn kir- kiunne a Haughe æinghn tha er Stolp eiter er ligger a Æikiom mæder thy skilorde at prestren take ij lutina oc være skylduger at halda alltidh beggia theira oc bønahald æwenneligha, æn thri- diungen krossenom til lysingar mæder theim hette at Margretta oc henne arfuar oc efterkomande hafue ifuir bod oc bygning a fyrdre æinghn er Stolp heiter, skal þersse þeira giof oc ockar haldaz æwenneligha swa framt som prestanner hallda vp fyrdum skilordom, Er alltid beggia theira herra Bryniulfs oc frv Elinar vp a ein dagh halfuom *maneda fyrir kyndils messo daghstøt. Oc til sanz vitnis- burdar þa setti ek Anunder mit jncigle fyrir þetta bref er giort var a nitiande are rikis myns wyrdulegs herra Hakonar Noregs konongs hins koronada

Tillegg: Bagpaa: Bref vm xj aura bol j Þryxstadom a Raumarike oc margha adhra iorder til sancti Peters kirkio j Tunsberge. - breff vm Tryxstadhæ oc adhra jorder til warer fru kirkio j Tunsberghe.

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=9...

Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI)

Forrige brev i trykkrekkefølge(b.11 nr.33) Neste brev i trykkrekkefølge (b.11 nr.35)

b.XI s.37 Sammendrag: Brynjulf Haraldssön, Chorsbroder i Hammer, kundgjör, at han har overdraget til Sira Andres paa Stange paa Biskop Gudthorm af Stavangers Vegne et Halvseldebol Jord i Storeim paa Thoten for 12 gamle Mark og forpligter sig inden 14 Oktbr. til at levere 3 Kjör og 3 Halvsold Smör for 3 Mark, hvilket alt Chorsbroderen Sira Sigurd Alfssön og hans Broder Eyvind vare pligtige at betale Biskoppen ifölge sin Broder Eindrids Testamente.

Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Biskop O. Irgens´s Saml.). Alle4 Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. II No. 347).

Nummer: 34.

Dato: 9 Marts 1345. Sted: Hammer.

Brevtekst (fra den trykte utgaven): Ollum monnum þeim sem þetta bref sea eðr h/oe/yra senðr Bryniulfuer Haraldzson korsbroder j Hamre q. g. ok sinæ. þet se yðr kunnigt at ek hefuer fenget siræ Andrese a Stongum half- (sel)do bool iærðr j Storeimi a Þothne vyrduleghom herræ. herræ Guthorme med guðs miskun biskupi j Stafuanghre til fulrær eighu ok aldz afrædes med ollum tillæghium ok lunnyndum er þer eighu till at liggiæ fra forno ok nyu vttæn gardz ok innæn. firir tolf mærkr forngilðr ok þer till skall ek lukæ siræ Andrese fyrnæmf- dum aat vetrnattom nest er koma iii kyr ok iii half(sel)dor sm/oe/rs firir iii mærkr alt þetta somon firir þeim badæ siræ Sighurd Alfs/son/ korsbrodor j Hamre ok /Oe/yfwind brodor hans [er] þeir skyldughir varo at afreidæ j testamentum þet Endriðr brodor sins er han

b.XI s.38 gerde aðrnemfdum herræ biskupi i Stafwangre. Ok sannyndæ saker þessære minnær viðrgongu settu þesser goder men siræ Ellingr Asgeirsson korsbroder j Hamre siræ Þorstein Guthormsson ok Olafuer . . . . . ok . . . . . . Jngulfsson er hia varo sin inzsighli med minu inzsighli firir þetta bref er gort var a odensdagen nest firir Gregores m/oe/sso j stofuo siræ Sighurðr Alfssonar a korsbr/oe/dra garde j Hamre. Anno domini mo ccco xl quinto.

Tillegg: Bagpaa: vm Stofræym.

Fra "Regesta Norvegica", Bind V 1337-1350, nr. 747:"Brev om overdragelse og salg fra Brynjulv Haraldsson, kannik i Hamar: Han har overlatt til sira Andres [Bj%C3%B8rnsson] på Stange, som representerer biskop Guttorm [P%C3%A5lsson] av Stavanger, 1 hefseldebol i Storeimi på Toten, for 12 mark forngild. Dessuten skal han betale sira Andres 3 kyr og 3 hefselder smør for 3 mark som sira Sigurd Alvsson, kannik i Hamar, og hans bror Øyvind skylder biskop Guttorm, ifølge broren Eindrides testamente [nr 746]. Beseglet av utstederen, foruten vitnene sira Erling Asgeirsson, kannik i Hamar, sira Torstein Guttormsson, Olav …. og … Ingulvsson. Utstedt i sira Sigurd Alvssons stue i kannikegården i Hamar". 23.05.1349 utsteder Olav Petersson, klerk i Roskilde bispedømme, en supplikk til pave Clemens hvor han ber om å få et kanonikat med prebende i Oslo, som er blitt ledig ved kurien ved Brynjulf Haraldssons død (DNXVII 76). Provisjonsbrev utstedes fra pave Clemens til Olav Petersson, kannik i Oslo. Han får overta kanonikat og prebende i Oslo etter Brynjulf Haraldsson, som er død ved kurien:

"Jtem supplicat e. s. v. humilis vester filius Olauus Petri clericus Roskildensis diocesis quatenus sibi specialem graciam facientes de canonicatu et prebenda ecclesie Osloensis vacantibus in curia Romana per mortem Brunnulphi Haraldi ultimi eiusdem ecclesie canonici prebendati qui in curia supradicta diem clausit extremum cum omnibus juribus et pertinencijs suis eidem Olauo dignemini misericorditer prouideri amoto etc. cum omnibus aliisnon obstantibus et clausulis oportunis et executoribus ut in forma. fiat R. Et quod transeat sine alia lectione. fiat R. Datum Auinione .x kalendas Junij anno octauo." Sammendrag: Pave Clemens VI bevilger Ansøgning fra Olav Peterssøn, Klerk i Roskilde, om et Kanonikat og Præbende i Oslo Domkirke, ledige ved Kanniken Brynjulv Haraldssøns Død ved Kurien. Fra "Regesta Norvegica", Bind V 1337-1350, nr. 1160:"Supplikk fra Olav Petersson, klerk i Roskilde bispedømme, til pave Clemens [VI]: Ber om å få et kanonikat med prebende i Oslo, som er blitt ledig ved kurien ved Brynjulv Haraldssons død".

Død Brynjulf døde av svartedauden 67 år gammel i 1347 i Avignon i Frankrike

Kilder •VSHL artikkel nr. 3 1986: "Fra Harald Klerk til Smeby" s. 10, Vestoppland Slektshistorielag

Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI)

Forrige brev i trykkrekkefølge(b.7 nr.191) Neste brev i trykkrekkefølge (b.7 nr.193)

b.VII s.193 Sammendrag: Paa Ansögning af Biskop Hallvard af Hammer, tilstaar Pave Clemens VI hans Slægtning Brynjulf Haraldssön et Kanonikat med Præbende i Oslos Bispe- dömme, uanseet hvad han allerede indehaver i Nidaros og Hammers Diöceser.

Kilde: Efter Orig. Reg. i d. pav. Ark., Reg. supplic. Clem. VI. an. I. p. 1. fol. 222.

Nummer: 192.

Dato: 29 Septbr. 1342. Sted: Avignon.

Brevtekst (fra den trykte utgaven): Supplicat sanctitati vestre deuotissimus vester Hallwardus epi- scopus Hamarensis in regno Norwegie, quatinus sibi in personam Bryn- ulphi Haralldi nepotis sui, quem pro quibusdam negotijs ad sedem apostolicam destinauit, specialem gratiam facientes, de canonicatu ec- clesie Osloensis, et prebenda, si inibi vacat ad presens, uel cum va- cauerit, sibi dignemini prouidere, cum acceptatione, anteferri, et alijs clausulis et non obstantibus opportunis et executoribus. Seu quod in Nidrosiensi et Hamarensi ecclesijs canonicatus et prebendas noscitur obtinere1.

b.VII s.194 Fiat. R.2 - Et quod transeat sine alia lectione. - Fiat. R.2Datum Auinione .iij. kal. Octobris pontificatus nostri anno primo.

1 Disse Formler sees ovenfor No. 129 og nedenfor No. 194. -

2 dvs Pave Clemens VI.s oprindelige Navn Roger

Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI) b.VII s.211 Sammendrag: Pave Clemens VI tilstaar Olaf Peterssön Kanonikat og Præbende i Hammer, der ere ledige efter den ved Kurien afdöde Prest Brynjulf Haraldssön.

Kilde: Efter Orig. Reg. i d. pav. Ark., Commun. Clem. VI. an. VII. lib. IV. p. 1 (de preb.vacantibus) ep. 342. - (Jfr. Dipl. Norv. VI. No. 193. b og 227. b).

b.VII s.212

Nummer: 209.

Dato: 23 Mai 1348. Sted: Avignon.

Brevtekst (fra den trykte utgaven): Olauo Petri prouidetur de canonicatu et prebenda ecclesie Hamarensis vacantibus per obitum quondam Bryniulphi Haraldi ipsius ecclesie immediati curati et eiusdem ecclesie canonici prebendati nuper apud sanctam sedem defuncti. Executores . . Hamarensis et Skarensis episcopi et . . sacrista Auinionensis ecclesie. Datum Auinione .x. kal. Junij. anno vij.

Klemens VI

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hopp til: navigasjon, søk

Klemens VI - Clemens VI Klemens VI på Commons

Født 1291 Maumont, Frankrike

Død 6. desember 1352 Avignon

Gravlagt Abbaye de la Chaise-Dieu

Bror Hugues Roger, Guillaume II Roger - Hugues Roger O.S.B. (død 21. oktober 1363) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var biskop av Tulle i Frankrike. Han ble kreert til kardinal 20. september 1342 av sin onkel pave Klemens VI.

Klemens VI (latin den milde), født Pierre Roger 1291 i slottet Maumont som nå er i departementet Corrèze i Frankrike, død 6. desember 1352 i Avignon) var pave fra 7. mai 1342 til sin død under "pavenes babylonske fangenskap".

Liv og virke

Bakgrunn

Pierre Roger ble født i slottet Maumont. Han inntrådte som tiåring i benediktinerordenen i La Chaise-Dieuklosteret, studerte en stund ved universitetet i Paris der han tok doktorgrad og siden fikk et professorat. Kardinal Pierre Grouin de Mortemart presenterte ham for pave Johannes XXII, og deretter steg han snart i gradene i kirken.

Abbed, biskop, kardinal

Først ble han abbed ved Saint-Baudile i Nîmes, siden abbed ved Fécamp i Normandie, biskop av Arras og kansler av Frankrike i 1328, opphøyd til erkebiskop av Sens i 1329, og av Rouen i 1330. Han ble gjort til kardinal i 1338 av Benedikt XII, som han etterhvert skulle etterfølge som pave.

Pave

Den 7. mai 1342 ble han valgt til pave, og tok da navnet Klemens VI.

Klemens VI fortsatte sine forgjengeres kamp mot Ludvig IV av Bayern. Han fornyet prosessen mot Ludvig i 1343 og bannlyste ham i 1346 samt oppfordret kurfyrstene til å gå til valg av ny keiser. De utropte Karl IV av Det tysk-romerske rike til ny keiser. Klemens trosset alle råd om å forlate Avignon, som han i 1348 kjøpte av dronning Johanna I av Napoli. På den annen side lyktes han i 1347 med å styrte Cola di Rienzos velde i Roma.

For å gjøre seg populær blant romerne og samtidig samle inn penger påbød Klemens i 1343 at hvert femtiende år skulle feires som jubelår; så skjedde i 1350 med en veldig tilstrømming av valfartende pilegrimer. Formålet var også å styrke guelferne, men dette mislyktes.

I 1348-49 ble Avignon rammet av svartedauden, og Klemens utmerket seg da for sin velgjørenhet. Rundt om i Europa ble jøder rammet av alvorlige forfølgelser og massakrer av folk som trodde at de var årsaken til pesten. Klemens utstedte flere buller for å beskytte jødene, og lot dem få et fristed i Avignon. Han fordømte også flagellanter.

Klemens VI ble gravlagt ved La Chaise-Dieu, i henhold til eget ønske. I 1526 ble graven skjendet og levningene brent av hugenotter.

view all

Sira Brynjulf Haraldsson Kusse's Timeline

1267
1267
Hamar, Hedmark, Norway
1330
1330
Ringsaker, Hedmark
1330
Samsal, Midtbygda, Ringsaker, Hedmark, Norway
1330
Ringsaker, Hedmark, Norge (Norway)
1340
1340
Samsal, Ringsaker, Hedmark
1348
1348
Age 81
Avignon, Vaucluse, Provence-Alpes-Côte d'Azur, France
1348
Age 81
Avignon, Vaucluse, Provence-Alpes-Côte d'Azur, France