Mari Assersdatter Leangsrud

Mari var datter til Asser Garsegg og kan ikke ha vært født senere enn 1604.

Ifølge sogneprestenes manntall for 1664 hadde hun sønnen Gulbrand Andersen Tiljeskjør, som var 36 år gammel og altså skulle være født i 1628. Men hun hadde også flere sønner som ble oppgitt å være født i 1640-årene. Yngstesønnen Jacob skal ifølge manntallet bare ha vært tolv år gammel, altså født i 1652. Om dette stemmer må Mari ha vært nærmere femti år gammel ved den siste fødselen, noe som selvsagt er medisinskt mulig, men mindre sannsynlig på midten av 1600-tallet. Det er imidlertid liten grunn til å stole blindt på aldersangivelsene i den tids manntall. Der de kan kontrolleres har de ofte vist seg svært omtrentlige, også for unge gutter, og Jacob Andersen har trolig vært noe eldre enn oppgitt. Hans bror, Sjøfar, hadde overtatt Vestre Garsegg i 1661, men var ifølge manntallet for 1664 bare tyve år gammel. Syttenåringer ble neppe oppført som brukere av fullgårder, og også Sjøfar var nok noen år eldre enn hva manntallet ville ha ham til.

I en hjemtingsdom fra 17.11.1601 ble Gulbrand Sulerud dømt til å fraflytte gården til fordel for Asser Garsegg. I begynnelsen av 1700-tallet fant en lang rekke odelsprosesser sted i de indre østfoldbygdene, og mange ble dømt til å flytte fra gård og grunn. Mari's sønn, Ole Andersen, ble etter en slik odelsprosess i 1716 fordrevet fra Sø-Garsegg, hvor han hadde vært leilending i over 40 år. Han flyttet først til Eikeberg Nordre, Eidsberg, og senere til Askim Østre, Askim. I november 1724 krevde han på høsttinget at enken Aasle Aslaksdatter på Sulerud skulle fravike sin gård til fordel for ham. Han påberopte seg da hjemtingsdommen fra 1601 til fordel for sin morfar. Ole påberopte seg også skiftebrevet etter sin mor av 13.03.1677. Aasle Aslaksdatter kunne bare vise for seg en bygselseddel på Sulerud fra 1683, som stiftsskriveren Rasmus Broholm hadde utstedt til hennes mann, Tollef Gundersen. Retten fant at Aasle måtte fraflytte Sulerud til fordel for Ole, men hun skulle til gjengjeld få flytte inn på Østre Askim.

Skiftebrevet etter Mari viser forøvrig at Mari var søster til Ole Sø-Vete som ifølge sogneprestenes manntall for 1664 var 57 år gammel. På tinget i april 1673 opplyste Ole Sø-Vete at hans far var Helge Haug, og dette var Helge Olsen som i mange år hadde brukt Vestre Haug ved Lekumelva. Under en åstedssak i juli 1690 ble det dessuten opplyst at Ole Andersen Garsegg var søskenbarn til Peder Olsen Fjøs, sønn til Ole Helgesen og Gunnor Pedersdatter på Sø-Vete. Mari og Ole Helgesen Sø-Vete må således ha vært halvsøsken med samme mor.

Mari og Anders hadde barna: Ca. 1633: Gulbrand, til Søndre Tiljeskjør, til Moen i 1678. Ca. 1644: Even, til Østrengneset. Ca. 1645 (?): Sjøfar, til Vest-Garsegg. Rasmus, til Dæli i Askim. Ole, til Sø-Garsegg, senere til Sulerud. Ca. 1652 (?): Jakob, til Sø-Garsegg.

Etter mannens død sto Mari for gården til hun døde. Hun beholdt det nedre halve Moensbruket som eiendom og dessuten 16½ lpd.tge. i Vest-Garsegg.

Hun drev sagbruket i en del år. Landkommisjonen fant i 1661 at den årlige skjørsel var 600 bord, men i 1662 betalte Mari skatt av hele 1700 og 4 tylvter bord (dvs. 2080 bord), som var skåret det året. Om høsten samme året ble det ikke skåret noe, "formedelst Saugens brøstfeldigheds schyld." Etter dette lå saga nede i lange tider. Kverna ble derimot brukt til gårdsbehov, men ikke til maling for andre.

Landkommisjonens "Jordebog" fra 1661 viser: "Boende Goedtz: Moenn, Anders och Marj Paaboer, Schylder som Anders Ehr Eyendes - Meell 15 lispd. LandzEyer Marj ibm. - 1 pund. Hal... Moen her(?) ibm. - 1 fierding. Huer biuger Sidt. Skoug aldeles Ingen - 1 Ringe hommelhauge. 1 bechequarn som bruges ... till husbehouff. 1 bechesaug schat aarlig = 3 dlr. 1 sh., schieres aarlig paa 600 bord. Skatter: Smør - ½ bpund - ½ dlr. Korn - 4 Spand - 3 ort 8 sh. Ledingspenge - 2 sh. - 2 sh. Foring - ½ dlr. - ½ dlr. Pram Arbeid - 1 dlr. - 1 dlr."

Ved manntallet i 1663-66 var Moen en fullgård med en landskyld på 2 Skipd. "Opsiddere: Mari och Olaug". "Sønner: Effuind Andersøn 20 Aar, Jacob Andersøn 12 Aar". "Tienistedreng Haniel Rasmussøn 16 Aar". "Husmand Rytter Knud Carlsøn 38 Aar".

Olaug Helgesdatter Slitu var enke etter Anders Gundersen Nord-Moen og drev den øvre halvdelen av gården.

Skiftet etter Mari ble avholdt 13.03.1677: "No 31. Henrich Simensen Sueren Schriffuer udi Heggen och frøland, Sampt Lauris Sletner och Anders Elffuestad Laugrettis mend udj Edzberig Sogen, Giør Witterligt at Anno Christi = 1677 den = 23. Marty. ware vi æpter Louglig Anordning och Wenlig bedenhz forsamlede paa Søndre Moen ibm: der at Registrere och vordere, Sampt skifte och dele alt Huis som Tømptes och Arffalt epter sal: Afgangen Maren Adzersdatter, som boede och døde paa betr. gaard Moen, och det imellum hendis æpterlefuende børn och børnebørn, som var Gulbrand Lilleshior, Evind Andersen, Siøphar Garseg, Sal: Rasmus Dellens Børn, Ingebore og Marij Rasmus Døttrer, Jacob och Olle Garseg; Øffuenværende velfolr och gestrenge hr. Oberste Johan Arnoldt, Hans Wishiechede fuldmechtige och leut: Monsr. Johan Forbus, Jtem lensmanden Erich Torper, Moderbroderen Olle Sør Vette, Med aller i gaat folch flere. Hafuer wi da boens formue och Løsøre, saauit os er bleffuen Anuist, Rigtig Registered och worderet och bestaar sig epter følgende Specier: .... Summarumb boens ... formue, bedrager Sig in allis, Penge = 83 Rdl. 2 sh. 20 ort. .... Odelsgods. I Moen, Ett Skippund. I Garseg Halfsyttende Lispund Med bøxzel. Falder paa en broderloed = 6 Lispd. 3 bism. Huilchet Godz er saaledis deelt Gulbrand Tilleschior - i Moen 6 Lispd. 3 bism. Rasmus datters børn - i Moen 6 Lispd. 3 bism. Olle Garseg - i Moen 6 Lispd. 3 bism. Siøphar Garseg - i Garseg 6 Lispd. 3 bism. Even Moen - i Moen 1 Lispd. 3 Remaal, i Garseg 4 Lispd. 12 bism. Jacob Garseg - i Garseg 6 Lispd. 3 bism. Belangende dj tvende Sal: Rasmus Dellens børns arfueloder, forblifuer hos Moderen till dj kommer till Møndige Aar och Laugalder, dennem till fremtarf och beste, och er tilforordnet bemelte børns farbroder Siøphar Garseg at vere deris formønder, dermed at hafue flittig ... ..ferende, tolfte Huer Maaned æpter Lougen, at iche noget at samme børnegodz vorder for K..ued, och det som hand agter at Ansuare. Till Witterlighz, vnder wore Signeter och Egen Hand, Actum etc."

Den eldste sønnen, Gulbrand, overtok Moen etter moren. Han hadde brukt Søndre Tiljeskjør fra 1647 og flyttet til Moen i april 1678. Han arvet vel 6 lispd. tunge i farsgården og fikk i 1678 innløst like mye fra broren Ole Garsegg for 30 Rdl. 1 ort 16 sk. (skjøte 06.04.1678). Even var fremdeles hjemme på Moen, mens alle brødrene var flyttet ut. Han arvet en del i Garsegg og svært lite i Moen, hvor han hadde hjulpet moren med gårdsdriften, og det var vel delingen av arven som førte til at Even og Gulbrand røk opp i et friskt slagsmål på skiftet etter moren: 18.01.1679: Fogden mot Gulbrand Moen for klammeri og slagsmål med broren Even Moen. Gulbrand henskjøt seg under militær rett da hans gård er Dragon-frigård (HF tingbok nr. 18, folio 23a).

Nordre og Søndre Nord-Moen ble behandlet samlet skattemessig med en skyld på 2 skippund. Sebjørn på det nordre bruket og Guldbrand, sønnen til Anders Rasmussen og Mari Assersdatter på det søndre, betalte i 1678 "Rostieniste", odelsskatt, den "visse Indkomst" inntegnet i kongens jordebok, tiende og proviantskatt. Gården var "Udlagt Till Dragun Frigaard", han behøvde derfor ikke betale leilendingskatt eller bygg- og høy-skatt. "Jordeboeg Paa Proprietariernis Eyende Jordegods udi Heggen och Frølands Fogderi Beligende huor aff Dend Naadigste paabudne Rostieniste suaris pro ANNO 1678. Edtzberrig Sogn - Jordegods som Bønder og Andre, udi Sognet eyer, och udi fougderiet Beliggende: Sebiørn Moen ibm. - 7½ Lispd. i Hielmark 19½ Lispd. i Langslet - 3½ Lispd. i Østereng - 18 Lispd. Gulbrand Moen ibm. - 12 Lispd. Efuen Moen ibm. - 1 Lispd. 3 bzr. i Garseeg - 4 Lispd. 12 bzr. Det skulle betales "1½ Rix ort" i "Dend Naad: paabudne Rostieniste" for "huer tønde Hart Korn" omregnet fra "Proprietariernis" landskyld. Partene i Hielmark og Langslet er Sebjørns odelsgods. "Jordebog Ofuer Heggen och Frølands fogderies visse Indkomst Beregnet fra Nyt Aar = 1678 och till aars Dagen ANNO 1679 - Edtzberrig Sogn: Moen Sebiørn - Udlagt till Dragun Frigaard Smør - ½ pund - 1½ dlr. Korn - 4 Spd. [Spand] - 3 ort 8 sh. Ledingspenge - 2 sh. Foring - ½ dlr. Pramarbeid - 1 dlr." "Heggen oc Frøllands fougderies Mandtal huor Efter Leilendingskatten Aar 1678 Och til aars Dagen ANNO 1679 - Edtzberrig Sogn: Moen som Sebiørn och Guldbrand paaboer, Schylder som Sebiørn Self eyer - 7½ Lispd. Tord Løchen paa sine Børns Wegne her ibm. - 7½ Lispd. som Gulbrand och hans moderarfuinger eyer ibm. - 1 phd. till Olluf Ringstad i Trøgstad Sogn - 1 fær. Tunge 2 pund En bechequarn derunder til husbehof. Huer biuger Sit. Udlagt till Dragun Frigaard". "Tiende Mandtals Register Udi Heggen och Frøllands Fogderi pro Anno 1678 - Edtzberrig Sogn: Moen Sebiørn 1 setting Roug, ½ settinger Huede, 5½ setting Bl: Korn, 2 tønner 1½ kvart Hafre och ½ setting Erter". (1 tønne = 4 kvarter = 12 settinger = 48 kanner = 192 potter). "Heggen oc Frøllands Fougderies Mandtal Ofuer Den Naadigste Paabudne Proviantt Skatt Oppebørsel for ANNO 1678 - Edtzberrig Sogn: Moen Sebiørn - 2 Schippund - Schatten: 1 dlr."

Mari married Anders Rasmussen Nord-Moen Søndre, son of Rasmus Reiersen Nord-Moen Søndre and Unknown. (Anders Rasmussen Nord-Moen Søndre was born in 1608 in Nord-Moen søndre, Eidsberg, Østfold, Norway and died circa 1660 in Nord-Moen søndre, Eidsberg, Østfold, Norway.)

Sources

1 Tore Nygaard, Tore Nygaard's Genealogy (http://www.nygaard.home.se). Landkommisjonens Jordebog fra 1661, Heggen og Frøland, folio 73b. Manntallet i 1663-66, Fogdenes manntall: 1.6 Heggen og Frøland fogderi, folio 319, Prestenes manntall: 2.4 Eidsberg prestegjeld, folio 95. Skifteprotokoll Heggen og Frøland nr. 2, 1676-1683, folio 144. Rentekammerets Regnskabssager, Foged-Regnskaber, Heggen og Frøland, 1678. Gårdshistorie for Eidsberg og Mysen, Bind I, side 213, 318. Sten Høyendahl: "Ut av historiens mørke. Asser Garsegg og hans navnløse hustru i Eidsberg", Runar nr. 2/2003, side 26-28. .

2 Arne Trippestad (arne.trippestad@broadpark.no).

GEDCOM Note

Levde 1618.

Mari var antagelig datter til Asser som var bruker på Leangsrud i 1593 og 1604.

Mari og Anders hadde barna: Ca. 1633: Gulbrand, til Søndre Tiljeskjør, til Moen i 1678. Ca. 1644: Even, til Østrengneset. Ca. 1645: Sjøfar, til Vest-Garsegg. Rasmus, til Dæli i Askim. Ca. 1652: Jakob, til Sø-Garsegg. Ole, til Sø-Garsegg.

Etter mannens død sto Mari for gården til hun døde. Hun beholdt det nedre halve Moensbruket som eiendom og dessuten 16½ lpd.tge. i Vest-Garsegg.

Hun drev sagbruket i en del år. Landkommisjonen fant i 1661 at den årlige skjørsel var 600 bord, men i 1662 betalte Mari skatt av hele 1700 og 4 tylvter bord (dvs. 2080 bord), som var skåret det året. Om høsten samme året ble det ikke skåret noe, Etter dette lå saga nede i lange tider. Kverna ble derimot brukt til gårdsbehov, men ikke til maling for andre.

Landkommisjonens fra 1661 viser: som Anders Ehr Eyendes - Meell 15 lispd. LandzEyer Marj ibm. - 1 pund. Hal... Moen her(?) ibm. - 1 fierding. Huer biuger Sidt. Skoug aldeles Ingen - 1 Ringe hommelhauge. 1 bechequarn som bruges ... till husbehouff. 1 bechesaug schat aarlig = 3 dlr. 1 sh., schieres aarlig paa 600 bord. Skatter: Smør - ½ bpund - ½ dlr. Korn - 4 Spand - 3 ort 8 sh. Ledingspenge - 2 sh. - 2 sh. Foring - ½ dlr. - ½ dlr. Pram Arbeid - 1 dlr. - 1 dlr.>

Ved manntallet i 1663-66 var Moen en fullgård med en landskyld på 2 Skipd. .
Olaug Helgesdatter Slitu var enke etter Anders Gundersen Nord-Moen og drev den øvre halvdelen av gården.

Skiftet etter Mari ble avholdt 13.03.1677: Henrich Simensen Sueren Schriffuer udi Heggen och frøland, Sampt Lauris Sletner och Anders Elffuestad Laugrettis mend udj Edzberig Sogen, Giør Witterligt at Anno Christi = 1677 den = 23. Marty. ware vi æpter Louglig Anordning och Wenlig bedenhz forsamlede paa Søndre Moen ibm: der at Registrere och vordere, Sampt skifte och dele alt Huis som Tømptes och Arffalt epter sal: Afgangen Maren Adzersdatter, som boede och døde paa betr. gaard Moen, och det imellum hendis æpterlefuende børn och børnebørn, som var Gulbrand Lilleshior, Evind Andersen, Siøphar Garseg, Sal: Rasmus Dellens Børn, Ingebore og Marij Rasmus Døttrer, Jacob och Olle Garseg; Øffuenværende velfolr och gestrenge hr. Oberste Johan Arnoldt, Hans Wishiechede fuldmechtige och leut: Monsr. Johan Forbus, Jtem lensmanden Erich Torper, Moderbroderen Olle Sør Vette, Med aller i gaat folch flere. Hafuer wi da boens formue och Løsøre, saauit os er bleffuen Anuist, Rigtig Registered och worderet och bestaar sig epter følgende Specier: .... Summarumb boens ... formue, bedrager Sig in allis, Penge = 83 Rdl. 2 sh. 20 ort. .... Odelsgods. I Moen, Ett Skippund. I Garseg Halfsyttende Lispund Med bøxzel. Falder paa en broderloed = 6 Lispd. 3 bism. Huilchet Godz er saaledis deelt Gulbrand Tilleschior - i Moen 6 Lispd. 3 bism. Rasmus datters børn - i Moen 6 Lispd. 3 bism. Olle Garseg - i Moen 6 Lispd. 3 bism. Siøphar Garseg - i Garseg 6 Lispd. 3 bism. Even Moen - i Moen 1 Lispd. 3 Remaal, i Garseg 4 Lispd. 12 bism. Jacob Garseg - i Garseg 6 Lispd. 3 bism. Belangende dj tvende Sal: Rasmus Dellens børns arfueloder, forblifuer hos Moderen till dj kommer till Møndige Aar och Laugalder, dennem till fremtarf och beste, och er tilforordnet bemelte børns farbroder Siøphar Garseg at vere deris formønder, dermed at hafue flittig ... ..ferende, tolfte Huer Maaned æpter Lougen, at iche noget at samme børnegodz vorder for K..ued, och det som hand agter at Ansuare. Till Witterlighz, vnder wore Signeter och Egen Hand, Actum etc.>

Den eldste sønnen, Gulbrand, overtok Moen etter moren. Han hadde brukt Søndre Tiljeskjør fra 1647 og flyttet til Moen i april 1678. Han arvet vel 6 lispd. tunge i farsgården og fikk i 1678 innløst like mye fra broren Ole Garsegg for 30 Rdl. 1 ort 16 sk. (skjøte 06.04.1678). Even var fremdeles hjemme på Moen, mens alle brødrene var flyttet ut. Han arvet en del i Garsegg og svært lite i Moen, hvor han hadde hjulpet moren med gårdsdriften, og det var vel delingen av arven som førte til at Even og Gulbrand røk opp i et friskt slagsmål på skiftet etter moren: 18.01.1679: Fogden mot Gulbrand Moen for klammeri og slagsmål med broren Even Moen. Gulbrand henskjøt seg under militær rett da hans gård er Dragon-frigård (HF tingbok nr. 18, folio 23a).

Nordre og Søndre Nord-Moen ble behandlet samlet skattemessig med en skyld på 2 skippund. Sebjørn på det nordre bruket og Guldbrand, sønnen til Anders Rasmussen og Mari Assersdatter på det søndre, betalte i 1678 , odelsskatt, den inntegnet i kongens jordebok, tiende og proviantskatt. Gården var , han behøvde derfor ikke betale leilendingskatt eller bygg- og høy-skatt. Beligende huor aff Dend Naadigste paabudne Rostieniste suaris pro ANNO 1678. Edtzberrig Sogn - Jordegods som Bønder og Andre, udi Sognet eyer, och udi fougderiet Beliggende: Sebiørn Moen ibm. - 7½ Lispd. i Hielmark 19½ Lispd. i Langslet - 3½ Lispd. i Østereng - 18 Lispd. Gulbrand Moen ibm. - 12 Lispd. Efuen Moen ibm. - 1 Lispd. 3 bzr. i Garseeg - 4 Lispd. 12 bzr. Det skulle betales <1½ Rix ort> i for omregnet fra landskyld. Partene i Hielmark og Langslet er Sebjørns odelsgods. Beregnet fra Nyt Aar = 1678 och till aars Dagen ANNO 1679 - Edtzberrig Sogn: Moen Sebiørn - Udlagt till Dragun Frigaard Smør - ½ pund - 1½ dlr. Korn - 4 Spd. [Spand] - 3 ort 8 sh. Ledingspenge - 2 sh. Foring - ½ dlr. Pramarbeid - 1 dlr.> Aar 1678 Och til aars Dagen ANNO 1679 - Edtzberrig Sogn: Moen som Sebiørn och Guldbrand paaboer, Schylder som Sebiørn Self eyer - 7½ Lispd. Tord Løchen paa sine Børns Wegne her ibm. - 7½ Lispd. som Gulbrand och hans moderarfuinger eyer ibm. - 1 phd. till Olluf Ringstad i Trøgstad Sogn - 1 fær. Tunge 2 pund En bechequarn derunder til husbehof. Huer biuger Sit. Udlagt till Dragun Frigaard>. Moen Sebiørn 1 setting Roug, ½ settinger Huede, 5½ setting Bl: Korn, 2 tønner 1½ kvart Hafre och ½ setting Erter>. (1 tønne = 4 kvarter = 12 settinger = 48 kanner = 192 potter). Proviantt Skatt Oppebørsel for ANNO 1678 - Edtzberrig Sogn: Moen Sebiørn - 2 Schippund - Schatten: 1 dlr.>
--------------------------------------------------------------------------------
Mari married Anders Rasmussen Nord-Moen Søndre, son of Rasmus Reiersen Nord-Moen Søndre and Unknown. (Anders Rasmussen Nord-Moen Søndre died circa 1660 in Nord-Moen Søndre (Nedre), Eidsberg, Østfold, Norway.)

Gifte og barn - Marriage and children Anders Rasmussen Nord-Moen Søndre. Død omkring 1660 på Nord-Moen Søndre (Nedre), Eidsberg (ØF). Gift Sjøfar Andersen Garsegg Vestre. Født mellom 1636 og 1645 på Nord-Moen Søndre (Nedre), Eidsberg (ØF). Død 1728 på Garsegg Vestre, Eidsberg (ØF). Begravet 10.07.1728 i Eidsberg (ØF). 1

Biografi - Biography Mari var datter til Asser Garsegg og kan ikke ha vært født senere enn 1604. Ifølge sogneprestenes manntall for 1664 hadde hun sønnen Gulbrand Andersen Tiljeskjør, som var 36 år gammel og altså skulle være født i 1628. Men hun hadde også flere sønner som ble oppgitt å være født i 1640-årene. Yngstesønnen Jacob skal ifølge manntallet bare ha vært tolv år gammel, altså født i 1652. Om dette stemmer må Mari ha vært nærmere femti år gammel ved den siste fødselen, noe som selvsagt er medisinskt mulig, men mindre sannsynlig på midten av 1600-tallet. Det er imidlertid liten grunn til å stole blindt på aldersangivelsene i den tids manntall. Der de kan kontrolleres har de ofte vist seg svært omtrentlige, også for unge gutter, og Jacob Andersen har trolig vært noe eldre enn oppgitt. Hans bror, Sjøfar, hadde overtatt Vestre Garsegg i 1661, men var ifølge manntallet for 1664 bare tyve år gammel. Syttenåringer ble neppe oppført som brukere av fullgårder, og også Sjøfar var nok noen år eldre enn hva manntallet ville ha ham til.

I en hjemtingsdom fra 17.11.1601 ble Gulbrand Sulerud dømt til å fraflytte gården til fordel for Asser Garsegg. I begynnelsen av 1700-tallet fant en lang rekke odelsprosesser sted i de indre østfoldbygdene, og mange ble dømt til å flytte fra gård og grunn. Mari's sønn, Ole Andersen, ble etter en slik odelsprosess i 1716 fordrevet fra Sø-Garsegg, hvor han hadde vært leilending i over 40 år. Han flyttet først til Eikeberg Nordre, Eidsberg, og senere til Askim Østre, Askim. I november 1724 krevde han på høsttinget at enken Aasle Aslaksdatter på Sulerud skulle fravike sin gård til fordel for ham. Han påberopte seg da hjemtingsdommen fra 1601 til fordel for sin morfar. Ole påberopte seg også skiftebrevet etter sin mor av 13.03.1677. Aasle Aslaksdatter kunne bare vise for seg en bygselseddel på Sulerud fra 1683, som stiftsskriveren Rasmus Broholm hadde utstedt til hennes mann, Tollef Gundersen. Retten fant at Aasle måtte fraflytte Sulerud til fordel for Ole, men hun skulle til gjengjeld få flytte inn på Østre Askim.

Skiftebrevet etter Mari viser forøvrig at Mari var søster til Ole Sø-Vete som ifølge sogneprestenes manntall for 1664 var 57 år gammel. På tinget i april 1673 opplyste Ole Sø-Vete at hans far var Helge Haug, og dette var Helge Olsen som i mange år hadde brukt Vestre Haug ved Lekumelva. Under en åstedssak i juli 1690 ble det dessuten opplyst at Ole Andersen Garsegg var søskenbarn til Peder Olsen Fjøs, sønn til Ole Helgesen og Gunnor Pedersdatter på Sø-Vete. Mari og Ole Helgesen Sø-Vete må således ha vært halvsøsken med samme mor.

Mari og Anders hadde barna: Ca. 1633: Gulbrand, til Søndre Tiljeskjør, til Moen i 1678. Ca. 1644: Even, til Østrengneset. Ca. 1645 (?): Sjøfar, til Vest-Garsegg. Rasmus, til Dæli i Askim. Ole, til Sø-Garsegg, senere til Sulerud. Ca. 1652 (?): Jakob, til Sø-Garsegg.

Etter mannens død sto Mari for gården til hun døde. Hun beholdt det nedre halve Moensbruket som eiendom og dessuten 16½ lpd.tge. i Vest-Garsegg.

Hun drev sagbruket i en del år. Landkommisjonen fant i 1661 at den årlige skjørsel var 600 bord, men i 1662 betalte Mari skatt av hele 1700 og 4 tylvter bord (dvs. 2080 bord), som var skåret det året. Om høsten samme året ble det ikke skåret noe, «formedelst Saugens brøstfeldigheds schyld.» Etter dette lå saga nede i lange tider. Kverna ble derimot brukt til gårdsbehov, men ikke til maling for andre.

Landkommisjonens «Jordebog» fra 1661 viser: «Boende Goedtz: Moenn, Anders och Marj Paaboer, Schylder som Anders Ehr Eyendes - Meell 15 lispd. LandzEyer Marj ibm. - 1 pund. Hal... Moen her(?) ibm. - 1 fierding. Huer biuger Sidt. Skoug aldeles Ingen - 1 Ringe hommelhauge. 1 bechequarn som bruges ... till husbehouff. 1 bechesaug schat aarlig = 3 dlr. 1 sh., schieres aarlig paa 600 bord. Skatter: Smør - ½ bpund - ½ dlr. Korn - 4 Spand - 3 ort 8 sh. Ledingspenge - 2 sh. - 2 sh. Foring - ½ dlr. - ½ dlr. Pram Arbeid - 1 dlr. - 1 dlr.»

Ved manntallet i 1663-66 var Moen en fullgård med en landskyld på 2 Skipd. «Opsiddere: Mari och Olaug». «Sønner: Effuind Andersøn 20 Aar, Jacob Andersøn 12 Aar». «Tienistedreng Haniel Rasmussøn 16 Aar». «Husmand Rytter Knud Carlsøn 38 Aar».

Olaug Helgesdatter Slitu var enke etter Anders Gundersen Nord-Moen og drev den øvre halvdelen av gården.

Skiftet etter Mari ble avholdt 13.03.1677: «No 31. Henrich Simensen Sueren Schriffuer udi Heggen och frøland, Sampt Lauris Sletner och Anders Elffuestad Laugrettis mend udj Edzberig Sogen, Giør Witterligt at Anno Christi = 1677 den = 23. Marty. ware vi æpter Louglig Anordning och Wenlig bedenhz forsamlede paa Søndre Moen ibm: der at Registrere och vordere, Sampt skifte och dele alt Huis som Tømptes och Arffalt epter sal: Afgangen Maren Adzersdatter, som boede och døde paa betr. gaard Moen, och det imellum hendis æpterlefuende børn och børnebørn, som var Gulbrand Lilleshior, Evind Andersen, Siøphar Garseg, Sal: Rasmus Dellens Børn, Ingebore og Marij Rasmus Døttrer, Jacob och Olle Garseg; Øffuenværende velfolr och gestrenge hr. Oberste Johan Arnoldt, Hans Wishiechede fuldmechtige och leut: Monsr. Johan Forbus, Jtem lensmanden Erich Torper, Moderbroderen Olle Sør Vette, Med aller i gaat folch flere. Hafuer wi da boens formue och Løsøre, saauit os er bleffuen Anuist, Rigtig Registered och worderet och bestaar sig epter følgende Specier: .... Summarumb boens ... formue, bedrager Sig in allis, Penge = 83 Rdl. 2 sh. 20 ort. .... Odelsgods. I Moen, Ett Skippund. I Garseg Halfsyttende Lispund Med bøxzel. Falder paa en broderloed = 6 Lispd. 3 bism. Huilchet Godz er saaledis deelt Gulbrand Tilleschior - i Moen 6 Lispd. 3 bism. Rasmus datters børn - i Moen 6 Lispd. 3 bism. Olle Garseg - i Moen 6 Lispd. 3 bism. Siøphar Garseg - i Garseg 6 Lispd. 3 bism. Even Moen - i Moen 1 Lispd. 3 Remaal, i Garseg 4 Lispd. 12 bism. Jacob Garseg - i Garseg 6 Lispd. 3 bism. Belangende dj tvende Sal: Rasmus Dellens børns arfueloder, forblifuer hos Moderen till dj kommer till Møndige Aar och Laugalder, dennem till fremtarf och beste, och er tilforordnet bemelte børns farbroder Siøphar Garseg at vere deris formønder, dermed at hafue flittig ... ..ferende, tolfte Huer Maaned æpter Lougen, at iche noget at samme børnegodz vorder for K..ued, och det som hand agter at Ansuare. Till Witterlighz, vnder wore Signeter och Egen Hand, Actum etc.»

Den eldste sønnen, Gulbrand, overtok Moen etter moren. Han hadde brukt Søndre Tiljeskjør fra 1647 og flyttet til Moen i april 1678. Han arvet vel 6 lispd. tunge i farsgården og fikk i 1678 innløst like mye fra broren Ole Garsegg for 30 Rdl. 1 ort 16 sk. (skjøte 06.04.1678). Even var fremdeles hjemme på Moen, mens alle brødrene var flyttet ut. Han arvet en del i Garsegg og svært lite i Moen, hvor han hadde hjulpet moren med gårdsdriften, og det var vel delingen av arven som førte til at Even og Gulbrand røk opp i et friskt slagsmål på skiftet etter moren: 18.01.1679: Fogden mot Gulbrand Moen for klammeri og slagsmål med broren Even Moen. Gulbrand henskjøt seg under militær rett da hans gård er Dragon-frigård (HF tingbok nr. 18, folio 23a).

Nordre og Søndre Nord-Moen ble behandlet samlet skattemessig med en skyld på 2 skippund. Sebjørn på det nordre bruket og Guldbrand, sønnen til Anders Rasmussen og Mari Assersdatter på det søndre, betalte i 1678 «Rostieniste», odelsskatt, den «visse Indkomst» inntegnet i kongens jordebok, tiende og proviantskatt. Gården var «Udlagt Till Dragun Frigaard», han behøvde derfor ikke betale leilendingskatt eller bygg- og høy-skatt. «Jordeboeg Paa Proprietariernis Eyende Jordegods udi Heggen och Frølands Fogderi Beligende huor aff Dend Naadigste paabudne Rostieniste suaris pro ANNO 1678. Edtzberrig Sogn - Jordegods som Bønder og Andre, udi Sognet eyer, och udi fougderiet Beliggende: Sebiørn Moen ibm. - 7½ Lispd. i Hielmark 19½ Lispd. i Langslet - 3½ Lispd. i Østereng - 18 Lispd. Gulbrand Moen ibm. - 12 Lispd. Efuen Moen ibm. - 1 Lispd. 3 bzr. i Garseeg - 4 Lispd. 12 bzr. Det skulle betales «1½ Rix ort» i «Dend Naad: paabudne Rostieniste» for «huer tønde Hart Korn» omregnet fra «Proprietariernis» landskyld. Partene i Hielmark og Langslet er Sebjørns odelsgods. «Jordebog Ofuer Heggen och Frølands fogderies visse Indkomst Beregnet fra Nyt Aar = 1678 och till aars Dagen ANNO 1679 - Edtzberrig Sogn: Moen Sebiørn - Udlagt till Dragun Frigaard Smør - ½ pund - 1½ dlr. Korn - 4 Spd. [Spand] - 3 ort 8 sh. Ledingspenge - 2 sh. Foring - ½ dlr. Pramarbeid - 1 dlr.» «Heggen oc Frøllands fougderies Mandtal huor Efter Leilendingskatten Aar 1678 Och til aars Dagen ANNO 1679 - Edtzberrig Sogn: Moen som Sebiørn och Guldbrand paaboer, Schylder som Sebiørn Self eyer - 7½ Lispd. Tord Løchen paa sine Børns Wegne her ibm. - 7½ Lispd. som Gulbrand och hans moderarfuinger eyer ibm. - 1 phd. till Olluf Ringstad i Trøgstad Sogn - 1 fær. Tunge 2 pund En bechequarn derunder til husbehof. Huer biuger Sit. Udlagt till Dragun Frigaard». «Tiende Mandtals Register Udi Heggen och Frøllands Fogderi pro Anno 1678 - Edtzberrig Sogn: Moen Sebiørn 1 setting Roug, ½ settinger Huede, 5½ setting Bl: Korn, 2 tønner 1½ kvart Hafre och ½ setting Erter». (1 tønne = 4 kvarter = 12 settinger = 48 kanner = 192 potter). «Heggen oc Frøllands Fougderies Mandtal Ofuer Den Naadigste Paabudne Proviantt Skatt Oppebørsel for ANNO 1678 - Edtzberrig Sogn: Moen Sebiørn - 2 Schippund - Schatten: 1 dlr.» 2
--------------------------------------------------------------------------------

Kirkebok Eidsberg nr. 1: «Begravene», folio 244. Landkommisjonens Jordebog fra 1661, Heggen og Frøland, folio 73b. Manntallet i 1663-66, Fogdenes manntall: 1.6 Heggen og Frøland fogderi, folio 319, Prestenes manntall: 2.4 Eidsberg prestegjeld, folio 95. Skifteprotokoll Heggen og Frøland nr. 2, 1676-1683, folio 144. Rentekammerets Regnskabssager, Foged-Regnskaber, Heggen og Frøland, 1678. Gårdshistorie for Eidsberg og Mysen, Bind I, side 213, 318. Sten Høyendahl: «Ut av historiens mørke. Asser Garsegg og hans navnløse hustru i Eidsberg», Runar nr. 2/2003, side 26-28.