Anders Rasmussen Moen

GEDCOM Note

Biografi - Biography

Bondegodsparten i Belgen utgjorde 6 lispund tunge og tilhørte i lengre tid Hjelmark-folk og senere Nord-Moen via giftemål.

På skiftet etter Rasmus Reiersen Moen 15.02.1641 arvet sønnen Anders de 6 lispund tunge i Belgen, som han i 1647 pantsatte for 51½ rd. til Svend Larsen. (Obl. 01.10.1647.) Gården gikk videre som pant til Jørgen Nilsen Holst på Hærset, Trøgstad, samme året. Fra 1653 sto Svend Belgen selv som eier. Anders lånte enda 12 rd. på Belgen i 1656. (Obl.12.10.1656.) Moensfolka løste ikke inn gården senere, så brukene ble selveiere.

Anders overtok Nord-Moen etter sin bror omkring 1634 og brukte gården til han døde. Han ble antagelig eier av gården i 1634, selv om han først er oppgitt som eier fra 1638.

Han eide fra 1637, i tillegg til Nord-Moen og Belgen, 1½ skinn i Dillerud, Skiptvet og fra 1644 5¼ lispund tunge i Vest-Garsegg.

«Koppskatten» i 1645 viser: «Gunder Moen och Hans quinde. Anders och Hans quinde. 2 piger 1 dreng». De betaler ½ Dlr. 8 Skilling i skatt.

Skattematrikkelen av 1647 viser: «Gunder Monn 1 pund. Anders ibm. 1 pund. Bygger huer sitt». De betaler 6½ dr. i skatt.

Gunder som det refereres til i 1645 og 1647, brukte det nordre (øvre) bruket på Nord-Moen.

Anders tok opp igjen sagbruket på Moen og betalte skatt av det i hvert fall i årene 1653, 1655 og 1656. Han var lagrettemann i mange år.

Etter herr Hans Mules død i 1660 overtok Anders hele Vest-Garsegg som eiendom. 2 --------------------------------------------------------------------------

Kirkebok Eidsberg nr. 1: «Begravene», folio 244. Koppskatten i 1645, Akershus Len, Heggen og Frøland fogderi, Essberig Sogenn, folio 16. Skattematrikkelen av 1647, Heggen og Frøland fogderi, Essberig Sogen, folio 40. Gårdshistorie for Eidsberg og Mysen, Bind I, side 213, 337, 687.

GEDCOM Note

Levde 1618.
Levde omkring 1634 på Nord-Moen Søndre (Nedre), Eidsberg (ØF).
Død omkring 1660 på Nord-Moen Søndre (Nedre), Eidsberg (ØF).

Bondegodsparten i Belgen utgjorde 6 lispund tunge og tilhørte i lengre tid Hjelmark-folk og senere Nord-Moen via giftemål.

På skiftet etter Rasmus Reiersen Moen 15.02.1641 arvet sønnen Anders de 6 lispund tunge i Belgen, som han i 1647 pantsatte for 51½ riksdaler. til Svend Larsen. (Obl. 01.10.1647.) Gården gikk videre som pant til Jørgen Nilsen Holst på Hærset, Trøgstad, samme året. Fra 1653 sto Svend Belgen selv som eier. Anders lånte enda 12 riksdaler. på Belgen i 1656. (Obl.12.10.1656.) Moensfolka løste ikke inn gården senere, så brukene ble selveiere.

Anders overtok Nord-Moen etter sin bror omkring 1634 og brukte gården til han døde. Han ble antagelig eier av gården i 1634, selv om han først er oppgitt som eier fra 1638.

Han eide fra 1637, i tillegg til Nord-Moen og Belgen, 1½ skinn i Dillerud, Skiptvet og fra 1644 5¼ lispund tunge i Vest-Garsegg.

i 1645 viser:
.
De betaler ½ Dlr. 8 Skilling i skatt.

Skattematrikkelen av 1647 viser:
.
De betaler 6½ dr. i skatt.

Gunder som det refereres til i 1645 og 1647, brukte det nordre (øvre) bruket på Nord-Moen.

Anders tok opp igjen sagbruket på Moen og betalte skatt av det i hvert fall i årene 1653, 1655 og 1656. Han var lagrettemann i mange år.

Etter herr Hans Mules død i 1660 overtok Anders hele Vest-Garsegg som eiendom. 2

Kilder: Koppskatten i 1645, Akershus Len, Heggen og Frøland fogderi, Essberig Sogenn, folio 16. Skattematrikkelen av 1647, Heggen og Frøland fogderi, Essberig Sogen, folio 40. Gårdshistorie for Eidsberg og Mysen, Bind I, side 213, 337, 687.

Kilde: http://www.tore-nygaard.com/ostfold/142.htm

«b»Biografi - Biography
«/b»Født på Nord-Moen Søndre (Nedre), Eidsberg (ØF).
Levde 1592.
Flyttet omkring 1608 fra Nord-Moen Søndre (Nedre), Eidsberg (ØF) til Slitu, Eidsberg (ØF).
Flyttet omkring 1610 fra Slitu, Eidsberg (ØF) til Kjeserud Vestre, Eidsberg (ØF).
Flyttet omkring 1626 fra Kjeserud Vestre, Eidsberg (ØF) til Nord-Moen Søndre (Nedre), Eidsberg (ØF).
Flyttet 1633 fra Nord-Moen Søndre (Nedre), Eidsberg (ØF) til Bekkevar, Eidsberg (ØF).
Død omkring 1663.
Vinteren 1606-07 var Amund på bytur til Fredrikstad, og på veien gikk han innom Paul Sørensen i Gamlebyen (Sarpsborg) og ga ham et par slag med ei lang bøsse. Det førte til at Amund kom for retten for lagmannen i Fredrikstad våren 1607. Rasmus ble med for å forsvare sønnen, og partene kom til forlik. Rasmus skulle betale 10 riksdaler. i erstatning, og Amund ble idømt en bot på 30 Rdl. til kronen. Det gikk smått med betalinga, så byfuten i Fredrikstad måtte gå rettens vei i 1608, da Amund opphold seg på Slitu. Så sent som i 1610 hadde Paul Sørensen enda ikke fått sine 10 Rdl. (Protokoll I, folio 3b-4a, II, folio 3b-4a og IV, folio 6-7).
18.10.1609 gikk Aslak Thorbiørnsen i Fredrikstad til sak mot Amon Rasmussen på Kieserødt (Fredrikstad lagdømme, protokoll III, folio 30). Videre gikk Anders Thomissen til sak mot Anundt Kiesserød i Eidsberg sogn ved fullmektig Lambrett Klocker den 05.04.1614 for gjeld (Fredrikstad lagdømme, protokoll VIII, folio 8).
Vestre Kjeserud har vært bondegods helt fra mellomalderen. I første del av 1600-årene er eierforholdene noe uklare, især fordi gårdens skyldverdi ikke er likt oppgitt hele tiden. For det meste er den oppgitt til 1½ skippund tunge, men noen ganger er den satt til 2 skippund. Derimot kan det slåes fast at brukerne her var selveiere. Ener var bruker i 1593-1594 og Hans i 1604.
Amund var bruker på Vestre Kjeserud fra omkring 1610 til 1626, da han overtok farsgården Nord-Moen for en tid.
Jordeboken fra 1616 viser de skatter som ble pålagt gården:
«Jordbog offuer Heggenn och Frølands Skibreder Fra Philippi Jacobi Dagh Ao 1616, och thill Aarsdagenn igienn Ao 1617, paa all denn Wisse Rentte och Jndkompt Konn: Maytr: aff Samme Skibreder lader Opbere aff en Huer Jn Specie som samme Jordbog Wuiser - Edtzberg Sogenn - Bunde Guotzs.
Amun Keisrud.
Smør - 9 bis: merker - 4 alb:
Kornn - 3 spannd.
Fuoring - ½ daller».
Amund hadde følgende barn (minst):
Syver, til Kolstad i Askim.
Ca. 1610: Villum, overtok Bekkevar, gift med Guro Saksesdatter, død 1711.
Ambjør.
I 1615 eide Amund 15 lispund tunge i Kjeserud, fra 1618 til ca. 1622 2 skippund eller hele gården. Han overlot halvparten til faren i 1622, og beholdt sin andel til 1625. På Moen er Amund siste gang nevnt som bruker i 1633, da han flyttet til Bekkevar.
En bekk som renner sørover fra Kråka, deler mellom Skakstad og Bekkevar på vestsiden og Vegarud og Nordby (Slitu) på østsiden. Gården har fått navn etter bekken som svinger seg rundt en del av eiendommen. Bekkevar betyr bekkesving (Bekkjarhvarf), og gården kan være ryddet i vikingetiden.
«Den Røde Bok» oppgir i 1396 at Ulvinar prebende hadde en årlig inntekt på ett spann smør og ett halvt øre sølv av «Bekkierhuarf j Heggine». Presten ved Folkenborg kirke hadde omkring 1400 ett halvt øresbol i gården og Tenols kirke ett halvt ertogbol. Ved reformasjonen var hele Bekkevar gått over i privateie. Gården har forfalt, og i første halvdel av 1600-årene bodde det bare en husmann på Bekkevar. Fra 1630-årene regnes gården som selvstendig eiendom, til å begynne med kun som ødeplass. I 1723 rykker den opp i skatteklassen for ødegårder. Landsskylden er i 1600-årene på 5 lispund tunge.
Amund er den første kjente selveieren på Bekkevar. Ett års tid etter at han kom til dit, kom han for retten for ikke å ha gitt leding av Bekkevar, og for dette ble han i 1635 dømt til å gi av sin ytterste formue 8 ørtuger 13 merker sølv, omregnet i penger 6½ riksdaler. 10 skl. 2 alb.
Mattis Eidareng (Erengen) i Askim eide gården i 1643, rimeligvis som pantegods. Han var stefar til Halle Gulbrandsen Kjeserud.
Skattematrikkelen av 1647 oppfører Bekkevar som husmannsplass:
Huussmender Essberig sogen
Amonn Becheuord 1 dr.»
I 1658 måtte Amund låne 35 Rdl. av sønnen Syver Kolstad mot pant på 1 fjerding i Bekkevar. Obligasjonen er datert 06.05.1658 og ble tinglyst 04.11.1661 (HF tingbok nr. 4, folio 17b). Tre år senere måtte dette lånet betales tilbake, og Amund opptok et nytt lån på 91 Rdl. mot pant i 1 fjerding hos Ambjørg Amundsdatter. Denne obligasjonen ble datert 12.04.1661 og tinglyst 10.05.1661 (HF tingbok nr. 3, folio 83a). Amund og hans etterkommere greidde ikke å innfri dette lånet, så Bekkevar ble i Kjeserud-folks eie i lengre tid fremover.
20.12.1660 gikk fogden til sak mot sønnen Villum Becheword for at han hadde overfalt Aslak som da bodde på Nerrid.rudschou, nå boende på Lille Mørchtued i Askim, på hans kirkeveg, i en likferd fra Gieslingrud til Eidsberg kirke (HF tingbok nr. 3, folio 69b).
Sven Jensen Skomaker i Fredrikstad stevnet 12.12.1668 25 personer i Eidsberg for gjeld til salig Lars Henriksen i Fredrikstad. De fleste saksøkte var døde, forarmet, hadde rømt eller flyttet bort eller var ukjente. Blandt disse var Amund som «forlengst er død i armod» (HF tingbok nr. 9, folio 84a).
Ved skiftet etter Halle Kjeserud hadde Syver Amundsen Kolstad i Askim (fra Nord-Moen) åmaket på innløsning av Kjeserud, og da Ambjørg Amundsdatter døde, kom Syvers bror Villum Bekkevar med det samme kravet. Ingen av dem var imidlertid i stand til å innløse gården deres far hadde eid, så Kjeserud har siden tilhørt Halle Gulbrandsens etterkommere. 1
Skattematrikkelen av 1647, Heggen og Frøland fogderi, Essberig Sogen, folio 54. Gårdshistorie for Eidsberg og Mysen, Bind I, side 213, 280-282, 298-299.

Source Link: https://www.geni.com/documents/view?doc_id=6000000194391245095label=@S230@