Sjøfar Andersen Moen

Fjøs gardshistorie i Eidsberg bygdebok bind 1, Helge Frøyset

Garsegg gardshistorie i Eidsberg bygdebok bind 1, Helge Frøyset

I 1690 hadde Sjøfar klart å samle alle delene av gården og var selveier. Den ene sønnen Rasmus overtar gården.

• Born: Between 1636 and 1645, Nord-Moen Søndre (Nedre), Eidsberg, Østfold, Norway

• Marriage: Jøran Gundersdatter Sulerud

• Died: 1728, Garsegg Vestre, Eidsberg, Østfold, Norway

• Buried: 10 Jul 1728, Eidsberg, Østfold, Norway

  General Notes:

Levde 1660 på Garsegg Vestre, Eidsberg (ØF).

Vest-Garsegg er den nordvestligste delen av Garsegg-området og grenser mot Sletner i vest og nordvest, mot Øst-Garsegg i øst og nord og mot Mellom-Garsegg i sør og sørvest. Etter at de to sistnevnte gårdene er gått opp i andre gårder, grenser Vest-Garsegg nå til Brødremoen i nord og øst og til Sø-Garsegg i sør, dessuten til elva nede ved Langnes og Narvestad.

Vest-Garsegg ble ryttergård i 1663, og en militærmatrikkel fra 1750 opplyser at det var hestehage til gården, og at åker og eng var god.

Gården var helt fra første halvdel av 1600-årene delt i to parter eiendomsmessig. Den største parten på 1 skpd.tge. var pantsatt. Prestedatteren Elin Iversdatter eide den fra 1637 til hun døde i 1642, da søsteren Anne arvet den. Kun et par år senere hadde hennes stefar, herr Hans Mule til Eidsberg, overtatt den og beholdt den til 1660 eller 1661. Den ble da overtatt av Anders Rasmussen Moens bo. Blandt arvingene var Sjøfar som da var bruker på Vest-Garsegg. I 1663 ser det ut til at gårdens skyld er blitt redusert til 1 skpd.tge., og Mari Moens part lød da kun på 16½ lpd.tge. Ved hennes død i 1677 gikk parten over til barna, og gården må fra da av sies å være selveiergods, siden brukerne satt med hele denne arven.

Ole er den første som med sikkerhet kan sies å ha brukt Vest-Garsegg. Han var her fra omkring 1612 til 1630 og ble etterfulgt av Nils til 1657, da en Gulbrand overtok. I 1660 lå gården halvt ubrukt og slapp med halv skatt av den grunn.

Det er noe usikkert når Sjøfar ble født. Gårdshistorien for Eidsberg oppgir to forskjellige årstall, ca. 1645 under Nord-Moen og ca. 1640 under Vest-Garsegg. 1645 stemmer overens med den alder som ble oppgitt ved manntallet i 1664. Da han døde i 1728 oppgis imidlertid hans alder til 92 år. Dette motsvarer at han ble født ca. 1636.


Da boet etter hans far overtok 1 skippund i Vest-Garsegg i 1660, overtok Sjøfar som bruker på gården.

Landkommisjonens "Jordebog" fra 1661 viser:
"Boende Goedtz: Garseg, Søfar paaboer, schylder
Som Sl: Anders Moens Arffuinger Eyer - Meell 1 pund.
LandzEyer Søffren Pedersen paa Moss - 7 Lispund.
Anders Moens Arffuinger Biuger.
Aldeles Ingen Skoug - 1 Liden hommelhauge.
Skatter:
Smør - 6 bz. - 1 ort.
Korn - 2 Spand - 1½ ort 4 sh.
Ledingspenge - 1 sh. - 1 sh.
Foring - ½ dlr. - ½ dlr.
Pram Arbeid - 1 dlr. - 1 dlr."

Ved manntallet i 1663-66 var Vest-Garsegg en fullgård med en landskyld på 1 Skipd.
"Opsidder: Siøffar 20 Aar".

Da hans mor Mari Assersdatter Moen døde i 1676, arvet Sjøfar vel 6 lpd.tge. i Garsegg, som han da hadde brukt i 16 år (Skifte 13.03.1677). Jakob Sø-Garsegg arvet like mye, men solgte sin part til broren for 30 rd. i 1680. (Skjøte 20.04.1680, HF tingbok nr. 18b, folio 7b). Broren Even, som i noen år bodde på Vest-Garsegg og brukte gården sammen med Sjøfar, arvet vel 4 lpd.tge. etter mora, og da han senere flyttet til Østerengneset, solgte han sin part til Sjøfar for vel 20½ rd. (Skjøte 25.05.1685, HF tingbok nr. 23, folio 13b). Slik hadde Sjøfar fått samlet hele den parten som foreldrene hadde eid.

Sjøfar betalte i 1678 "Rostieniste", den "visse Indkomst" inntegnet i kongens jordebok, leilendingskatt, tiende, bygg- og høy-skatt og proviantskatt.
"Jordeboeg Paa Proprietariernis Eyende Jordegods udi Heggen och Frølands Fogderi
Beligende huor aff Dend Naadigste paabudne Rostieniste suaris pro ANNO 1678.
Edtzberrig Sogn - Jordegods som Bønder og Andre, udi Sognet eyer, och udi fougderiet Beliggende:
Siøfar Garsseeg
ibm. - 6 Lispd. 3 bzr.
Det skulle betales "1½ Rix ort" i "Dend Naad: paabudne Rostieniste"
for "huer tønde Hart Korn" omregnet fra "Proprietariernis" landskyld.
"Jordebog Ofuer Heggen och Frølands fogderies visse Indkomst
Beregnet fra Nyt Aar = 1678 och till aars Dagen ANNO 1679 - Edtzberrig Sogn:
Garseeg Siøphar
Smør - 6 bzr. - 1 ort.
Korn - 2 Spd. [Spand] - 1½ ort 4 sh.
Ledingspenge - 1 sh.
Foring - ½ dlr.
Pramarbeid - ½ dlr."
"Heggen oc Frøllands fougderies Mandtal huor Efter Leilendingskatten
Aar 1678 Och til aars Dagen ANNO 1679 - Edtzberrig Sogn:
Garseeg som Siophar paaboer, Schylder
som Hand Self och hans medarfuinger eyer - 16½ Lispd.
till Bent Rasmussen paa Bragenis - 3½ Lispund.
Tunge 1 pund.
Besidderen och Hans medarfuinger biuger".
Leilendingskatten settes til 4 dlr.
"Tiende Mandtals Register Udi Heggen och Frøllands Fogderi pro Anno 1678 - Edtzberrig Sogn:
Garseeg Siøfar
½ setting Huede, 1 quart Bl: Korn, 5½ quart Hafre och ½ setting Erter".
(1 tønne = 4 kvarter = 12 settinger = 48 kanner = 192 potter).
"Mandtall ofuer dend Naadigste paabudene Tønde Biug oc halfandett Les Høe af huer fuld gaard
Beregnet udi Penge anslagen Nemlig for = 1 tn. Biug = 2½ Rdr. och = 1 Les Høe = 2 Rdr.
forfalden in Anno 1678 - Edtzberrig Sogn:
Garseeg Siøfar - 1 Schippund.
Anslagen for Biug - 1 Rdr. 24 sh., for Høe - 1 Rdr. 48 sh."
"Heggen oc Frøllands Fougderies Mandtal Ofuer Den Naadigste Paabudne
Proviantt Skatt Oppebørsel for ANNO 1678 - Edtzberrig Sogn:
Garseeg Siøfar - 1 Schippund - Schatten: ½ dlr."

I 1690 fikk kjøpt resten av gården av Bragenes-kjøpmannen Bent Rasmussen for 30 rd., skjøtet lød på 7 lpd.tge. i "øvre og vestre Garsegg." (Skjøte 25.06.1690, HF tingbok nr. 25, folio 30a). Han var nå fullt ut selveier.

Sjøfar Andersen kjøpte også halve Trollerud av Bent Rasmussen i februar 1694. Bragenes-kjøpmannen hadde arvet også denne gården etter svigerfaren, kjøpmann Søren Pedersen på Moss. Kristen Olsen Mellom-Garsegg fikk kjøpt den andre halvparten samtidig, og siden nå Torer Sjøfarsen og Guro Kristensdatter hadde funnet hverandre, fikk de Trollerud av foreldrene og flyttet dit i 1696. Torer måtte til gjengjeld gi avkall på all arv i farsgården, som hans søsken skulle få. Av værfaren fikk han og Guro samme dag de 8 lispd. som han eide, slik at Torer ble eier av hele Trollerud (skjøte 19.03.1696). Torer døde allerede i 1699, og Guro giftet seg igjen med en annen Garsegg-kar, Jørgen Hansen, som flyttet til Trollerud.

"Skoskatten" i 1711 for "Garseg Westre" viser:
"Siøphar Enkemand oc 1 Søn Soldat" - 2 sko - soldater slapp skoskatt.
"1 tiensteqvinde" - 2 sko - 2 Dlr. 48 Skilling i årslønn.
"1 tienstepige" - 2 sko - 1 Dlr. 48 Skilling i årslønn.
Skoskatten for 6 sko, dvs. 3 par sko, utgjorde 18 Skilling, 3 Skilling pr. sko. Dertil fikk Sjøfar også betale skatt med 64 Skilling som utgjorde 1/6-del av tjenestefolkets årslønn.

I 1714 oppga Sjøfar boet og tok føderåd hos den eldste sønnen Rasmus og de to svigersønnene, kontrakt 08.03.1714:
"Peder Børgesøn Sorenskriver over Heggen og Frøland, Størchel Sletner og Joen Aas Eed Sorne Lovrettesmænd udi Eidsberg Sougn, giør witterlig at Anno Christi 1714 d. 8 Martu ware wii forsamblede paa Westre Garsegh efter Søphar Andersøns begiering holde skifte og dehle imellum hans børn, eftersom hand Sig til de tvende børn som ere Møndige med Sin ringe Middel wil indgive til lefendes ophold paa hans høye Alderdom, efter at hand dehlt det øfrige alle børnene imellum, Børnenes Nafne ere da
Sl. Torer Søpharsøn Trolleruds tvende børn, nafnlig
Gunder Torersøn 14 aar gl: og
datteren Barbro Torersdatter ... 16 aar gl:
Børnene til Søfar nafnlig
Rasmus Søefarsøn, Soldat under Hr. Capitain Schades Compagnie, Møndig,
døttrene Randi Søefarsdatter til Echte havende Ole Andersøn Østre Garsegh, og
Maren Søefarsdatter til Echte havende Jørgen Christensøn Mellum Garsegh,
alle nerverende og tilstede, Saa war og de u:møndige Sønnebørn deris formøndere Jørgen Christensøn Garsegh og Ole Andersøn Øster Garsegh i Særdehlished tilstede børnenis beste at Observere.
Desligeste war bøydelensmanden Peder Povelsøn Skollerud ved forretningen tilstede.
Befandes da Mandens Søefar Garsegh midler og formue ... anvist som etterfølger:
..."
"Jordegodset Angaaende
...
Actum Anno Die et Loco ut Supra"

Boet var brutto drøyt 169 Rdl. og netto 109 Rdl. Ved skiftet etter hans hustru i 1710, var Sjøfars lodd 13½ lispd. med bøxel i Vest-Garsegg. Sønnene fikk nå av dette 4 lispd. 2 Rem. hver, og søstrene 2 lispd. 1 Rem.

Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for
"Eidsberg Præstegield - Fulde Gaarder":
"No:
39.
Gaarde Navne:
Garsæg Westre.
Opsiders Tall:
Rasmus Siøfars:
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
Selv Ejer med Hans med Arwinge.
Situation og Beleilighed:
I Sørlien og tung Wint. Slet Hafn.
Sæd:
1 tønne Bl: Korn - 10 tønner Hafre - 2 Settinger HommelK: - 1 Skjeppe Lin og Hamp.
Høe-avling:
28 Læs.
Hæster og Creaturer:
2½ Hæst - 11 Creat: - 7 Souger.
Taxt efter Gammel Matricul:
1 Skippd. 7 Lispd.
Forhøyet:
½ Lispd."

Sjøfar Anderssøn Garseg døde i 1728, 92 år gammel.

Sjøfar married Jøran Gundersdatter Sulerud, daughter of Gunder Tollefsen Sulerud and Marte Torersdatter Berg Vestre. (Jøran Gundersdatter Sulerud died circa 1710 in Garsegg Vestre, Eidsberg, Østfold, Norway.)

Sources

1 Tore Nygaard, Tore Nygaard's Genealogy (http://www.nygaard.home.se). Kirkebok Eidsberg nr. 1: "Begravene", folio 244.
Landkommisjonens Jordebog fra 1661, Heggen og Frøland, folio 79b. Manntallet i 1663-66, Fogdenes manntall: 1.6 Heggen og Frøland fogderi, folio 318, Prestenes manntall: 2.4 Eidsberg prestegjeld, folio 94. Rentekammerets Regnskabssager, Foged-Regnskaber, Heggen og Frøland, 1678. Skifteprotokoll Heggen og Frøland nr. 5, 1710-1722, folio 268. Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723, Eidsberg Præstegield, Fulde Gaarder, folio 130b. Gårdshistorie for Eidsberg og Mysen, Bind I, side 213, 318, 685-688.

Sjøfar Andersen was born around 1645. His father, Anders, bought Vest Garsegg from a man named Hans Mule, a very wealthy man who speculated farms. After Sjøfar's mother died he moved into Vest Garsegg and farmed there for 16 years. His 2 brothers also inherited parts, but Sjøfar bought them out. In 1714 he retired lent the land to his son and lived off the rent.

GEDCOM Note

Levde 1660 på Garsegg Vestre, Eidsberg (ØF).

Vest-Garsegg er den nordvestligste delen av Garsegg-området og grenser mot Sletner i vest og nordvest, mot Øst-Garsegg i øst og nord og mot Mellom-Garsegg i sør og sørvest. Etter at de to sistnevnte gårdene er gått opp i andre gårder, grenser Vest-Garsegg nå til Brødremoen i nord og øst og til Sø-Garsegg i sør, dessuten til elva nede ved Langnes og Narvestad.

Vest-Garsegg ble ryttergård i 1663, og en militærmatrikkel fra 1750 opplyser at det var hestehage til gården, og at åker og eng var god.

Gården var helt fra første halvdel av 1600-årene delt i to parter eiendomsmessig. Den største parten på 1 skpd.tge. var pantsatt. Prestedatteren Elin Iversdatter eide den fra 1637 til hun døde i 1642, da søsteren Anne arvet den. Kun et par år senere hadde hennes stefar, herr Hans Mule til Eidsberg, overtatt den og beholdt den til 1660 eller 1661. Den ble da overtatt av Anders Rasmussen Moens bo. Blandt arvingene var Sjøfar som da var bruker på Vest-Garsegg. I 1663 ser det ut til at gårdens skyld er blitt redusert til 1 skpd.tge., og Mari Moens part lød da kun på 16½ lpd.tge. Ved hennes død i 1677 gikk parten over til barna, og gården må fra da av sies å være selveiergods, siden brukerne satt med hele denne arven.

Ole er den første som med sikkerhet kan sies å ha brukt Vest-Garsegg. Han var her fra omkring 1612 til 1630 og ble etterfulgt av Nils til 1657, da en Gulbrand overtok. I 1660 lå gården halvt ubrukt og slapp med halv skatt av den grunn.

Det er noe usikkert når Sjøfar ble født. Gårdshistorien for Eidsberg oppgir to forskjellige årstall, ca. 1645 under Nord-Moen og ca. 1640 under Vest-Garsegg. 1645 stemmer overens med den alder som ble oppgitt ved manntallet i 1664. Da han døde i 1728 oppgis imidlertid hans alder til 92 år. Dette motsvarer at han ble født ca. 1636.

Da boet etter hans far overtok 1 skippund i Vest-Garsegg i 1660, overtok Sjøfar som bruker på gården.

Landkommisjonens fra 1661 viser: Som Sl: Anders Moens Arffuinger Eyer - Meell 1 pund. LandzEyer Søffren Pedersen paa Moss - 7 Lispund. Anders Moens Arffuinger Biuger. Aldeles Ingen Skoug - 1 Liden hommelhauge. Skatter: Smør - 6 bz. - 1 ort. Korn - 2 Spand - 1½ ort 4 sh. Ledingspenge - 1 sh. - 1 sh. Foring - ½ dlr. - ½ dlr. Pram Arbeid - 1 dlr. - 1 dlr.>

Ved manntallet i 1663-66 var Vest-Garsegg en fullgård med en landskyld på 1 Skipd. .

Da hans mor Mari Assersdatter Moen døde i 1676, arvet Sjøfar vel 6 lpd.tge. i Garsegg, som han da hadde brukt i 16 år (Skifte 13.03.1677). Jakob Sø-Garsegg arvet like mye, men solgte sin part til broren for 30 rd. i 1680. (Skjøte 20.04.1680, HF tingbok nr. 18b, folio 7b). Broren Even, som i noen år bodde på Vest-Garsegg og brukte gården sammen med Sjøfar, arvet vel 4 lpd.tge. etter mora, og da han senere flyttet til Østerengneset, solgte han sin part til Sjøfar for vel 20½ rd. (Skjøte 25.05.1685, HF tingbok nr. 23, folio 13b). Slik hadde Sjøfar fått samlet hele den parten som foreldrene hadde eid.

Sjøfar betalte i 1678 , den inntegnet i kongens jordebok, leilendingskatt, tiende, bygg- og høy-skatt og proviantskatt. Beligende huor aff Dend Naadigste paabudne Rostieniste suaris pro ANNO 1678. Edtzberrig Sogn - Jordegods som Bønder og Andre, udi Sognet eyer, och udi fougderiet Beliggende: Siøfar Garsseeg ibm. - 6 Lispd. 3 bzr. Det skulle betales <1½ Rix ort> i for omregnet fra landskyld. Beregnet fra Nyt Aar = 1678 och till aars Dagen ANNO 1679 - Edtzberrig Sogn: Garseeg Siøphar Smør - 6 bzr. - 1 ort. Korn - 2 Spd. [Spand] - 1½ ort 4 sh. Ledingspenge - 1 sh. Foring - ½ dlr. Pramarbeid - ½ dlr.> Aar 1678 Och til aars Dagen ANNO 1679 - Edtzberrig Sogn: Garseeg som Siophar paaboer, Schylder som Hand Self och hans medarfuinger eyer - 16½ Lispd. till Bent Rasmussen paa Bragenis - 3½ Lispund. Tunge 1 pund. Besidderen och Hans medarfuinger biuger>. Leilendingskatten settes til 4 dlr. Garseeg Siøfar ½ setting Huede, 1 quart Bl: Korn, 5½ quart Hafre och ½ setting Erter>. (1 tønne = 4 kvarter = 12 settinger = 48 kanner = 192 potter). Beregnet udi Penge anslagen Nemlig for = 1 tn. Biug = 2½ Rdr. och = 1 Les Høe = 2 Rdr. forfalden in Anno 1678 - Edtzberrig Sogn: Garseeg Siøfar - 1 Schippund. Anslagen for Biug - 1 Rdr. 24 sh., for Høe - 1 Rdr. 48 sh.> Proviantt Skatt Oppebørsel for ANNO 1678 - Edtzberrig Sogn: Garseeg Siøfar - 1 Schippund - Schatten: ½ dlr.>

I 1690 fikk kjøpt resten av gården av Bragenes-kjøpmannen Bent Rasmussen for 30 rd., skjøtet lød på 7 lpd.tge. i <øvre og vestre Garsegg.> (Skjøte 25.06.1690, HF tingbok nr. 25, folio 30a). Han var nå fullt ut selveier.

Sjøfar Andersen kjøpte også halve Trollerud av Bent Rasmussen i februar 1694. Bragenes-kjøpmannen hadde arvet også denne gården etter svigerfaren, kjøpmann Søren Pedersen på Moss. Kristen Olsen Mellom-Garsegg fikk kjøpt den andre halvparten samtidig, og siden nå Torer Sjøfarsen og Guro Kristensdatter hadde funnet hverandre, fikk de Trollerud av foreldrene og flyttet dit i 1696. Torer måtte til gjengjeld gi avkall på all arv i farsgården, som hans søsken skulle få. Av værfaren fikk han og Guro samme dag de 8 lispd. som han eide, slik at Torer ble eier av hele Trollerud (skjøte 19.03.1696). Torer døde allerede i 1699, og Guro giftet seg igjen med en annen Garsegg-kar, Jørgen Hansen, som flyttet til Trollerud.

i 1711 for viser: - 2 sko - soldater slapp skoskatt. <1 tiensteqvinde> - 2 sko - 2 Dlr. 48 Skilling i årslønn. <1 tienstepige> - 2 sko - 1 Dlr. 48 Skilling i årslønn. Skoskatten for 6 sko, dvs. 3 par sko, utgjorde 18 Skilling, 3 Skilling pr. sko. Dertil fikk Sjøfar også betale skatt med 64 Skilling som utgjorde 1/6-del av tjenestefolkets årslønn.

I 1714 oppga Sjøfar boet og tok føderåd hos den eldste sønnen Rasmus og de to svigersønnene, kontrakt 08.03.1714: Sl. Torer Søpharsøn Trolleruds tvende børn, nafnlig Gunder Torersøn 14 aar gl: og datteren Barbro Torersdatter ... 16 aar gl: Børnene til Søfar nafnlig Rasmus Søefarsøn, Soldat under Hr. Capitain Schades Compagnie, Møndig, døttrene Randi Søefarsdatter til Echte havende Ole Andersøn Østre Garsegh, og Maren Søefarsdatter til Echte havende Jørgen Christensøn Mellum Garsegh, alle nerverende og tilstede, Saa war og de u:møndige Sønnebørn deris formøndere Jørgen Christensøn Garsegh og Ole Andersøn Øster Garsegh i Særdehlished tilstede børnenis beste at Observere. Desligeste war bøydelensmanden Peder Povelsøn Skollerud ved forretningen tilstede. Befandes da Mandens Søefar Garsegh midler og formue ... anvist som etterfølger: ...> ... Actum Anno Die et Loco ut Supra>

Boet var brutto drøyt 169 Rdl. og netto 109 Rdl. Ved skiftet etter hans hustru i 1710, var Sjøfars lodd 13½ lispd. med bøxel i Vest-Garsegg. Sønnene fikk nå av dette 4 lispd. 2 Rem. hver, og søstrene 2 lispd. 1 Rem.

Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for :
39. Gaarde Navne: Garsæg Westre. Opsiders Tall: Rasmus Siøfars: Proprietairs og Bøxel-Raadig: Selv Ejer med Hans med Arwinge. Situation og Beleilighed: I Sørlien og tung Wint. Slet Hafn. Sæd: 1 tønne Bl: Korn - 10 tønner Hafre - 2 Settinger HommelK: - 1 Skjeppe Lin og Hamp. Høe-avling: 28 Læs. Hæster og Creaturer: 2½ Hæst - 11 Creat: - 7 Souger. Taxt efter Gammel Matricul: 1 Skippd. 7 Lispd. Forhøyet: ½ Lispd.>

Sjøfar Anderssøn Garseg døde i 1728, 92 år gammel.

--------------------------------------------------------------------------------

Sjøfar married Jøran Gundersdatter Sulerud, daughter of Gunder Tollefsen Sulerud and Marte Torersdatter Berg Vestre. (Jøran Gundersdatter Sulerud died circa 1710 in Garsegg Vestre, Eidsberg, Østfold, Norway.)